Det vises til omtale av Altinn i St.prp. nr.
1 (2004-2005) og St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett
2005, kap. 3.7.3. Altinn er en internett-basert innrapporteringskanal
til det offentlige for næringslivet og privatpersoner.
Altinn ble satt i drift i februar 2004, og skatteetaten er den største
brukeren. Det er fortsatt behov for videreutvikling knyttet til
skatteetatens bruk av Altinn, bl.a. for å bedre brukervennligheten
og utvikle nye funksjonaliteter. Det skal bl.a. utvikles elektronisk
flyttemelding, forbedrede aksjonærregisteroppgaver og bedre
skjemaer for rapporteringer fra næringsdrivende. For å sikre
en rask framdrift for utbedringstiltakene, foreslås det å øke
bevilgningen under post 1 Driftsutgifter med 7,5 mill. kroner. Det
vises for øvrig til omtalen av arbeidet med å redusere
næringslivets oppgavebyrde knyttet til innrapportering
til statlige etater i avsnitt 3.7 i St.meld. nr. 2 (2004-2005).
I Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer
i skatte- og avgiftslovgivningen mv., foreslås det endringer
i beskatningen av enkeltpersonforetak og deltakerlignende selskaper
(deltakermodellen).
Endringene medfører økte kostnader
for skatteetaten, hovedsakelig som følge av behov for utvikling
av systemteknisk løsning og kjøp av ekstern bistand
i tilknytning til dette. I tillegg vil det påløpe
kostnader til informasjon, opplæring, kontrollarbeid og
drift.
Total kostnadsramme ved innføringen
av deltakermodellen er anslått til 37,6 mill. kroner over
perioden 2005-2007. Anslaget er usikkert. Det vil også påløpe varige
driftskostnader ved innføringen. Størrelsen på driftskostnadene
vil bli lagt fram i budsjettforslaget for 2006.
I 2005 vil skatteetaten ha behov for 5 mill.
kroner til å dekke utgifter til valg av teknisk løsning
og informasjon til skatteyterne. Det foreslås på denne
bakgrunn å øke bevilgningen under post 1 Driftsutgifter
med 5 mill. kroner til dette formålet.
Samlet foreslås bevilgningen under
posten økt med 12,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å øke
innsatsen for å avdekke skatteunndragelse og vil derfor
foreslå en økt bevilgning til skattetaten på 21
mill. kroner, slik at det kan opprettes 38 nye årsverk.
Samtidig foreslås det å bevilge 11 mill. kroner
til 19 nye årsverk hos kemnerkontorene. Det vises videre
til kap. 440 post 1, der det foreslås å bevilge
1 mill. kroner til to nye årsverk i Økokrim for å følge
opp økonomisk kriminalitet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1618 | | Skatteetaten (jf. kap.
4618) | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 33 500 000 |
| | fra kr 3 243 300 000 til
kr 3 276 800 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer har gått imot skattereformen,
og mener en videreføring av dagens system er en bedre løsning
for næringslivet inntil man finner en god skattemodell.
Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende økning
på 7,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1618 | | Skatteetaten (jf. kap.
4618) | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 7 500 000 |
| | fra kr 3 243 300 000 til
kr 3 250 800 000" | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at tiltakene for å redusere omfanget av svart økonomi
må intensiveres. Dette vil bedre finansieringen av offentlige
velferdstiltak og bidra til å styrke skattemoralen. Dette
medlem viser til at tidligere opplysninger fra skatteetaten
tyder på at ekstra kontroll kan generere ekstra skatteinntekter
tilsvarende ti ganger den økte ressursinnsatsen.
Dette medlem vil derfor foreslå en økt
bevilgning til skatteetaten på 15 mill. kroner. Dette
medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2005 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1618 | | Skatteetaten (jf. kap.
4618) | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes
med | 27 500 000 |
| | fra kr 3 243 300 000 til
kr 3 270 800 000" | |
Bevilgningen på post 21 Spesielle driftsutgifter
dekker bl.a. skatteetatens og de kommunale skatteoppkrevernes utgifter
til innkreving av skatter og avgifter. Utgiftene til tvangsfullbyrdelse
ligger an til å bli høyere enn forutsatt, særlig
fordi gebyrnivået i 2005 er høyere enn forutsatt.
Videre har statens andel av innkrevingskostnadene i månedsoppgjørene
med skatteoppkreverne økt. Det foreslås derfor
en økning av bevilgningen med 6,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det vises til tidligere omtale av SKARP-prosjektet (Nytt
forvaltningssystem for skatteinnkreving), senest i St.prp. nr. 1
(2004-2005). Kostnadsrammen for prosjektet er på 963,9
mill. 2005-kroner. Planer og budsjett for prosjektet er nylig revidert.
Revisjonen medfører at fordelingen av bevilgingsbehovet
mellom årene 2005-2007 må endres. Total kostnadsramme
for prosjektet ligger fast.
For 2005 er det bevilget 125,5 mill. kroner
til prosjektet, mens utgiftsbehovet er på 181,9 mill. kroner. Av
merbehovet på 56,4 mill. kroner dekkes 8,5 mill. kroner
av overført bevilgning fra 2004. Resterende beløp
47,9 mill. kroner foreslås dekket ved omdisponering fra
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Omdisponeringen
kan gjennomføres på grunn av forsinkelser i investeringsprosjekter
under denne posten.
Bevilgningen under posten foreslås økt
med 47,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen
under post 45 Større utstyrsanskaffelser med 47,9
mill. kroner, jf. omtale under post 22 Større IT-prosjekter.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I NOU 2004: 12 Bedre skatteoppkreving,
presenterte utvalget en rekke ikke-organisatoriske forbedringsforslag
til nærmere vurdering. Et flertall på fem medlemmer
gikk ellers inn for statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen,
mens mindretallet på to medlemmer gikk inn for fortsatt
kommunal organisering. I den påfølgende høringsrunden
gikk et stort flertall av kommunene inn for en fortsatt kommunal
løsning.
I NOU 2004: 12 ble ikke konkrete løsninger
og praktiske konsekvenser av å statliggjøre skatteoppkreverfunksjonen
nærmere beskrevet. Det ble heller ikke foretatt en nærmere
vurdering av forbedringstiltak som innebærer sterkere statlige
styringsgrep innenfor en fortsatt kommunal organisering. Finansdepartementet har
bedt Skattedirektoratet, i egenskap av faglig overordnet myndighet
for skatteoppkreverne, om å foreta en oppfølgende
utredning av disse to alternativene. Utredningen vil foreligge ved
utgangen av 2005. Departementet legger vekt på at kommunesektoren deltar.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Finansdepartementet har bedt Skattedirektoratet foreta
en samlet gjennomgang av skatteetatens organisering. Formålet
er å se på etaten som en helhet og vurdere roller,
oppgavefordeling og saksflyt mellom organisasjonsenheter og -nivåer
for å sikre en best mulig oppgaveløsning og ressursutnyttelse.
Nye systemløsninger som er innført de senere årene,
har blant annet gjort mange oppgaver mer stedsuavhengige. I utredningen
skal det derfor bl.a. vurderes hvordan en annen organisering kan
gi mulighet for å flytte oppgaver internt i etaten. Utredningen
skal videre behandle alternativer til dagens organisering av etaten,
for eksempel organisering i større regioner.
Utredningen skal forholde seg til hovedelementene
i det pågående moderniseringsarbeidet i staten,
som er å fremme brukerorientering, forenkling og effektivisering.
Skattedirektoratet vil oversende sine vurderinger og forslag til
Finansdepartementet i løpet av høsten 2005.
Komiteen tar dette
til etterretning.