1. Sammendrag

1.1 Innledning

I denne proposisjonen legg Forsvarsdepartementet fram to saker:

• – forslag om regulering av dimisjonsgodtgjersla for utskrivne vernepliktige mannskap frå 1. juli 2005, og

• – endring i gradsnivå for militære embete.

1.2 Regulering av dimisjonsgodtgjørelse til utskrevne vernepliktige mannskap

Forslaget til regulering er basert på mellomoppgjeret mellom staten og LO-Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon. Det tilrådde lønsoppgjeret for statstilsette i lønsramme 1 alternativ 1 gav som resultat eit kronetillegg på 4 000 på A-tabellen med verknad frå 1. mai 2005.

Departementet meiner det er naturleg og rimeleg at det i år blir gitt regulering som for lågaste begynnarløn for vaksen, ufaglært arbeidskraft i staten, det vil seie ei regulering på 2,04 pst. med verknad frå 1. juli 2005. Både Stortinget og dei vernepliktige er opptatt av å styrke dimisjonsgodtgjersla. Departementet tilrår derfor å nytte heile summen til auke i dimisjonsgodtgjersla. Dei vernepliktige med 12 månaders teneste vil med denne endringa motta 1 500 kroner meir i dimisjonsgodtgjersle.

Forslaget inneber følgjande regulering i dimisjonsgodtgjersla frå 1. juli 2005:

• – Dimisjonsgodtgjersle for 12 månaders teneste frå kr 15 000 til kr 16 500.

Meirutgiftene som følgje av forslaget er utrekna til 6 750 mill. kroner for 2005.

Regulativendringar for militære vernepliktige mannskap utløyser tilsvarande verknad for dei sivile vernepliktige. Dette følgjer av militærnekterlova § 18. Meirkostnadane for siviltenesteforvaltninga for andre halvår 2005 er utrekna til 1 473 mill. kroner.

1.3 Endring i gradsnivå for militære embeter

Med handsaminga av Innst S. nr. 198 (1995-1996) til St.prp. nr. 38 (1995-1996) blei den nedre grensa for militære embete fastsett til gradsnivå oberst/kommandør.

I proposisjonen gav departementet uttrykk for at det ville vurdere ei ytterlegare oppjustering av nedre grense for militære embete. I innstillinga har komiteen merka seg vurderinga til departementet og sagt seg samd i målet om betre jamstilling mellom militære og sivile leiarstillingar i Forsvaret og statleg verksemd elles, i høve til kva som blir definert som embete.

Etter den nedre grensa for militære embete som gjeld i dag, er det totalt omlag 240 embete frå gradsnivået oberst/kommandør til general/admiral. Av disse er om lag 164 oberst/kommandør, omlag 52 er brigader/flaggkommandør og om lag 25 har grad som general/admiral.

For å få betre jamstilling mellom militære og sivile leiarstillingar i Forsvaret og resten av statsforvaltninga, og å nå målet om reduksjon i talet på militære embete, er departementet kome til at det nå vil vere riktig å endre det fastsette gradsnivået for militære embete. Departementet vil derfor gjere framlegg om at gradsnivået for militære embete blir fastsett ikkje lågare enn brigader/flaggkommandør. Militære leiarstillingar i departementet vil på same vis som sivile leiarstillingar i departementet vere embetsstillingar.

Departementet finn det ikkje lenger naturleg at embetsgradsnivået for militære stillingar blir fastsett av Stortinget. På den måten vil departementet få den naudsynlege fleksibiliteten for justering av embetsnivået for militære stillingar sett i lys av samfunnsutviklinga elles.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, lederen Marit Nybakk og Rita Tveiten, fra Høyre, Anna Amdal Fyhn og Bjørn Hernæs, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til at det fremlagte forslag fra departementet omhandler regulering av primærgodtgjørelse for utskrevne vernepliktige mannskaper fra 1. juli 2005. De økonomiske ytelser har som mål å sikre denne vernpliktige og eventuelt deres familie en rimelig god levestandard. Forslaget til regulering er basert på meklingsresultatet mellom staten og organisasjonene med et resultat på en økning på 2,04 pst. med virkning fra 1. juli 2005.

Komiteen har merket seg at departementet ved årets økonomiske regulering foreslår at hele summen nyttes til å øke dimisjonsgodtgjøringen og at dette vil føre til at vernepliktige med 12 måneders tjeneste vil motta en økning på kr 1 500 mer i dimisjonsgodgjøring. Komiteen har videre merket seg at dette forslaget fører til en utregnet merutgift på 6,750 mill. kroner for 2005.

Komiteen viser til at de vernepliktige er opptatt av å styrke dimisjonsgodtgjøringen og sier seg enig i departementets forslag.

Komiteen har også merket seg at departementet forslår å endre gradsnivået for utnevnelse av militære embetsmenn fra oberst/kommandør-nivået til "ikkje lågare enn brigader/flaggkommandør". Komiteen viser til Innst. S. nr. 198 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 38 (1995-1996), hvor gradsnivået for utnevnelse av militære tjenestemenn til embetsmenn ble hevet fra oberstløytnant/kommandørkaptein til oberst/kommandør og hvor komiteen uttalte:

"Komiteen har merket seg at departementet foreslår å justere gradsnivået for hva som skal være militære embeter og at dette vil bidra til en reduksjon i antall embeter. Komiteen er enig i at det tilstrebes en bedre likestilling mellom militære og sivile lederstillinger i Forsvaret og statens virksomhet for øvrig i forhold til hva som defineres som embeter."

Komiteen har merket seg at antallet offiserer fra gradsnivå oberst/kommandør er betydelig høyere nå enn hva det var i gammel struktur. Videre er komiteen opptatt av at lønnsnivået i Forsvaret har vokst dramatisk de senere år og at dette skjer på tross av nedgang i antallet soldater og mengde aktivitet i Forsvaret som helhet. Komiteen finner det naturlig at gradsnivået hos offiserer reflekterer ansvars- og myndighetsomfanget vedkommende er satt til å ivareta.

Komiteen har merket seg uttalelsene fra de ulike arbeidstakerorganisasjonene samt Forsvarsdepartementet i forhold til endringer i gradsnivå for militære embeter.

Komiteen er enig i at det kan finnes grunner som taler for å heve gradsnivået for militære embeter, men ønsker ytterligere vurdering av saken før endelig beslutning fattes. En slik utsettelse gir også mulighet for dialog mellom Forsvarsdepartementet og befalsorganisasjonene. Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre ytterligere vurdering av gradsnivået for militære embeter og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette."

3. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2005 blir det gjort følgende endringer:

II

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre ytterligere vurdering av gradsnivået for militære embeter og komme ­tilbake til Stortinget med en sak om dette.