Sak vedrørende A

Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen 14. mai 2002.

Jeg vil innledningsvis gi uttrykk for at politiet og påtalemyndigheten ikke har noen grunn til å være stolt av den behandlingen A har fått i denne saken. Jeg har forståelse for at saken i seg selv har vært en stor belastning før A og hans nærmeste og at håndteringen av den ikke har gjort det lettere for A. Det fremgår også av mitt brev 14. mars 2002 til komiteen at riksadvokaten karakteriserer saken som et nedslående eksempel på uheldig og kritikkverdig saksbehandling og at tidsbruken har vært uakseptabel.

Jeg har forelagt brevet fra komiteen for riksadvokaten, som har avgitt sin uttalelse i dag. Kopi av Riksadvokatembetets uttalelse vedlegges til orientering.

Muligheten for å finne en løsning på erstatningsspørsmålet

I brevet fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen bes det om at justisministeren vurderer muligheten for å inngå et forlik med hensyn til erstatning. A har fremsatt krav om erstatning for uberettiget forfølgning etter straffeprosessloven kap. 31. Det er påtalemyndigheten, ikke Justisdepartementet, som er statens partsrepresentant i disse sakene. Jeg har ikke instruksjonsmyndighet overfor påtalemyndigheten i konkrete saker og kan ikke gripe inn i saker som behandles av påtalemyndigheten etter straffeprosessloven. Jeg har imidlertid vært i kontakt med riksadvokaten, som er leder av påtalemyndigheten, og reist spørsmål om det vil være mulig å finne frem til en løsning på erstatningsspørsmålet. Riksadvokaten har i brev i dag opplyst at påtalemyndigheten er innstilt på å bidra til at erstatningsspørsmålet nå får en rask og tilfredsstillende løsning. Førstestatsadvokat Wangberg ved Hordaland stats-advokatembeter vil i dag ta kontakt med As advokat og drøfte muligheten for å utarbeide et felles påstandsskriv til tingretten. Riksadvokaten skriver blant annet i brevet:

"Forutsatt at det oppnås enighet vil påtalemyndigheten ikke gjøre fristregelen i straffeprosessloven § 447 gjeldende, eventuelt slutte seg til en begjæring om frist­oppreisning. En er selvsagt også innstilt på å gi advokat Sjødin/A rimelig tid til å vurdere og ta stilling til forslaget og den skisserte fremgangsmåte."

Jeg håper at partene lykkes i å komme frem til enighet i tråd med forslaget fra påtalemyndigheten og at erstatningsspørsmålet finner en løsning som A er tilfreds med.

Eventuelle reaksjoner overfor tjenestemenn

Komiteen ber videre om at justisministeren sørger for at det reageres overfor de tjenestemenn som eventuelt har forsømt seg i saken. Selv om riksadvokaten tidligere har fremsatt sterk kritikk mot saksbehandlingen, vil jeg ikke nå ta stilling til om det er enkeltpersoner i politiet eller påtalemyndigheten som kan ha opptrådt kritikkverdig eller som på annen måte har forsømt seg.

Påtalemyndigheten sorterer administrativt under Justisdepartementet. Dette innebærer imidlertid ikke at departementet har kompetanse til å ilegge ordensstraff, idet slikt vedtak må treffes i samsvar med reglene i tjenestemannsloven og de fastsatte personalreglementene. Etter tjenestemannsloven skal vedtak om ordensstraff treffes av tilsettingsorganet.

For embetsmenn, det vil si riksadvokaten, assisterende riksadvokat, førstestatsadvokatene og statsadvokatene, er Kongen tilsettingsorgan., og den som har myndighet til å treffe vedtak om ordensstraff. Dette følger også av det særskilte personalreglement for den høyere påtalemyndighet. Denne kompetansen er ikke delegert til justisministeren.

For tjenestemenn i påtalemyndigheten følger det av det særskilte personalreglement for politidistriktene hvem som er tilsettingsmyndighet. Justisministeren har i utgangspunktet ikke kompetanse til å treffe vedtak om ordensstraff overfor disse.

Riksadvokaten har, som nevnt, rettet sterk kritikk mot politiets og påtalemyndighetens håndtering av saken. I brev fra Riksadvokatembetet i dag, vises det til at riksadvokatens påtegning må betraktes som "meget skarp" og at det ikke kan være tvil om at det av de impliserte reelt sett oppleves som en irettesettelse.

Jeg vil likevel presisere, som tidligere anført i brev til komiteen, at eventuelle mistanker om at det er begått noe straffbart fra politiets eller påtalemyndighetens side må anmeldes til og etterforskes av Sefo.

Tiltak for å forhindre lignende saker

Komiteen ber avslutningsvis om en vurdering av om de tiltak som er igangsatt for å bedre saksbehandlingsrutinene i politiet og påtalemyndigheten er tilstrekkelige for å sikre at noe lignende ikke vil skje igjen.

Riksadvokaten har, med bakgrunn i "A"-saken, sendt et brev til samtlige statsadvokatembeter 7. mai 2001 der politiets og påtalemyndighetens regler og rutiner for saksbehandling innskjerpes. Kopi av riksadvokatens påtegning til Hordaland statsadvokatembeter 3. mai 2001 i "A"-saken, fulgte som vedlegg til brevet i anonymisert form. Kopi av riksadvokatens brev med vedlegg til Justisdepartementet vedlegges til orientering. Av hensyn til taushetsplikten ber jeg om at riksadvokatens påtegning 3. mai 2001 unntas fra offentlighet.

I brev til statsadvokatene karakteriserer riksadvokaten "A"-saken som et nedslående eksempel på uheldig og kritikkverdig saksbehandling. Riksadvokaten skriver avslutningsvis i brevet:

"På alle nivå innen politiet og påtalemyndigheten må det etableres oppfølgingsrutiner og gjennomføres restansekontroller som sikrer at pågående og uavgjorte saker ikke faller ut av systemet og blir "glemt".

Riksadvokaten ber om at statsadvokatene - som ledd i fagledelsen - sørger for å ta de forannevnte spørsmål opp med underordnet påtalemyndighet og ledelsen i politidistriktene. I samråd med politimesteren må det sørges for etablering/innskjerping av rutiner og instrukser for god og effektiv saksbehandling."

Pålegget i brevet ble gjentatt på det årlige statsadvokatmøtet våren 2001 og er også tatt inn som et eget punkt i oppsummeringsskrivet fra riksadvokaten 10. juli 2001 til statsadvokatembetene etter statsadvokatmøtet. Side 12 i oppsummeringsskrivet vedlegges til orientering.

Oppfølgingen lokalt ble overlatt til Hordaland statsadvokatembeter, og førstestatsadvokat Wangberg har i brev til riksadvokaten 13. juni 2001 redegjort for de tiltak som er gjennomført. Til orientering vedlegger jeg kopi av brevet med vedlegg.

Etter min vurdering har riksadvokaten, med sin meget sterke kritikk av saksbehandlingen og sin instruks til statsadvokatene om å innskjerpe rutinene, gitt et nødvendig signal til politiet og påtalemyndigheten med sikte på å forhindre at lignende skal skje i fremtiden. Det vil imidlertid være behov for å gjenta dette pålegget med jevne mellomrom, og jeg vil be om at riksadvokaten refererer til "A"-saken og gjentar dette pålegget på statsadvokatmøtet som finner sted 29.-30. mai i år.

Når det for øvrig gjelder erstatning etter strafforfølgning, viser jeg til regjeringens forslag om endringer i straffeprosessloven m.v. i Ot.prp. nr. 77 (2001 - 2002) som ble behandlet i statsråd 15. mai i år. Etter forslaget vil en siktet som frifinnes eller får sin sak henlagt i utgangspunktet ha rettskrav på erstatning for tapet forfølgningen har påført ham, uten at han behøver å sannsynliggjøre at han ikke har begått den handlingen som var grunnlaget for siktelsen. Siktedes rett til erstatning kan imidlertid bortfalle eller nedsettes, dersom han har medvirket til skaden. Et eksemplar av proposisjonen vedlegges.