Jeg viser til brevet fra Arbeids- og sosialkomiteen
av 8. mars 2006.
Jeg er enig i at det er svært viktig
at det blir lagt til rette for at alle som ønsker å arbeide
får anledning til å det. Det må også gjelde
for personer som har fått innvilget uførepensjon.
Forsøket med uførepensjon som lønnstilskudd
har derfor vært høyt prioritert. Det ble bl.a.
satt et ambisiøst måltall mht. antall deltakere
i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Det har imidlertid vist seg vanskeligere
enn forventet å rekruttere uførepensjonister til
forsøket. Det ble derfor i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
varslet at forsøket ville bli evaluert og at det på bakgrunn
av evalueringen ville kunne bli foretatt justeringer i regelverket
mv. og at en ev. utvidelse av ordningen til å omfatte hele
landet ville bli vurdert i lys av dette.
ECON har, på oppdrag fra departementet
evaluert forsøksordningen. Formålet med evalueringen
var bl.a. å belyse årsaker til at det er langt
færre deltakere på ordningen enn det som var forventet.
ECON ble også bedt om anslå potensialet for ordningen.
Evalueringen bygger hovedsakelig på kvalitativ metode,
dvs. intervjuer med sentrale aktører på ulike
nivå i alle de fem prøvefylkene. Evalueringen
viser at både trygdeetaten og Aetat har lagt ned et betydelig
arbeid i ordningen, særlig på informasjonssiden.
Manglende interesse hos og manglende økonomiske insentiver
for uførepensjonistene synes å være de
viktigste årsakene til lavt omfang på ordninga.
ECON har identifisert følgende fire forklaringsfaktorer:
– De forutsetningene
man har bygget på om potensialet for (ytterligere) arbeidsaktivitet
blant personer med uførepensjon synes urealistiske.
– Reaktivisering er en tidkrevende
prosess. Det tar tid å motivere personer, som har vært
ute av arbeidslivet i lang tid, og som har hatt fokus på å sikre
seg den tryggheten pensjonen gir.
– Manglende økonomiske
insentiver for uførepensjonister. For noen vil det ikke
lønne seg å jobbe, og for de fleste innebærer
ordningen en økonomisk risiko på sikt.
– Uførepensjonister er
ikke formidlingsklare. Selv de som er motiverte for å jobbe,
har ikke alltid nødvendig kompetanse, og mange har behov
for et attføringsløp.
ECON peker også på at det
virker uhensiktsmessig at ordningen bare omfatter dem som fikk innvilget
uførepensjon før 1. januar 2004.
ECON mener videre at det egentlig er for tidlig å trekke
konklusjoner om ordningens potensial, men at potensialet for ordningen
trolig ikke er så stort. De viser imidlertid til at de
fleste av dem som ble intervjuet ønsket at den ble videreført
som ett av flere reaktiviseringsvirkemidler.
Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 at den ønsket å gjøre det lettere å kombinere
arbeid og trygd og at den ønsket å innføre
en ordning med uføretrygd som lønnstilskudd i
alle fylker. Jeg er primært opptatt av å ha egnede
virkemidler for uførepensjonister som ønsker å prøve
seg i arbeidslivet. Det har siden 1990-tallet vært gjennomført
flere tiltak med sikte på å få flere
uførepensjonister tilbake i arbeid. I tillegg til ordningen
med uførepensjon som lønnstilskudd finnes det en
egen forskrift om reaktivisering (forsøk med nye regler
for inntektsprøving av uførepensjon mot arbeidsinntekt),
ordinært lønnstilskudd samt en ordning med friinntekt
i uførepensjonsordningen. For noen i denne målgruppen
kan det i tillegg være aktuelt med yrkesrettet attføring.
Verken ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd
eller reaktiviseringsforskriften har fått det omfanget
en i utgangspunktet hadde håpet på. Jeg ønsker
derfor å ta meg tid til en grundig gjennomgang av alle
reaktiviseringsvirkemidlene. Jeg ønsker å ta utgangspunkt
i ECONs analyser og se alle virkemidlene for å få uførepensjonister
ut i arbeid i sammenheng. Jeg vil bl.a. se på om avgrensningen
av målgruppen for ordningene er fornuftig og da særlig
på om de som har fått innvilget uførepensjon etter
1.1.2004 også bør være omfattet av ordningen med
uførepensjon som lønnstilskudd. Jeg ønsker å se disse
virkemidlene i større sammenheng i forbindelse med arbeidet
med Stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering som etter
planen skal legges fram høsten 2006.
Jeg tar sikte på å fremme
forslag om en landsomfattende ordning for uførepensjonister
som vil prøve seg i arbeidslivet og vil vurdere om de samme
prinsippene bør legges til grunn for en ordning for personer
som har fått innvilget uførepensjon eller tidsbegrenset
uførestønad etter 1. januar 2004. Jeg
ser det imidlertid ikke som hensiktsmessig å gjøre
dette før vi har fått en mer helhetlig gjennomgang
av alle sider ved gjeldende ordninger.