EØS-komiteen vedtok 29. april
2005 å endre vedlegg IX (Finansielle tjenester) til EØS-avtala
ved innlemming av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF
om marknader for finansielle instrument (verdipapirmarknadsdirektivet).
I tillegg inneber direktivet òg einskilde
endringar i følgjande direktiv som er innlemma i EØS-avtala:
– direktiv
85/611/EØF om samordning av lover og forskrifter
om visse føretak for kollektiv investering i verdipapir,
– direktiv 93/6/EØF
om kapitaldekningsgraden til investeringsføretak og kredittinstitusjonar.
Alle direktiva som vert endra eller bytte ut,
er ein del av EØS-avtala i dag.
Ettersom gjennomføringa i norsk rett
krev lovendring, vart avgjerda i EØS-komiteen teken med
atterhald om Stortinget sitt samtykke til godkjenning av avgjerda
i EØS-komiteen, i samsvar med § 26 andre leddet
i Grunnlova.
Avgjerda i EØS-komiteen og verdipapirmarknadsdirektivet
i uoffisiell norsk omsetjing følgjer som trykte vedlegg
til proposisjonen.
Hovedføremålet med verdipapirmarknadsdirektivet er å medverke
til å utvikle og sikre effektiviteten, integriteten og
klarleiken til dei europeiske verdipapirmarknadene og tilliten hjå investorane.
I ein felles marknad skal transaksjonar vere like effektive når
alle partar og infrastrukturar høyrer heime i ulike medlemsstatar
som når dei høyrer heime i den same medlemsstaten.
Eit sentralt verkemiddel for å oppnå dette er
harmonisering av dei nasjonale regelverka, m.a. i høve
til marknadsstrukturar, krav til organisering av verksemder og åtferda
til føretaka. Autorisasjonen til heimstaten skal gjelde
for verksemda til føretaka i heile EU/EØS-området,
og under tilsynet til heimstaten.
Verdipapirmarknadsdirektivet erstattar direktiv
93/22/EØF om investeringstenester på verdipapirområdet (ISD),
som er ein del av EØS-avtala i dag. Direktivet er dels
ein revisjon og dels ei vidareutvikling av ISD. Begge direktiva
byggjer på dei same prinsippa for å ta vare på nasjonale
tilsyns- og handhevingsstrukturar.
Verdipapirmarknadsdirektivet endrar mellom anna òg
direktiv 2000/12/EF (bankdirektivet) om omfanget av
tenester som er omfatta av reglane om marknadstilgang i fellesskapsområdet
for finansinstitusjonar og kredittinstitusjonar. Bankdirektivet
er teke inn i EØS-avtala.
Verdipapirmarknadsdirektivet regulerer både
ytarane av investeringstenester (verdipapirføretaka, medrekna bankane)
og marknadene for finansielle instrument (børsane og dei
autoriserte marknadsplassane).
Det er krav om at større delar av verksemda
til verdipapirføretaka vert underlagde nasjonal regulering
for å verne kundar og verkemåten til marknaden.
Det vert stilt krav om konsesjonsplikt for fleire investororienterte
ytingar (til dømes rådgjeving) og fleire former
for finansiell handel (til dømes handel med varederivat). Investeringstenester
og tilleggstenester med ibuande interessemotsetnader kan framleis
tillatast i det same føretaket, men det må innførast
strengare krav til identifikasjon, handtering og opplysningsplikt
om interessemotsetnaden.
Krava til nasjonale reglar om investorvern vert
oppdaterte for å ta omsyn til nye verksemdsformer, ny marknadspraksis
og nye former for risiko og for å sikre at verdipapirføretak
som handlar for sluttinvestorar si rekning, utnyttar alle handelshøve
for å nå eit best mogleg resultat for kunden.
Det vert lagt til rette for konkurranse mellom
ulike ordreutføringsmetodar (børsar, nye handelssystem
og dei interne ordreslutningssystema til verdipapirføretaka),
medrekna valfridom for investeringstenesteytarane og investorvern
for kundane gjennom reglar som mellom anna stiller krav til dei
opplysningane som må gjevast om dei tilgjengelege ordreutføringsmetodane
og dei tilknytta kostnadene til verdipapirforetaket, og krav om
at ordrar vert utførde til best moglege vilkår.
Det skal òg utarbeidast nærmare reglar om offentleggjering
av kursar som kundane kan handle for i dei ulike ordreslutningssystema.
Investeringstenesta ordreslutning ("utføring
av" kundeordre, jf. verdipapirhandellova § 1-2
første leddet nr. 1) skal i samsvar med direktivet kunne
utførast internt i verdipapirføretak, mellom verdipapirføretak
eller på marknadsplassar, men etter litt ulike reglar.
Kravet til beste utføring av ordrar ("best execution")
og krava til innsyn i marknaden (prisinformasjon osv.) vert vesentleg
styrkte.
Ein har prøvd å tilpasse direktivreglane
dei reelle behova og risikoane som dei ulike tenestene og verksemdene
typisk er eksponerte for, eller som dei representerer for kundar
og marknaden. Krava til nasjonalt regelverk om investorvern er søkt
tilpassa profesjonaliteten og behova til investorane, jf. skiljet
mellom profesjonelle investorar og forbrukerinvestorar, og den særlege
gruppa "godkjende motpartar" ("Eligible Counterparties"). Det er
visse moglege val for medlemsstatane til å avgjere kven
som er "godkjende motpartar", men i korte trekk er det institusjonar
med særskilt løyve til å drive verksemd
på finans-marknadsområdet, slik som kredittinstitusjonar
(bankar), verdipapirføretak (meklarføretak) og
forsikringsselskap. Poenget er m.a. at verdipapirføretaket
ikkje treng å stette visse strenge krav til klienthandsaming når
slike føretak er motpart i handelen.
Det er tillate å drive med investeringstenester
og tilleggstenester med ibuande interessemotsetnader i det same
føretaket, men med forsterka krav til identifikasjon, handtering
og opplysning om desse.
I påvente av ei eventuell eiga regulering
på fellesskapsnivå av avreknings- og oppgjerssystem,
vert det gjeve visse reglar som skal sikre konkurranse og auka effektivitet
også i dette leddet i verdipapirkjeda. Reglane går
primært ut på å sikre lik tilgang til
slike system for alle verdipapirføretak med EØS-konsesjon, i
tillegg til å sikre at nasjonale marknadsplassar som hovudregel
kan nytte slike system i heile EØS-området.
Verdipapirmarknadsdirektivet er ein del av EUs "Financial
Services Action Plan". Direktivet er eit rammedirektiv, som ein
går ut frå vert utfylt gjennom regelverk som er
fastsett ved komitologiprosedyrar (dvs. at Kommisjonen har fått
delegert styresmakt frå Rådet, men får
hjelp av ekspertar frå medlemsstatane). Kommisjonen har
sett i gang prosessen med å utarbeide utfyllande rettsakter,
men har enno ikkje vedteke slike. Utfyllande rettsakter som Kommisjonen
vedtek, vert rekna for å vere EØS-relevante og
ein forventar at dei vert tekne inn i EØS-avtala.
Fristen for gjennomføringa av direktivet
er 30. april 2006. Europakommisjonen har likevel signalisert
at han vil gjere framlegg om eit direktiv om utsetjing av fristen
med 6 månader for nasjonal gjennomføring og ytterlegare
6 månader før det skal ta til å gjelde
nasjonalt.
Gjennomføringa i norsk rett er ikkje
venta å medføre vesentlege økonomiske
eller administrative konsekvensar for det offentlege. Kredittilsynet
vil få ein styrkt funksjon som overvakande og førebyggjande organ,
og det vil kunne oppstå fleire tilfelle av plikt til informasjonsutveksling
mellom tilsynsstyresmakter i dei ulike medlemsstatane. Dette kan
føre til ei viss auke i kostnadene til det offentlege.
Gjennomføringa av direktivet er venta å føre
til nokre kostnader for næringslivet i tilknyting til tilpassinga
til dei nye reglane, medrekna vidareutvikling av interne kontrollrutinar
osv.
Det er venta at gjennomføringa av direktivet
vil kunne medverke til ein meir effektiv og betre integrert norsk
verdipapirmarknad. Verdipapirmarknadsdirektivet harmoniserer regelverket
for verdipapirføretak og regulerte marknader i EØS-området
ytterlegare, og vert rekna for å medverke til å auke
tilliten til verdipapirmarknadene i EØS-området
gjennom dei reglane som er nemnde ovanfor. Dette er viktig for den
indre marknaden for finansielle tenester.
Regjeringa tilrår at verdipapirmarknadsdirektivet vert
innlemma i EØS-avtala.
Komiteen, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland,
Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Unn Therese O. Sørensen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund
Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian
Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter
Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra
Venstre, Lars Sponheim, viser til at EØS-komiteens
beslutning nr. 65/2005 av 29. april 2005 om innlemmelse
i EØS-avtalen av direktiv 2004/39/EF
om markeder for finansielle instrumenter (verdipapirmarkedsdirektivet),
krever samtykke fra Stortinget på grunnlag av Grunnloven § 26
annet ledd, jf. EØS-avtalen art. 103. Komiteen har
forelagt innstillingsutkastet for utenrikskomiteen, som i brev av
15. mars 2006 opplyste at den ikke har merknader til utkastet
til innstilling.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget gir samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 65/2005 av 29. april 2005 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2004/39/EF om markeder for finansielle instrumenter (verdipapirmarkedsdirektivet).
Oslo, i finanskomiteen, den 16. mars 2006
Karl Eirik Schjøtt-Pedersenleder |
Svein Flåttenordfører |