Sammendrag

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om reindriftsavtalen 2005/2006 og om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 2005 m.m.

Stortinget godkjente 1. juni 1993 Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992-1993)), og ga Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige avtaler for reindriftsnæringen.

Inneværende reindriftsavtale har en bevilgning på 95 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen. Dette beløpet er ført opp i vedtak om Landbruks- og matdepartementets budsjett for 2005 under kapitel 1151 (St.prp. nr. 1 (2004-2005)).

Den 29. november 2004 innledet partene i henhold til hovedavtalen forhandlinger om en reindriftsavtale for 2005/2006, og kom til enighet om ny avtale i avsluttende forhandlingsmøte den 16. februar 2005. Avtalen gjelder for perioden 1. juli 2005 - 30. juni 2006. Det ble videre drøftet finansiering av tiltak mot radioaktiv forurensning av reinkjøtt som er gjennomført i slaktesesongen 2004/2005, samt foreløpig finansiering for slaktesesongen 2005/2006.

Rammen for Reindriftsavtalen 2005/2006 er på 92,5 mill. kroner eksklusive midler til tiltak mot radioaktivitet. Dette tilsvarer en reduksjon på 2,5 mill. kroner i forhold til Reindriftsavtalen 2004/2005 etter vedtatt budsjett for 2005.

Ved fjorårets forhandlinger ble avtalepartene enige om at avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet fra og med Reindriftsavtalen 2004/2005 skal følge kalenderåret. Denne ordningen er videreført. Dette innebærer at årets forhandlinger om avtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2006. Bevilgningen innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom St.prp. nr. 1 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet. Imidlertid fremmes stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen som tidligere for behandling i vårsesjonen. Det forutsettes at Stortinget i sin behandling av proposisjonen gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2006.

De senere års reindriftsavtaleforhandlinger er gjennomført med basis i gjeldende mål og retningslinjer for reindriftspolitikken som er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift, og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 167 (1991-1992).

I forbindelse med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene har Sametinget en observasjonsstatus og følger løpende forhandlingene. Videre gis Sametinget i henhold til § 4 i Hovedavtalen for reindriften en anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen. I forkant av avtaleforhandlingene for Reindriftsavtalen 2005/2006 endret Sametinget sine prosedyrer for behandling av Reindriftsavtalen. Dette innebærer at Regjeringen konsulterer Sametinget før Staten legger frem sitt tilbud. I forkant av konsultasjonen rådfører Sametinget seg med NRL. I motsetning til tidligere behandles ikke stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen ved Sametingets plenumsamling i mai, men Sametingsrådet avgir en uttalelse i forhold til den fremforhandlede avtalen på rådsmøte i mai/juni.

Stabile rammebetingelser for reindriftsnæringen er en nødvendig forutsetning for å kunne skape trygghet og forutsigbarhet innenfor næringen. Det er en utfordring innenfor samtlige områder å få til økt verdiskaping for næringsutøverne, bl.a. gjennom økt lokal foredling. Et problem som har blitt mer synlig de siste slaktesesongene er en mangelfull samordning mellom produksjons- og omsetningsleddene. Reindriften må også selv sikre at distribusjons- og markedskanalene fungerer for å få omsatt kjøttet.

Totalregnskapet for reindriften i 2003 viser en positiv endring i resultatmålene fra 2002 til 2003. Vederlag for arbeid og egenkapital øker fra 139,1 mill. kroner i 2002 til 158,5 mill. kroner i 2003 (14 pst.). Målt per årsverk øker vederlag for arbeid og egenkapital fra 136 600 kroner i 2002 til 153 900 i 2003 (13 pst.). Økningen kan i sin helhet relateres til en økning av reinhjordverdien. Foreløpige regnskapstall for 2004 viser en ytterligere forbedring av resultatmålene når man ser bort fra økningen i reinhjordverdien. Hovedårsaken til økningen kan relateres til at det er slaktet langt flere dyr i 2004 enn i 2003. Selv om den økonomiske situasjonen i reindriften samlet sett er forbedret, er det viktig å være bevisst på at det er store regionale forskjeller.

Med bakgrunn i økningen av reinhjordverdien i Finnmark ligger det til rette for en vesentlig forbedring av det økonomiske resultatet. Bakgrunnen for dette er at tilveksten har vært større enn både slakteuttaket og tapene. Dette er gjort mulig grunnet gunstige klimatiske forhold som bl.a. har medført at tilgjengeligheten til beitene er blitt større. Imidlertid viser slaktedata en klar vektreduksjon høsten 2004 for enkelte distrikt i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Dette skjer på tross av de gunstige klimatiske forholdene. Det påpekes at reinens reduserte kondisjon kombinert med fortsatt reintallsvekst gir grunn til å frykte betydelige tap ved ugunstige klimatiske forhold.

Regjeringens reindriftspolitikk er basert på Stortingets forutsetninger og ut fra den situasjonen man står overfor i næringen. I reindriftsavtalen for 2003/2004 ble de økonomiske ordningene lagt vesentlig om - fra ordninger som i stor grad har vært faste beløp per driftsenhet til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Disse endringene, sammen med innføringen av skattefradraget, innebærer at det er lagt til rette for økt produksjon og verdiskaping fra næringen, og dermed på sikt en større økonomisk bærekraft. Videre viser erfaring at endringene har stimulert til økt slakteuttak av rein.

Resultatet av forhandlingene innebærer en reindriftsavtale som skal legge til rette for å stimulere til størst mulig slakteuttak og verdiskaping innenfor gitte rammer. Dette underbygger den dreining man har hatt i reindriftsavtalens virkemidler de senere årene, med et større næringsrettet fokus og en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovednæring. De produksjonsavhengige tilskuddene er videreført. Dette er sentralt for å holde reintallet nede og i balanse med naturens bæreevne. Imidlertid er terskelverdien som genererer de direkte tilskuddene, samt andre tilskudd hvor dette er naturlig, hevet fra 30 000 kroner til 50 000 kroner. Dette tiltaket vektlegger driftsenhetens produksjon ytterligere.

I tillegg til selve avtalen er det i sluttprotokollen til avtalen enighet om finansiering av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt.

Som vedlegg til proposisjonen følger reindriftsavtalen for 2005/2006, sluttprotokollen til avtalen og en oversikt over fordelingen av avtalemidlene.

Nærmere om den økonomiske utviklingen i næringen

Det samlede økonomiske resultatet for reindriftsnæringen vurderes fortsatt som svakt, men det er store regionale og lokale forskjeller. Departementet vil peke på de store variasjonene i produksjon og effektivitet i næringen. Videre vises det til økningen av reinhjordverdien som legger til rette for en vesentlig økning av de produksjonsbaserte inntektene i store deler av de sentrale reindriftsområdene i Finnmark. Situasjonen krever at det blir lagt til rette for dem som må ut av næringen, samtidig som man sikrer fremtidens reindriftsutøvere trygge og gode rammebetingelser. De økonomiske virkemidlene over avtalen bør stimulere til høyt slakteuttak, tidligere gjennomføring av slaktingen og satsing på utviklings- og investeringstiltak. Dette er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling i reindriftsnæringen.

Gjennomsnittlige nøkkeltall per driftsenhet og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i proposisjonen. Det er store variasjoner mellom områdene. Eksempelvis varierer kjøttinntektene per driftsenhet mellom 63 080 kroner i Troms og 354 700 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 285 kroner i Vest-Finnmark og 792 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark.

Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlige statstilskudd mellom reinbeiteområdene. Reinbeiteområdene der flest driftsenheter og distrikter oppfyller de kravene som avtalepartene setter, får uttelling i form av høyere utbetaling per driftsenhet. Dette gjelder i hovedsak de produksjonsavhengige tilskuddene, der utbetalingene er knyttet opp mot ulike produksjonskrav som er satt bl.a. for å hindre vekst i reintallet og ytterligere slitasje av lavbeitene. For 2003 er inntektsoverføringene per driftsenhet høyest i Nord-Trøndelag (222 720 kroner) og lavest i Karasjok (99 112 kroner). Dersom inntektsoverføringene relateres til reintall, er det fortsatt Nord-Trøndelag som mottar mest i 2003 (637 kroner), mens Polmak/Varanger får minst (316 kroner).

Det er for øvrig til dels store forskjeller i lønnsomhet mellom områdene. I Sør-Trøndelag/Hedmark hvor resultatet er best, utgjør vederlag for arbeid og egenkapital 406 987 kroner per driftsenhet. Derimot utgjør vederlaget under halvparten (144 878 kroner) i Troms, hvor resultatet er svakest. Den store variasjonen skyldes forskjeller både når det gjelder reintall per driftsenhet og inntjening per rein, hvorav sistnevnte ser ut til å ha størst betydning for resultatet. Dette innebærer at en forbedring av driftsenhetenes økonomi først og fremst betinger en økt inntjening per rein, men også et økt reintall per driftsenhet.

Nærmere om sentrale utfordringer og strategier

Under regjeringen Bondevik II er det gjennomført betydelige endringer i forhold til virkemiddelbruken overfor reindriftsnæringen. Her vises det særlig til Reindriftsavtalen 2003/2004 hvor de økonomiske ordningene ble lagt vesentlig om - fra ordninger som i stor grad har vært faste beløp per driftsenhet til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Denne omleggingen viser en annen utvikling av tilskuddssystemet i forhold til det øvrige landbruket hvor man i de siste år, både nasjonalt og internasjonalt, reduserer de produksjonsavhengige tilskuddene til fordel for mer produksjonsnøytrale ordninger. Noe av bakgrunnen for dette ligger i at man per i dag ikke har en overproduksjon av reinkjøtt i Norge, reinkjøtt utgjør ca. 0,5 pst. av den totale produksjonen av kjøtt i jordbruket, samt at man ønsker å stimulere til et økt slakteuttak. Det bør på denne bakgrunn være ressursgrunnlaget som setter rammene for reindriftens omfang. Tiltak som stimulerer til størst mulig produksjon på et gitt ressursgrunnlag bidrar derfor til det beste økonomiske resultatet for næringen.

De nevnte tiltak har medvirket til en betydelig økt slakting og omsetning av reinkjøtt, og da særlig i Vest-Finnmark reinbeiteområde. For sesongen 2004/05 er det blitt slaktet ca. 77 500 rein på slakterier på landsbasis. I forhold til forrige driftsår er dette en økning på nesten 16 000 rein (26 pst.), og man må tilbake til driftsåret 1991/92 for å finne et høyere uttak på landsbasis. I tillegg kommer privat uttak. Størrelsen på det private uttaket er ennå ikke kjent.

Vest-Finnmark reinbeiteområde

I vedtaket om en økologisk bærekraftig reindrift fastsatte Reindriftsstyret som ledd i fase én et høyeste reintall for sommerbeitedistriktene til 63 700 rein. Frist for en frivillig tilpassing av reintallet til det fastsatte var satt til 1. april 2005.

Proposisjonen viser et foreløpig reintall per 1. april 2005 på 90 500 rein for Vest-Finnmark reinbeiteområde. Dette gir en differanse på 26 200 rein i forhold til det fastsatte reintallet. Differansen er betydelig, og den viser at de tiltak som er basert på frivillighet ikke har gitt den ønskede reduksjon. Landbruks- og matdepartementet finner dette alvorlig. Myndighetene er forpliktet til å sikre det økologiske og materielle grunnlaget for samisk kultur. Etter departementets vurdering er situasjonen slik at det økologiske og materielle grunnlaget er alvorlig truet i flere distrikter i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Ut fra dette er man etter departementets vurderinger forpliktet til å iverksette nødvendige tiltak. Dette gjelder også etter folkerettens bestemmelser, selv om tiltakene på kort sikt vil innskrenke næringsutøvelsen til deler av den samiske befolkningen. De tiltak som vil bli iverksatt vil først skje etter konsultasjoner med Sametinget, som også har et ansvar for å bidra til å sikre reindriftens naturgrunnlag og derigjennom sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur.

Det er behov for virkemidler som kan virke allerede fra kommende slaktesesong. I utgangspunktet vurderer departementet flere alternativer for å få redusert reintallet. Landbruks- og matdepartementet vil komme tilbake til Stortinget i løpet av inneværende stortingssesjon i forhold til valg av alternativer.

Sikring av reindriftens arealer

Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemidlet for å sikre ressursgrunnlaget i reindriften. Dagens lov avgrenser imidlertid reindriftens rolle til å være høringsinstans og innsigelsesmyndighet i forhold til kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og andre arealsaker. Distriktsstyrene i berørte reinbeitedistrikter er høringsinstans, mens områdestyrene er innsigelsesmyndighet i plansaker.

Ved fremtidige endinger av loven er det sentralt at plan- og bygningsloven videreutvikles til et verktøy som i sterkere grad synliggjør og ivaretar reindriftens behov og interesser i de ulike planprosessene.

Endringer i statsbudsjettet for 2005

I samsvar med St.prp. nr. 1 (2004-2005) har Stortinget vedtatt bevilgninger over kapittel 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen med i alt 95 mill. kroner. Den nye avtalen har en ramme på 92,5 mill. kroner. Foruten forslag om en disposisjonsbevilgning på 3,5 mill. kroner til dekning av tiltak mot radioaktivitet, vil alle budsjettmessige endringer og omdisponeringer som følge av ny avtale først gis virkning fra kommende budsjettår, det vil si 2006, for dette oppgjøret. Forslaget til budsjett for 2006 med fordelingen av reindriftsavtalens ramme på de ulike postene legges fram for Stortinget i forbindelse med ordinær budsjettbehandling gjennom St.prp. nr. 1.

Neste kapittel