Vedlegg: Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 13. mars 2006

Dokument nr. 8:40 (2005-2006) - Forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg og Martin Engeset om utvidelse av ordingen med uførepensjon som lønnstilskudd

Jeg viser til brevet fra Arbeids- og sosialkomiteen av 8. mars 2006.

Jeg er enig i at det er svært viktig at det blir lagt til rette for at alle som ønsker å arbeide får anledning til å det. Det må også gjelde for personer som har fått innvilget uførepensjon. Forsøket med uførepensjon som lønnstilskudd har derfor vært høyt prioritert. Det ble bl.a. satt et ambisiøst måltall mht. antall deltakere i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Det har imidlertid vist seg vanskeligere enn forventet å rekruttere uførepensjonister til forsøket. Det ble derfor i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 varslet at forsøket ville bli evaluert og at det på bakgrunn av evalueringen ville kunne bli foretatt justeringer i regelverket mv. og at en ev. utvidelse av ordningen til å omfatte hele landet ville bli vurdert i lys av dette.

ECON har, på oppdrag fra departementet evaluert forsøksordningen. Formålet med evalueringen var bl.a. å belyse årsaker til at det er langt færre deltakere på ordningen enn det som var forventet. ECON ble også bedt om anslå potensialet for ordningen. Evalueringen bygger hovedsakelig på kvalitativ metode, dvs. intervjuer med sentrale aktører på ulike nivå i alle de fem prøvefylkene. Evalueringen viser at både trygdeetaten og Aetat har lagt ned et betydelig arbeid i ordningen, særlig på informasjonssiden. Manglende interesse hos og manglende økonomiske insentiver for uførepensjonistene synes å være de viktigste årsakene til lavt omfang på ordninga. ECON har identifisert følgende fire forklaringsfaktorer:

  • – De forutsetningene man har bygget på om potensialet for (ytterligere) arbeidsaktivitet blant personer med uførepensjon synes urealistiske.

  • – Reaktivisering er en tidkrevende prosess. Det tar tid å motivere personer, som har vært ute av arbeidslivet i lang tid, og som har hatt fokus på å sikre seg den tryggheten pensjonen gir.

  • – Manglende økonomiske insentiver for uførepensjonister. For noen vil det ikke lønne seg å jobbe, og for de fleste innebærer ordningen en økonomisk risiko på sikt.

  • – Uførepensjonister er ikke formidlingsklare. Selv de som er motiverte for å jobbe, har ikke alltid nødvendig kompetanse, og mange har behov for et attføringsløp.

ECON peker også på at det virker uhensiktsmessig at ordningen bare omfatter dem som fikk innvilget uførepensjon før 1. januar 2004.

ECON mener videre at det egentlig er for tidlig å trekke konklusjoner om ordningens potensial, men at potensialet for ordningen trolig ikke er så stort. De viser imidlertid til at de fleste av dem som ble intervjuet ønsket at den ble videreført som ett av flere reaktiviseringsvirkemidler.

Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 at den ønsket å gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd og at den ønsket å innføre en ordning med uføretrygd som lønnstilskudd i alle fylker. Jeg er primært opptatt av å ha egnede virkemidler for uførepensjonister som ønsker å prøve seg i arbeidslivet. Det har siden 1990-tallet vært gjennomført flere tiltak med sikte på å få flere uførepensjonister tilbake i arbeid. I tillegg til ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd finnes det en egen forskrift om reaktivisering (forsøk med nye regler for inntektsprøving av uførepensjon mot arbeidsinntekt), ordinært lønnstilskudd samt en ordning med friinntekt i uførepensjonsordningen. For noen i denne målgruppen kan det i tillegg være aktuelt med yrkesrettet attføring. Verken ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd eller reaktiviseringsforskriften har fått det omfanget en i utgangspunktet hadde håpet på. Jeg ønsker derfor å ta meg tid til en grundig gjennomgang av alle reaktiviseringsvirkemidlene. Jeg ønsker å ta utgangspunkt i ECONs analyser og se alle virkemidlene for å få uførepensjonister ut i arbeid i sammenheng. Jeg vil bl.a. se på om avgrensningen av målgruppen for ordningene er fornuftig og da særlig på om de som har fått innvilget uførepensjon etter 1.1.2004 også bør være omfattet av ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd. Jeg ønsker å se disse virkemidlene i større sammenheng i forbindelse med arbeidet med Stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering som etter planen skal legges fram høsten 2006.

Jeg tar sikte på å fremme forslag om en landsomfattende ordning for uførepensjonister som vil prøve seg i arbeidslivet og vil vurdere om de samme prinsippene bør legges til grunn for en ordning for personer som har fått innvilget uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad etter 1. januar 2004. Jeg ser det imidlertid ikke som hensiktsmessig å gjøre dette før vi har fått en mer helhetlig gjennomgang av alle sider ved gjeldende ordninger.