Vedlegg 1: Brev fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe til Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert 21. november 2005

Vedr. St.prp.nr. 2 ( 2005-2006) Om utbygging og finansiering av rv7/rv13 Hardangerbroen i Hordaland

I forbindelse med behandling av saken tillater jeg meg på vegne av FrPs fraksjon i Transport- og Kommunikasjonskomiteen å be om svar på følgende spørsmål:

1.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet. Vil statsråden sørge for at de to kvalitets­sikringsrapportene omgående blir tilgjengelig for komiteens medlemmer?

2.

Seilingshøyden for broen er oppgitt til 50 m, samme som Sotrabroen men betydelig lavere enn Askøybroens seilingshøyde på 63 m. Begge disse broene virker begrensende for de største cruiseskipene som vurderer anløp i Bergen, og det arbeides derfor med prosjekt for alternativ seilingsled til Bergen sentrale havn uten slik høydebegrensning.

FrP er kjent med at det foran cruisesesongen 2005 er investert over 30 mill.kr. (herav ca. 11 mill.kr fra Hordaland Fylkeskommune) i dypvannskai i Eidfjord innerst i Hardangerfjorden; altså innenfor planlagt broplassering. Etter det vi har forstått har dette vært en suksess med mange anløp også fra store skip og mange bestillinger for sesongen 2006. Vi har oppfattet at næringslivet i Indre Hardanger ser på investeringen i dypvannskai som en suksess. På hvilke måter er konsekvensene av en begrenset seilingshøyde på 50 m vurdert i prosjektet og i kvalitetssikringen av prosjektet og hvordan er konsekvensene av økte investeringskostnader for økt seilingshøyde fremvist?

3.

Broen er tenkt plassert mellom Vallavik og Bu der Hardangerfjorden er smalest og med bratte fjellvegger på begge sider. Landskapsmessig innsnevring kan gi usedvanlig kraftig vind/vindpress. Hvordan er vindmessig sikring av broen lagt inn i prosjektet og i kvalitetssikringen?

4.

Flere nye vegutbyggingsprosjekter er under planlegging i Indre Hardanger; vi viser spesielt til "Vossapakka" (rv 13) og "Kvampakka" (rv 16). Disse berører kjøreruter for potensielle brukere av planlagt Hardangerbro. Begge de omtalte prosjektene er tenkt bygget med delvis bompengefinansiering. Vi viser spesielt til St.prp.nr. 1 (2005-2006) for Samferdselsdepartementet side 113 kolonne 2 rv 13 Jøsendal - Voss der "Vossapakka" er omtalt og der også finansiering med delvis bompengefinansering er omtalt. Passering av flere bomstasjoner kan ha trafikkavvisende effekt. Hvordan har prosjektet og kvalitetssikringsrapportene fanget opp trafikkavvisende effekt fra andre planlagte bompengefinansierte prosjekter i områder som samler trafikk til planlagt Hardangerbro? Har firmaene som utførte kvalitetssikring vært kjent med de to omtalte prosjektene og det faktum at de er tenkt finansiert med bruk av bompenger?

5.

I St.pr.nr. 2 omtales det avslutningsvis meget kort at på bakgrunn av utredning om konsekvenser for villreinen på Hardangervidden vil spørsmålet om miljøtunneler på Hardangervidden bli vurdert. Det heter videre at "viss ei tunnelløysing blir valt, ser Regjeringen det som aktuelt å forlenge bompengeperioden for å bidra til å finansiere dette." Denne konklusjonen kommer på bakgrunn av redegjørelse på side 5 der det opplyses at den korteste tunnelen kan få en kostnad på 200 mill.kr og at referansegruppen som har drøftet 4-5 tunneler med en samlet lengde på ca. 15 km som sammen med kostnad på vegnettet vil koste over 1 mrd. kr.

Kan statsråden redegjøre for om den nye Regjeringen vil opprettholde denne prosjektkoblingen? Dersom svaret er ja kan statsråden opplyse hvilken kostnadsmessig maksimalramme fra bygging av mulige miljøtunneler for villrein på Hardangervidden som vil bli innkrevd gjennom bompenger på Hardangerbroen og avklare konsekvenser for bompengesatser og innkrevingsperiodens lengde?

Er en kobling mot fremtidige men uavklarte prosjekt i henhold til regelverk for styring av statlige investeringer?