Innledning

Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) ble referert i Odelstinget 8. april 2003 og besluttet sendt justiskomiteen. Samtidig ble det besluttet at justiskomiteen skal forelegge sitt utkast til innstilling for kommunalkomiteen til uttalelse før innstilling avgis.

Justiskomiteen har hatt konsultasjoner med Sametinget om denne saken, jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater, og komiteen har hatt høringer med Finnmark fylkesting. Justiskomiteen har satt frist for avgivelse av innstillingen til 9. mai 2005.

Som vedlegg til denne innstillingen følger brev av 8. april 2005 fra Sametinget til stortingspresidenten. Presidentskapet viser til brevet, der Sametinget uttrykker ønske om å behandle saken og avgi en uttalelse før den endelige lovbehandlingen i Stortinget. Sametinget skisserer to alternativer, det ene er å behandle justiskomiteens avgitte innstilling, det andre er å behandle et utkast til innstilling fra justiskomiteen.

Stortingets forretningsorden gir ikke grunnlag for at et utkast til innstilling kan forelegges til uttalelse for et organ utenfor Stortinget, og heller ikke at et slikt utkast kan være offentlig. På grunn av de helt spesielle forholdene i denne saken, og av hensyn til en ryddig behandling i Odelstinget og Lagtinget, mener likevel Presidentskapets flertall, alle unntatt Inge Lønning, at justiskomiteens utkast til innstilling bør forelegges Sametinget til uttalelse. Flertallet foreslår derfor at Stortinget vedtar en slik behandlingsmåte, under henvisning til § 64 i forretningsordenen, som bestemmer at Stortinget i særskilte tilfelle kan vedta å sette enkelte bestemmelser i denne ut av kraft.

Justiskomiteen har lagt vekt på å behandle denne saken mest mulig likt i forhold til Sametinget og Finnmark fylkesting, og flertallet foreslår derfor at også fylkestinget blir forelagt utkastet til innstilling til uttalelse. Flertallet forutsetter at justiskomiteen sender utkastet samtidig til kommunalkomiteen, Sametinget og fylkestinget, og at den setter svarfrister som både gir disse organene tilstrekkelig tid til å behandle saken, og som tar hensyn til at saken bør ferdigbehandles i Odelstinget og Lagtinget i løpet av denne vårsesjonen.

Presidentskapets medlem Inge Lønning er ikke enig i at et utkast til innstilling skal forelegges Sametinget og fylkestinget, da han mener at det prinsipielt sett er mest korrekt at disse organer gis adgang til å uttale seg om den avgitte innstillingen, slik Sametinget i sin henvendelse også tar til orde for som en akseptabel løsning.

Presidentskapets tilråding

Presidentskapet viser til ovenstående og rår Stortinget til å treffe følgende

vedtak:

Justiskomiteen forelegger sitt utkast til innstilling om Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) finnmarksloven - foruten for kommunalkomiteen - for Sametinget og Finnmark fylkesting til uttalelse før innstilling avgis, jf. § 64 i Stortingets forretningsorden.

Vedlegg: Brev fra Sametinget v/sametingspresidenten til stortingspresident Jørgen Kosmo, datert 8. april 2005

Behandlingen av Finnmarksloven i Stortinget

Stortingets justiskomitee har antydet overfor Sametinget at komiteen vil være i sluttfasen av sitt arbeid med Finnmarksloven (jf. Ot.prp. nr 53, 2002-2003) primo mai 2005, og at den eventuelt behandles 24. mai i Stortinget.

Sametinget har hatt en felles forståelse med justiskomiteen om at Sametinget skal kunne behandle Finnmarksloven før den endelig vedtas i Stortinget. Bakgrunnen for det er blant annet at i henhold til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter samt ILO konvensjon 169 artikkel 6 og 7 krever vedtaket av en slik lov at det blir lagt til rette for at Sametinget kan gi sin tilslutning til lovforslaget, jf. ILOs ekspertkomité sin vurdering av Finnmarksloven, en vurdering som er endelig vedtatt av ILOs Arbeidskonferanse i juni 2004.

Siden det er første gang at Sametinget står i et slikt forhold overfor Stortinget, ønsker vi en nærmere avklaring fra Stortingets presidentskap om hva Sametinget skal behandle, og at det settes av tilstrekkelig med tid til behandlingen i Sametinget, før det fattes vedtak i Stortinget. Sakens omfang og kompleksitet tilsier også en grundig behandling i Sametinget. Dette betyr ikke at behandlingen vil være tidkrevende, i og med at Sametinget har deltatt i konsultasjoner med Justiskomiteen og er godt forberedt i forhold til saken.

Så langt Sametinget erfarer, er det to måter å løse saken på:

• 1. Sametinget behandler Justiskomiteens avgitte innstilling i saken, som er et offentlig dokument. Stortinget får dermed Justiskomiteens innstilling og Sametingets vurdering av denne som grunnlag for sitt endelige vedtak.

• 2. Alternativt kan Sametinget behandle et eget dokument utarbeidet av Justiskomiteen før komiteen avgir sin formelle innstilling. Dette dokumentet må være offentlig, og må substansielt gjenspeile det forslag komiteen tar sikte på å fremme overfor Odelstinget, og at det beholdes etter Sametingets behandling. Sametinget gjør oppmerksom på at tingets representanter samles til komite- og gruppemøter 11.-13. mai d.å.

Sametinget har i sluttfasen av arbeidet hatt flere konsultasjonsmøter med Justiskomiteen. På flere punkter er det ennå en del uenigheter mellom Sametinget og flertallet i Justiskomiteen, men framdriften i dialogen mellom Sametinget og Justiskomiteen er god. Det er derfor håp om at den endelige loven får et bredt flertall bak seg i Stortinget, og samtidig være slik at Sametinget har kunnet gi sin tilslutning til det.