Justisdepartementet har innhenta ei nærare
orientering frå Barne- og likestillingsdepartementet om
rolla og ansvaret til barnevernet når det gjeld unge kriminelle.
Orienteringa er gjengitt i kapittel 3 i meldinga.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, visar til den framlagde meldinga
og har ingen ytterlegare merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
enig i at barnets beste må være utgangspunktet
ved vurdering av alternative straffereaksjoner og soningsopplegg, men
vil etterlyse en mer grunnleggende drøfting av konsekvensene
av å pålegge barnevernet hovedansvar for straffegjennomføring. Disse
medlemmer vil vise til at såvel representanter
for barnevernet som politiet mener den dobbeltrollen barnevernet
er tiltenkt, langt fra er uproblematisk. Barnevernets rolle som
omsorgsgiver er ikke uten videre forenlig med rollen som straffegjennomfører
og kan rokke ved den tillit barnevernet er så avhengig
av for å kunne fylle sin funksjon. Disse medlemmer legger
vekt på uttalelser fra Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger,
vernepleiere og sosionomer og Private barnevernsinstitusjoners landsforening,
som begge har påpekt at barnevernet i dag verken har et
lovverk som er tilpasset en rolle som straffegjennomfører
eller har den nødvendige kompetanse til å ta seg
av unge lovbrytere som normalt skulle sonet i fengsel. For øvrig
er det grunn til å stille spørsmål ved
om barnevernet har nødvendig kapasitet til å påta
seg denne nye oppgaven. Disse medlemmer mener fengselssurrogat
i barnevernet vil kreve at øvrige barn i systemet gis nødvendig beskyttelse
på samme måte som samfunnet gis beskyttelse ved
bruk av fengsel. Fellesskap med øvrige barn kan ikke være
en selvfølge, og en konsekvens av dette må bli
at det i så fall opprettes enetiltak for den ungdommen
som skal gjennomføre sin straff innenfor barnevernet. Disse
medlemmer mener hensynet til hva som er barnets beste, i
dette tilfelle for lovbryteren, ikke kan overkjøre hensyn
som skal forebygge at de øvrige barna utsettes for fare.
Disse medlemmer har stilt spørsmål
til justisministeren om de lovmessige begrensninger for barnevernet
som inntreffer når en ungdom fyller 18 år og ikke lenger
kan holdes i institusjon uten samtykke. Disse medlemmer kan
ikke se å ha fått et tilfredsstillende svar på hva
som vil skje dersom en ungdom som soner i barnevernet har en dom
som strekker seg tidsmessig utover fylte 18 år og motsetter
seg videre opphold. Disse medlemmer er overrasket
over at det ikke har vært mulig å få en
avklaring fra Regjeringen på dette punkt, og mener det
i slike situasjoner burde være naturlig at kriminalomsorgen
overtar ansvaret for at slik reststraff blir gjennomført.
Tilsvarende er det heller ikke drøftet hva som vil skje
ved eventuelle brudd på vilkår ved bruk av fengselssurrogat.
Disse medlemmer støtter
oppnevning av mentor for unge lovbrytere og mener det bør
bli en konkret rettighet for aldersgruppen 15-18 år. Stabile
og tydelige voksne rollemodeller som har tid og kan følge
opp også etter soning, kan være forskjellen på om
den unge kommer seg tilbake til et lovlydig liv eller ikke. Disse medlemmer mener
samfunnet også må legge stor vekt på å støtte
og involvere foreldre og foresatte slik at disse kan bli en ressurs
i straffegjennomføringsfasen.