7.1 Tilbakevending for flyktninger

7.1.1 Sammendrag

I antegnelsene til statsregnskapet for 2000, jf. Dokument nr. 1 (2001-2002), Innst. S. nr. 101 (2001-2002), tok Riksrevisjonen opp forhold knyttet til ordningen med tilbakevendingsstøtte for flyktninger. Det var bl.a. avdekket at det ikke var gode rutiner for registrering av gjeninnvandring av flyktinger til Norge. Krav om tilbakebetaling av støtten ved gjeninnvandring ble i liten grad innfridd. Registrering av krav i reskontro ble ikke foretatt.

Som svar på antegnelsen opplyste departementet at rutiner for registrering av gjeninnvandring skulle forbedres samt vurdere om det er kostnadsmessig for­svarlig å innføre flere kontrollordninger rundt gjeninn­vandring. Hele ordningen vurderes etter en evaluering i 2002.

I forbindelse med revisjonen av regnskapet for 2003 har Riksrevisjonen gjennomgått tilskuddsordningen på nytt for å kontrollere om forbedringstiltak var gjennomført som forutsatt. Undersøkelsen viste at det ikke er satt i gang rutinemessige sammenligninger mellom UDIs dataregistre og folkeregisteret for å fange opp gjeninnvandrede flyktninger. Det kom også fram at kravene om tilbakebetaling av tilbakevendingsstøtte fortsatt ikke blir regnskapsført i reskontro som forutsatt.

Departementet opplyste at nye kontrollordninger er vurdert, men ikke gjennomført, fordi ressursinnsatsen vil være langt større enn gevinsten. Sluttrapport fra evalueringen av ordningen forelå i januar 2003. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) har departementet varslet at det vil vurdere den individuelle tilbakevendingsstøtten på bakgrunn av evalueringen. Departementet vil også vurdere om det kan finnes en ny og bedre ordning for tilbakebetaling ved gjeninnvandring.

I brev til departementet understreket Riksrevisjonen alvoret i at tiltak som var varslet i forbindelse med antegnelsen for regnskapsåret 2000, ikke er gjennomført og fulgt opp av departementet. Riksrevisjonen ba om uttalelse til bl.a. disse forholdene:

• – Det kan se ut som om det ikke er gjort noen forbedringer i rutinene siden saken ble tatt opp i antegnelsene til statsregnskapet for 2000.

• – Krav om tilbakebetaling av tilbakevendingsstøtten ved gjeninnvandring blir ikke regnskapsført når kravet oppstår, slik det var varslet.

• – Rapporten etter gjennomført evaluering forelå i januar 2003. Det kan se ut som om vurderingen av ordningen ennå ikke er påbegynt.

Departementets uttaler:

UDI har nå startet en ny halvautomatisk gjennomgang med både maskinelle og manuelle kontroller for å avdekke tidligere gjeninnvandring. UDI arbeider med å kvalitetssikre resultatene og utarbeide praktiske arbeidsrutiner. Departementet opplyser at UDI heretter vil gjennomføre årlige halvautomatiske kontroller for å avdekke gjeninnvandring. Det arbeides med å utrede et system for helautomatiske kontroller. Departementet har i tillegg bedt UDI om å kreve at flyttemelding skal være sendt personregisteret før tilbakevendingsstøtte blir utbetalt.

Departementet har vurdert ulike kontrollordninger i forbindelse med gjeninnvandring, men ikke funnet det kostnadsmessig forsvarlig å innføre flere kontroller.

Videre uttaler departementet på spørsmålet om hvor langt arbeidet med å vurdere tilskuddsordningen er kommet, at ordningen ble drøftet i møte med UDI i februar 2004. UDI kom med forslag til en omlegging av ordningen i mai 2004. Forslagene blir nå gjennomgått i departementet. I denne omgang vil departementet se på muligheten for å fjerne retten til gjeninnvandring for personer som får tilbakevendingsstøtte.

Dagens løsning når det gjelder regnskapsføringen av utestående krav er ikke god nok, men UDI vil i juni 2004 iverksette tiltak for å reskontroføre alle åpne krav. Alle krav heretter blir reskontroført så snart det er klart at staten har et krav på den gjeninnvandrede.

Departementet og UDI har satt i gang flere tiltak for å følge opp Riksrevisjonens merknader. En del av til­takene har vist seg å ikke være gjennomførbare. Oppfølgingen av ordningen er problematisk også av andre grunner. Norsk flyktningpolitikk legger til grunn at tilbakevending til hjemlandet er det beste. Utlen­dingsloven åpner imidlertid for gjeninnvandring i en toårsperiode. Det antas å bidra til å motivere for gjen­innvandring. Det finnes dessuten ikke generell inn­reisekontroll til Norge for de som har oppholdstillatelse. De som returnerer til Norge, blir som regel kun fanget opp dersom de søker sosialhjelp eller kommer til et flyktningmottak. Det er også vanskelig å få inn utestående fordringer som er registrert, da mange gjeninnvandrede har lav betalingsevne.

Departementet uttaler at det tar merknader fra Riks­revisjonen alvorlig og legger stor vekt på å følge opp slike saker. I denne saken ser departementet at oppføl­gingen på flere av punktene burde vært bedre. Departementet viser til at saken er problematisk, at ordningen er evaluert, og at det vil bli foreslått endringer. Departementet vil dessuten også snarlig utrede om måloppnåelsen for ordningen er god nok i forhold til ressursbruken, eller om en større omlegging er nødvendig.

Riksrevisjonen bemerker:

Riksrevisjonen konstaterer at rutinemessige sammenligninger mot folkeregisteret ikke er gjennomført som forutsatt i antegnelsen til statsregnskapet for 2000. Riksrevisjonen har merket seg at UDI heretter vil gjennomføre årlige halvautomatiske kontroller for å av­dekke gjeninnvandring, og at det arbeides med å utrede en helautomatisk løsning.

Videre konstaterer Riksrevisjonen at ytterligere kontrollordninger i forbindelse med gjeninnvandring ikke er innført. Riksrevisjonen har merket seg at behovet for nye kontrollordninger vil bli vurdert ut fra endringer i ordningen og ordningens omfang.

Ett år etter at evalueringsrapporten forelå har departementet ikke uttalt når arbeidet med å vurdere ordningen vil være ferdig, og når eventuelle endringer vil bli iverksatt. Riksrevisjonen har imidlertid merket seg at departementet vil se på muligheten for å fjerne retten til gjeninnvandring for personer som får tilbakeven­dingsstøtte, og at departementet dessuten vil utrede om måloppnåelsen for ordningen er god nok i forhold til ressursbruken, eller om en større omlegging er nødvendig.

Riksrevisjonen finner det uheldig at utestående krav ennå ikke er regnskapsført som forutsatt. Departementet har ikke redegjort for hvilke forbedringer i regler og rutiner for tilbakebetaling det eventuelt har tenkt å gjennomføre.

Kommunal- og regionaldepartementet har svart:

"(…) Selv om det er blitt gjennomført enkelte tiltak, og en evaluering av ordningen, samt at det vil bli foreslått endringer, ser departementet at oppfølgingen på flere av punktene burde ha vært bedre.

Rutinemessige sammenligninger mot folkeregisteret og ytterligere kontrollordninger i forbindelse med gjeninnvandring.

(…)

For å oppnå formålet med ordningen, er det viktig at en får oversikt over personer som gjeninnvandrer. Departementet mener at en halvautomatisk løpende sammenligning av data fra DSP og DUF er en god kontrollrutine, samt at den gir det beste resultat med de data­verktøy vi i dag har. En halvautomatisk gjennomgang består av en maskinell og en manuell del. Den tekniske løsningen for en halvautomatisk gjennomgang er utviklet. En slik løsning er basert på samme prinsipper som en helautomatisk metode (kun maskinell). Dersom løsningen viser seg å være økonomisk forsvarlig tar departementet sikte på å gjennomføre helautomatisk sammenligning. UDI vil heretter gjennomføre en halvautomatisk gjennomgang for å avdekke gjeninnvandring månedlig.

(…)

De gjennomganger som har vært gjennomført (2001 og 2004) har vist at mange tilbakevendte ikke har vært registrert som utvandret i folkeregisteret (DSP). En bedre registrering her vil gjøre den framtidige sammenligningen av data mellom de to registrene betydelig enklere. UDI har vært i kontakt med Skattedirekto­ratet og vil følge opp denne problemstillingen videre. Som et tiltak for å få bedre registrering i DSP vil det videre bli innført en rutine som krever at flyttemelding skal være sendt til DSP før tilbakevendingsstøtte utbetales.

Innføringen av et felles datasystem (DUF) gir UDI mulighet til å holde bedre oversikt over gjeninnvandrede, ved at alle saksbehandlere nå har lesetilgang til informasjon på tvers av avdelingene. Med innføring av DUF har også politiet lesetilgang til informasjon som er registrert i UDI og som kan sammenholdes med poli­tiets egen informasjon. UDI vil derfor ta et initiativ til dialog med politiet med sikte på å få til et økt fokus på problemstillingen med gjeninnvandring i politiets arbeid.

I tillegg vil det i løpet av kort tid bli utviklet løsninger som gjør det mulig å ta ut lister fra DUF over personer som er registrert tilbakevendt til hjemlandet, og hvor det også nylig er startet saksbehandling om ny oppholdstillatelse, fornyelse av oppholdstillatelse eller søknad om familiegjenforening. Dette vil bidra til at personer som gjeninnvandrer til Norge blir fanget opp.

Departementet anser at tiltakene vil bedre situa­sjonen med hensyn til oversikten på gjeninnvandringen til Norge, men vil følge situasjonen nøye fremover.

Oppfølging av evalueringsrapport og forbedring av rutiner for tilbakebetaling

(…)

Tilskuddsordningen for tilbakevending er blitt drøftet mellom departementet og UDI, og UDI har 18. mai 2004 foreslått en omlegging av ordningen, delvis i tråd med anbefalingene i den eksterne evalueringen. Forslagene til endring blir nå gjennomgått i departementet. Departementet vil snarlig utrede om måloppnåelsen for ordningen er god nok i forhold til ressursbruken eller om en større omlegging er nødvendig. I forbindelse med dette vil også reglene og rutinene for tilbakebetaling bli vurdert.

Regnskapsføring av krav

(…)

UDI har (…) meddelt departementet at det har oppstått tekniske problemer i forbindelse med reskontroføring av krav. UDI jobber med å få en snarlig løs­ning på problemene. Departementet vil umiddelbart følge dette opp.

I forbindelse med at UDI skal gå over til SSØ som regnskapsfører vil departementet kreve at UDI får et tilfredsstillende system for regnskapsføring og oppfølging av krav om tilbakebetaling av tilbakeven­dingsstøtten. Overgangen til SSØ avhenger av når SSØ har kapasitet til å overta. Dette vil tidligst kunne skje våren 2005.

(...)"

Riksrevisjonen uttaler:

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Kommunal- og regionaldepartementet ikke på et tidligere tids­punkt har hatt en tilfredsstillende oppfølging av forhold knyttet til ordningen med tilbakevendingsstøtte for flyktninger som hadde oppholdstillatelse i Norge og som frivillig vendte tilbake til hjemlandet.

Riksrevisjonen har merket seg at UDI heretter vil gjennomføre en månedlig halvautomatisk gjennomgang for å avdekke gjeninnvandring, og at en helautomatisk sammenligning vurderes hvis den viser seg å være økonomisk forsvarlig. Departementet opplyser at de nevnte tiltakene vil bedre situasjonen med hensyn til oversikten over gjeninnvandringen til Norge, og at departementet vil følge situasjonen nøye framover.

Videre har Riksrevisjonen merket seg at UDI har foreslått en omlegging av ordningen som delvis er i tråd med anbefalingene i den eksterne evalueringen, og at departementet snarlig vil utrede om måloppnåelsen for ordningen er god nok i forhold til ressursbruken, eller om en større omlegging er nødvendig. Riksrevi­sjonen ser positivt på at departementet i den forbindelse vil vurdere regler og rutiner for tilbakebetaling.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet nå vil kreve at UDI får et tilfredsstillende system for regn­skapsføring og oppfølging av krav om tilbakebetaling av tilbakevendingsstøtte, og at UDI vil ta initiativet til dialog med politiet med sikte på å få til et økt fokus på problemstillingen med gjeninnvandring i politiets arbeid.

7.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til antegnelser til tidligere års statsregnskap og konstaterer at rutinene for tilbakebetaling og registrering ved gjeninnvandring fortsatt ikke er tilfredsstillende.

Allerede i forbindelse med regnskapsåret 2000 stilte Riksrevisjonen kritiske spørsmål. Komiteen finner på denne bakgrunn departementets svar lite tilfredsstillende. I svaret heter det blant annet:

"Selv om det er blitt gjennomført enkelte tiltak, og en evaluering av ordningen, samt at det vil bli foreslått endringer, ser departementet at oppfølgingen på flere av punktene burde vært bedre."

Komiteen vil minne om Regjeringens ansvar for å følge opp Stortingets pålegg og forutsetninger. Komiteen noterer at departementet nå vil kreve at UDI får et tilfredsstillende system for regnskapsføring og oppfølging av krav om tilbakebetaling av tilbakeven­dingsstøtte, og ber om særskilt tilbakemelding i forbindelse med statsregnskapet for 2004.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at departementet har fulgt opp flere av de punktene som Riksrevisjonen påpeker. Disse medlemmer viser til at UDI nå reskontrofører krav vedrørende tilbakevending. Videre vises det til at det nå gjennomføres en halvautomatisk sammenligning mellom Det sentrale folkeregisteret og DUF månedlig. Disse medlemmer viser også til at rundskriv om flyttemelding før utbetaling av tilbake­vendingsstøtte er sendt ut, jf. UDIs rundskriv 04/35 av 20. september 2004. Dette er en ordning der søker må fremvise dokumentasjon på at flyttemelding er sendt folkeregisteret før utbetaling av støtte. Disse medlemmer er kjent med at ordningen ble iverksatt fra 1. november 2004.

Disse medlemmer ønsker videre å påpeke at fristen for forklaringer til statsregnskapet 2004 fra Kommunal- og regionaldepartementet til Riksrevi­sjonen var 28. februar 2005. Dette er før komiteen avlegger sin innstilling. Disse medlemmer finner det derfor mer naturlig at departementet rapporterer til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. Det vil da bli rapportert i sammenheng med forslag til endring av ordningen.

Disse medlemmer viser til at departementet vil gi en tilbakemelding til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, noe regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ba om i budsjettforliket før jul. Disse medlemmer viser videre til at en endring av ordningen vil ellers bli behandlet av regjeringen i den ordinære budsjettprosessen.

7.2 Økonomisk og administrativ oppfølging av statlige mottak

7.2.1 Sammendrag

I antegnelsene til statsregnskapet for 1999, jf. Dokument nr. 1 (2000-2001), Innst. S. nr. 138 (2000-2001), tok Riksrevisjonen opp forhold knyttet til Utlendingsdirektoratets (UDIs) oppfølging av statlige flyktningmottak. Av de forholdene som ble tatt opp, var det spesielt det at de økonomiske og administrative forholdene ble lite vektlagt ved UDIs tilsynsbesøk på mottakene. Departementet opplyste i den forbindelse at det hadde bedt UDI om å etablere tilfredsstillende rutiner for oppfølging, og at departementet løpende ville følge UDIs oppfølging av disse forholdene.

I forbindelse med revisjonen av regnskapet for 2003 har Riksrevisjonen gjennomført en ny undersøkelse som bl.a. omfattet rutiner i forbindelse med UDIs kontroll av økonomiske og administrative forhold ved statlige mottak. UDIs rutinemessige kontroll av de økonomiske forholdene ved mottakene begrenser seg etter det Riksrevisjonen kan se til kontroll av innsendte regnskapsskjemaer. Riksrevisjonens undersøkelse viste manglende og for sen innsendelse av regnskapsskjemaer og at det var manglende underskrift av revisor på de samme skjemaene. Ved tilsyn av statlige mottak foretas det ingen rutinemessig kontroll av økonomiske og administrative rutiner.

Riksrevisjonen ba om departementets syn på det forhold at UDI mener at direktoratets økonomiske ansvar er begrenset til å overføre avtalte beløp i henhold til driftsavtale med driftsoperatører, og at ordningen med driftsavtaler er etablert og utviklet nettopp for å plassere det økonomiske ansvaret entydig på drifts­operatør. Det som da gjenstår av ansvar for UDI, er å kontrollere at driftsoperatørene leverer en tjeneste av en kvalitet og av det omfang som er bestilt og avtalt. Riks­revisjonen ba også departementet redegjøre for om det også var departementets syn at det ikke er UDIs oppgave å følge opp de økonomiske og administrative forholdene på de statlige mottakene. Med bakgrunn i den undersøkelsen Riksrevisjonen nå har gjennomført, ba Riksrevisjonen om å få opplyst hvilken løpende oppfølging departementet har hatt på disse forholdene.

Departementet uttaler:

Departementet er av den oppfatning at oppfølgingen av midler overført til driftsoperatør i forhold til en kontrakt, først og fremst går på å kontrollere at kvaliteten på tjenestetilbudet, er i samsvar med inngått kontrakt. Det er viktig at UDI rutinemessig følger opp økonomiske og administrative forhold ved mottakene, og at budsjett og regnskap leveres i tråd med UDIs krav.

Krav til revisorattestasjon er nå spesifisert i UDIs kravspesifikasjon til driftsreglementet, og departementet har lagt til grunn at UDI har fulgt opp dette.

I forholdet til refusjonskrav for bruk av stykkprisplasser skal regionkontorene se til at krav kommer innen fristen, og at utbetalingen skjer i forhold til korrekt antall bruk av plasser. Departementet har imidlertid merket seg at UDI uttaler at de har hatt be­grensede muligheter for å kontrollere disse kravene, og at dette henger sammen med nødvendigheten av å ha en dataløsning for den daglige bevegelsen inn og ut av mottakene. Departementet påpeker at det er viktig å få på plass en egen modul i Datasystemet for utlendingsforvaltning som åpner for økte kontrollmuligheter.

I forhold til generell oppfølging av mottakene har UDI, etter at Riksrevisjonen tok opp forholdet, igangsatt et arbeid for å utvikle en database som gjør det mulig å systematisere innsendte regnskapsdata.

Kravspesifikasjonen og UDIs rutiner til nå har vært vurdert av departementet som tilstrekkelig kontroll i forhold til refusjonskrav og kontroll av driftsoverføringer til driftsoperatører for mottak. Som en følge av Riksrevisjonens gjennomgang ser departementet at rutinene kan være mangelfulle i forhold til denne kontrollen. Departementet vil kreve at UDI får på plass rutiner som sikrer at tilsyn med mottakene også innebærer en bedre oppfølging av de økonomiske og administrative rutinene.

Riksrevisjonen bemerker:

Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil kreve at UDI får på plass rutiner som sikrer at tilsyn med mottakene også innebærer en bedre oppfølging av de økonomiske og administrative rutinene.

Videre har Riksrevisjonen merket seg at departementet påpeker viktigheten av at UDI må få på plass en egen modul i Datasystemet for utlendingsforvaltning som åpner for økte kontrollmuligheter i forbindelse med refusjonskrav for bruk av stykkprisplasser.

Riksrevisjonen har også merket seg at det er igangsatt et arbeid med å utvikle en database for å kunne systematisere de innsendte regnskapene, slik at man bedre kan sammenligne og analysere driftsøkonomien i mottakene og følge opp driftsoperatørene som leverer skjemaene for sent.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at forhold tatt opp i antegnelsene til statsregnskapet for tidligere år ikke er blitt tilfredsstillende fulgt opp, og at nødvendige tiltak ikke er iverksatt.

Kommunal- og regionaldepartementet har svart:

"I Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet 1999, jf. Dokument nr. 1 (2000-2001) ble … pekt på at regelverket for statens anskaffelsesvirksomhet ikke var benyttet ved kjøp av tjenester for etablering og drift av nye statlige mottak. Departementet ba på denne bakgrunn UDI etablere rutiner for opprettelse av mottak i tråd med regelverket. Alle nye mottak skal nå bli etablert i tråd med dette.

2.1 Oppfølging av antegnelsene til statsregnskapet fra 1999.

Etter Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1999, er det gjennomført følgende endringer i rutiner mv. for økonomikontroll i statlige mottak:

UDI utarbeidet i 2000 rutinebeskrivelsen "Økonomikontroll i statlig mottak", som senere er delvis innarbeidet i dokumentet "UDIs kvalitetsarbeid med statlige mottak" og i UDIs kravspesifikasjon til driftsreglementet. Krav til driftsoperatørene er også spesifisert i UDIs kravspesifikasjon til driftsreglementet.

... PwC fant at refusjonsskjema fra mottak i flere tilfeller ikke var attestert av revisor, og således anbefalte at revisor enten kan attestere på selve refusjonsskjemaet eller avgi en separat erklæring. Dette er i ettertid spesifisert i UDIs kravspesifikasjon til driftsreglementet.

UDI skal følge opp økonomiske forhold ved mottaksdriften ved at driftsoperatørene må levere utdrag av budsjett og regnskap i form av et skjema som må fylles ut og leveres innen gitte frister. Regnskapsskjemaet skal være attestert av revisor. UDI kan videre be om å få innsyn i det fullstendige regnskapet, noe som gjøres og har vært gjort dersom det oppdages avvik.

UDIs regionkontor skal ved oppstart av et mottak påse at budsjett er mottatt innen to måneder etter oppstart. Videre skal regionkontorene påse at de korrekte dokumentene er mottatt i henhold til fristene, og at innsendt regnskap er attestert av revisor. …

UDI har utarbeidet et nytt tilsynskonsept som bl.a. innebærer at en kontroll av mottakene gjennom hele året, fremfor at hovedvekten legges på et tilsynsbesøk til avtalt tidspunkt. Som et ledd i tilsynet med det enkelte mottak gjennomgår regionkontoret rutinemessig mottakets budsjett og regnskap.

Kontroll av beboerøkonomien, dvs. kontroll av refunderte utgifter knyttet til ytelser til beboerne etter reglementet for økonomisk hjelp til personer i mottak (pengereglementet), foregår ved oppstart av et mottak og løpende (månedlig), i tillegg til stikkprøver.

I forhold til refusjonskrav for bruk av stykkprisplasser, skal regionkontorene påse at krav kommer innen fristen, og at utbetaling skjer i forhold til korrekt antall bruk av plasser. Departementet har merket seg at UDI sier at de har hatt begrensede muligheter for å kontrollere disse kravene. … En egen modul i Datasy­stemet for utlendingsforvaltningen (DUF) vil åpne for økte kontrollmuligheter, men må iflg. UDI vurderes opp mot ressursbruken. Departementet mener det er viktig å få slike kontrollrutiner på plass og vil følge dette opp.

2.2 Departementets videre oppfølging

Kommunal- og regionaldepartementet er av den oppfatning at oppfølging av midler overført til driftsopera­tør ift. kontrakt, først og fremst går på kontroll av at kvaliteten på tjenestetilbudet, som et minimum, er i samsvar med inngått kontrakt. Driften av statlige mottak for asylsøkere er videre regulert gjennom UDIs styringsdokumenter.

(…)

Kravspesifikasjonen og UDIs rutiner har til nå vært vurdert av departementet som tilstrekkelig kontroll i forhold til refusjonskrav og kontroll av driftsoverføringer til driftsoperatører for mottak.

Departementet ser imidlertid at rutinene kan være mangelfulle i forhold til rutinemessig kontroll av refu­sjonskrav, utbetalinger av ytelser til beboerne og til "ryddighet" i mottakenes rutiner i forhold dette, og til at budsjett og regnskap leveres i samsvar med de krav som er fastsatt.

(...)

Departementet vil kreve at UDI får på plass rutiner som sikrer at tilsyn med mottakene også innebærer en bedre oppfølging av de økonomiske og administrative rutinene. Dette innebærer bl.a. å få på plass bedre kontrollrutiner, bl.a. gjennom en modul i Datasystemet for utlendingsforvaltningen (DUF) som inneholder detaljerte data om inn og utflytting av mottak og et system for kontroll med bruk av stykkprisplasser som UDI tar sikte på skal være på plass fra årsskiftet. De økonomiske rutinene i forbindelse med utbetaling av pengereglementets ytelser til beboerne i mottak er under revidering. (...)"

Riksrevisjonen uttaler:

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at UDIs oppfølging av statlige mottak ikke synes å være særlig forbedret etter at flere mangler ble påvist i antegnelsene til statsregnskapet for 1999.

Riksrevisjonen har merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet nå vil kreve at UDI etablerer rutiner som sikrer at tilsyn med mottakene innebærer bedre oppfølging av økonomiske og administrative rutiner. Videre at UDI tar sikte på at modulen i Datasy­stem for utlendingsforvaltning, som bl.a. øker kontrollmuligheten i forbindelse med refusjonskrav for bruk av stykkprisplasser, skal være på plass fra årsskiftet.

Riksrevisjonen har også merket seg at utviklingen av en database for å kunne systematisere de innsendte regn­skapene er under utvikling, og at regnskapene for 2003 nå er i ferd med å bli registrert i basen, men at analysedelen ikke er helt ferdig.

Riksrevisjonen forutsetter at de omtalte tiltakene blir tilstrekkelig prioritert og løpende fulgt opp av departementet.

Kommunal- og regionaldepartementet har følgende avsluttende merknad til de samlede antegnelsene:

"Kommunal- og regionaldepartementet tar antegnelsene fra Riksrevisjonen alvorlig og legger stor vekt på oppfølgingen av slike saker. Vi ser at oppfølgingen burde vært bedre på flere punkter."

7.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Riksrevisjonens gjennomgang av rutiner i forbindelse med UDIs kontroll av administrative og økonomiske forhold ved statlige mottak. Kontrollen synes å være begrenset til gjennomgang av innsendte regnskapsskjemaer.

Komiteen finner Riksrevisjonens konklusjon alvorlig. Betydelige mangler ved utfylling av regnskapsskjemaer, skjemaer innsendt etter fristen og uten revisorunderskrift på samme skjema, er blant funnene. Videre slås det fast at det ved statlige mottak ikke foretas rutinemessig kontroll av økonomiske og administrative rutiner. Komiteen er kjent med at tilsvarende problemstillinger ble reist av Riksrevisjonen i forbindelse med behandlingen av statsregnskapet for 1999.

Komiteen registrerer at departementet vil pålegge UDI å få på plass bedre rutiner som sikrer tilsyn med de økonomiske og administrative rutinene ved motta­kene og forutsetter at dette arbeidet gis høy prioritet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartiviser til at siden departementets siste tilbakemelding til Riksrevisjonen i brev av 17. september 2004, har følgende blitt fulgt opp:

• – UDI har styrket kontrollen av midler knyttet til pengereglementsytelser (beboerøkonomien), noe som vises i dialogen fra UDI sentralt til UDIs regionkontorer om hva de skal legge vekt på ved mottakstilsyn.

• – Hvert av UDIs regionkontor gjennomgår og påser at refusjonskravene er utarbeidet iht. krav, herunder at korrekte vedlegg følger kravene.

• – Det er nå krav om at mottakenes driftsoperatører skal oppbevare pengereglementsytelser og drifts­midler på separate konti og UDI har rett til innsyn i regnskap og konto for pengereglementsytelser. UDI vil innen 1. halvår 2005 ha utarbeidet en standardkontrakt der dette blir avtalefestet. Denne kontrakten vil også inkludere krav om bankgaranti for gjennomsnittlig utestående beløp.

• – UDI har laget en egen "mottaksøkonomikube" som vil gjøre økonomi- og budsjettoppfølgingen av driftsøkonomien enklere. Her ligger mottaksbelegg og -avtaler inne. UDI har videre laget en database der mottakenes innsendte årsregnskap blir registrert.

• – Det jobbes fortsatt for å kunne utnytte DUF til kontroll av refusjonskrav i forhold til bruk av stykkprisplasser.

Disse medlemmer er tilfreds med at antegnelsene fra Riksrevisjonen følges opp av departementet.