BaneTele AS er knyttet til etablering og drift
av både fast og trådløs infrastruktur
for transport av elektroniske kommunikasjonstjenester. BaneTele
leverer tjenester til bedriftsmarkedet i Norge. Fundamentet for BaneTeles
virksomhet er det fiberoptiske nettet som i hovedsak følger
jernbanenettet og energiselskapenes infrastruktur gjennom Norge.
Nettet strekker seg fra Farsund i sør til Tromsø i
nord. BaneTele er nå 100 pst. eid av staten ved Nærings-
og handelsdepartementet. BaneTele AS ble stiftet av Jernbaneverket
1. juli 2001. BaneTele er det eneste landsdekkende alternativet
til Telenor når det gjelder transport av tung data og teletrafikk.
Ved stiftelsen av BaneTele ble virksomhet fra
Jernbaneverket overført til BaneTele som tingsinnskudd, hvorav
224 mill. kroner ble konvertert til aksjekapital. Selskapet fikk
samtidig lån fra staten på 196 mill. kroner. Dette
lånet ble deretter endelig fastsatt til 209,5 mill. kroner
ved kgl.res. av 15. februar 2002 og ble konvertert til
omsettelig ansvarlig lån i 2003. Inkludert akkumulerte,
ikke-betalte, renter vil lånet utgjøre om lag
273 mill. kroner pr. 1. juli 2006.
BaneTele AS har ikke hatt en tilfredsstillende økonomisk
utvikling de siste årene. Selskapets styre meddelte i brev
til Nærings- og handelsdepartementet i 2004 og 2005 at
selskapet hadde behov for styrking både finansielt og markedsmessig.
Styret anbefalte i brev av 14. desember 2004 at selskapet
ble tilført ny egenkapital. Dette ble gjort gjennom Stortingets behandling
av St.prp. nr. 35 (2004-2005), da BaneTele ble tilført
120 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementet uttrykte
ved den anledning det syn at kapital alene ikke ville være
tilstrekkelig for å sikre selskapet et tilfredsstillende
grunnlag for videre utvikling.
Styret pekte i sine brev på at selskapets
utfordringer best kunne løses ved industrielt samarbeid
med en annen aktør i markedet. Styret gjennomførte
i forståelse med Nærings- og handelsdepartementet
i løpet av sommeren og høsten 2005 en prosess
for å kartlegge mulighetsrommet for slikt samarbeid.
Nærings- og handelsdepartementet har
våren 2006 gjennomført en prosess hvor de aktører
som har ønsket det, har kunnet komme med forslag til industrielle
og kommersielle løsninger. Departementet har hatt drøftinger
med flere aktører om ulike samarbeidsmodeller for BaneTele,
og har konkludert med at en løsning med Bredbåndsalliansen
AS best svarer på statens eiermessige og industrielle målsettinger
og vil gi en god løsning for BaneTeles virksomhet.
I proposisjonen ber Nærings- og handelsdepartementet
om Stortingets fullmakt til å redusere statens eierandel
i BaneTele AS til 50 pst. og til å inngå avtaler
med Bredbåndsalliansen AS og dets seks bakenforliggende aksjeeiere
om å gjennomføre et samarbeid mellom disse og
BaneTele AS.
Under Stortingets behandling av St.meld. nr.
49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst, jf. Innst. S. nr.
133 (2003-2004), ble det lagt føringer for BaneTeles rolle
i bredbåndsmarkedet. Både flertallet og mindretallet
i komiteen uttrykte at BaneTele måtte sikres en god og
solid eierstruktur som ga selskapet økonomisk evne til å tilby
bredbåndstjenester i hele landet.
Flertallet mente i tillegg at BaneTele i fremtiden
bør være en landsdekkende konkurrent til Telenor
i bredbåndsutbyggingen. Eierstrukturen måtte videre
sikre størst mulig samordning av alternativ infrastruktur
som ga selskapet disposisjonsretten til en helhetlig nasjonal nettstruktur
som kunne levere "ende-til-ende"-løsninger for bredbåndskapasitet.
Ved behandlingen fattet Stortinget følgende
vedtak (anmodningsvedtak nr. 252):
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en egen sak om
BaneTele for Stortinget, herunder eierskap og BaneTeles rolle i
bredbåndsutbyggingen."
Regjeringen legger i sin eierskapspolitikk stor
vekt på å sikre en langsiktig god økonomisk
utvikling av infrastrukturtjenester som grunnlag for bredbåndsutviklingen.
Dette skal skje på et forretningsmessig grunnlag. Etter
Regjeringens vurdering bør staten sikre og ta del i den
verdiutviklingen som ligger i en vellykket videre utvikling av selskapet.
Dette tilsier at en høy statlig eierandel opprettholdes.
Staten vil da også kunne bidra til samarbeid som gir en
mer effektiv samordning av eksisterende infrastruktur. Selv om det
gjennom aksjeeieravtaler kan oppnås stor innflytelse på avtalte
forhold også ved en lavere eierandel, er det Regjeringens
utgangspunkt at en majoritetsposisjon best vil sikre statens interesser
som eier. Det har også vært viktig for Regjeringen
at man gjennom et industrielt samarbeid kunne avvikle statens nåværende
låneforhold til selskapet slik at man ikke samtidig både
er stor aksjonær og långiver til selskapet.
Nærings- og handelsdepartementet informerte
om at det ble startet et arbeid med å etablere et strategisk samarbeid
på eiersiden i BaneTele, jf. pressemelding 15. februar
2006. En skriftlig henvendelse ble sendt ut 9. mars 2006
til aktører som hadde bekreftet en interesse. Staten mottok
tre skriftlige bud med skisse til struktur og forslag til verdivurderinger.
Alle disse ble ansett som interessante.
Alle kandidatene mottok den samme informasjonen om
departementets forutsetninger for prosessen og statens forventninger
til innholdet i en endelig løsning, og samme informasjon
om BaneTele AS frem til avsluttende forhandlinger ble innledet med
Bredbåndsalliansen.
Basert på en helhetsvurdering ble Bredbåndsalliansens
alternativ vurdert å være det mest interessante alternativet.
Sentrale punkter var kandidatenes relative verdsetting av BaneTele,
statens langsiktige muligheter for en kontrollerende eierandel og
de langsiktige industrielle mulighetene for BaneTele etter integrasjonen.
Styret i BaneTele uttalte i brev av 18. mai
2006 at det var uenig i et eventuelt valg av Bredbåndsalliansen som
langsiktig samarbeidspartner, og varslet at det ville trekke seg
dersom denne løsningen ble valgt. Brevet følger
som trykt vedlegg til proposisjonen.
Nærmere forhandlinger med Bredbåndsalliansen
ble avholdt i perioden 19. til 29. mai 2006. Det
ble oppnådd enighet på alle vesentlige punkter
i det fremforhandlede avtaleverket. I tilknytning til dette ble
det i fellesskap utarbeidet en overordnet forretningsplan for de
nærmeste årene.
Handelsbanken Capital Markets (Handelsbanken) har
vært tilrettelegger i prosessen. I tillegg har staten mottatt
juridisk bistand fra Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen advokatfirma
(BAHR) og finansielle råd fra Danske Markets Corporate
Finance (DMCF). Før valget om å gå videre
med kun én kandidat anbefalte Handelsbanken og DMCF at
det burde forhandles nærmere med en annen kandidat enn
Bredbåndsalliansen, mens BAHR anbefalte Bredbåndsalliansen.
Bredbåndsalliansen AS eies av de seks
selskapene Lyse Energi AS, Agder Energi AS, Troms Kraft AS, Bergenshalvøens
Kommunale Kraftselskap AS, Eidsiva bredbånd AS og Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk FKF. Bredbåndsalliansen AS ble stiftet
2003 med det formål å gjøre en felles
satsing på nasjonal bredbåndsvirksomhet, herunder å overta
en vesentlig del av BaneTele. Stifterne av Bredbåndsalliansen
eier deler av det nettet BaneTele disponerer i dag. I tillegg til
dette nettet, eier og forvalter eierne mer enn 4 500 km
regions- og aksessnett.
Forslaget innebærer at Bredbåndsalliansen
AS tilfører 625 mill. kroner til BaneTele AS gjennom en
emisjon, mot at BA mottar 232 000 aksjer i BaneTele gjennom
en aksjekapitalforhøyelse, tilsvarende det antall aksjer
staten eier pr. i dag. Eierskapet vil deretter være delt,
50 pst. til staten og 50 pst. til BA.
Etter forslaget skal det inngås nye
avtaler mellom BaneTele og eierne bak BA for gjensidig leie og bruk av
infrastruktur. Det etableres ett nett med felles teknologiske standarder.
BaneTele vil få tilgangsrettigheter gjennom avtaler. BaneTele
skal gjennom integrasjon med alliansemedlemmene bli nasjonal transportleverandør
og stå sentralt i samarbeid mellom kraftselskapene. BaneTele
vil videre være tjenesteleverandør til nasjonale
og enkelte regionale kunder i bedriftsmarkedet. BAs eiere vil benytte
BaneTele som sin transportleverandør, tilføre
BaneTele økt omsetning og dermed bedret grunnlagt for inntjening.
Det er avtalt konkurranseforbud som hindrer både Bredbåndsalliansen
og Bredbåndsalliansens eiere fra å drive virksomhet
som konkurrerer med BaneTeles virksomhet. Nettet som BaneTele har
rett til å disponere, vil være åpent
for alle leverandører på vanlige kommersielle
vilkår.
En eierandel på 50 pst. sikrer staten
kontroll over vesentlige beslutninger hvor det kreves enighet mellom aksjonærene.
Staten, BaneTele og Bredbåndsalliansen vil være
parter i en aksjeeieravtale som regulerer viktige forhold. Staten
og BA vil etter avtalen ha likt antall styrerepresentanter, og hver
av eierne har veto ved avgjørelser i viktige saker.
Statens lån til selskapet, som inkludert
renter vil utgjøre 273 mill. kroner på gjennomføringstidspunktet, i
St.prp. nr. 74 (2005-2006) anslått til 1. juli
2006, vil bli innløst. Staten vil etter dette ikke være
långiver til BaneTele AS.
Aksjeeieravtalen inneholder milepæler
for Nye BaneTele som skal sikre at selskapet utvikles forretningsmessig,
og binder alliansemedlemmene til å delta i henhold til
de intensjoner som er fremlagt i forhandlingene. Dersom milepælene
ikke nås, har staten rett til å kjøpe
17 pst. aksjer fra BA til redusert pris, slik at staten
får full kontroll gjennom 67 pst. eierskap. De
særskilte styringsmekanismene i aksjonæravtalen
vil da falle bort.
Staten har også rett til å selge
sine aksjer til BA i tre år etter de to første årene,
til pris minst lik dagens verdi, uavhengig av selskapets utvikling.
Etter fem år og fram til utgangen av 2015 har staten rett
til å selge til Bredbåndsalliansen i henhold til
en avtalt prisingsmekanisme. Dersom en av eierne skulle selge sin
eierandel i BaneTele, har den annen part forkjøpsrett og
medsalgsrett. Eventuell nye aksjeeier skal godkjennes av staten.
Integrasjonsavtale og aksjeeieravtale følger
som vedlegg til proposisjonen.
Departementet har i valget mellom flere interessante alternativer
valgt den samarbeidspartneren som samlet sett har gitt det beste
tilbudet målt opp mot de målsettinger staten har
for BaneTele. Avtalen med Bredbåndsalliansen sikrer langsiktig
statlig eierkontroll og gir god markedsmessig verdi for statens
eierskap i selskapet. Avtalen med Bredbåndsalliansen gir
en betydelig finansiell styrking av selskapet. Industrielt gir dette
muligheter for å gjennomføre strategiske satsinger
som vil utvikle selskapet. Det nye BaneTele vil bli en
reell konkurrent til Telenor. Departementet vil på denne
bakgrunn tilrå at Stortinget fatter vedtak som foreslått
under.
Ved gjennomføring av transaksjonen
som foreslått vil statens eierandel i BaneTele AS reduseres
fra 100 til 50 pst.
Staten vil få innfridd lånet
som er gitt til BaneTele. Inkludert ikke-betalte renter vil dette
utgjøre om lag 273 mill. kroner pr. 1. juli 2006.
Hovedstolen på 209,5 mill. kroner vil bli inntektsført
under kap. 3961 Selskaper under NHDs forvaltning, post 93 Tilbakebetaling av
ansvarlig lån, BaneTele AS. Dette er tilbakeføring av
kapital og vil ikke påvirke balansen i statsbudsjettet. Rentene
vil bli inntektsført under kap. 5609 Renter fra selskaper
under NHDs forvaltning (jf. kap. 3961), post 82 Renter, BaneTele
AS, og isolert styrke budsjettets inntektsside. Departementet vil
komme tilbake med et konkret bevilgningsforslag når de
endelige beløpene er kjent.