Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen,
Brenden, Engseth, Kalstø, Stoltenberg og Torsvik, medlemmene
fra Høyre, Benkow, Brunæs, Knutzen og Widvey,
medlemmene fira Fremskrittspartiet, Alvheim og Ytterhorn og medlemmet
fra Kristelig Folkeparti, Røyseland, har merket seg at
endringen som foreslås i folketrygdloven vil bedre tilpasningen
i en tid med økt internasjonalisering og økte
internasjonale forpliktelser. Flertallet viser til Innst. O. nr.
76 (1988-1989) (Ot.prp.65 (1988-1989)) og de respektive partiers
merknader til denne. De endringer i lov om folketrygd som ble gjort
den gang hadde bl.a. til hensikt å gjøre regelverket
mer tilgjengelig, unngå utstrakt skjønnsbehandling
og hindre dobbelpensjonering.
Flertallet vil peke på at EØS-avtalens
regelverk om trygderettigheter innebærer en utvidelse og
forenkling av arbeidet på dette felt. Pensjonsansvaret
samordnes med samtlige av landene i EØS-området
og flertallet har merket seg at dette felles regelverk gir lite
rom for tilpasninger på bilateral basis.
Flertallet vil understreke at endringene fører
til betydelige administrative fordeler og forenklet saksbehandling.
Flertallet har også merket seg at departementet har anslått
besparelsen på sikt å ligge mellom 100 og 300
mill. kroner.
Flertallet har merket seg at et av målene
med endringene som foreslås er å hindre dobbelpensjonering. Flertallet
slutter seg til de forslag til endringer departementet foreslår,
med unntak av medlemmet fra Kristelig Folkeparti som går
mot de endringer som gjelder pensjonspoeng for omsorgsarbeid, og
viser til merknader om dette.
Flertallet har ellers merket seg de endringer
som foreslås for beregning av tilleggspensjon med overkompensasjon.
Flertallet vil be departementet sørge for at trygdeetaten
orienterer de personer som heretter i motsetning til tidligere vil
oppfylle betingelsene for overkompensasjon om den mulighet de har
til å få omregnet sine pensjoner.
Komiteens medlemmer fira Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, Sortåsløkken, Viken og Widnes,
har merket seg at Regjeringen på bakgrunn av EØS-avtalen
framlegger endring i lov om folketrygd slik at rettigheter for familiemedlemmer
bosatt i utlandet blir svekket.
Disse medlemmer viser til at det har vært
bred politisk enighet om at folketrygden skulle være vårt
sosiale sikkerhetssystem og at den skulle omfatte alle. EØS-avtalens
bestemmelse om fri flyt av arbeidskraft og lettere adgang til etablering,
fører til at deler av folketrygdens rettigheter må vurderes
på nytt.
Disse medlemmer viser til at i tillegg til de
ordinære opptjeningsreglene har folketrygden betydelig
innslag av pensjonsrettigheter uten opptjening etter vanlige regler.
Dette gjelder ordninger for garantert tilleggspensjon til personer
som er blitt uføre før fylte 24 år, og den
nye ordningen med pensjonspoeng for omsorgsarbeid.
Disse medlemmer går imot at pensjonsrettigheter knyttet
til folketrygden skal bortfalle som følge av EØS-avtalen.
Disse medlemmer er redd for at tilpasningen
til EØS sitt regelverk skal føre til et svekket
trygdesystem, og at det blir sosial støtte som må utfylle
de oppgavene lov om folketrygd tidligere har ivaretatt.
Disse medlemmer vil også peke på at
rettighetene blir ytterligere svekket ved at det ikke blir plikt
for administrasjonen til å følge opp den enkeltes
rettigheter, slik at det er fare for at mange ikke får
de ytelsene de har krav på. Dette vil i første
rekke gå utover de svakeste.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer
gå imot de forslag til endringer i lov om folketrygd som
er fremmet i Ot.prp.nr.99 (1991-1992).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har
merket seg de endringer som foreslås når det gjelder
pensjonspoeng for omsorgsarbeid.
Dette medlem finner det rimelig at bare personer
som er pensjonstrygdet i Norge har rett til å opparbeide
pensjonspoeng for omsorg for små barn. Dette betyr at ektefeller
av utlendinger som arbeider i Norge og som selv bor i utlandet med
små barn ikke vil ha rett på pensjonspoeng for
omsorgsarbeid. Nordmenn som oppholder seg i utlandet vil bare bli
berørt av dette når de ikke har fullt medlemskap
i folketrygden under utenlandsoppholdet.
Dette medlem slutter seg også til at
når det gjelder pensjonspoeng for pleie av eldre og funksjonshemmede
skal det i tillegg stilles krav om at den pleietrengende er pensjonstrygdet
eller får pensjon fra folketrygden.
Dette medlem viser ellers til de endringer som
foreslås når det gjelder betydningen av pensjonspoeng
for omsorgsarbeid i forhold til uførepensjon når
uførhet inntreffer i omsorgsperioden. Forslagene innebærer
at en person som ikke har tjent opp pensjonspoeng før omsorgsperioden
starter, ved beregning av uførepensjon bare får
medregnet fremtidige pensjonspoeng fram til yngste barn fyller 7 år.
Dette medlem vil understreke betydningen av
det ulønnede omsorgsarbeid som utføres i hjemmet.
Innføring av pensjonspoeng for slikt omsorgsarbeid innebar en
oppgradering av dette arbeidet.
Dette medlem vil peke på at det er
stor sannsynlighet for at de fleste som blir uføre under
en omsorgsperiode, ville blitt yrkesaktive når omsorgsperioden
var slutt. Dette gjelder enten vedkommende var yrkesaktiv forut for
omsorgsperioden eller ikke. Dette medlem mener derfor disse må få beregnet
uførepensjonen på grunnlag av opptjening av 3
pensjonspoeng fram til pensjonsalder. På denne bakgrunn
går dette medlem imot lovendringen på dette området,
og vil stemme mot innstillingens §8-4 nr. 3 nytt siste
ledd og §84 nr. 4 nytt siste ledd.