Alle parter er enige om at det er viktig og
verdifullt for lokalsamfunnet i Årdal at det skapes og
sikres nye arbeidsplasser etter nedleggelse av Söderberglinjen hos
Hydro. Målsetningen må dog være å sikre
at etablering av nye arbeidsplasser i Årdal ikke medfører
tap av minst like mange arbeidsplasser andre steder i landet.
Vi ønsker med denne henvendelsen å vise
hvordan etablering av en dørfabrikk i Årdal vil
medføre dramatiske utilsiktede konsekvenser for sysselsetningen
på landsbasis. Alternative og bedre løsninger
synes også å foreligge.
Bindalsbruket AS er lokalisert på Terråk
i Bindal kommune i Nordland fylke.
Bedriften er en ren dørfabrikk etter
nedleggelse av trelastbruket for noen år siden, og sysselsetter
120 arbeidstakere (110 årsverk).
Bindalsbruket AS er total-leverandør
av dører til det norske markedet og har en årsomsetning
på ca. kr 100 mill. Bedriften er eier og en del
av Trenor-Gruppen, som består av Bindalsbruket AS, Rana
Trevare AS (vindusfabrikk) og Johs. Monsen Snekkerfabrikk AS (vindusfabrikk).
Trenor-Gruppen omsetter for ca. kr 220
mill.
Bindalsbruket ble etablert i 1915, er en hjørnesteinsbedrift
i Bindal kommune og den største industriarbeidsplass i
regionen.
Kommunen har ca. 1750 innbyggere, og utviklingen i
folketallet er negativ. Kommunen er definert som ensidig industrikommune,
og har ingen annen industri.
Hovedarbeidsplassene i kommunen er Bindal kommune
og Bindalsbruket. Øvrige arbeidsplasser finnes hovedsakelig
innen landbruket, der det er en stadig nedgang.
Resultatene for Bindalsbruket de siste tre år
2005, 2004 og 2003 er på hhv.: + 2,9 mill, - 2,5
mill og -1,8 mill. De siste 10 årene har resultatene ligget
nær null, og svingt noe mellom pluss og minus. Bindal kommune
er hovedaksjonær med 51 % i Bindalsbruket
AS.
Kommunen og lokalsamfunnet er helt avhengig
av at bedriften går økonomisk bra og derved sysselsetter arbeidstakere,
som igjen opprettholder et bosetningsgrunnlag i kommunen.
Omsetningen av dører i Norge består
av ca. 50% import, mens øvrige markedsandeler
fordeler seg på norske produsenter.
Bindalsbruket har ca. 7,7 % andel
av totalmarkedet, tilsvarende ca. 15 % av leveransene
fra norske produsenter. Det eksporteres dører i svært
liten grad fra Norge.
Dørbransjen har i lang tid vært
preget av for høy produksjonskapasitet og hard konkurranse
med svært pressede priser, på tross av at byggemarkedet
i Norge har hatt stor vekst siden 2004.
Det er mange små og mellomstore dørprodusenter
i landet, og mange distributører og virksomheter som importerer
dører inn i det norske markedet fra land med lavere produksjonskostnader.
Dører er en svært internasjonal varegruppe, og
konkurransen fra utlandet er toneangivende i det norske markedet.
De økonomiske marginene som råder i bransjen avspeiler
dette.
I hht. prognosene forventes nybygg-sektoren å reduseres
fremover. Situasjonen i norsk dørindustri blir da enda
vanskeligere.
En ny stor dørfabrikk har ikke noen
fornuftig plass i dette bildet. Kostnadsnivået i Norge
er så høyt at lønnsom eksport av noen
betydning ikke vil være mulig, og ny kapasitet vil i all
hovedsak måtte gå på bekostning av eksisterende
bedrifter.
Bindalsbruket har i løpet av de siste
tre årene gjennomført et større investeringsprogram
i bygninger og maskiner, med ny produksjonsteknologi og kapasitetsøkning
som resultat.
Årdal vil etter nedleggelsen av Söderberg-linjen
fortsatt ha lav arbeidsledighet. Hydro alene vil fortsatt sysselsette
ca. 800 arbeidstakere. Etablering av en ny dørfabrikk med
ca. 50-60 ansatte, og med mulig utvidelse til 100, vil sette samtlige
120 ansatte på Bindalsbruket i fare.
Bindal kommune som geografisk område
har pr. utgangen av 4.kvartal 2004, 404 årsverk, jf. SSB"s
offisielle database.
Ved utgangen av 2005 hadde Bindal kommune 2,8 % arbeidsledighet.
Dersom 110 årsverk blir borte på Bindalsbruket
vil arbeidsledigheten gå opp til 30 %.
Et slikt scenario vil for Bindal kommune bety
stort bortfall av skatteinntekter, langt mindre penger til kommunale
tjenester og ytelser, kommunale oppsigelser, redusert folketall,
mindre innbyggertilskudd, enda mindre penger til servicetilbud,
og skadelidende innbyggere. Konsekvensen vil være fraflytting
og rasering av lokalsamfunnet.
Sysselsettingsproblemet i Årdal vil
utvilsomt kunne løses med andre typer virksomheter enn
en dørfabrikk, og med langt mindre konsekvenser for sysselsetting andre
steder:
- Ett eksempel er gjenvinning fra solcelleproduksjon, som
tidl. Forskningssjef Knut Henriksen i firma Metallkraft i Kristiansand
arbeider med overfor Hydro. Det bør kunne bli en bedrift
med 130-150 arbeidsplasser. Hydro"s anlegg kan passe for
virksomheten, som ellers trolig etableres i utlandet. Dette prosjektet
vil ikke skape sysselsetningsulemper i Norge, og produktene skal
eksporteres. Se Vedlegg 2 (Artikkel i Dagens Næringsliv
17.03.06, side 18).
Det må gjøres en konsekvensutredning,
spesielt om sysselsettingsproblematikken, for et så kontroversielt prosjekt
som en ny, stor dørfabrikk i Norge. Dørbransjen
er ikke kjent med at noe slikt er gjort.
For Bindalsbruket er det nærliggende å trekke
sammenlikninger med 1970-årene og etableringen av Løvenskiold
Vækerø"s dørfabrikk i Nome i
Telemark. Prosjektet raserte mange konkurrenter og arbeidsplasser,
og fabrikken måtte etter få år selges
pga. tapsbringende drift. En stor, svensk dørprodusent
kjøpte fabrikken og la den ned kort tid etter. Se Vedlegg
3.
Bindalsbruket må tåle å leve
i en konkurranseutsatt bransje, men konkurransen må skje
på like vilkår med langsiktige, forutsigbare rammebetingelser.
Vi ser at Årdalsprosjektet vil gi en
sterk konkurransevridning, og at det er et grep som uansett vil
skape vesentlig større problemer, i langt mer sårbare
lokalsamfunn, enn det sysselsettingsproblem det er ment å skulle
løse.
Det vil være feil å ikke bruke
nødvendige ressurser og tid på å finne
en bedre løsning for Årdal enn den påtenkte
dørfabrikken.
Det som er anført ovenfor er en detaljbeskrivelse
som vedrører Bindalsbruket.
Tilsvarende utfordringer og konsekvenser vil
gjelde for de bedrifter som har henvendt seg til oss og er omhandlet
i erklæring i Vedlegg 1.
En del dørfabrikkers betydning for
sysselsetting i sine respektive kommuner er omtalt i Vedlegg 4.