Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens
brev av 28. mars 2006. Komiteen peker på oppslag
i media vedrørende Utlendingsdirektoratets (UDI) behandling av
de såkalte MUF-sakene, og oppfølging av midlertidig
forskrift fra Kommunal- og regionaldepartementet av 24. februar
2005 og fra juni 2005.
Komiteen ber videre om å få departementets
vurdering av følgene av at intensjonene bak gjeldende forskrift
ikke ble ivaretatt. (Med "MUF-sakene" forstås her 182 saker
hvor arbeidstillatelse er innvilget i medhold av utlendingsloven § 8
annet ledd til nordirakere som tidligere har hatt midlertidig oppholdstillatelse som
ikke dannet grunnlag for bosettingstillatelse eller familiegjenforening.)
Innledningsvis vil jeg opplyse at det i statsråd
i dag er oppnevnt en uavhengig granskingskommisjon for å gjennomgå UDIs
utforming av praksis og foreleggelse for departementet. Granskingen
skal bestå av to deler, jf. vedlagte mandat. Kommisjonen
skal videre kartlegge styringsforholdene mellom departementet og direktoratet
og gi en vurdering av UDIs skjønnsrom etter utlendingsloven § 8
annet ledd. Granskingen skal ses i lys av det nye styringssystemet
som trådte i kraft 9. september 2005.
I den grad granskingen gir grunnlag for det,
skal det gis forslag til endringer i styringsdialogen, regelverket eller
retningslinjer for å sikre at departementet i forkant av
eventuell praksisomlegging i direktoratet får tilstrekkelig
informasjon, og at UDI forholder seg til de styringssignaler som
gis gjennom lov, forskrift og instruks.
Granskingskommisjonen skal fremlegge to delrapporter.
Del I skal avleveres meg innen 15. mai 2006. Rapport for
granskingen med konklusjoner for del II skal avleveres meg innen
11. juni 2006. Jeg vil etter at kommisjonen har framlagt
sin første rapport i mai informere Stortinget på egnet
måte.
Jeg vil understreke det selvfølgelige
i at underordnede organer, i dette tilfellet UDI, innretter seg
etter de styringssignaler som gis gjennom lov, forskrift og instruks.
Det er derfor nødvendig å foreta en grundig gjennomgang
av denne saken og følgene av den. Jeg vil i dette brevet
redegjøre for saken så langt vi har grunnlag for
i dag, og for øvrig viser jeg til at granskingen skal igangsettes
umiddelbart.
Siden 2000 har Stortinget vedtatt vesentlige
endringer i styringsforholdet på utlendingsfeltet. Utlendingsnemnda
(UNE) ble opprettet l. januar 2001. Et viktig hensyn bak
opprettelsen av en egen klagenemnd var å avlaste departementet
for et stort antall enkeltsaker. UNE behandler i dag alle klager
over vedtak etter utlendingsloven som tidligere ble behandlet av
departementet. Den viktigste grunnen til opprettelsen av UNE var å styrke
rettssikkerheten for utlendinger. "Et nøytralt, uavhengig,
domstolslignende organ som klageinstans vil sannsynligvis i større
grad ha mulighet til å kunne forvalte en rettferdig likebehandling
i tråd med regelverket enn det dagens ordning har" ble
det uttalt i Innst. O. nr. 42 (1998-99). Politisk styring skulle skje
gjennom lov og forskrift.
Senere er utlendingslovens regler om styringsforhold endret
med virkning fra 9. september 2005. Bare dersom det er
nødvendig for å ivareta hensynet til rikets sikkerhet
eller utenrikspolitiske hensyn, kan departementet instruere om avgjørelsen
av enkeltsaker. Departementet kan imidlertid etter dette også styre
gjennom å gi generelle instrukser til UDI om lovtolkning
og skjønnsutøvelse, jf. utlendingsloven § 38.
For å sikre tillit til et slikt styringssystem, er det
imidlertid en forutsetning at UDI rapporterer om etablering av ny
praksis og planlagte praksisendringer. Dette er omtalt i Ot.prp.
nr. 31 (2004-2005) Om lov om endringer i utlendingsloven m.m. (styringsforhold
på utlendingsfeltet), hvor det heter at "det er en forutsetning
at man til en hver tid er oppdatert når det gjelder praksis
og mulige praksisendringer i UDI". Dette framgår også av tildelingsbrev
til direktoratet av 11. januar 2005, departementets brev
av 19. april 2005 og tildelingsbrev av 19. januar
2006.
I brev av 19. april 2005 til direktoratet
sier departementet blant annet følgende om hvilke punkter
det skal informeres om:
– Større
praksisendringer som UDI beslutter å gjennomføre
på bakgrunn av endringer i asyltilstrømningen
(tildelingsbrevet R 2-2)
– Praksisendringer som berører
en større gruppe asylsøkere, og som følge
av vesentlige endringer i et annet lands (opprinnelsesland etter
transittland) politiske forhold eller sikkerhetssituasjon
– Praksisendringer med store økonomiske
konsekvenser, eksempelvis utgifter til saksbehandling, asylmottak,
sosialhjelp eller helsetjenester
– Tilfeller der man i forbindelse
med vurderingen av å endre praksis har sett at endringen
vil gi Norge en praksis som vesentlig fraviker praksis i andre nordiske/europeiske
land (mer liberal eller mer restriktiv)
– Praksisendringer som vil føre
til en ikke ubetydelig økt tilstrømning av asylsøkere
fra visse land eller grupper
– Praksisendringer som vil kunne
føre til en ikke ubetydelig økning i antallet
søknader om oppholdstillatelse
– Endringer i praksis i UDI på grunn
av positive vedtak i UNE
– Praksis som kan utvikle seg
på områder som ikke er regulert av utlendingsloven
– Praksis som blir dannet på grunn
av en ny type saker og der denne praksisomleggingen antas å få betydning
for en større gruppe søkere etter hvert
– Praksis som det vil være
et særlig behov for å klargjøre og forklare
for allmennheten.
– Praksis i UNE i på områder
der departementet har instruert UDI om lovtolkning eller skjønnsutøvelse.
– I tillegg må UDI, som
lagt inn i tildelingsbrevet, orientere departementet om behov for
retningslinjer eller endringer av lov og forskrift, der dagens regelverk
fremstår som lite hensiktsmessig eller stivbent.
Det er i denne konkrete saken ikke rapportert
om praksisendringer fra UDI før i ettertid.
Av media de siste dagene ser jeg at gratulasjonsbrevet
fra Trygve Nordby til meg av 20. oktober 2005 trekkes fram,
der han om MUFerne sier følgende: "En spesiell utfordring
i denne sammenheng er Nord-irakere med tidligere midlertidig opphold
(MUF): I 2000 fikk i underkant av to tusen kurdere fra Nord-Irak
midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening.
For de fleste i denne gruppen er det funnet en løsning
gjennom en midlertidig forskrift for de som har fast arbeid. Resten
av gruppen vil forbli en verkebyll dersom det ikke etableres varige
løsninger. Vi vil gjerne få bidra med innspill
til hvordan dette og andre tilfeller med langvarig opphold uten
utsikter til varig løsning kan håndteres i tråd
med intensjonene i regjeringsplattformen." Jeg viser til det som
står foran og anser ikke dette som en rapportering i henhold
til brevet av 19. april 2005.
For å kunne besvare komiteens spørsmål,
er det nødvendig å redegjøre kort for
bakgrunnen for regelverket for disse sakene. Ved beslutning av 15. juni
2005 tilføyde Regjeringen Bondevik II en ny § 2
i midlertidig forskrift av 24. februar 2005 om irakere
som tidligere har hatt midlertidig og begrenset arbeidstillatelse
i Norge. Paragraf 2 åpner for at irakere som tidligere
har hatt såkalt MUF-tillatelse (midlertidig oppholdstillatelse
som ikke danner grunnlag for bosettingstillatelse eller familiegjenforening)
og som er i fast arbeid, kan gis ordinær arbeidstillatelse
etter utlendingsloven § 8 første ledd.
Da utkast til forskriftsbestemmelsen ble sendt på høring
i april 2005, ble det uttalt at det her var tale om en særordning
for en helt spesiell gruppe som er godt integrert og selvforsørget
gjennom eget arbeid. Det fremkom videre at departementet ønsket å åpne
for at de såkalte MUFerne skulle få en utvidet
rett til arbeidstillatelse i Norge. I høringsbrevet uttales
videre: "I og med at tillatelsene utelukkende vil knyttes opp mot
et arbeidsforhold i Norge, vil tillatelser til denne gruppen ikke
medføre en utgiftspost eller belastning for det norske
samfunnet." Forskriften setter klare vilkår for hvem som
omfattes av bestemmelsen. Hovedvilkåret er at søkeren
er i et arbeidsforhold som senest ble påbegynt 1. april
2005. Dersom søkeren tidligere har hatt et arbeidsforhold
av minst ett års varighet i riket, er det likevel tilstrekkelig
at nytt arbeidsforhold er påbegynt før 1. mai
2005. Tillatelse etter forskriften gis for ett år med mulighet
for fornyelse. Søknadsfristen var l. september
2005.
I brev av 23. januar 2006 informerte
UDI departementet om behandlingen av disse sakene. Det ble opplyst
at 844 personer hadde søkt om arbeidstillatelse etter den
midlertidige forskriften. UDI begynte å fatte vedtak i
august 2005. Over 500 søknader ble innvilget i medhold
av forskriften § 2. UDI opplyste videre at over
175 søknader ble innvilget selv om vilkårene i
forskriften § 2ikke var oppfylt.
Arbeidstillatelse ble da gitt i medhold av den generelle unntaksbestemmelsen
i utlendingsloven § 8 annet ledd, som fastsetter
at det kan gis arbeids-/oppholdstillatelse dersom "sterke menneskelige
hensyn taler for det" eller når "utlendingen har særlig
tilknytning til riket". Om dette skriver UDI i vedlegg til virksomhetsrapporten
for 2005, oversendt departementet 19. februar 2006, at
den midlertidige forskriften i seg selv ble ansett som en ny omstendighet
som gjorde at vurderingen av "sterke menneskelige hensyn" ble en
annen enn den ellers ville ha blitt. UDI har i ettertid opplyst
at pr. 8. mars d.å. var 39 saker ubehandlet. Restansen
skyldtes manglende avklaringer mht. dokumentasjon, pågående
straffesaker osv. Disse sakene er nå stilt i bero.
I den midlertidige forskriften er det fastsatt
i § l at tilknytning opparbeidet gjennom botid
i riket etter at MUF-tillatelse ble gitt, ikke skal tillegges vekt
ved vurderingen av hvorvidt det foreligger en "særlig tilknytning
til riket" etter utlendingsloven § 8 annet ledd.
Forskriften oppstiller derimot ingen begrensninger eller retningslinjer
for vurderingen av om det foreligger "sterke menneskelige hensyn"
etter utlendingsloven § 8annet
ledd. Lovkriteriet gir anvisning på en utpreget skjønnsmessig
helhetsvurdering. Langvarig forvaltningspraksis viser imidlertid
at det normalt skal mye til for at det skal gis tillatelse etter
denne generelle unntaksbestemmelsen.
I interne retningslinjer utarbeidet i oktober
2005 nevner UDI en rekke eksempler på forhold som kan komme
i betraktning i vurderingen av om det foreligger "sterke menneskelige
hensyn" i forhold til søkere som ikke oppfyller kravene
i forskriften § 2, bl.a.:
– søkeren
tjener ikke så mye som 70 kr timen, og jobber kun deltid,
– søkeren har mistet
arbeidet fordi UDI ikke ga midlertidig arbeidstillatelse da praksis
var slik, slik at søkeren uforskyldt ikke var i jobb på det
tidspunkt som skal legges til grunn etter den midlertidige forskriften § 2,
– søkeren er blitt syk
og har ikke lenger mulighet til å jobbe,
– søkeren har aleneomsorg
for barn,
– søkeren er ufør,
– søkeren er en eldre
person eller kvinne som det er urimelig å forvente at skal
jobbe.
Som nevnt ovenfor skal det normalt mye til før
kravet om "sterke menneskelige hensyn" i utlendingsloven § 8
annet ledd er oppfylt. Retningslinjene kan tyde på at momenter
som sykdom, alder og forsørgeransvar er tillagt større
vekt enn hva som ellers er vanlig i en slik vurdering. I noen av
disse sakene er også "arbeidsvilje" og "arbeidsevne" tillagt
vekt. Dette er momenter som vanligvis ikke tillegges vekt i en § 8
annet ledd-vurdering.
Disse retningslinjene legger altså etter
departementets vurdering til grunn en endret og mer liberal praksis for
vurderingene etter § 8annet
ledd. Det er mitt syn at denne praksisendringen skulle vært
rapportert til departementet, jf. tildelingsbrev til direktoratet
for 2005 og 2006 og departementets brev av 19. april 2005.
Slik rapportering er ikke foretatt.
Etter at jeg ble gjort kjent med UDIs behandling
av søknadene om midlertidig arbeidstillatelse i medhold av
utlendingsloven § 8 annet ledd, besluttet jeg å innhente
disse sakene til departementet.
Departementets gjennomgang av sakene underbygger,
slik jeg ser det, at UDI har etablert en mer liberal praksis etter
utlendingsloven § 8 annet ledd enn hva som ellers
er vanlig, jf. ovenfor. For at UDIs vedtak skal anses ugyldige,
må imidlertid UDI ha gått utenfor sin kompetanse
etter loven når det gjelder tolkingen av begrepet "sterke
menneskelige hensyn". Justisdepartementets lovavdeling har uttalt
seg om dette, jf. deres brev av 21. mars 2006. Lovavdelingen
har vurdert muligheten for å omgjøre UDIs vedtak
i disse sakene. I den forbindelse er spørsmålet
om vedtakenes gyldighet behandlet, og det er gitt en grundig gjennomgang av
forarbeidene til utlendingsloven § 8 annet ledd
og praksis omkring denne bestemmelsen. Lovavdelingen skriver:
"Vi finner altså likevel at de hensyn
UDI har lagt vekt på, og som det er redegjort for foran,
er lovlige i en vurdering etter utlendingsloven § 8
annet ledd. Vi kan, på grunnlag av de redegjørelsene
vi har mottatt, heller ikke se at de helhetsvurderingene som er
foretatt, er av en slik karakter at vedtakene kan sies å ligge
utenfor de skranker for UDIs kompetanse som § 8
annet ledd eventuelt måtte oppstille, idet disse skrankene
i alle fall er beskjedne. Det er derfor ikke grunnlag for å fastslå at
UDI har gått utenfor sin kompetanse, og at vedtakene av
den grunn skulle være ugyldige."
Jeg legger denne forståelsen til grunn.
For meg er det imidlertid viktig å understreke at spørsmålet
om lovlighet og utforming av praksis er to forskjellige ting, jf. uttalelse
fra lovavdelingen av 6. april d.å., hvor det heter:
"Lovavdelingen har i sin uttalelse ikke tatt stilling til hvorvidt
UDI har handlet i strid med politiske signaler eller instrukser,
eller i hvilken grad UDIs saksbehandling og praksis er kritikkverdig.
Lovavdelingens tolkningsuttalelse er begrenset til en rettslig vurdering
av om vedtakene er ugyldige. Det er viktig å skille mellom
politisk klarering og rettslig kompetanse."
Jeg tolker dette som et spørsmål
om hvordan departementet vil følge opp de 182 sakene hvor
arbeidstillatelse er gitt i medhold av utlendingsloven § 8
annet ledd. På bakgrunn av lovavdelingens uttalelse, jf.
ovenfor, legger jeg til grunn at vedtakene er gyldige. Tillatelsene
er gitt for ett år, med mulighet for fornyelse. Følgelig
vil spørsmålet knyttet til hvordan departementet
vil følge opp de konkrete sakene først oppstå om
ca. 5 måneder.
Jeg vil i tiden fram mot behandling av eventuelle
fornyelsessøknader vurdere om det er grunnlag for å gi føringer
i form av forskrift eller instruks med hensyn til hvilke vurderinger
som skal legges til grunn når det søkes om fornyelse.
Jeg vil på egnet måte informere Stortinget dersom
det i denne saken gis slik forskrift/instruks. Hvilke økonomiske
konsekvenser det får at 182 søknader er innvilget
i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd, vil
avhenge av hvordan man velger å forholde seg til fornyelsesspørsmålet
Det er imidlertid ingen tvil om at innvilgelse i disse sakene har
medført økonomiske konsekvenser.
Trygve Nordby var direktør i UDI på tidspunktet
for praksisomleggingen og har sluttet i stillingen.
Når det gjelder eventuelle tjenestelige
reaksjoner overfor personer som fremdeles er ansatt i UDI, tilligger
det direktoratets direktør å gjøre slike
vurderinger og eventuelt iverksette dette. Forøvrig viser
jeg også her til at det nå vil gjennomføres
en gransking.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har underliggende
virksomheter av svært ulik karakter, formål og organisering.
Det er fastsatt generelle interne retningslinjer for styring av
underliggende virksomheter i departementet. Retningslinjene regulerer
styringsdialogen mellom departementet og dets underliggende virksomheter,
krav til innhold i tildelingsbrev og rapportering og departementets
overordnede kontrollansvar. For styringen av UDI gjelder i tillegg
til de generelle retningslinjene for etatsstyring egne rutiner for styring
av praksis.
Gjeldende retningslinjer om etatsstyring blir
fortløpende vurdert for å sikre at de ivaretar
det styrings- og kontrollbehov departementet har med sin nåværende virksomhetsportefølje.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet er et nytt departement med
et langt større ansvarsområde enn det tidligere
Arbeids- og sosialdepartementet. Av den grunn er det allerede gjort
organisatoriske endringer som blant annet skal bidra til en helhetlig
og god etatsstyring. Det er opprettet en egen budsjett- og økonomiavdeling,
som blant annet skal være en generell kompetansebase for
etatsstyring. Denne funksjonen har allerede blitt styrket og vil
bli ytterligere styrket.
Regelverket på utlendingsfeltet er
komplekst. Utlendingsdirektoratet fattet i fjor i overkant av 71 000
vedtak som ga ulike mennesker mulighet til å oppholde seg i
Norge i mer enn tre måneder. At departementet kan instruere
om generell lovtolkning og skjønnsutøvelse, innebærer
ikke at departementet skal utøve en detaljkontroll av UDIs
praktisering av regelverket. Et flertall i kommunalkomiteen anbefalte
i forbindelse med endringen i styringsforholdene at departementets
retningslinjer skulle være generelle og prinsipielle, og
uten for stor grad av detaljregulering, jf. Innst. O. nr. 68 (2004-2005).
I tildelingsbrevet for 2005, datert 11. januar
2005, ble UDI pålagt å redegjøre for
planlagte praksisendringer, herunder å vurdere konsekvensene
av slike endringer. Dette var på et tidspunkt da de nye
styringsforholdene ennå ikke var vedtatt, og departementet
påla senere UDI å rapportere om planlagte praksisendringer
på en rekke områder, hvorav de fleste hadde blitt
omtalt i forarbeidene til lovendringene i utlendingsloven, jf. særlig St.meld.
nr. 21 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 31 (2004-2005). Blant annet ble
UDI pålagt å rapportere om praksisendringer med
store økonomiske konsekvenser, praksisendringer som ville
kunne føre til en ikke ubetydelig økning i antallet
asylsøkere fra visse land eller grupper, og praksis som
det ville være et særlig behov for å klargjøre
og forklare for allmennheten. UDI ble også bedt om å rapportere
til departementet om behov for retningslinjer eller endringer i
lov eller forskrift, der eksisterende regelverk fremstår
som lite hensiktsmessig eller stivbent. Det ble uttrykkelig påpekt
at rapporteringen må skje før praksisendringen
er gjennomført, og at rapporteringen bør være
i skriftlig form. Dette ville tilrettelegge for at departementet
kunne vurdere praksisomleggingen og eventuelt velge å instruere
om praksis. I tillegg er UDI pålagt å rapportere
på effekten av de ulike praksisendringer som til enhver
tid gjennomføres.
Som nevnt innledningsvis har regjeringen nedsatt
en granskingskommisjon som skal gjennomgå UDIs håndtering
av 182 saker hvor arbeidstillatelse er innvilget i medhold av utlendingsloven § 8
annet ledd til nordirakere som tidligere har hatt såkalt
MUF-tilatelse. Annen del av granskingen knyttes til en mer generell gjennomgang
av ansvarsforholdene og forankring ved utforming av praksis i UDI.
I den grad granskingen gir grunnlag for det,
skal det legges fram forslag til endringer i styringsdialog, regelverk
eller retningslinjer som sikrer at UDIs praksis følger
gjeldende lov, forskrift og instruks.
Jeg vil på bakgrunn av at jeg har igangsatt
gransking ta forbehold om at granskingskommisjonens rapport kan
gi anvisning på ytterligere tiltak og ber i så fall
om å få komme tilbake til komiteens spørsmål
på dette punktet når kommisjonens rapport foreligger.
Det kommende granskingen vil kunne avklare om og eventuelt på hvilken
måte styringsdialogen kan endres slik at departementet
bedre kan sikre at direktoratet i fremtiden ivaretar intensjoner
i lov, forskrift og instruks.
Når det gjelder organisatoriske konsekvenser
i UDI har departementet pålagt UDI å utarbeide
en handlingsplan for å sikre at direktoratets egne informasjonsrutiner,
praksisutøving og internstyring sikrer etterlevelse av
departementets styringssignaler. UDI har allerede påbegynt
en gjennomgang av sine styringssystemer for å sikre
at praksis er i samsvar med gjeldende politikk, regelverk og retningslinjer.
UDI skal også gjennomgå sine rapporteringsrutiner til
departementet, for å sikre at disse samsvarer med retningslinjene som
er gitt. Dette framgår av brev fra UDI til departementet
datert 3. april 2006. Sett i lys av den forestående granskingen
vil jeg avvente denne og ikke gå inn på UDIs forslag.
UDIs brev er vedlagt til orientering.
Etterspurt korrespondanse mellom UDI og de involverte
departementer følger vedlagt.