Det er gjennomført 4 inspeksjoner i
NSM samt inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten ved
følgende klareringsmyndigheter: Politidirektoratet, Kystverket,
Forsvarets Sikkerhetsavdeling og Fylkesmannen i Oslo og
Akershus. Med deler av utvalget er det avholdt 2 møter
i NSM.
Forsvarets Sikkerhetsavdeling (FSA) er pr. i
dag den største klareringsmyndigheten, med anslagsvis
20 000 klareringsavgjørelser årlig. Dette får
konsekvenser for utvalgets inspeksjonsvirksomhet. Utvalget
ser enkelte ganger markerte variasjoner når det gjelder
de vurderinger som gjøres hos ulike etater og myndigheter
for behovet for klarering. Det tilligger ikke utvalget å foreta
vurderinger av klareringsbehov på et overordnet nivå.
Utvalget påpeker at dersom krav om klarering ikke
beror på en gjennomtenkt og oppdatert vurdering, kan
det føre til at enkeltidivider ikke får, eller
mister en stilling, selv om behov for klarering reelt sett ikke
er til stede. Krav om oppdatert vurdering av klareringsbehovet vil
også i stor grad fjerne muligheten for å benytte klareringsinstituttet
for vandelskontroll. Problemstillinger knyttet til klareringsbehov
er drøftet i en rapport avgitt mars 2004 fra en arbeidsgruppe
i Forsvarsdepartementet, som så på behovet for
endringer i sikkerhetsloven for å styrke rettssikkerheten
i klareringsprosessen.
Utvalget har tidligere omtalt ulike problemstillinger knyttet
til praktisering av innsyn i klareringssaker. Problemstillinger
har oppstått fordi forvaltningslovens bestemmelser
om enkeltvedtak ikke gjelder på sikkerhetslovens område,
og sikkerhetsloven inneholder ikke selv regler om innsyn.
En annen problemstilling utvalget vurderte å ta
opp gjaldt forholdet til meroffentlighetsprinsippet. Utvalgets erfaring
var at klareringsmyndighetene gir innsyn i opplysninger parten etter instruksverket
har rett til å få se, men at det for øvrig gjennomgående
ikke gis innsyn, heller ikke i opplysninger som klareringsmyndighetene
har adgang til å gi innsyn i, ut fra en skjønnsmessig
vurdering. Utvalget unnlot å ta opp problemstillingen da
Forsvarsdepartementet nedsatte den foran nevnte arbeidsgruppen,
som bl.a. hadde i mandat å fremme forslag til regler om
innsynsrett i klareringssaker. I arbeidsgruppens rapport ble
spørsmål om meroffentlighet ikke nærmere
omtalt. I en uttalelse til Forsvarsdepartementet om innstillingen
fant derfor utvalget grunn til å gjøre oppmerksom på problemstillingen.
Sikkerhetssamtaler benyttes i økende
grad av klareringsmyndighetene og utvalget redegjør for
den økende bruken av audiovisuelle opptak i denne forbindelse.
Opptakene har til formål å sikre notoritet og bidra
til en forsvarlig saksutredning, samt bedre muligheten
for etterprøving f.eks. i forbindelse med klage.
Det har ikke vært praktisert å gi innsyn i opptakene.
Utvalget har ikke hatt til behandling noen enkeltsak hvor det er
begjært innsyn i slike opptak, men vil nå få innvirkning
også på utvalgets undersøkelse
av klagesaker. Både økt bruk av sikkerhetssamtaler
og bruk av audiovisuelle opptak har sitt grunnlag i anbefalinger
i NSMs håndbok for klareringsmyndighetene. I innstillingen
fra den nevnte arbeidsgruppen er denne praksisen, herunder unntak
fra innsynsrett i opptakene, foreslått regelfestet.
I uttalelsen til departementet fant utvalget grunn til å kommentere
også dette konkrete innsynsspørsmålet.
Det inntrykket klareringsmyndighetene gjennom sikkerhetssamtalen danner
seg av partens sikkerhetsmessige skikkethet, vil ofte være
utslagsgivende i saker hvor det er nødvendig å avklare
tvil. Derfor kan det etter omstendighetene være
nødvendig for en forsvarlig kontroll at utvalget ser gjennom
opptaket.
Utvalget har gjennom inspeksjonsvirksomheten
i 2004 tatt opp tre saker som har reist spørsmål
i tilknytning til kravet om likebehandling og ensartet
praksis. Den ene saken gjaldt en klageavgjørelse av Forsvarsdepartementet
som kunne gi inntrykk av at parten var blitt behandlet noe gunstigere
enn det som ut fra utvalgets erfaring ellers var praksis hos klareringsmyndighetene,
ved tilbakeholdelse av sikkerhetsrelevant informasjon.
De to andre sakene gjaldt klareringsavgjørelser truffet
av Politidirektoratet, der man kunne få inntrykk av at
opplysninger om mulige straffbare forhold ikke var blitt undersøkt
i forbindelse med klarering av to polititjenestemenn.
Utvalget redegjør nærmere
for sitt arbeid i forbindelse med VDI (Varslingssystem for Digital
Infrastruktur) og monitoringsvirksomheten i NSM.
Det er i dokumentet videre redegjort nærmere
for utvalgets inspeksjoner av personellsikkerhetstjenesten ved
Politidirektoratet, Kystverket, Forsvarets Sikkerhetsavdeling,
Fylkesmannen i Oslo og Akershus samt etterretnings- og sikkerhetsfunksjonene
ved Rena Leir.
Utvalget har mottatt fire klager på avgjørelser
om sikkerhetsklarering. Ingen av sakene har gitt grunnlag for kritikk
fra utvalgets side.
Utvalget redegjorde i årsmeldingen
for 2002 for sin avsluttende behandling av en klagesak om tilbakekall av
sikkerhetsklareringen til en sivilt ansatt i det som da het Forsvarets
Overkommando. Utvalget mottok i juni 2004 en ny klage fra vedkommendes
advokat, som retter seg mot Forsvarsdepartementets oppfølging
av saken etter behandlingen i Stortinget i 2003. Klagen ble i samråd
med advokaten og klageren, stilt i bero i påvente
av ytterligere dokumentasjon. Det er først nylig
varslet at dokumentasjon vil bli innsendt, og saken har
således ikke vært undergitt noen behandling av
utvalget i 2004. Hvorvidt det ut fra utvalgets mandat er grunnlag
for å ta saken opp til nærmere undersøkelse,
vil først kunne bli endelig vurdert når dokumentasjonen
foreligger.
Komiteen viser til
den sentrale klareringsoppgave Forsvarets sikkerhetsavdeling er
tillagt etter opprettelsen av NSM som eget sivilt direktorat. Komiteen deler
utvalgets vurdering av at kontroll av et antall klareringsavgjørelser
på ca. 20 000 i året må få konsekvenser
for utvalgets virksomhet og sier seg tilfreds med at dette arbeidsfeltet
vil bli prioritert i 2005.
Spørsmål i tilknytning til
innsyn i egen klareringssak har vært et tilbakevendende
tema i utvalgets årsrapporter. Komiteen viser
til at utvalgets erfaring er at klareringsmyndighetene gir innsyn
i opplysninger parten etter instruksverket har en ubetinget rett
til å se, men at man for øvrig er restriktiv,
og da også med opplysninger som det etter regelverket er
adgang til å gi innsyn i.
Komiteen anser spørsmålet
om innsyn for å være av stor betydning, og vil
understreke viktigheten av at retten til innsyn bare blir begrenset
når det er nødvendig av hensyn til vitale interesser.
Komiteen har merket seg bruken
av audiovisuelle opptak av sikkerhetssamtaler og er tilfreds med
at utvalget vil foreta en vurdering av bruken av dette virkemidlet.
Komiteenfinner
det ikke hensiktsmessig å gå nærmere
inn i de enkeltsaker fra Forsvarsdepartementet og Politidirektoratet
som er omtalt i årsmeldingen, men gir tilslutning til utvalgets
vurdering av egen rolle i forbindelse med sakene.
Komiteen konstaterer at ingen
av de fire klagesakene på avgjørelser om klarering
ga grunnlag for kritikk mot klareringsmyndigheten fra utvalgets
side.