Departementet gjer i proposisjonen greie for
bompengeordninga på ny og eksisterande veg og takst- og rabattsystem
i den nye Svinesundsforbindelsen.
Prosjektet er tidlegare omtalt i m.a. St.prp.
nr. 68 (2001-2002), St.prp. nr. 3 (2002-2003), St.prp. nr. 65 (2002-2003)
og St.prp. nr. 1 (2004-2005).
I avtalen av 7. august 2002 mellom
regjeringane i Noreg og Sverige om den nye Svinesundsforbindelsen er
det lagt til grunn at innkrevjinga av bompengar skal skje både
på eksisterande og ny veg på begge sider av riksgrensa.
Gjennom norsk lovgiving og Stortingets handsaming av
St.prp. nr. 68 (2001-2002) er det etablert eit heimelsgrunnlag for
innkrevjing av bompengar på norsk side. På svensk
side har Riksdagen opna for innkrevjing av trafikantavgifter (bompengar)
på ny infrastruktur. Sverige har ikkje eit tilsvarande
heimelsgrunnlag for innkrevjing på eksisterande infrastruktur.
Svenske styresmakter har prøvd å finne ei løysing
som er i samsvar med avtalen av 7. august 2002. Dette arbeidet
har ikkje ført fram.
På den nye vegen vil bompengeinnkrevjinga
skje som planlagt i samsvar med avtalen frå 2002. Det er lagt
opp til å starte innkrevjinga 1. juli 2005, føresett
at alle nødvendige avtalar mellom dei to landa er på plass.
Med bakgrunn i vanskane på svensk side
vil det for eksisterande veg bli endringar i høve til avtalen
frå 2002. Det blir no lagt opp til at bomstasjonen på svensk side
blir flytta til norsk side. På eksisterande veg blir det
dermed tovegs innkrevjing på norsk side av riksgrensa.
Det er lagt opp til å starte innkrevjinga
på eksisterande veg for nordgåande trafikk 1. juli
2005, føresett at alle nødvendige avtalar mellom
dei to landa er på plass. For sørgåande
trafikk vil det inntil vidare bli høve til å krysse
riksgrensa på eksisterande bru utan å betale bompengar.
Innkrevjing for sørgåande trafikk vil bli sett
i gang så snart dette er praktisk mogleg.
Eksisterande bru blir stengd for tungtrafikk,
dvs. bilar med totalvekt over 3 500 kg. Det er likevel lagt opp
til at rute- og turbussar kan passere over eksisterande bru.
Takst- og rabattsystemet er nærare
omtala i proposisjonen.
I og med at det no blir nokre endringar i høve
til avtalen av 2002, vil det bli inngått eit tillegg til
denne avtalen. Det vil vidare bli inngått ein avtale om
takst- og rabattsystemet, slik det er lagt opp til i avtalen frå 2002.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har ingen
merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til tidligere merknader i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal
transportplan 2002-2011 og Innst. S. nr. 266 (2001-2002) om fortgang
i utbyggingen av E6/E18 fra Svinesund/Ørje
via Oslo til Kristiansand, samt Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan
2006-2015 og Innst. S. nr. 20 (2002-2003) om den nye Svinesundsforbindelsen
mm.
Disse medlemmer mener staten
skal ha ansvaret for utbygging og drift av stamveger og riksveger
i Norge, herunder det økonomiske ansvaret. I denne forbindelse
vil disse medlemmer vise til at staten budsjetterer
med mer enn 50 mrd. kroner i inntekter fra bilbrukere i 2005 i form
av avgifter på biler og bruk av bil.
Som en konsekvens av dette vil disse
medlemmer gå inn for at så vel Svinesundsforbindelsen
som E6 gjennom Østfold finansieres ved bevilgninger over statsbudsjettet.
Det blir i proposisjonen gjort greie for styrings-
og kostnadsramme etter ekstern kvalitetssikring av E6 Svinesund
gjennom Sarpsborg. Prosjektet er sist omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring
av prosjektet. Konsulenten har kome fram til ei styringsramme på 2 020
mill. kroner og ei kostnadsramme på 2 120 mill.
kroner (omrekna til 2005-prisnivå). Samferdselsdepartementet
er samd i denne vurderinga.
Komiteen har ingen merknader.
Departementet orienterer i proposisjonen om
at bompengeselskapet vil forskotere midlar til førebuande arbeid
på E18 Langåker-Bommestad.
I St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015
er vidare utbygging av E18 i Vestfold høgt prioritert.
Det ligg føre lokale vedtak frå 2002
og 2003 om å delfinansiere utbygginga av E18 på strekninga
Langåker-Bommestad gjennom bompengeinnkrevjing i to einvegs
bomstasjonar i Sandefjord og Larvik. For å unngå forseinkingar
har Vestfold fylkeskommune i møte i fylkestinget 7. desember
2004 gått inn for at utbygginga på strekninga
Langåker-Bommestad blir starta opp snarast råd
basert på desse vedtaka.
Før anleggsstart må det gjennomførast
omfattande førebuande arbeid. Kostnadene ved dei førebuande arbeida
er rekna til om lag 50 mill. kroner.
Bompengeselskapet E-18 Vestfold A/S
har tidlegare forskotert 18 mill. kroner til planlegging og kjøp
av grunn i tilknyting til prosjektet Langåker-Bommestad.
På grunn av det store omfanget av arbeid
for å førebu anleggsstart og at det ligg føre
lokale vedtak om bompengefinansiert utbygging av prosjektet, går
Vegdirektoratet inn for at bompengeselskapet får høve
til å forskotere ytterlegare 50 mill. kroner, mot inndekking gjennom
framtidige bompengemidlar. Som for tidlegare forskotering blir det
ikkje slik inndekking dersom Stortinget ikkje sluttar seg til å bompengefinansiere utbygginga.
Samferdselsdepartementet sluttar seg til det
skisserte opplegget. Departementet tek sikte på leggje
saka om utbygging av E18 på strekninga Langåker-Bommestad fram
for Stortinget slik at anleggsarbeida kan starte hausten 2006.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har ingen
merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 119 (2000-2001)
Nasjonal transportplan 2002-2011, Innst. S. nr. 240 (2003-2004)
Nasjonal transportplan 2006-2015, samt Dokument nr. 8:134 (2001-2002)
forslag om fortgang i utbyggingen av E6/E18 fra Svinesund/Ørje
via Oslo til Kristiansand.
Disse medlemmer viser til at
statens inntekter på bil og bilbruk i dag er oppe i over
50 mrd. kroner, mens bevilget til riksveger over statsbudsjettet
til vegdrift, vedlikehold og investeringer er kun på ca.
13,1 mrd. kroner.
Det blir i proposisjonen gjort greie for styrings-
og kostnadsramme etter ekstern kvalitetssikring av E16 Wøyen-Bjørum.
Prosjektet er sist omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring
av prosjektet. Kvalitetssikringa stadfestar at direkte utbygging
til firefelts veg vil gi langt lågare samla kostnader enn
ei utbygging i to etappar. Samferdselsdepartementet legg derfor
til grunn at prosjektet blir bygd som firefelts veg i ein etappe.
Departementet legg til grunn ei styringsramme
på 880 mill. kroner og ei kostnadsramme på 990
mill. kroner (2005-kroner).
Det ligg føre planavklaring for utbygging
til fire felt. Det blir no lagt opp til å starte med førebuande
arbeid, inkl. bruarbeid, i juni 2005.
Komiteen er positiv
til at kvalitetssikringa av prosjektet byggjer under vedtaket om
at strekninga vert bygd ut samla med dei økonomiske innsparingar
som her ligg inne, og ikkje i to etappar.
Komiteenhåpar
at erfaringane som er gjort her, også vert nytta i andre
tilsvarande prosjekt med det resultat at ein får meir veg
for pengane.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet og Senterpartiet vil peike på at
tidligare undersøkingar viser at opprigging og nedrigging
av utstyr ved små entreprisar fordyrar byggekostnadene
vesentleg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at E16 fra Sandvika til Bergen nå må utbygges
med fullverdig stamvegstandard fortløpende.
Disse medlemmer viser til at
flere delstrekninger er ferdig planmessig og klarert for oppstart,
bl.a. Fønhus-Bagn og Storhaug-Røn.
Departementet orienterer i proposisjonen om
tidlegare anleggsstart på E16 Borlaug-Voldum. Prosjektet er
m.a. omtalt i St.meld. nr. 24 (2003-2004).
Etter fullføringa av strekninga Voldum-Seltun
i 2003/2004 er strekninga Borlaug-Voldum ein flaskehals
både for trafikken som går gjennom Hemsedal (rv 52)
og over Fillefjell (E16). Prosjektet omfattar 8,5 km ny veg, medrekna
1,9 km tunnel og tre bruer. Prosjektet vil føre til ei
innkorting av E16 med om lag 2 km. Det ligg føre godkjend
reguleringsplan for prosjektet. Kostnadsoverslaget er 255 mill.
2005-kroner.
I St.prp. nr. 1 (2004-2005) legg Samferdselsdepartementet
opp til anleggsstart i 2006.
Bygginga av den eine brua (ved Steinklepp) er
tidskritisk for gjennomføringa av prosjektet.
Statens vegvesen ønskjer å starte bygginga av
brua ved Steinklepp hausten 2005 gjennom mellombels omdisponering
av 10 mill. kroner i venta mindreforbruk på andre prosjekt i
2005, mot tilbakeføring i 2006. Samferdselsdepartementet
sluttar seg til at arbeida blir starta hausten 2005. Departementet
vil kome tilbake til vidareføringa av prosjektet i samband
med statsbudsjettet for 2006.
Komiteen viser til
dei respektive partia sine merknader i Innst. S. nr. 119 (2000-2001)
Nasjonal transportplan 2002-2011, og Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal
transportplan 2006-2015.
Fleirtalet i komiteen, alle
unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, er positiv
til at strekninga Borlaug-Voldum blir bygd i samanheng med strekninga
Voldum-Seltun, noko som betyr ei ytterlegare innkorting av stamvegrute
E16 Sandvika til Bergen.
Fleirtaletmeiner
at etter utbygginga Voldum-Seltun, vil også utbygginga
av strekningane Borlaug-Voldum og Wøyen-Bjørum
vere positive bidrag til betring av stamvegruta E16 Sandvika-Bergen.
Komiteenvil også vise til at strekninga
Steinklepp-Øye på Fillefjell er påbegynt.
Komiteen viser til at samferdselskomiteen
hadde følgjande samrøystes merknad ved behandlinga
av Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011:
"Komiteen viser til den trafikkvekst E16 i Lærdalsdalen
og over Filefjell har hatt etter at Lærdalstunnelen åpnet.
Komiteen mener det av hensyn til trafikkavviklingen er viktig at
den planlagte opprustningen skjer raskest mulig og kontinuerlig.
Komiteen ber om at det blir utarbeidet en plan for opprustning av
E16 i Oppland og Sogn og Fjordane. Dette slik at de dårligste strekningene,
og spesielt fjellstrekningene Steinklepp-Øye, kan få sin
opprustning."
Komiteen vil vise
til at denne merknaden på nytt blei presisert av samferdselskomiteen
både ved behandlinga av statsbudsjetta for 2002, 2003 og
2004, og vidare gjentatt ved Stortinget si behandling av NTP (2006-2015).
For å få bygd firefeltsveg
i ein etappe på heile strekninga rv 2 Kløfta-Nybakk
orienterer departementet i proposisjonen om at Statens vegvesen
vil starte arbeidet med å revidere gjeldande reguleringsplan.
Prosjektet er m.a. omtalt i St.prp. nr. 47 (2003-2004) og i St.prp.
nr. 1 (2004-2005).
Opphavleg reguleringsplan blei revidert i 2004.
Det viser seg no at det vil vere mogleg å byggje ein smal firefelts
veg innafor fastsett kostnadsramme på 620 mill. kroner
(omrekna til 2005-kroner). Samferdselsdepartementet har alt gitt
løyve til å byggje firefelts veg med 16 m vegbreidd
på den om lag 4 km lange strekninga mellom Kløfta
og Borgen.
Ei direkte utbygging til firefelts veg vil gi
langt lågare samla kostnader enn ei utbygging i to etappar. Med
utgangspunkt i nye kostnadsvurderingar og lokalpolitiske ønske
vil Statens vegvesen derfor starte arbeidet med å revidere
gjeldande reguleringsplan med sikte på å byggje
firefelts veg på heile strekninga mellom Kløfta
og Nybakk i ein etappe. Samferdselsdepartementet reknar med å kome
tilbake med kostnadsvurdering og ny framdrifts- og finansieringsplan
i statsbudsjettet for 2006. Det er gitt løyve til at det
i mellomtida blir gjort ein del førebuande arbeid for å unngå meirkostnader
ved oppdelt utbygging.
Komiteen er kjend med at tungtrafikken
har eit relativt stort omfang på denne vegen, og føreset
at det vert bygd nødvendige vegskuldrer som skapar ein
stabil veg over tid.
Fleirtalet i komiteen, alle
unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti, viser
til Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011, Innst.
S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 og merknader
elles i samband med behandlinga av St. prp. nr. 47(2003-2004), jf.
Innst. S. nr. 168 (2003-2004), om utbygginga Kløfta-Nybakk.
Fleirtalet viser til den viktige
rolla rv 2 har for transport frå det sentrale
Austlandsområdet og Vestlandsområdet mot Kongsvinger
og Sverige.
Fleirtalet viser vidare til at årsdøgntrafikken (ÅDT)
på denne vegen tilseier ei full utbygging til motorvegstandard.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
bygge ut rv 2 Kløfta-Kongsvinger med statlige
midler uten bompengefinansiering.
Disse medlemmer mener at rv 2
Kløfta-Kongsvinger må bygges ut kontinuerlig i
løpet av inneværende planperiode.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader i forbindelse med behandlinga av i St.prp. nr.
47 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 168 (2003-2004) og St.prp. nr.
1 (2004-2005), jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004-2005).
Disse medlemmer vil peke på at
utvidelse av rv 2 til firefelts veg vil ytterligere svekke
jernbanens konkurranseevne i denne korridoren.
Departementet gjer i proposisjonen greie for
kostnadsauke og endra finansieringsplan for rv 680 Imarsundprosjektet.
Prosjektet er omtalt i St.prp. nr. 69 (2003-2004) og i St.prp. nr.
1 (2004-2005).
Imarsundprosjektet er tidlegare kostnadsrekna
til 255 mill. kroner (omrekna til 2005-kroner).
Etter at tilboda for bygginga kom inn, er det
gjennomført ei ny kostnadsvurdering. Det reviderte kostnadsoverslaget
for prosjektet er 290 mill. 2005-kroner, dvs. ein auke på 35
mill. kroner eller 13,7 pst. samanlikna med tala i St.prp. nr. 69
(2003-2004). Sidan kostnadsauken er over 10 pst., blir prosjektet,
inkl. revidert forslag til finansieringsplan, lagt fram for Stortinget
til ny vurdering.
Som følgje av den låge lånerenta
er det rekna ut at innafor ein bompengeperiode på 15 år
kan bompengane finansiere ein kostnadsauke opp til ein investeringskostnad
på 335 mill. kroner. Dette utgjer ein auke på 45
mill. kroner eller 15,5 pst. samanlikna med det reviderte kostnadsoverslaget
på 290 mill. kroner. I tråd med dette er det i
det reviderte finansieringsopplegget lagt til grunn at ein eventuell
ytterlegare kostnadsauke på inntil 45 mill. kroner blir
dekt med bompengar.
Bompengeselskapet har i styremøte 5. april
2005 slutta seg til det reviderte forslaget til finansieringsopplegg.
Fylkeskommunen og kommunane i området har slutta seg til
det reviderte opplegget.
Det reviderte finansieringsopplegget inneber
at prosjektet kan gjennomførast utan statlege midlar, sjølv ved
ein kostnadsauke på inntil 15,5 pst. i forhold til det reviderte
overslaget. Dette vil likevel kunne føre til bompengeinnkrevjing
i ferjesambandet Seivika-Tømmervåg i inntil 15 år.
Departementet sluttar seg til det reviderte
finansieringsopplegget som inneber at bompengeselskapet tek ansvar
for kostnadsoverskridingar på inntil 15,5 pst. samanlikna
med det reviderte overslaget på 290 mill. 2005-kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, ser positivt
på at ein har funne finansieringsløsningar på ein
slik måte at Imarsundprosjektet kan realiserast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine merknader og forslag ved behandlingen av St.prp. nr.
69 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 261 (2003-2004), der det ble foreslått
fullfinansiering over de statlige budsjetter. Disse medlemmer ber
på denne bakgrunn Regjeringen bake inn de eventuelle økte
kostnadene for prosjektet i forslaget til statsbudsjett for 2006.
Det blir i proposisjonen orientert om omdisponering av
finansieringsbidraget frå omsetning av drivstoff i 2005
i Tromsøpakke 2. Prosjektet er omtalt i St.prp. nr. 62
(2003-2004) og i St.prp. nr. 1 (2004-2005).
I St.prp. nr. 1 (2004-2005) er det lagt til
grunn å bruke om lag 16 mill. kroner frå finansieringsbidraget
på omsetning av drivstoff i Tromsø i 2005. I tillegg
blir det no lagt opp til å bruke om lag 5 mill. kroner
av unytta inntekter frå omsetning av drivstoff i samband med
Tromsøpakke 1.
Finansieringsbidraget i 2005 er føresett
nytta til bygging av gang- og sykkelveg over Sandnessundbrua. Gjeldande
kostnadsoverslag for gang- og sykkelvegen er redusert i forhold
til opphavleg overslag. Det blir derfor lagt opp til å redusere
finansieringsbidraget til gang- og sykkelvegen til om lag 10 mill.
kroner i 2005. Dette gir rom for å bruke om lag 11 mill.
kroner til å starte på den planlagde oppgraderinga
av Langnestunnelen.
Samferdselsdepartementet har ikkje merknader
til det skisserte opplegget.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har ingen
merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
62 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 (2004-2005) og minner om at når
Tromsøpakke 1 ble vedtatt i 1990, var forutsetningen
at dette prosjektet skulle være en prøveordning.
Disse medlemmer understreker
at Samferdselsdepartementet karakteriserer finansieringen av Tromsøpakke 2
på samme måte og prinsipper som ligger til grunn
for ordinære bompengeprosjekter.
Disse medlemmer vil minne om
at på samme måte som bompengefinansiering, er
denne type brukerfinansiering med lokal drivstoffavgift, en belastning
og konkurransevridning for det lokale næringsliv. En fortsettelse
av drivstoffavgiften er også en unødvendig ekstra økonomisk
belastning for familier og enkeltpersoner. Disse har allerede betalt
store summer i skatter og avgifter på bilbruk og må betale
regningen nok en gang.
Disse medlemmer mener at 15 års
særavgift for drivstoff i Tromsø er nok og at
en ytterligere forlengelse i 4 nye år er uhørt.
Disse medlemmer viser til at
det årlig blir innkassert rundt 50 mrd. kroner i skatter
og avgifter på biler og bilbruk, mens bare 13,1 mrd. kroner
blir pløgd tilbake igjen til veger og tilrettelegging av
biltrafikken. Disse medlemmer forslår at
de prosjekter som gjenstår i Tromsø (utbedring
av Langnestunnelen, samt gang- og sykkelveg over Sandnessundbrua)
blir fullfinansiert over statsbudsjettet.
Departementet orienterer i proposisjonen om
at det ønskjer å avvikle ordninga med statsgarantiar
for andreprioritetslån til kjøp og ombygging av
ferjer i riksvegsamband.
Samferdselsdepartementet har for 2005 fullmakt
til å gi statsgaranti for andreprioritetslån til
kjøp og ombygging av ferjer i riksvegsamband som har rett
på tilskot, innafor ei total ramme for nytt og gamalt ansvar
på 1 115 mill. kroner.
Vegdirektoratet tek sikte på full konkurranseutsetjing av
riksvegferjedrifta innan utgangen av 2009. Skal konkurranseutsetjinga
lykkast, må konkurransen skje på så like
vilkår som mogleg. Departementet ønskjer difor å avvikle
ordninga med garantiar for andreprioritetslån til kjøp
og ombygging av ferjer i riksvegsamband. I tråd med dette
legg Samferdselsdepartementet opp til at det ikkje blir gitt tilsegner
om nye garantiar i 2005.
Komiteen har ingen merknader.
Det skal etablerast eit system for felles elektronisk brikke
for betaling av bompengar i Norden. Departementet orienterer i proposisjonen
om arbeidet og finansieringa av systemet i Noreg.
I innkrevjingssystemet for den nye Svinesundsforbindelsen
blir det etablert eit samordna system for betaling slik at trafikantar
med betalingsbrikker frå Noreg, Sverige og Danmark kan
nytte bomanlegget på Svinesund.
Statens vegvesen, Vägverket, Sund & Bælt
og Øresundsbro Konsortiet har inngått ein intensjonsavtale om å etablere
NORITS (NORdic Interoperable for Tolling Systems). NORITS skal sikre
at trafikantane kan bruke ei brikke i alle bomanlegga i Norden og
betale gjennom den som på lokalt hald utferdar betalingsbrikke.
Anlegga Storebælt, Øresund og anlegga langs aksen
Svinesund-Oslo er alle planlagde ferdige for samordna betaling i
september/oktober 2005. Det er ikkje laga ei detaljert
plan for innføring i resten av anlegga i Noreg, men målet
er i løpet av 2006.
NORITS er ei geografisk og funksjonell utviding
av "AutoPASS Samordna betaling" som har vore i drift i Noreg sidan
1. februar 2004. Løysingane blir innordna nasjonale
regelverk i dei einskilde landa.
Implementering av NORITS fører med
seg kostnader i nye og eksisterande AutoPASS-anlegg. Samferdselsdepartementet
foreslår å belaste dei einskilde anlegga med ein
del av kostnadene i forhold til mengde utstyr i anlegget.
Kostnadene for NORITS i alle dei skandinaviske landa
er 28 mill. kroner. Dette inkluderer m.a. investering og utvikling. Kostnader
for investeringar i norske AutoPASS-anlegg er rekna til 9,4 mill.
kroner.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er positive til arbeidet med å få til
eit einsarta betalingssystem på bomstasjonar og ferjer,
noko som vil føre til forenkling og sparing av tid for
næringslivet. Fleirtalet vil likevel peike
på at dette ikkje må føre til auka kostnader
for bilistar eller næringslivet.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet mener prinsipielt at ferjedrift er en videreføring
av vegnettet og at det derfor burde være gratis.
Det blir i proposisjonen orientert om arbeidet
med banebetjening av Fornebu. Prosjektet er tidlegare omtalt i St.meld.
nr. 24 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Bærum kommune vedtok reguleringsplan
for prosjektet 6. april 2005. Med sikte på oppdatert kostnadsoverslag
og finansieringsplan arbeider no Akershus fylkeskommune vidare med
prosjektet i tråd med tidlegare føresetnader.
Fylkeskommunen er i dialog med Jernbaneverket om den delen av arbeidet
som gjeld å leggje til rette for automatbane på Lysaker
stasjon. Akershus fylkeskommune vil vere ansvarleg for drift av
automatbanen.
Det er planlagt oppstart av prosjektet i 2007.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at en ny automatisk Fornebubane mellom
Fornebu og Lysaker vil føre til etablering av en ny baneløsning
som ikke korresponderer med de andre baneløsningene. I
tillegg er bussløsningen et rimelig og godt alternativ. Disse
medlemmer er derfor skeptiske til nye kollektivløsninger
for området, men vil avvente å ta stilling til
saken til den er lagt fram for Stortinget.