Bakgrunn

Hovedregelen for bruk av gruppetilskudd er fastsatt av Stortinget: "Tilskudd fra Stortinget til stortingsgrupper og uavhengige representanter skal bare brukes til stortingsrelevant arbeid i Stortinget". Erfaringen viser at det imidlertid gjør seg gjeldende uklarheter om den praktiske forståelse og anvendelse av denne formuleringen. Gjennom flere vedtak har Stortingets presidentskap presisert hva gruppetilskudd kan brukes til og hva det ikke kan brukes til. Gjennom de siste årene har det, i henhold til stortingsvedtak av 11. juni 2001, vært en betydelig opptrapping av tilskuddene. Dette har ytterligere aktualisert behovet for klarere retningslinjer for anvendelse av gruppetilskuddene, samt for en enhetlig revisjonsordning.

Partienes stortingsgrupper er i dag pålagt å føre regnskap, sørge for at regnskapet blir revidert av registrert revisor samt sørge for at fastsatt regnskapsrapport og revisjonsrapport årlig blir oversendt Stortingets presidentskap. Nesten uten unntak mottar Presidentskapet revisjonsberetninger med positiv konklusjon om at regnskapene er i samsvar med god revisjonsskikk. "God revisjonsskikk" er gitt et innhold gjennom en rekke revisjonsstandarder og defineres som "den oppfatning som til enhver tid er alminnelig blant dyktige og ansvarsbevisste utøvere av revisjonsyrket". Ansvarsbevisste revisorer, som de valgte revisorer forutsettes å være, vil i sin planlegging av oppdraget forvente at de skal kunne gjøre seg kjent med hva som vil være akseptable utgifter. I forhold til grupperegnskapene er et slikt revisjonsgrunnlag i dag ikke tilgjengelig for revisorene.