Saker vedrørende A, hans søsken og foreldre

Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen 7. mars 2002.

I brev til Justisdepartementet 20. mars 2001 rettet A alvorlig kritikk mot politiets og påtalemyndighetens håndtering av denne saken. Kritikken var av en slik karakter at departementet fant grunn til å be riksadvokaten om en orientering om saken.

Riksadvokaten avga svar til departementet 7. mai 2001 og han beklager den behandling saken har fått i politiet og påtalemyndigheten. Han legger også ved kopi av et brev som er sendt samtlige statsadvokater der det gis pålegg om å innskjerpe saksbehandlingsrutinene. I brevet til statsadvokatene heter det innledningsvis:

"Det konkrete tilfellet er et nedslående eksempel på uheldig og kritikkverdig saksbehandling i politiet og påtalemyndigheten. Fra en anmeldelse ble inngitt til saken nå er avsluttet i påtalesystemet har det gått 6 år og 5 måneder. I så måte er det, heldigvis, snakk om et unntakstilfelle. Når riksadvokaten likevel finner det nødvendig å ta saken opp på generelt grunnlag, skyldes det avdekking av mangler og svakheter som en også ellers har sett forekomme."

Det er i ettertid også foretatt en evaluering av saken internt i Hordaland politidistrikt.

Riksadvokaten oversendte også kopi av sin avgjørelse 3. mai 2001 i klagesaken. Her opprettholdes statsadvokatens beslutning om å henlegge As anmeldelse av sin søster. I riksadvokatens avgjørelse heter det blant annet:

Riksadvokaten er enig i at saksbehandlingen langt fra har vært tilfredsstillende. Saken kom åpenbart skjevt ut allerede fra starten av, bl.a. ved at anmeldelsen 14. februar 1995 - i strid med påtaleinstruksen § 7-1 - først ble registrert, 4. november 1998. Det skapte både store forsinkelser og uklarheter. Også den etterfølgende tidsbruken, som utelukkende må tilskrives politiet og påtalemyndigheten, er uakseptabel. For sin del beklager riksadvokaten at manglende ivaretakelse av vanlige oppfølgingsrutiner herfra har medvirket til at det har tatt 7 måneder fra klagen ble fremsatt til den er behandlet her. Saksdokumentene ble som nevnt først mottatt her 9. april d.å. etter at de var beordret innsendt ved brev av 1. september 2000. Purring som i seg selv ikke burde være nødvendig, ble først sendt herfra 27. mars d.å. Saken er i det hele tatt et beklagelig eksempel på slett saksbehandling og riksadvokaten vil ta nødvendige skritt for å hindre at lignende gjentar seg."

A har også fremsatt krav om erstatning for uberettiget forfølgning etter straffeprosessloven kap. 31. I brevet fra Rød Valgallianse i Hordaland fremgår det at erstatningssaken er behandlet ved Sunnhordland ting­rett, som avsa kjennelse 22. januar 2002, der erstatningskravet avvises. Etter det opplyste er kjennelsen påkjært til Gulating lagmannsrett.

Jeg kan ikke se at det på det nåværende tidspunkt er grunnlag for en uavhengig gransking av denne saken. Det er foretatt en evaluering internt i politidistriktet og riksadvokaten har gjort sine undersøkelser. Det er på det rene at riksadvokaten slutter seg til den kritikken som er rettet mot politiets og påtalemyndighetens håndtering av saken. I riksadvokatens avgjørelse 3. mai 2001 karakteriserer han saken som "et beklagelig eksempel på slett saksbehandling". Riksadvokaten har sett så alvorlig på denne saken at han har funnet grunn til å sende et rundskriv til samtlige statsadvokatembeter med pålegg om å innskjerpe saksbehandlingsrutinene. Avgjørelsen av 3. mai 2001 fulgte som vedlegg til dette randskrivet i anonymisert form.

En offentlig gransking vil trolig komme fram til noe av det samme som riksadvokaten har konkludert med, - nemlig at vi står overfor en slett saksbehandling hos politiet og påtalemyndigheten som det er all grunn til å kritisere.

Erstatningskravet som er fremmet, er ennå ikke avgjort ved domstolene. Tingrettens kjennelse om å avvise erstatningskravet er påkjært til lagmannsretten. Etter min vurdering vil det, under enhver omstendighet, ikke være riktig å iverksette en gransking av saken, så lenge deler av den verserer for domstolene.

Jeg vil imidlertid følge nøye med på utfallet av erstatningssaken.

Dersom A mener at det er begått noe straffbart fra politiets eller påtalemyndighetens side, forutsetter jeg at han anmelder dette til Sefo.

Jeg har i dag underrettet Rød Valgallianse i Hordaland mitt standpunkt til anmodningen om iverksettelse av en offentlig gransking. Brevet, som er nær likelydende med dette brevet, vedlegges i kopi til orientering.