Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at fiskefartøyet "Utvik Senior" forliste 17. februar 1978 på vei hjem fra fiskefeltet Stordjupta mot land i Steinfjord på Senja i Troms. Fartøyet hadde en besetning på ni mann. Alle omkom ved forliset. Komiteen viser til at det i dag, mer enn 27 år etterpå, fortsatt er betydelige, sterke og forståelige følelser i sving blant etterlatte av besetningen og i kystbefolkningen for øvrig. Komiteen ser det som en viktig oppgave å sørge for at det skapes ro om en sak som har innebåret en stor belastning for de etterlatte. Økonomisk har dette også vært en stor belastning. Komiteen er imidlertid opptatt av at man ved behandlingen av denne saken også tar hensyn til overordnede samfunnsmessige interesser.

Komiteenkonstaterer at den andre undersøkelseskommisjonen for forliset brakte klarhet i et av de viktigste ankepunktene de etterlatte hadde etter at den første undersøkelseskommisjonen hadde konkludert, nemlig at årsaken til "Utvik Senior"s forlis ikke skyldtes feilnavigering. Komiteen legger til grunn at dette innebærer en fullstendig renvasking av mannskapet, noe som i lang tid har vært hovedfokuset hos de etterlatte og kystbefolkningen for øvrig. Komiteenviser til at Justisdepartementet i lys av denne nye konklusjonen har gått igjennom myndighetenes håndtering av forliset. Komiteenhar merket seg at departementet har gått igjennom rapportene som er utarbeidet av de to undersøkelseskommisjonene. I tillegg har departementet gjennomgått de to kommisjonenes arkivmateriale. Gjennomgangen har også innbefattet alt foreliggende arkivmateriale om "Utvik Senior"s forlis i Fiskeri- og kystdepartementet, Justisdepartementet og Sjøfartsdirektoratet.

Komiteen har merket seg at det i den offentlige debatt har blitt drøftet hvorvidt Justisdepartementet har gjennomgått en henvendelse gjort fra Berg kommune datert 15. mars 2004 som ble videresendt fra Stortinget den 22. april 2004. Komiteen forutsetter at departementet ved å ha gått igjennom alle primærkildene som dette brevet omhandlet, har klarlagt hvorvidt den oversendte dokumentasjon var av nytte for statsrådens videre arbeid, jf. komiteens påtegning i oversendelsesbrevet.

Komiteenmerker seg spesielt at Justisdepartementet i stortingsmeldingen og i svarbrev til komiteen uttaler at det kan "synes som at vurderingene i 1978 av mulig fartøystrafikk ikke framstår som heldige", og at det også er "nærliggende å mene at behandlingen av tilgjengelige opplysninger var mangelfulle", jf. meldingen s. 27. Komiteenviser videre til at Justisdepartementet medgir at det "kan stilles spørsmål ved om Forsvaret i tilstrekkelig grad orienterte kommisjonen om at overvåkingssystemene hadde begrensninger", jf. meldingen s. 28, og at denne manglende orienteringen kan ha medført at den første kommisjonen vurderte det som svært lite sannsynlig at det kunne ha vært ukjent fartøystrafikk i farvannet.

Komiteen viser i denne sammenheng til at Justisdepartementet medgir at de enkelte vurderinger og undersøkelser som ble gjort samlet sett medførte et "lite heldig utfall" og at "Justisdepartementet burde vært mer kritiske og lyttet mer til de etterlatte", jf. meldingen s. 31. Komiteen har merket seg at de etterlatte etter fremleggelsen av stortingsmeldingen overfor departementet og i møter med medlemmer av komiteen, har hevdet at St.meld. nr. 33 ikke inneholder en reell gjennomgang og vurdering av myndighetenes håndtering av forliset og ansvaret myndighetene har for å klarlegge ulike ansvarsforhold på et tidligst mulig stadium. Komiteen har også merket seg at de etterlatte ikke fester lit til at departementets gjennomgang har vært uhildet, på tross av at departementet i Stortingsmeldingen medgir systemsvikt ved håndteringen av forliset og årsakene til dette.

Komiteen viser til at det de siste årene har blitt reist tvil om funn og vurderinger foretatt av offentlig oppnevnte granskingskommisjoner. Det vises for eksempel til Western-forliset, Mehamn-ulykken og denne saken. Komiteener kjent med at disse erfaringene gjør at det har blitt fremmet forslag om at pårørende, overlevende eller andre skal bli representert i fremtidige granskingskommisjoner. Komiteen er av den oppfatning at det er svært viktig at pårørende, overlevende og andre blir hørt og gis mulighet til å komme med nødvendige opplysninger. Komiteen viser i denne sammenheng til at undersøkelseskommisjonen etter "Utvik Senior"s forlis mottok svært viktig informasjon fra pårørende under sitt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartiviser imidlertid til at det etter §§ 4 og 6 i forskrift om undersøkelseskommisjoner etter sjøfartloven, i dag ikke er lagt opp til at pårørende skal være representert i granskingskommisjoner, verken i den faste undersøkelseskommisjonen eller i særskilt oppnevnte undersøkelseskommisjoner.

Etter forskriftens § 9 gjelder domstolloven §§ 106-108 om ugildhet, tilsvarende for kommisjonens medlemmer. Disse medlemmerviser til at man eksempelvis er inhabil etter disse bestemmelsene når en er part i saken. Berørte etter ulykker vil i de fleste tilfeller også være å oppfatte som part i saken, og dermed inhabile. Disse medlemmerviser også til at undersøkelseskommisjoner undertiden skal avgi uttalelse om ansvarsforhold til bruk for bl.a. påtalemyndigheten, jf. Rundskriv G-48/75, også nevnt i St.meld. nr. 33 (2004-2005) punkt 3.2. Deltakelse fra berørte vil kunne være vanskelig å forene med den selvstendige og uavhengige rolle en slik undersøkelseskommisjon skal ha - også i forhold til uttalelser om ansvarsforhold. Disse medlemmer understreker viktigheten av at en undersøkelseskommisjon må oppfattes som uavhengig og selvstendig. Disse medlemmer legger derfor til grunn at disse forhold må vurderes nøye ved en eventuell fremtidig vurdering av om etterlatte og pårørende skal bli representert i granskingskommisjoner. Disse medlemmeravviser ikke på generelt grunnlag slik deltakelse, men legger betydelig vekt på at dette i spesielle tilfeller må avgjøres konkret basert på en vurdering av fagkunnskap og egnethet og fortrinnsvis ved at en uavhengig person representerer de pårørende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det de siste årene har vært reist tvil om funn og vurderinger foretatt av offentlig oppnevnte granskingskommisjoner. Det vises for eksempel til Western-forliset, Mehamn-ulykken og nærværende sak.

Flertallet mener at disse erfaringene bør tilsi at berørte, enten det er pårørende, overlevende eller andre, blir representert i fremtidige granskingskommisjoner. Dette gjelder for fremtidige kommisjoner. Når det gjelder de permanente granskingskommisjoner, bør disse suppleres med berørte i hvert enkelt tilfelle.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at departementet klart slår fast at vurderingene gjort i forbindelse med forliset i ettertid ikke fremstår som heldige, men at det ikke kan sies å foreligge dokumentasjon som gir grunnlag for å hevde at noen bevisst har ønsket å forlede, eller faktisk har forledet, allmennheten - og de etterlatte - i arbeidet med å klarlegge årsaken til "Utvik Senior"s forlis.

Disse medlemmerhar videre merket seg at departementet anbefaler at de etterlatte etter forliset av "Utvik Senior" tilkjennes billighetserstatning og at dette vil være i tråd med de prinsipper som ble trukket opp blant annet i forbindelse med Jødebo-oppgjøret, til norske krigsfanger i japansk fangenskap og vil komme til anvendelse i forbindelse med oppfølgingen av St.meld. nr. 44 (2003-2004) om erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener. Disse medlemmer legger til grunn at billighetserstatning utgjør hovedformen for samfunnets beklagelse for lidelser som enkeltmennesker har opplevd på grunn av mangelfull innsats fra myndighetenes side.

Disse medlemmerer kjent med at skader som følge av krigstilstand, naturkatastrofer, ulykker og hendelige uhell o.l. som hovedregel ikke blir ansett å gi grunnlag for billighetserstatning. Disse medlemmerer også kjent med at etterlatte i utgangspunktet ikke er omfattet av ordningen. Disse medlemmerviser imidlertid til at justiskomiteen under behandlingen av St.meld. nr. 44 i Innst. S. nr. 152 (2004-2005) viste til stortingsmeldingens anbefaling om at billighetserstatningsordningen skulle anvendes på rimelighetsbaserte krav om individuelle erstatninger også for de krav som i dag ikke imøtekommes av ordningen. Disse medlemmerviser i denne sammenheng til at justiskomiteen uttalte følgende under punkt 2.2:

"…. Komiteen har merket seg anbefalingen i St.meld. nr. 44 (2003-2004) om også i fremtiden å tilkjenne rimelighetsbaserte kompensasjonserstatninger gjennom tilpasning av billighetserstatningsordningen. Hensynet til dem som av ulike grunner ønsker å søke om en økonomisk kompensasjon for overgrep/overlast som de har vært utsatt for, tilsier at det bør være enkelt å finne frem til rette instans. Komiteen er derfor enig med departementet i at oppretting av flere særskilte erstatningsordninger er lite hensiktsmessig."

Disse medlemmer har merket seg at justiskomiteens innstilling om dette i vedtak av den 4. april 2005 nr. 293 enstemmig ble vedtatt av Stortinget. Disse medlemmerhar videre merket seg at familie-, kultur- og administrasjonskomiteen har fulgt opp Stortingets vedtak om dette i Innst. S. nr. 217 (2004-2005) Innstilling frå familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar. Disse medlemmerhar merket seg at familie-, kultur- og administrasjonskomiteen her uttaler følgende under punkt 2:

"Komiteen har merka seg tilrådingane i St.meld. nr. 44 (2003-2004) om i framtida å tilkjenne rimelegheitsbaserte kompensasjonserstatningar gjennom tilpassingar til rettferdsvederlagsordninga. Komiteen viser vidare til at ein samla justiskomité under behandlinga av St.meld.nr.44 (2003-2004) støtta denne tilrådinga, og meinte at oppretting av fleire særskilte erstatningsordningar er lite tenleg. Komiteen vil på denne bakgrunn tilrå at erstatning til tidlegare barneheims- og spesialskulebarn skjer gjennom ei tilpassing av Stortinget si rettferdsvederlagsordning. Komiteen viser til at dette er ei fleksibel ordning, og at det kan gjerast tilpassingar både i beviskrav og erstatningsutmåling tilpassa denne gruppa."

Disse medlemmer viser til vedtak nr. 293 og den prinsipielle åpningen som justiskomiteen har foretatt i forhold til at flere kan søke om billighetserstatning ved justeringer av en fleksibel ordning. Disse medlemmerunderstreker betydningen av at de etterlatte etter "Utvik Senior" skal slippe nok en utmattende kamp mot statlig byråkrati ved at de gis mulighet til å søke om billighetserstatning umiddelbart etter Stortingets behandling fremfor at man i realiteten utsetter behandlingen av disses krav ved å opprette eventuelle nye ordninger. Disse medlemmerlegger til grunn at de etterlatte har blitt utsatt for en merbelastning ved at granskingen i 1978/79 kom frem til feilaktig konklusjon på tross av klare advarsler og krav om ny gransking fra de etterlatte. Disse medlemmerfinner at det ut fra det nåværende informasjonsgrunnlag kan konkluderes med at de etterlatte bør innvilges en billighetserstatning for den merbelastning de ble påført.

Disse medlemmerfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Det legges til grunn at de etterlatte bør innvilges billighetserstatning, og at Billighetserstatningsutvalget behandler deres søknader så snart som mulig etter at de er mottatt. Det foretas de nødvendige justeringer av ordningen slik at utmålingen kan skje ut fra sakens egenart."

Komiteen er tilfreds med at den nye granskingskommisjonen og stortingsmeldingen klart slår fast at "Utvik Senior"s forlis ikke skyldtes feilnavigering. Komiteenhar imidlertid merket seg at de etterlatte på tross av den fremlagte stortingsmeldingen likevel ikke føler trygghet for at man har avdekket myndighetenes rolle i denne saken. Dette har gjort det vanskelig for disse å legge saken bak seg. Komiteen er kjent med at det har blitt fremsatt krav om en ytterligere uavhengig gransking av myndighetenes rolle i forbindelse med forliset og krav om erstatning på objektivt grunnlag overfor Justisdepartementet.

Komiteen er også gjort kjent med at det har blitt fremført spesifikke krav om tildeling av kvoterettigheter til enkelte av de etterlatte, samt krav om kompensasjon for påstått feilaktig avkorting i erstatningsoppgjøret etter forliset overfor Fiskeri- og kystdepartementet. Komiteen legger til grunn at spørsmålet om eventuell tildeling av ny konsesjon behandles av Fiskeri- og kystdepartementet innenfor rammen av deltakerlovens bestemmelser, jf. fiskeriministerens svarbrev til komiteen.

Komiteen forutsetter at man under behandlingen tar hensyn til den vanskelige situasjonen de etterlatte er kommet opp i.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil bemerke at spørsmålet om det var riktig å avkorte forsikringssummen og spørsmålet om tildeling av ny konsesjon, er to uavhengige spørsmål som ikke kan kobles. Flertallet har merket seg Fiskeri- og kystdepartementets betraktninger knyttet til eventuelle fremtidige og uoverskuelige konsekvenser knyttet til kravet. Flertallet antar at disse mulige innvendingene tillegges nødvendig vekt, men med forbehold for særegenhetene i denne konkrete saken. Flertallet forutsetter videre at Stortinget holdes løpende orientert om den nærmere behandlingen av disse enkeltspørsmålene.

Flertallet viser avslutningsvis til at spørsmålet om eventuell erstatning på objektivt grunnlag reiser en rekke juridiske og prinsipielle spørsmål, som drøftes i justisministerens svarbrev til komiteen. Flertallet viser til at Justisdepartementet understreker at vurderingen av om staten skal utbetale erstatning til de etterlatte etter forliset av "Utvik Senior", vanskelig kan likestilles med forsikringsoppgjørene etter f.eks. "Scandinavian Star"-og "Sleipner"-ulykken. Flertallethar også merket seg at departementet vurderer det som meget sannsynlig at en eventuell erstatning til de etterlatte utover billighetserstatning vil skape presedens for andre saker. Flertallet tar ikke stilling til hvorvidt disse vurderingene medfører riktighet blant annet på bakgrunn av ønsket om å ikke foregripe eventuell rettssak mellom de etterlatte og staten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er sannsynlig at de etterlatte etter forliset mistet fiskekonsesjonen tiknyttet "Utvik Senior" blant annet fordi den første granskingen konkluderte med at forliset skyldtes feilnavigering, og fordi dette førte til en avkorting i forsikringsutbetalingen. Dette har vært en tilleggsbyrde for de etterlatte. Ved eventuell behandling av søknad om erstatning av den tapte konsesjonen vil disse medlemmer be Regjeringen legge avgjørende vekt på at situasjonen de pårørende har havnet i, må anses som uforskyldt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at ordningen med billighetserstatning er ment å være en siste mulighet til å oppnå en ytelse for den skade eller ulempe man er påført. Slik ordningen har vært tenkt og praktisert, har det vært en sikkerhetsventil for den enkelte som urettmessig er kommet i en vanskelig situasjon. Ordningen skal imidlertid ikke være noen erstatningsordning for etterlatte eller andre berørte av ulykker eller overgrep.

Flertallet mener derfor at det bør etableres en særlig erstatningsordning for etterlatte etter "Utvik Senior" og foreslår at det opprettes en egen nemnd til å behandle kravene. Denne nemnda forutsettes både å ta stilling til størrelsen på erstatninger og til hvem som skal være berettiget til en slik erstatning. Nemnda bør nedsettes straks og ta sikte på å avslutte sitt arbeid innen utgangen av 2005.

Flertallet fremmer følgende forslag til vedtak:

• 1. "Det etableres en særskilt erstatningsordning for etterlatte etter "Utvik Senior"."

• 2. "Stortinget ber Regjeringen oppnevne en egen nemnd som gis i oppdrag å fastsette erstatningsbeløp og definere hvem som skal omfattes av ordningen."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at ved å sende saken tilbake til Regjeringen med en særskilt nemndsbehandling av erstatninger til de etterlatte, så må Regjeringen i tilfelle utarbeide en proposisjon til Stortinget med forslag til bevilgninger for å dekke utbetaling av erstatninger, nemndsbehandling samt administrasjon av denne. I proposisjonen må da Regjeringen foreslå erstatningenes størrelse i de enkelte tilfeller for å kunne angi bevilgningens totale størrelse. Stortinget må deretter på selvstendig grunnlag ta stilling til den foreslåtte bevilgning, herunder erstatningens størrelse i de enkelte tilfeller. En slik særskilt nemndsbehandling vil måtte ta utgangspunkt i reglene om billighetserstatning eller en tilpasning av denne - eller et helt nytt regelverk særskilt for denne saken med de presedensvirkninger dette vil medføre for andre grupper. Disse medlemmer vil derfor advare mot sistnevnte løsning. Med mindre man velger å la Billighetserstatningsutvalget avgjøre søknadene om erstatning på vanlig vis, vil Stortinget uansett måtte ta stilling til erstatningens størrelse i de enkelte tilfeller. Billighetserstatningsutvalget er Stortingets eget organ. Av hensyn til de etterlatte og den tid som har gått siden forliset, er det mest hensiktsmessig å la Billighetserstatningsutvalget nå kunne begynne å behandle søknadene om erstatning fremfor å måtte avvente en proposisjon fra regjeringen til høsten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at henvendelse til Stortinget med dokumentasjon fra Berg kommune, datert 15. mars 2004, og senere videreformidlet Justisdepartementet den 22. april 2004, ikke inngår i oversikten over det materialet departementet har gjennomgått. Det vises i den sammenheng til brev fra komiteen med følgende påtegning: "Komiteen forutsetter at den oversendte dokumentasjonen vil være til nytte i statsrådens videre arbeid". Disse medlemmer vil fremheve at de etterlatte derfor opplever at stortingsmeldingen ikke inneholder en grundig nok gjennomgang og vurdering av myndighetenes håndtering av forliset. De etterlatte fremhever at mange av de forhold ved myndighetenes håndtering som de anser for å være de mest klandreverdige, og som de redegjør for i nevnte dokumentasjonsskriv, ikke er vurdert i stortingsmeldingen.

Disse medlemmer viser til at de etterlatte i tidligere korrespondanse med komiteen har påpekt at det er Justisdepartementet som er den ansvarlige instans for myndighetenes håndtering av "Utvik Senior"-saken. De anser derfor Justisdepartementet som part i saken, og mener at man ikke kan se på departementets vurderinger som uhildede. Disse medlemmer slutter seg langt på veg til denne oppfatningen.

Disse medlemmer foreslår av ovennevnte grunner at Stortinget nedsetter en uavhengig granskingskommisjon som gransker myndighetenes håndtering av "Utvik Senior"-forliset.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

"Stortinget oppnevner en granskingskommisjon som skal granske alle forhold i forbindelse med myndighetenes håndtering av "Utvik Senior"-forliset."