Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Petter Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Lars Peder Brekk, og fra Venstre, Gunn Berit Gjerde, viser til Regjeringens proposisjon til reindriftsavtalen for 2006/2007, som er fremforhandlet av partene, staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at avtalen har en ramme på 92,5 mill. kroner, som tilsvarer fjorårets bevilgning til reindriftsavtalen for 2005/2006.

Flertallet har merket seg Sametingets rolle i forbindelse med framforhandling av avtalen, slik det er redegjort for i proposisjonen, og at Sametinget i plenum behandler innspill til reindriftsavtalen i forkant av at NRL legger frem sitt krav.

Flertallet viser til at de mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftspolitikken er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift, og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 167 (1991-1992).

Flertallet slutter seg til målet som der er satt om at reindriften skal være bærekraftig, både i økologisk, økonomisk og kulturell forstand, og påpeker at en stor utfordring fremover vil være å finne løsninger der disse hensynene balanseres. Siden meldingen ble behandlet har hovedlinjene blitt videreført, men flertallet presiserer at regjeringen og Stortinget hvert år har foretatt justeringer, og nye momenter i forvaltningen av reindriften er blitt vektlagt.

Flertallet minner om at økologisk bærekraft forutsetter at det legges avgjørende vekt på å forvalte beitegrunnlaget slik at beitebalansen sikres. Økonomisk bærekraft forutsetter at det stilles krav om produktivitet, inntjeningsevne, inntektsnivå og fordeling. Kulturell bærekraft innebærer at man må sikre en stabil sysselsetting og inntekt i næringen, slik at reindriften kan styrke sin posisjon som sentral bærer av samisk kultur.

Flertallet viser videre til at reindriftsavtalen er et av de viktigste operative virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til ny reindriftslov for Stortinget høsten 2006. Flertallet er enig i at ny reindriftslov vil være et viktig virkemiddel for å sikre reindriften stabile og forutsigbare rammevilkår. Videre er det også viktig å få fastsatt rammebetingelser knyttet til område-, distrikts- og siidagrenser, beitetider og reintall, og flertallet stiller seg positiv til at dette arbeidet prioriteres.

Flertallet viser til at Regjeringen vil stimulere til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping, samt stimulere til bruk av biprodukter fra reinslakting, og støtter dette. Flertallet er videre enig i at reindriften må videreutvikles som næring og at det må tilrettelegges for de reindriftsutøvere som har reindrift som hovednæring. Flertallet finner det hensiktsmessig at man opprettholder de produksjonsavhengige tilskuddene til næringa, siden man ikke har en overproduksjon av reinkjøtt i Norge, og at man ønsker å stimulere til størst mulig slakteuttak. En fokusering på produksjon er også med på å underbygge et større næringsrettet fokus i reindriften og bidra til en stimulering for de ut­øverne som har reindrift som hovednæring.

Flertallet har merket seg at verdiskapingsprogrammet for reindrift er videreført. Flertallet mener verdiskapingsprogrammet er et viktig tiltak for å sikre en positiv økonomisk og økologisk utvikling i næringen.

Flertallet viser til at det til tross for bekymring for økonomien i reindrifta generelt, er positive trekk i bildet ved at kjøttinntektene og andre produksjonsbaserte inntekter har økt fra 2003 til 2004, samtidig som det har skjedd en vesentlig reduksjon i økningen av reinhjordverdien i Finnmark. Flertallet tolker det slik at det har skjedd uttak som på sikt vil kunne bringe bedre balanse mellom beitetrykk og ressurser. Flertallet har imidlertid merket seg at markedstiltakene, som i utgangspunktet er et ansvar for næringen og aktørene i verdikjeden, med bakgrunn i behovet for å tilpasse dyretall til ressurssituasjonen, også synes å kreve en aktiv offentlig innsats.

Flertallet viser til at ved hjelp av ekstraordinære tiltak ble det for sesongen 2004/2005 slaktet hele 77 500 rein på slakterier. I tillegg kom et privatuttak på ca. 10 500 dyr. For slaktesesongen 2005/2006 viser statistikken at det bare er slaktet 60 500 rein på slakteri. Flertallet merker seg at noe av forklaringen på dette er en økning i tapene grunnet fredet rovvilt, og at situasjonen er særlig bekymringsfull i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Store tap til rovvilt går utover produksjon og lønnsomheten i næringen. Flertallet mener at denne problemstillingen må vies stor oppmerksomhet i tida framover.

Flertallet viser til at Stortinget gjentatte ganger har kommentert og diskutert ubalansen mellom reintall og beitegrunnlag på Finnmarksvidda. Flertallet viser til at dette forholdet også er kommentert og understreket i en egen rapport fra Riksrevisjonen. Flertallet ser det som svært viktig at arbeidet med å få ned reintallet på Finnmarksvidda skal ha høy prioritet, slik at Reindriftsstyrets vedtak om høyeste reintall kan nås. Dette er av avgjørende betydning for å kunne oppnå en god balanse mellom reintall og beitegrunnlag i Vest-Finnmark.

Flertallet ser det også som viktig at den nye reindriftsloven blir utformet på en slik måte at hensynet til en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft blir ivaretatt.

Flertallet har merket seg Regjeringens vedtak om å øke reindriftsfradraget tilsvarende den økning som ble gjennomført for jordbruksfradraget ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2006, og er enig i at dette som supplement til andre ordninger over reindriftsavtalen er et viktig bidrag i en helhetlig reindriftspolitikk der verdiskaping står sentralt.

Flertallet har merket seg avtalepartenes forventning om at foreliggende avtale skal legge til rette for økt omsetning av reinkjøtt, samt å stimulere næringen til størst mulig slakteuttak og verdiskaping, samt å styrke den finansielle situasjonen for Reindriftens utvik­lingsfond. Flertallet stiller seg bak disse målsettingene ved avtalen.

Flertallet er tilfreds med satsingen på kvinner i reindriften, og viser til at dette er viktig både i et likestillingsperspektiv og for næringens fremtid.

Flertallet har registrert at norske reinbeitedistrikter i begrenset grad har fått tilgang på praktiske nyttbare vinterbeiter i Sverige i beitesesongen 2005/2006, og at forholdet er tatt opp med svenske myndigheter uten at dette har ført til noen tilfredsstillende avklaringer. Flertallet stiller seg positiv til at de berørte reinbeitedistriktene får kompensert for sine økte utgifter ettersom distriktene i praksis er avskåret fra å nytte vinterbeiteområder på svensk side.

Flertallet har videre merket seg at det i sluttprotokollen til avtalen er enighet om finansiering av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt, og støtter dette. Flertallet ser det også som positivt at det skal foretas en gjennomgang av forhold omkring radioaktivitetstiltak i reindriften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært kritiske til den reindriftspolitikken som har vært ført gjennom mange år og som fortsatt ønskes ført av den sittende regjering. Disse medlemmer mener det er behov for en politikkomlegging overfor reindriftsnæringen. Disse medlemmer vil hevde at utviklingen har vist at Fremskrittspartiet har fått rett i sin dystre spådom om hvordan næringen vil utvikle seg dersom politikken ikke blir endret. Til tross for betydelig kapitalinnsprøytning og mange tiltak viser totalregnskapet for reindriften en negativ endring i resultatmålene, vederlag for arbeid og egenkapital reduseres pr. årsverk fra kr 150 808 i 2003 til kr 131 526 i 2004.

Disse medlemmer viser til at spesielt i Finnmark har reindriftspolitikken ført til en økologisk katastrofe med store nedbeitede områder og underernærte dyr. I tillegg er det omsetningsproblemer hvor staten må sette inn ekstra tiltak som skal fremme økt salg av reinkjøtt. Disse medlemmer mener at reintallet, spesielt i Vest-Finnmark, er alt for høyt og at det må iverksettes kraftige tiltak for å få redusert dette betydelig. Det er også uklart hvor mange rein som finnes. Disse medlemmer viser til at det i en rekke år har vært forsøkt å få ned reintallet i en dialog med reindriftsnæringen og offentlige økonomiske tiltak uten at dette har gitt ønsket resultat.

Disse medlemmer er grunnleggende uenige i den politikken som føres overfor reindriftsnæringen med en næringsavtale som er med på å øke problemene i næringen fremfor å løse dem. Statlige tilskudd er også produksjonsdrivende, noe som fører til problemer for næringen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets konsekvente kritikk av systemet med næringsavtaler og har programfestet en avvikling av disse. Disse medlemmer mener rammevilkårene i reindriftsnæringen ikke skal skille seg vesentlig ut fra det som er vanlig i andre næringer. Disse medlemmer vil avvikle reindriftsavtalen og legge reindriftssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak overfor reindriften til statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Forslag til ny reindriftsavtale bifalles ikke."

"Eksisterende ordning med reindriftsavtale oppheves."

"Stortinget ber Regjeringen i en overgangsperiode fremme forslag til subsidier og andre økonomiske tiltak overfor reindriftsnæringen i forbindelse med statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger."

"Stortinget ber Regjeringen i den bebudede revisjonen av reindriftsloven fremme forslag som muliggjør bruk av tvangstiltak, slik at antall rein kommer ned på et nivå som er økologisk og økonomisk bærekraftig."