Støttemeny
Hovedmeny
Søk
Lokalmeny
Hovedinnhold
Bunntekst
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller – for å forminske.
Skriv ut siden Skriv ut   Meld feil Meld feil     

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Berit Brørby, Siri Hall Arnøy, Olav Gunnar Ballo og Kjell Engebretsen om endringer i Grunnloven §§ 17, 49, 73, 74 og 76-78 med sikte på å oppheve inndelingen av Stortinget i to avdelinger (Odels­tinget og Lagtinget)

Innst. S. nr. 100 (2006-2007)
Dato: 12.12.2006
Utgiver: Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Sidetall: 5

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til grunnlovsforslaget fra Jørgen Kosmo, Berit Brørby, Siri Hall Arnøy, Olav Gunnar Ballo og Kjell Engebretsen om endringer i Grunnloven §§ 17, 49, 73, 74 og 76-78 med sikte på å oppheve inndelingen av Stortinget i to avdelinger (Odelstinget og Lagtinget). Det vises også til Innst. S. nr. 94 (2006-2007) om grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Inge Lønning, Lodve Solholm, Ågot Valle, Odd Holten, Berit Brørby og Carl I. Hagen om endringer i Grunn­loven §§ 20, 30, 86 og 87 og nye §§ 15 og 82 (Riks­retten).

Komiteen viser til at inndelingen av Stortinget i to avdelinger har betydning i to retninger. For det første er Odelstinget påtalemyndighet i tilfelle riksrett mot statsråder, medlemmer av Høyesterett og Stortinget, mens medlemmer av Lagtinget er med på å dømme i en riksrettssak. For det andre må formelle lover behandles og vedtas i begge avdelinger før de legges fram for Kongen.

Komiteen viser til en enstemmig innstilling, Innst. S. nr. 94 (2006-2007), og legger i denne innstillingen til grunn at forslaget om en ny riksrettsordning oppnår tilstrekkelig flertall i Stortinget. På denne bakgrunn kan inndelingen av Stortinget i to avdelinger utelukkende vurderes i lys av inndelingens betydning for behandling av nye lover.

Komiteen viser til at flere demokratiske land har tokammersystem for behandling av blant annet lover. I motsetning til de andre landene, blir de to avdelingene i det norske storting utpekt ved samme valg, og Stortinget har lenge vært delt på en slik måte at styrkeforholdet mellom partiene er det samme i begge avdelinger. Dette, samt det faktum at Lagtinget heller ikke har egne saksforberedende komiteer, gjør det lite sannsynlig at Lagtinget vil ha noe vesentlig nytt å tilføre lovbehandlingen i forhold til det som alt er oppnådd gjennom behandling i vedkommende fagkomité og i Odelstinget. De senere års praksis har også utviklet seg slik at Lagtingets behandling av lovforslag framstår som mer formell enn reell.

Komiteen viser til at en tokammerbehandling av lover også skal sikre kvaliteten i lovgivningen. Hvis det skulle oppstå formelle feil ved utforming av lovforslag i behandlingen i fagkomiteen og Odelstinget, vil en ny behandling i Lagtinget kunne innebære at slike feil ble oppdaget og forhindret.

Komiteen viser til at dette hensynet også kan ivaretas ved en oppheving av inndelingen av Stortinget i odelsting og lagting for lovbehandling gjennom å behandle lovforslag to ganger i samlet storting, slik grunnlovsforslaget innebærer. Dette er også en metode ved lovbehandling som benyttes i en rekke land, blant annet i Sverige, hvor det er to lesninger av lovforslag, og i Danmark, hvor det er tre lesninger.

Komiteen viser til at en betydelig innvending mot dagens inndeling av Stortinget, er at det er forbundet med problemer for komitémedlemmer som samtidig sitter i Lagtinget, å være saksordfører i lovsaker. Slik dagens praksis for behandlingen i Lagtinget har ut­viklet seg, mister de også muligheten til å delta i debatten om lovforslagene under behandlingen i Stortinget.

På denne bakgrunn vil komiteen foreslå at Grunnloven endres slik at inndelingen av Stortinget i et odelsting og et lagting ved behandling av lover oppheves, og at lovforslag behandles to ganger av Stortinget i plenum med minst tre dager mellom hver behandling.

Komiteen viser til at en slik endring også medfører behov for endringer i Stortingets presidentskap i forhold til i dag, hvor Presidentskapet består av seks medlemmer, Stortingets president og visepresent, Odelstingets president og visepresident og Lagtingets president og visepresident.

Komiteen viser til at grunnlovsforslaget setter opp flere alternativer når det gjelder sammensetningen av presidentskapet i et storting som ikke deles inn i odelsting og lagting. Komiteen mener det er viktig at Stortingets presidentskap gjenspeiler bredden i Stortingets sammensetning. Dette tilsier at Presidentskapet fortsatt bør bestå av seks medlemmer. Komiteen vil derfor foreslå Alternativ 4. Dette forslaget innebærer også valg av to sekretærer, slik dagens praksis er.

Komiteen legger til grunn at bestemmelser om visepresidentenes rangering tas inn i Stortingets forretningsorden.

Komiteen legger til grunn at første gangs behandling av lovforslag i plenum skal foregå som ved dagens behandling i Odelstinget, hvor behandlingen konkluderes med en votering over "lovens overskrift og loven i sin helhet". Det er bare ved flertall i denne voteringen at saken går til annen gangs behandling.

Komiteen legger også til grunn at anmodningsvedtak skilles ut fra lovbehandlingen og går ikke til annen gangs behandling. Slike forslag bygger ofte på den forutsetning at lovforslaget blir vedtatt. Anmodningsforslag bør derved føres opp som egne saker, etter at det er avklart hvilke lovforslag som blir endelig vedtatt.

Komiteen viser til at Stortingets forretningsorden § 31 annet ledd bestemmer at dersom Odelstinget ved lovbehandlingen vedtar endringsforslag som ikke har vært komitébehandlet, skal komiteen som regel uttale seg om odelstingsvedtaket før det behandles i Lagtinget. Komiteen legger til grunn at bestemmelsen videreføres i endret form, slik at komiteen i slike tilfeller skal uttale seg før annen gangs behandling i plenum.

Komiteen legger videre til grunn at annen gangs behandling i Stortingets plenum skal ligge innenfor den samme innholdsmessige ramme som formelt gjelder for dagens behandling i Lagtinget. Dette innebærer at det ved annen gangs behandling kan fremmes forslag som var fremmet ved første gangs behandling, og andre forslag som ligger innenfor rammen av lovvedtaket ved første behandling.

Komiteen viser videre til at i det tilfelle annen gangs behandling fører til at et lovforslag ikke bifalles, skal dette følges av en "anmerkning". I et slikt tilfelle skal vedtaket med anmerkningen gå til tredje gangs behandling i plenum. Komiteen legger også til grunn at en følge av dette vil være at Stortinget ved annen gangs behandling av lovsaker, ikke voterer over selve loven, men over eventuelle anmerkninger som framsettes, og at Stortinget ved en eventuell tredje behandling enten må vedta loven med de anmerkninger som fikk flertall ved annen gangs behandling, eller henlegge lovforslaget.

Komiteen vil også peke på at Stortingets forretningsorden må gjennomgås og endres når opphevelsen av inndelingen av Stortinget i odelsting og lagting iverksettes, og at det i den forbindelse også bør utarbeides rutiner som kan styrke den kvalitetssikring som skal ligge i at lovforslag underlegges to behandlinger i samlet storting.

Komiteen legger til grunn at Stortingets presidentskap igangsetter et slikt arbeid og legger fram forslag til nødvendige endringer, som også omfatter ansvars- og arbeidsoppgavene til medlemmene i President­skapet, i Stortingets forretningsorden.

Stortinget
0026 Oslo
Sentralbord 23 31 30 50

Stortingets
informasjonstjeneste
Telefon 23 31 33 33

 

Ansvarlig redaktør: Eli Pauline Fiskvik
Nettredaktør: Lars Henie Barstad
Om stortinget.no  Åpne data på Stortinget