FN-konvensjonen om barn sine rettar (barnekonvensjonen)
frå 1989 gir barn og unge eit særleg menneskerettsleg
vern. Konvensjonene blei ratifisert av Noreg og inkorporert i menneskerettslova
og gjeld som norsk lov. Barnekonvensjonen stiller krav til norske
styresmakter om at det som er best for barnet, skal takast mest
omsyn til ved handlingar der barnet er involvert. Noreg har teke
atterhald når det gjeld artikkelen i konvensjonen om sivile
og politiske rettar, om plikta til å halde unge lovbrytarar
og domfelte åtskilt frå vaksne. Trass i tiltaka
som blir foreslått i meldinga, blir atterhaldet framleis
sett på som nødvendig.
Talet på unge som er tekne for brotsverk
har vore stabilt frå midten av 1980-åra og størstedelen
av 1990-åra. Sidan 1997 har det vore ein generell auke
i talet på sikta for både brotsverk og mindre
lovbrot. Auken skjedde både blant ungdom og blant dei eldre
enn 20 år. Blant dei sikta for brotsverk er det, for første
gong på lenge, dei sikta under 21 år som har den
største prosentvise auken, og i 2001 utgjorde dei ein tredjedel
av alle sikta for brotsverk. Vinningskriminalitet er saman med trafikklovbrot
den vanlegaste grunnen til at ungdom i alderen 15-20 år
endar i politiregistera. Sjølv om unge er overrepresenterte
i gruppa som er sikta for grovt tjuveri, er utviklingstendensen
gjennom 1990-åra at det blir utført færre
grove tjuveri blant unge, men at det er ein auke i siktingar for
simpelt tjuveri. Auken dei siste åra i talet på personar
som er tekne for narkotika, gjeld dei fleste aldersgrupper, men
det er utviklinga blant dei unge som er mest markant. Av alle ungdommar
mellom 15 og 20 år som blei tekne for brotsverk, var det
nesten kvar tredje som hadde narkotika som sitt hovudlovbrot i 2004.
Også vald er eit ungdomsfenomen. Talet på ungdommar
i aldersgruppa 15-20 år som blir melde og definerte som
valdsforbrytarar, er meir enn dobbelt så høgt
i 2001 som i 1992.
Det er få personar under 18 år
i norske fengsel. Talet på registrerte til eikvar tid varierer
vanlegvis frå cirka fem - somme gonger færre -
til ti innsette. Av og til vil talet overstige ti personar, og unntaksvis
kan det nærme seg 20 innsette. Talet på personar
under 18 år som blir sette i fengsel, har ikkje vist nokon
auke dei siste åra.
Straffegjennomføringslova og forskrifta
til lova har fleire føresegner som sikrar interessene til
dei innsette under varetekt og straffegjennomføring. Desse
reglane gjeld også for barn og unge. Lova og forskrifta
har likevel ingen særføresegner for innsette under
18 år, men opnar på mange område for
skjønn, slik at det er høve til å særbehandle
unge innsette innanfor dei rammene lova set. Det er også gitt
omfattande retningslinjer i tilknyting til lova.
Ut frå lokale forhold er det litt ulik
praksis både mellom kriminalomsorgsregionane og mellom
dei enkelte fengsla i ein region. Dei fleste regionar har peikt
ut eitt fengsel som særleg blir brukt til dei aller yngste
innsette. Få fengsel har utarbeidd eigne rutinar som gjeld unge
lovbrytarar, men også dei fengsla som manglar skriftlege
prosedyrar, legg forholda til rette for unge innsette individuelt.
I ein del tilfelle vil ein ungdom mellom 15
og 18 år som gjer eit lovbrot, både bli møtt
med straffesak og med tiltak etter barnevernlova. Vi har i dag eit
tospora system i den forstand at unge lovbrytarar først
kan bli møtte med tiltak frå barnevernet, til
dømes gjennom eit vedtak i fylkesnemnda for sosiale saker
om barnevernsplassering etter barnevernlova, og så kan
dei straffeforfølgjast i domstolane for dei same faktiske handlingane
som danna grunnlag for institusjonsplasseringa. Rekkjefølgja
kan også vere motsett, dvs. først straff og så barnevernstiltak.
Høgsterett har i to avgjersler teke
stilling til forholdet mellom det norske systemet og forbodet mot
gjenteken straffeforfølging i Den europeiske menneskerettskonvensjonen
(EMK). Straffesaker skal avvisast frå domstolane dersom
det allereie ligg føre ei endeleg avgjersle som tek stilling
til ei straffeskulding.
Høgsterett gjer det klart at ei straffesak
kan reisast sjølv om det allereie har vore treft eit tvangsvedtak etter
barnevernlova. Det norske tospora systemet står derfor
ikkje i nokon motstrid til forbodet mot gjenteken straffeforfølging,
så lenge det framleis skal vere slik at vilkåra
for å treffe eit tvangsvedtak etter barnevernlova er andre
enn for å straffe, og så lenge formålet
med reglane framleis skal vere forskjellige. Dersom forskjellane
på vilkårssida blir haldne ved lag, vil EMK heller
ikkje vere til hinder for ei viss tilnærming mellom rettsfølga
av høvesvis eit tvangsvedtak og straff - til dømes
slik at det som ledd i straffegjennomføringa blir lagt
større vekt på behandling enn i dag.
Sjølv om forholdet til EMK ikkje gjer
det nødvendig, kan ein vurdere om det kan vere formålstenleg å gjere ei
omlegging i retning av eit einspora system, det vil seie éin
prosess der ein eller fleire reaksjonar - straff og tvangsvedtak
- blir bestemte samtidig. Ei slik ordning kan gjere det lettare å tilpasse
innhaldet i dei ulike reaksjonane til kvarandre, til dømes
slik at det ved fastsetjinga av ei eventuell tvangsplassering blir
teke omsyn til at det (også) vil bli tildømt ei
fengselsstraff. Regjeringa vil komme tilbake til dette i samband
med oppnemninga av utvalet som er nemnt i innleiinga.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, visar til den framlagde meldinga
og har ingen ytterlegare merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener tilpassede
straffereaksjoner kan være avgjørende for å bringe
unge lovbrytere ut av kriminalitet. I dag nyttes i stor utstrekning
bøter i forbindelse med narkotikalovbrudd, men erfaringer
fra Kriminalomsorgen i Nordland viser at bøter faktisk
virker kriminalitetsdrivende på den måten at bøter
for gamle lovbrudd finansieres gjennom ny kriminalitet. Disse
medlemmer mener dette er bekymringsfullt og at det snarest
må settes en stopper for dette fenomenet. Tatt i betraktning
at hver tredje ungdom i alderen 15-20 år som ble tatt for lovbrudd
i 2004, hadde narkotika som sitt hovedlovbrudd, så vil disse
medlemmer be Regjeringen sørge for en snarlig gjennomgang
av bruken av bøter i narkotikasaker og finne frem til andre
reaksjonsformer som er bedre egnet til å forebygge ny kriminalitet.
Disse medlemmer vil vise til
at selv om antall barn under 18 år i norske fengsler ikke
kan regnes som høyt, er det avgjørende viktig å legge
et helhetlig rehabiliteringsperspektiv til grunn i møte
med disse yngste lovbrytere i alderen 15-18 år. Et vellykket
veivalg bort fra kriminalitet kan best skje dersom unge lovbrytere kan
stoppes tidlig og før man har gjort kriminell karriere
og blitt gjenganger i fengsel. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig at alle deler av justissektoren kan sette inn
målrettede tiltak for aldersgruppen 15-18 år og
få dem ut av sirkulasjon så raskt som mulig.
Disse medlemmer vil vise til
at straffegjennomføringsloven med forskrifter gir en fleksibilitet
som gjør det mulig å differensiere straffereaksjoner
og ta nødvendige hensyn når lovbryteren er under
18 år. Disse medlemmer ser det også som
fornuftig at de enkelte fengselsregioner utvikler egne tilbud beregnet på unge
lovbrytere, og mener dessuten det er viktig at det kommer på plass
gode rutiner for hvordan unge innsatte skal behandles i alle regioner
og fengsler.
Disse medlemmer er enige i at
det må ryddes opp slik at unge lovbrytere i Norge ikke
kan risikere å bli møtt både med reaksjon
fra barnevernet og dernest straffeforfulgt av domstolen. Disse
medlemmene ser klart fordelen av at dagens tosporede system
erstattes av et ensporet system der flere reaksjoner kan fastsettes
samtidig og tilpasses hverandre.
Disse medlemmermener
det er viktig å se på muligheten for å gi
ungdom en reell ny sjanse gjennom sletting av rulleblad etter et
visst antall år for de tilfeller der vi snakker om mindre
alvorlig og ikke gjentatt kriminalitet. På denne måten
kan vi unngå at en dumhet begått i ungdommen skal
kunne sette en stopper for andre planer og drømmer senere
i livet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, for å kunne
gi tidligere ungdomskriminelle en ny sjanse, utrede en ordning med
sletting av rulleblad i de tilfeller den unge kriminelle ikke har
begått alvorlige lovbrudd, eller en lang rekke gjentatte
lovbrudd og for eksempel ikke har begått ny kriminalitet
i en periode på 5 år etter fylte 18 år.
Spørsmålet kan for eksempel inngå i mandatet
til utvalget som nedsettes med bakgrunn i forslagene i St.meld.
nr. 20 (2005-2006)."