4.1 Samandrag

Regjeringen ser et mangfold av eierskap som en styrke for tilgangen på kapital og kompetanse til næringslivet. Nasjonalt eierskap kan være et virkemiddel som bidrar til å sikre at selskapene har hovedkontor og forskningsaktiviteter i Norge. Utenlandsk eierskap kan på sin side bidra til å sikre kompetanseoverføring fra internasjonale miljøer.

Regjeringen mener at det samlet sett ikke er knapphet på kapital i norsk næringsliv. Regjeringen mener likevel at det fortsatt finnes utfordringer i deler av kapitalmarkedet og at det i fremtiden kan vise seg å være behov for strategiske investeringer. Statlig eierskap kan være avgjørende for å sikre et nasjonalt eierskap og nasjonal forankring av nøkkelvirksomhet i Norge i årene fremover. Vi ser en forsterket tendens til at norske kunnskapsbedrifter selges ut så snart de når et internasjonalt nivå. I mange tilfeller kan salg føre til at vi ikke får bygd opp langsiktig kunnskapsindustri og kompetansemiljøer i Norge. Vi står i fare for å undergrave resultatene av langvarig forskning og utvikling, som ikke på noen måte reflekteres i kortsiktige børsverdier. Derfor må det utvikles en bedre strategi for å sikre nasjonalt eierskap til nøkkelbedrifter i kunnskapssamfunnet.

Entreprenører har behov både for kapital og for kompetanse om forretningsmuligheter og videreutvikling av produkter. Regjeringen vil på dette grunnlag igangsette en gjennomgang av hvordan gründerfinansieringen kan forbedres, herunder vurdere opprettelsen av en gründerbank, en styrking av virkemidlene for gründere i Innovasjon Norge, og andre virkemidler.

Gjennom lovendringer de siste årene, har universiteter og høyskoler fått nye muligheter og et tydeligere ansvar for kommersialisering av forskningsresultater. Regjeringen vil videreutvikle virkemidlene som understøtter og følger opp kommersialiseringsaktivitetene ved landets forskningsinstitusjoner. Regjeringen vil derfor også følge opp virkemidlene for kommersialisering av forskningsbaserte innovasjoner i norske bedrifter og vil, innenfor bevilgningene til forskning, prioritere tiltak som bidrar til økt kommersialisering av forskningsbaserte forretningsideer.

Fra et rent markedsmessig synspunkt vil det normalt være grunn til å anta at den norske stat bør holde noe av sin kapital i unoterte foretak for å oppnå en tilfredsstillende diversifisering av porteføljen. Et annet argument for statlig involvering i markedet for unoterte aksjer er knyttet til det institusjonelle grunnlaget. Et offentlig fond basert på markedsmessig avkastningskrav, det vil si med en målsetting om så høy finansiell avkastning som mulig, får som ekstern effekt at man oppnår en profesjonalisering av markedet. En tredje begrunnelse er at staten kan vurdere å gå inn i prosjekter dersom det finnes samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ikke vil bli finansiert gjennom private ordninger. Dette krever at det kan godtgjøres at det forligger et slikt lønnsomhetspotensial og at myndighetene er i stand til å realisere dette potensialet. Forventet avkastning av prosjektene bør stå i forhold til risikoen i prosjektene.

Å øke investeringene i Argentum kan bidra til å øke den risikojusterte forventede avkastningen til statens samlede finansielle plasseringer. Ved en slik løsning vil man også benytte allerede opparbeidet kompetanse om dette markedet, og man kan bidra til en videre utvikling av markedets profesjonalitet. Regjeringen vil på dette grunnlag følge kapitalsituasjonen for Argentum, herunder foreta en nærmere evaluering, før den eventuelt kommer tilbake til Stortinget med spørsmål om ny kapitaltilførsel.

Regjeringen vil vurdere om staten skal øke sitt bidrag til såkornfond, og herunder vurdere om det er mer hensiktsmessig å bidra med egenkapital i stedet for lånekapital gjennom en fond-i-fond-konstruksjon av samme type som Argentum. Denne utredningen vil bli sett i sammenheng med den generelle utredningen som vil bli gjennomført.

Det er viktig at utviklingen i marin sektor skjer gjennom samarbeid mellom private og offentlige aktører, og private aktører har en viktig rolle i finansieringssammenheng. Et bidrag fra det offentlige vil være å bidra med risikokapital, herunder eierkapital. Regjeringen vil på denne bakgrunn foreslå å opprette et eget statlig fond for marine næringer. Den endelige innretningen og organiseringen av fondet vil måtte vurderes nærmere.

4.2 Merknader frå komiteen

Fond

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er samd med Regjeringa i at det samla sett ikkje er mangel på kapital i norsk næringsliv. I hovudtrekk er marknadene for lånekapital og eigenkapital effektive. Det er kompetanseutvikling, ikkje tilføring av meir kapital frå staten si side, som vil vera avgjerande for ei god innanlands industriell utvikling.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i eierskapsmeldingen har varslet at den vil følge kapitalsituasjonen for Argentum, herunder foreta en nærmere evaluering, før den eventuelt kommer tilbake til Stortinget med spørsmål om ny kapitaltilførsel.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at det likevel fortsatt finnes utfordringer i deler av kapitalmarkedet, og det kan i fremtiden vise seg å være behov for strategiske investeringer. Det er en forsterket tendens til at norske kunnskapsbedrifter selges ut så snart de når et internasjonalt nivå. Det må utvikles bedre strategier for å sikre nasjonalt eierskap til nøkkelbedrifter i kunnskapssamfunnet. Regjeringen varsler derfor at den vil utrede behovet for og eventuelt utforming av statlige fond, for å bidra til bedre tilgang på kapital på områder der det avdekkes særlig behov. Dette flertallet viser også til at Regjeringen vil vurdere opprettelse av en gründerbank.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil peika på at det kan vera gode argumenter for å gje Folketrygdfondet høve til å diversifisera porteføljen si betre, ved å tillata at ein mindre del av fondskapitalen, etter konkret avveging av avkastnings­potensialet frå fondet si side, vert investert i unoterte bedrifter i Noreg.

Desse medlemene er tilfredse med at Regjeringa bygger vidare på ordninga med nasjonale såkornfond.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre kan ikkje sjå at det vil vera aktuelt med nye statlege fond som skal investera i børsnoterte føretak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er mangel på privat risikokapital til både oppstart og videreutvikling av selskaper i Norge. Videreutvikling av Argentum-modellen for både oppstart og venturekapital etter en fond-i-fond-modell er etter disse medlemmers mening av stor betydning for en styrket næringsutvikling og muligheter for nye næringer.

Disse medlemmer vil at Argentum skal styrkes i tråd med sin investeringsstrategi og at det utredes muligheten av å etablere flere fond etter Argentum-modellen for å styrke risikokapitaltilgangen for bedrifter i en videreutviklingsfase. Risikokapitaltilgangen i oppstartsfasen skal etter disse medlemmers mening styrkes ved å etablere nye såkornfond etter en fond-i-fond-modell.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å styrke Argentum Fondsinvesteringer AS i tråd med selskapets investeringsstrategi."

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å etablere flere fond knyttet til både såkorn og vekstfase bygget opp etter en fond-i-fond-modell."

Disse medlemmer mener at den statlige kapitalen som frigjøres gjennom salg av eierandeler i selskaper, skal brukes aktivt for å bidra til videre vekst og sysselsetting i Norge gjennom opprettelse av ulike fondskonstruksjoner. Disse medlemmer mener det er behov for å øke tilgangen på risikokapital i Norge gjennom fondskonstruksjoner bygget opp etter en fond-i-fond-modell. Etter disse medlemmers oppfatning er det også behov for å opprette fond der avkastningen er øremerket infrastrukturutbygging og kvalitetsheving gjennom rassikring av utsatte strekninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond, pålydende 300 mrd. kroner. Avkastningen øremerkes veiinvesteringer med 70 pst., jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk, 25 pst. og bredbånd 5 pst."

"Stortinget ber Regjeringen opprette et eget fond på 30 mrd. kroner for gjennomføring av rassikringstiltak i vegsektoren."

Gründere

Komiteen er samd i at det vil vera rett å vurdera statlege kapitalinnskot som verkemiddel særleg for å kunne realisera fleire oppstartsbedrifter med potensielt lønsame forretningsidear. Sjølv om marknaden for investeringar i unoterte selskap, inkludert bedrifter i oppstartsfasen, er i kraftig utvikling, kan det framleis vera mangel på investorar som har både den kapitaltyngde, langsiktigheit og industrielle strategiske kompetansen som er naudsynt for å kunne utvikla ein forretningsidé til eit kommersielt produkt. Dette gjeld både marin sektor og andre sektorar med potensiale for betre gründerskap.

Komiteen er difor positiv til at det vert varsla ei samla vurdering av korleis staten som investor med marknadsmessige avkastningskrav til investeringane kan styrkja entreprenørskap i samfunnet. Det må vera ein klår føresetnad at staten føretek slike eventuelle investeringar gjennom fond eller andre verktøy som kan kombinera kapitaltilføring med tilføring av utviklingskompetanse. Komiteen er samd med Regjeringa i at ei vidareføring og styrking av Argentum sitt høve til investeringar kan vera eit aktuelt verkemiddel.

Komiteen vil understreka at kapitaltilføring til gründerverksemder berre er eitt av fleire verkemiddel for å kunne auka omfanget av entreprenørskap i samfunnet. Dette må inngå i ein samla politikk for å stimulera til nyskaping og innovasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har varslet at de vil sikre gründere og etablerere gode sosiale ordninger, blant annet ved å se på vilkårene for selvstendig næringsdrivende til å kombinere yrkeskarriere med småbarnsomsorg. Flertallet slutter seg til vurderingen av at det er gode grunner til å støtte en ordning med 100 pst. dekning av svangerskapspenger og fødsels- og adopsjonspenger for selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet. Flertallet registrerer at Regjeringen med bakgrunn i Soria Moria-erklæringen og tidligere stortingsvedtak, vil arbeide videre med sikte på å bedre trygderettighetene for selvstendig næringsdrivende.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at andre verkemiddel som må inngå i ei samla satsing på nyskaping og innovasjon er verkemiddelapparatet til Innovasjon Noreg, eit skatte- og avgiftsregime som stimulerer forsking og utvikling, samt sosiale ordningar som betrar den økonomiske tryggleiken for gründerar til dømes i samband med sjukdom eller mellombelse avbrot av arbeid i samband med graviditet og fødsel.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre er nøgd med at representantar for regjeringspartia no syner vilje til å betra trygdeordningane for sjølvstendig næringsdrivande i samband med graviditet og fødsel. Desse medlemene syner til at dette vart satt på den politiske dagsorden gjennom konkrete framlegg i høyringsnotat frå regjeringa Bondevik II, og til at Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre både i Revidert nasjonalbudsjett 2006 og i statsbudsjettet 2007 kom med konkrete framlegg om å likestilla trygderettane til sjølvstendig næringsdrivande i samband med graviditet og fødsel med trygderettane som ordinære arbeidstakarar har. På desse tidspunkta vart det diverre ikkje fleirtal for framlegga. Desse medlemene syner og til handsaminga av Dokument nr. 8:113 (2005-2006) frå representantane Erna Solberg, Jan Tore Sanner òg Olemic Thommessen i Innst. S. nr. 41 (2006-2007). På bakgrunn av dei nye signala frå regjeringspartia, legg desse medlemene til grunn at likestillinga mellom trygderettane til sjølvstendig næringsdrivande og ordinære arbeidstakarar kjem på plass i Revidert nasjonalbudsjett 2007.

Privat eierskap

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at St.meld. nr. 13 (2006-2007) omhandler selskaper som helt eller delvis eies direkte av staten og forvaltes av departementene. Gjennom sitt eierskap ønsker staten å bidra til god og stabil utvikling av næringslivet i Norge. I meldingen klargjøres bl.a. Regjeringens mål med statens eierskap i det enkelte selskap.

Flertallet vil videre understreke at et mangfold av eierskap, privat og statlig eierskap, nasjonalt og utenlandsk eierskap, er viktig for tilgangen på kapital og kompetanse. Nasjonalt eierskap er viktig for å sikre at bedriftene har hovedkontor og forskningsaktiviteter i Norge. Privat eierskap styrkes gjennom gode og forutsigbare rammevilkår for privat virksomhet, bl.a. gjennom konkurransedyktige skattemessige rammevilkår og ved å føre en ansvarlig budsjettpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfredse med at Regjeringen har lagt frem en melding om det statlige eierskapet, men mener det er et like stort behov for at det legges frem en sak om tiltak for å styrke det norske private eierskapet. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen melding innen våren 2008 om hvordan det norske private eierskapet kan styrkes."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Regjeringen knapt omtaler privat eierskap i eierskapsmeldingen. Disse medlemmer viser til at det er en sterk ubalanse mellom et dominerende statlig og utenlandsk eierskap på den ene siden og et relativt svakt privat norsk eierskap for børsnoterte selskaper. For utviklingen av nye og eksisterende bedrifter i Norge mener disse medlemmer at det er et behov for en strategi for å styrke det private eierskapet gjennom reduksjon og på sikt avvikling av den særnorske formuesskatten og lettelser i arveavgiften.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:28 (2005-2006) om å styrke ansattes mulighet for medeierskap i egen bedrift, jf. Innst. S. nr. 138 (2005-2006). Stimulering av ansattes medeierskap i egen bedrift er i vekst over hele EU, og slike virkemidler har i lang tid vært vanlig i land som for eksempel USA. Erfaringer fra land som har ordninger for medeierskap, viser at det resulterer i økt produktivitet og konkurransekraft. Internasjonale undersøkelser viser at slike ordninger har mange positive konsekvenser, bl.a. gir det større motivasjon blant de ansatte, økt innovasjon og økt lønnsomhet. Disse medlemmer mener at skatteincentivene ved kjøp av aksjer i egen bedrift må styrkes.

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti syner til tidlegare framlegg frå Kristelig Folkeparti om avvikling av formuesskatt på arbeidande kapital og om lemping av arverettreglane i samband med generasjonsskifte i familieeigde bedrifter. Dette vil stimulera aktivt og verdiskapande privat eigarskap og gründarskap.