Statseierskapsutvalget har gitt en anbefaling
om hvordan staten kan dele inn sitt eierskap avhengig av målene
med eierskapet. Den målkategorisering som statseierskapsutvalget
anvender er etter Regjeringens oppfatning en hensiktsmessig tilnærmingsmåte
til dette. Selskapsgjennomgangen i kapittel 8 i meldingen er lagt
opp etter den inndelingen som er anbefalt av statseierskapsutvalget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at nedsalg/salg av statens eierinteresser skjer
over tid og at hensynet til selskapene ivaretas, og at nedsalg/salg
gjøres på en slik måte at markedet ikke
påvirkes negativt.
Stiftelsesår: | 2001 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 9 |
Argentum Fondsinvesteringer AS er et investeringsselskap
som deltar med minoritetsandeler i spesialiserte investeringsfond
for aktivt eierskap, såkalte Private Equity-fond. Regjeringen
vil gjennom eierskapet i Argentum legge til rette for at næringslivet
har langsiktig tilgang på eierkapital på markedsmessige
vilkår for selskaper i en utviklingsfase. Gjennom fond-i-fond-investeringer
bidrar Argentum til et godt samspill mellom privat og statlig kapital
og til videreutvikling og profesjonalisering av venturekapitalbransjen.
Regjeringen vil beholde 100 prosent eierskap i Argentum.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Argentum Fondsinvesteringer
AS til orientering.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Venstre, peikar på at
det statlege eigarskapet i Argentum Fondsinvesteringer vert grunna
i manglande utvikling av Private Equity-marknaden i Noreg, både når
det gjeld kapital og kompetanse. Samstundes er det klårt
at denne marknaden er under kraftig utvikling i Noreg.
Fleirtalet peikar òg
på dei andre verkemidla som staten har for innovasjon og
nyskaping i næringslivet, og meiner at Argentum Fondsinvesteringer
fyller ut dette verkemiddelapparatet på ein god måte.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre,
viser til at Regjeringa i eigarskapsmeldinga varslar at den vil
følgje kapitalsituasjonen for Argentum, og gjere ei nærmare
evaluering, før den eventuelt kjem tilbake til Stortinget
med spørsmål om ny kapitaltilførsel. Dette
fleirtalet støttar dette.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre oppmoder
Regjeringa om å vurdera over tid om vilkåra for
fullt statleg eigarskap i Argentum Fondsinvesteringer AS er uforandra.
Ut frå det påpeika behovet
for både kompetanse og kapital til den unoterte marknaden
oppmodar desse medlemene Regjeringa om å vurdera
ei auka allokering til Argentum i samband med denne gjennomgangen.
Desse medlemene oppmodar òg
om at det vert vurdert om Argentum kan spela ei rolle i samband
med opprettinga av eit nytt marint fond.
Stiftelsesår: | 2005 |
Statens eierandel: | 100 prosent
(Samferdselsdepartementet) |
Antall ansatte: | 245 |
Baneservice AS er etablert som et ledd i arbeidet
med å effektivisere jernbanesektoren i Norge. Parallelt
med vedtaket om utskillelse av Baneservice fra Jernbaneverket ble
det vedtatt en plan for økt konkurranseutsetting
av Jernbaneverkets produksjons- og servicetjenester. Regjeringen
er svært kritisk til måten konkurranseutsettingen
og nedbemanningen i Jernbaneverket ble foretatt på. Regjeringen
mener likevel det er ønskelig å bidra til et velfungerende
marked, og formålet med eierskapet er å legge
til rette for at Baneservice blir et bedriftsøkonomisk
lønnsomt selskap, som opererer i konkurranse med andre
aktører. Eierskapet vil bli vurdert når det er
utviklet et vel fungerende marked for disse tjenestene.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, tek gjennomgangen
av føremålet med statens eigarskap i Baneservice AS
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Baneservice tilbyr
entreprenørtjenester innenfor vedlikehold og nyanlegg av
jernbane hovedsakelig for Jernbaneverket. Baneservice tilbyr også jernbanerelaterte
tjenester til private sporeiere og til trikk og T-bane. Baneservices utfordringer
er å vinne anbudskonkurranser som lyses ut av Jernbaneverket,
i konkurranse med andre selskaper.
Disse medlemmer mener at det
er mest ryddig av staten å unngå dobbeltroller
som bestiller og utfører av tjenester, og viser dessuten
til at selskapet opererer i et marked hvor det er private aktører.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å avhende eierskapet i Baneservice AS."
Stiftelsesår: | 1962 |
Statens eierandel: | 15 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 94 |
De norske forretningsbankene etablerte Eksportfinans
som sitt spesialinstitutt for langsiktig finansiering og eksportkreditter.
Konsernet har som formål å drive finansieringsvirksomhet
for eksportnæringene, og gjennom datterselskapet Kommunekreditt
Norge AS å yte langsiktige lån til kommuner og
fylkeskommuner.
Formålet med statens eierskap i Eksportfinans
ASA er å sikre norske eksportbedrifter konkurransedyktige vilkår
sammenlignet med sine utenlandske konkurrenter. Stabil nasjonal
tilknytning kan være en faktor som påvirker ratingen
til selskapet. Et statlig deleierskap bidrar til å opprettholde
norsk forankring av et viktig kompetansemiljø, og til at
også små og mellomstore bedrifter har tilbud om
konkurransedyktig eksportfinansiering. Regjeringen vil beholde dagens
eierandel.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Eksportfinans
ASA til orientering. Komiteen tar òg til
orientering at Regjeringa meiner at ein 15 pst. statleg eigardel
er nødvendig for at små og mellomstore bedrifter
mottek ei konkurransedyktig eksportfinansiering.
Komiteen viser til at Eksportfinans
ASA sitt datterselskap Kommunekreditt er ein viktig långjevar
til kommunesektoren, slik som òg det statleg majoritetseigde
selskapet Kommunalbanken AS er. Komiteen viser òg
til at Regjeringa heilt eller delvis har motivert eigarskapet i
både Eksportfinans og Kommunalbanken med ynskje om å medverka
til effektiv konkurranse om å tilby kommunesektoren gode
lånevilkår kombinert med krav til forretningsmessig
avkastning på innskotskapital. Komiteen legg
til grunn at dei sektorpolitiske og finansielle motiva vert lagt
same vekt på i utøvinga av det statlege
eigarskapet i begge selskapa, uavhengig av at dei er gruppert i
to ulike kategoriar.
Stiftelsesår: | 2000 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 128 |
Entra Eiendoms hovedformål er å dekke
statlige behov for lokaler. Gjennom etableringen av Entra ønsket
staten å sikre en mer effektiv utvikling og forvaltning
av statens eiendommer som lå i konkurranseutsatte markeder.
Selskapet har sin kjernekompetanse rettet mot offentlig sektor.
Statlige kunder vil av den grunn være en høyt
prioritert målgruppe for Entra.
Ordinære kontorlokaler utgjør
den vesentligste andelen av Entras utleide lokaler (88 prosent).
Undervisningslokaler utgjør omlag 10 prosent av arealet
som er utleid. Statlig eierskap sikrer avkastning og inntekter for
fellesskapet og bidrar til en god industriutvikling i Entra Eiendom.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap
i Entra eiendom AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
det inntrykk at styret og den administrative ledelse av Entra Eiendom
AS over tid bevisst har laget endringer i selskapets strategi uten å legge
et forslag om slik endring frem for generalforsamlingen til prinsipiell
godkjennelse. Disse medlemmer finner det kritikkverdig
at ulike statsråder ikke fanget opp denne endring og enten
stoppet den ved generalforsamlingsvedtak, eller fremmet en sak til
Stortinget med anmodning om godkjennelse av den strategi som var trukket
opp ved Stortingets behandling av etableringen av Entra Eiendom
AS.
Disse medlemmer ser at dagens
Entra Eiendom AS og deres forretningsmønster er godt egnet
til å drive sine forretninger i konkurranse på det åpne
marked, men da er begrunnelsen for at selskapet skal være heleiet
av staten også borte. Slik disse medlemmer ser
det bør derfor selskapet enten delprivatiseres og børsnoteres,
eller bli underlagt de begrensninger som lå i den strategi
og begrensning på deltagelse i det ordinære private
og forretningsmessige eiendomsmarked.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn
både et prinsipalt og et subsidiært forslag i
tråd med dette:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å børsnotere Entra Eiendom AS ved salg av
aksjer eller ved en aksjeemisjon slik at statens eierandel kan reduseres
til minimum 34 pst."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennom
vedtak i generalforsamlingen i Entra Eiendom AS om å følge
en strategi som skal være å holde selskapets utleie
av eiendommer til statlige myndigheter på minimum 92 pst. av
den totale eiendomsportefølje."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener at det ikke er en offentlig oppgave å drive
eiendomsutvikling og utleie av kontorlokaler. Entra Eiendoms virksomhet
er konkurranseutsatt og drives på forretningsmessige prinsipper.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget gjev Regjeringa fullmakt
til eit nedsalg av staten sine eigarinteresser i Entra Eiendom AS
til 0 pst."
Stiftelsesår: | 1992 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 261 |
Flytoget AS driver høyhastighetstog
mellom Asker og Oslo Lufthavn. Oppgaven til Flytoget er å bidra
til en høy kollektivandel av reisende til og fra Oslo Lufthavn
Gardermoen. Dette gir både samfunnsøkonomiske
og miljømessige gevinster. Regjeringen mener langsiktig
statlig eierskap i Flytoget tilrettelegger for en god forretningsmessig
utvikling av selskapet og en høy kollektivandel. Eierskapet
vil også sikre avkastning og inntekter for fellesskapet.
Regjeringen vil ikke legge opp til endringer i eierskapet for Flytoget.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, tek gjennomgangen
av føremålet med statens eigarskap i Flytoget
AS til orientering. Fleirtalet tar òg til
orientering at Regjeringa meiner at 100 pst. statleg eigardel er
nødvendig for å oppnå ein høg
kollektivdel til/frå hovudflyplassen og ein god
forretningsmessig utvikling i selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Flytoget AS’ virksomhet
er basert på å frakte reisende til og fra Oslo
Lufthavn. I 2004 og 2005 hadde Oslo Lufthavn en vekst på henholdsvis
11,8 og 7,2 pst., mens Flytoget AS opplevde en årlig passasjervekst
på henholdsvis 7,1 pst. og 6,1 pst. Disse medlemmer er
av den oppfatning at flytoget i likhet med andre jernbanestrekninger
bør konkurranseutsettes slik at det blir fri konkurranse
på transport av passasjerer på strekningen. Disse
medlemmer mener at det statlige eierskapet i Flytoget AS ikke
lenger har noe formål, og at det derfor bør avvikles og
at strekningen konkurranseutsettes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å avvikle statens eierskap i Flytoget AS."
Stiftelsesår: | 2003 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 2 860 |
Mesta AS ble skilt ut som et statsaksjeselskap
fra Statens vegvesen 1. januar 2003. Selskapet er det største
norske entreprenørselskapet innen drift og vedlikehold
av veg. Mesta vil i tiden fremover fortsatt være et selskap
i endring og omstilling. Selskapet opererer i en bransje som er
preget av overkapasitet, sterk konkurranse og lav inntjeningsgrad.
Regjeringen vil vurdere den langsiktige utbyttepolitikken overfor
Mesta etter at selskapets kapitalisering er nærmere gjennomgått,
og komme tilbake til dette i et senere fremlegg til Stortinget.
Etableringen av Mesta AS innebar et klart organisatorisk
skille mellom myndighetsoppgavene til Statens vegvesen og produksjonsvirksomheten.
Samtidig ble det åpnet for bredere konkurranse om drift
og vedlikehold av vegnettet i Norge. Staten ønsker gjennom
sitt eierskap i Mesta AS å bidra til å utvikle
selskapet til en effektiv aktør i markedet for vegproduksjon
og vedlikehold. Regjeringen anser det ikke som aktuelt med endringer
i eierskapet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, tek gjennomgangen
av føremålet med statens eigarskap i Mesta AS
til orientering. Fleirtalet tar òg til orientering
at Regjeringa ynskjer 100 pst. statleg eigardel for ei vidare utvikling
av selskapet som ein effektiv aktør i marknaden for vegproduksjon
og vedlikehald.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Mesta AS er et entreprenørselskap i ordinær
kommersiell virksomhet hvor en rekke store og små tilbydere
finnes. Det er etter disse medlemmers mening svært
få, om noen, grunner til at staten skal eie et entreprenørselskap
som er i konkurranse med private selskaper. Disse medlemmer er
opptatt av at det er sterk konkurranse mellom private tilbydere
i dette markedet og vil ivareta Mesta AS som selskap, men børsnotert
og eiet av private.
Derfor fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å børsnotere Mesta AS for deretter å selge
seg ut av selskapet."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Mesta etter omstillingen av Statens vegvesen driver etter
forretningsmessige prinsipper i konkurranse med andre aktører
i samme bransje. Disse medlemmer mener at begrunnelsen
for et fortsatt 100 pst. statlig eierskap er svak, samtidig som
det vil være positivt for utviklingen av Mesta dersom det
kom inn flere kompetente industrielle eller finansielle eiere i
selskapet. Det vil også kunne bedre konkurranseforholdene
i næringen dersom staten ikke har en så sterk
tilknytning til et enkelt selskap. Det er viktig å sikre
god konkurranse i markedet for vegproduksjon og vedlikehold.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til et nedsalg av statens eierinteresser i Mesta AS til 34 pst."
Stiftelsesår: | 1946 |
Statens eierandel: | 14,3 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 32 362, hvorav 2 839 i
SAS Braathens |
SAS er Skandinavias ledende flyselskap, og har
som hovedformål å tilby konkurransedyktig passasjertrafikk
med utgangspunkt i hjemmemarkedet i Nord-Europa. Konsernet engasjerer
seg også i flyrelatert virksomhet forutsatt at dette øker
selskapets markedsverdi. Staten eier 14,3 prosent av aksjene i SAS. Sammen
med den svenske og danske stat utgjør statens eierskap
en offentlig eid aksjemajoritet i selskapet. Dette sikrer at strategiske
beslutninger skjer i Skandinavia. Svenske, danske og norske myndigheter
har tradisjonelt lagt vekt på å opptre samordnet
i forbindelse med viktige eierbeslutninger i selskapet. Regjeringen legger
til grunn at den norske stat også i fremtiden bør opptre
koordinert med den danske og svenske stat i viktige eierbeslutninger
i selskapet. Regjeringen har i dag ingen planer om å endre
sin eierandel i SAS AB.
Komiteen viser til at morselskapene
til SAS ble grunnlagt i årene 1918 (Det Danske Luftfartsselskap A/S),
1924 (AB Aerotransport) og 1927 (Det Norske Luftfartsselskap A/S).
Disse tre selskapene dannet SAS i 1946 på bakgrunn av en
avtale om å fortsette virksomheten i form av et konsortium.
Frem til 2001 var SAS-Konsortiet eid av de tre morselskapene SAS Norge
ASA (2/7), SAS Danmark A/S (2/7) og SAS Sverige
AB (3/7). I 2001 ble eierstrukturen i SAS endret gjennom
etablering av en felles aksje. Den danske, norske og svenske stat
eier respektive 14,3 pst., 14,3 pst. og 21,4 pst. av aksjene i SAS
AB. De øvrige aksjene eies av private.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen
av føremålet med statens eigarskap i SAS AB til
orientering.
Fleirtalet er samd med Regjeringa
si vurdering av at det er viktig å opptre koordinert med
den danske og svenske stat om viktige eigaravgjerder, og at det
ikkje er noko som tilseier at den norske statlege eigardelen trengs å endrast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det har vært mye uro i selskapet det siste året.
Selskapet er også under press fra mange konkurrenter nasjonalt
og internasjonalt. Disse medlemmer viser til at den
svenske regjeringen har planer om salg. Disse medlemmer mener
det ikke er noen grunn for at staten skal være deleier
i et flyselskap og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å selge aksjene i SAS AB."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at det norske eierskapet i SAS AB er
historisk betinget og til at norske myndigheters viktigste prioritering
i innenriks luftfart blant annet er å sikre god konkurranse,
et godt tilbud og lave priser. Disse medlemmer mener
at det ikke er grunnlag for å øke eller videreføre
dagens eierandel i SAS AB dersom danske og svenske myndigheter avvikler
sitt eierskap.
Stiftelsesår: | 2000 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 0 |
Venturefondet har ingen egen drift, men forvalter investeringer
i distriktsfond hvor øvrige aksjonærer i stor
utstrekning er regionale aktører. Selskapet er i en avviklingsfase,
som startet mens det var eiet av SND Invest. Antall gjenværende
investeringer er redusert til to fond med eierandeler på 37,9
prosent i Trøndelag Vekst AS og 5 prosent i Sikon Øst
ASA. Regjeringen vil videreføre den avviklingen av fondet
som har pågått de siste 5 årene. Kapitalen
vil bli tilbakeført til statskassen så snart engasjementene
i fondet er avviklet.
Komiteen tek gjennomgangen av
eigarskapet i Venturefondet AS til orientering.
Stiftet: | 1994 |
Statens eierandel: | 43,54 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 3 681, hvorav 445 ansatte
i Norge |
Cermaq er, gjennom sine datterselskap i Mainstream-gruppen,
verdens nest største produsent av rød oppdrettsfisk.
Gjennom EWOS-gruppen er Cermaq en av verdens ledende produsenter
av fiskefôr til rød oppdrettsfisk. Cermaq ble
introdusert på Oslo Børs i oktober 2005. Statens
eierskap etter børsintroduksjonen ble redusert fra 79,38
prosent til 43,54 prosent.
Et viktig datterselskap til EWOS er EWOS Innovation
AS som driver med FoU.
I vedtektene står det at selskapet
skal ha en aktiv rolle knyttet til forskning og utvikling i marin
sektor og i fiskeoppdrettsnæringen. Statens formål
med sitt eierskap i Cermaq er å forankre et nasjonalt eierskap
i en fremtidsrettet havbruksnæring. Stortinget har vedtatt
at selskapets hovedkontor skal ligge i Norge, jf. St.prp. nr. 4 (2000-2001),
jf. Innst.S. nr. 27 (2000-2001). Staten som eier har som mål
at Cermaq skal være en vesentlig aktør i utviklingen
av oppdrettsnæringen i Norge. Regjeringen har ingen planer
om å selge aksjer i selskapet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap
i Cermaq ASA til orientering. Fleirtalet meiner at
både nasjonal forankring av hovudkontoret til Cermaq og vidare
utvikling av oppdrettsnæringa i Noreg er strategisk viktig.
Eigarskapet må utformast etter desse måla.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Cermaq ASA ble introdusert
på Oslo Børs i oktober 2005. Statens eierskap
etter børsintroduksjonen ble redusert fra 79,38 pst. til
43,54 pst.
Disse medlemmer viser til at
av fjorårets 35,6 mrd. kroner i eksportinntekter fra fiskerinæringen, utgjorde
for første gang verdien av produkter fra akvakulturen mer
enn halvparten. De siste årene har norsk fiskeri-/oppdrettsnæring
vært i en rivende utvikling, og disse medlemmer er
av den oppfatning at oppdrettsnæringen nå er kommet
i en mer moden fase og viser til at det nå er flere store
aktører i næringen.
Disse medlemmer viser til at
staten har en betydelig eierandel i Cermaq ASA, og samtidig er den
som gir konsesjoner for oppdrettvirksomhet. Cermaq ASA er i direkte
konkurranse med mange andre selskaper i Norge.
Disse medlemmer mener det er
viktig at norske myndigheter fremstår som uavhengig forvalter
av næringens rammevilkår og at det ikke kan reises
anklager fra konkurrentland om subsidiering eller spesialbehandling
av enkeltaktører.
Disse medlemmer mener staten
skal avvikle sitt eierskap i Cermaq ASA, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til salg av aksjene i Cermaq ASA."
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti syner til at Stortinget tidlegare har gjeve Regjeringa
fullmakt til å redusera eigardelen i Cermaq frå 43,5
pst. til 34 pst. Denne medlemen kan ikkje sjå noko
behov for å annulera denne salsfullmakta, slik Regjeringa
har varsla at den vil gjera framlegg om.
Stiftelsesår: | 2003 |
Statens eierandel: | 34 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 11 831, hvorav 9 608 i
Norge |
DnB NOR er Norges største finanskonsern
og er resultatet av fusjonen mellom DnB Holding og Gjensidige NOR
i 2003. Målt i markedsverdi er DnB NOR blant de største
finanskonsernene i Norden. Formålet med statens eierskap
i DnB NOR ASA er å sikre at konsernet har hovedkontor i
Norge, og at selskapet skal være en partner for norske
selskaper innenlands og på eksportmarkedet. Dette gir næringslivet
tilgang til et stort norskbasert finanskonsern med høy
kompetanse. Regjeringen vil opprettholde eierandelen på 34
prosent i DnB NOR slik Stortinget forutsatte i Innst. S. nr. 212 (2002-2003).
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i DnB NOR ASA
til orientering. Komiteen meiner at det må vera
uaktuelt for staten å redusere eigardelen under 34 pst.,
slik Stortinget la til grunn i Innst. S. nr. 212 (2002-2003).
Stiftelsesår: | 1987 |
Statens eierandel: | 50,001 prosent (Nærings-
og handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 3 372 |
Kongsberg Gruppen ASA er et internasjonalt teknologikonsern
med hovedkontor på Kongsberg og med virksomhet i en rekke
land rundt om i verden. Selskapets aksjer er notert på Oslo
Børs, og staten har en eierandel på 50 prosent.
Private aksjonærer og institusjonelle investorer eier resten
av aksjene. Markeder utenfor Norge utgjør en stadig større
og viktigere del av virksomhetens forretningsmiljø.
Kongsbergkonsernet har to hovedforretningsområder:
Kongsberg Maritime og Kongsberg Defence & Aerospace.
Kongsberg Gruppen ASA representerer et viktig
og sentralt kompetansemiljø knyttet til avansert maritim elektronikk
og forsvarsteknologi. Staten er som største aksjonær
opptatt av å videreutvikle norsk kunnskapsindustri, og å sikre
en norsk forankring av selskapet med utgangspunkt i miljøet
som er bygget opp på Kongsberg. Staten vil gjennom dette
sikre og videreutvikle de økonomiske verdiene i konsernet
og oppnå avkastning på investert kapital.
Regjeringen vil opprettholde eierandelen i Kongsberg
Gruppen ASA.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Kongsberg Gruppen ASA til orientering. Fleirtalet stør
understrekinga av selskapet si nasjonale forankring, og betydninga
av statleg eigarskap for å sikra dette. Fleirtalet er
samd i målet om forretningsmessig avkastning og vidareutvikling
av økonomiske verdiar.
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre kan ikkje sjå at det
på dette punktet er nokon forskjell på statleg
og privat eigarskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Norsk Forsvarsteknologi AS
i 1995 endret navn til Kongsberg Gruppen AS. I 1997 ble det gjennomført
en kapitalutvidelse samt en rettet emisjon til selskapets ansatte.
Statens eierandel ble som følge av dette redusert til 50,001
pst. Disse medlemmer vurderer den kompetansen som
Kongsberg Gruppen sitter på som viktig i et nasjonalt perspektiv
og at det er viktig at staten opprettholder eierandeler i selskapet. Disse
medlemmer mener at et eierskap på 34 pst. er med
på å sikre at forskning og utviklingsmiljøet
blir ivaretatt og at det ikke er noen sterke grunner for at staten
fremdeles skal eie over 50 pst. av Kongsberg Gruppen. Derfor fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til nedsalg i Kongsberg Gruppen ASA til 34 pst."
Stiftelsesår: | 1998 |
Statens eierandel: | 50 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 1193 ansatte, hvorav 552
i Norge |
Nammo-konsernet er engasjert i utvikling, produksjon
og salg av ammunisjon og tilhørende aktiviteter. Norden
er et strategisk hjemmemarked, med relasjoner til den internasjonale
industrien. Nammos visjon er å være en kostnadseffektiv
og velrenommert forsvarsprodusent innen ammunisjon og missile produkter.
Nammo har flere datterselskaper, bl.a. eier
selskapet 50 pst. i Nammo NAD AS, som er et demilitariseringsselskap
som driver med miljøvennlig destruksjon av gammel og ukurant
ammunisjon.
Nammo er en sentral norsk forsvarsbedrift og
en viktig aktør knyttet til kompetansemiljøet
på Raufoss. I fremtiden vil Nammo møte store utfordringer
i en europeisk forsvarsindustri hvor det skjer mange sammenslåinger. Regjeringen
legger vekt på et langsiktig eierskap som kan bidra til å understøtte
en god industriell utvikling i konsernet og å opprettholde
hovedkontorfunksjoner og øvrig virksomhet på Raufoss.
Regjeringen vil på denne bakgrunn beholde dagens eierandel
i Nammo.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Nammo AS til
orientering. Det er viktig for arbeidsplassane på Raufoss
at staten som ein profesjonell eigar bidreg aktivt til ein god industriell utvikling
basert på langsiktig lønsemd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at de statlige selskapene i
utformingen av etiske retningslinjer blant annet skal vurdere de
hensyn som ligger til grunn for Pensjonsfondets etiske retningslinjer.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti
og Venstre viser samstundes til saka omkring Nammo AS sitt
oppkjøp av Talley Defense Systems, og understrekar betydninga
av særs høg merksemd omkring korleis etiske retningslinjer
vert fylgt opp i praksis og kommunisert til opinionen.
Stiftelsesår: | 1905 |
Statens eierandel: | 43,82 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 32 765, hvorav 11 638 i
Norge |
Norsk Hydro ASA er et ledende energi- og aluminiumsselskap
notert på Oslo Børs. Staten fikk aksjemajoriteten
i selskapet i 1971. Overtakelsen av aksjemajoriteten ble spesielt
begrunnet ut fra oljepolitiske perspektiver. De øvrige
eierinteresser er spredt på et stort antall private aksjonærer
i Norge, Europa og USA. Etter at staten i mange år hadde
51 prosent av aksjene i selskapet ble andelen redusert til 43,82
prosent i 1999. Dette var en følge av en kapitalutvidelse som
Hydro foretok som ledd i å overta Saga Petroleum ASA. I
2004 skilte Norsk Hydro ASA ut mineralgjødselvirksomheten
i et eget børsnotert selskap, Yara International ASA. Statens
eierandel i Norsk Hydro ASA ble ikke endret som følge av
utskillelsen av Yara.
Norsk Hydro ASA er Norges største industriselskap og
en sentral aktør innenfor norsk olje- og gassutvinning.
Regjeringen mener staten bør ha en høy eierandel i
Norsk Hydro ASA for å sikre industriell kompetanse, videreforedling,
arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser. Det
er også viktig å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. Regjeringen vil opprettholde
eierandelen i Norsk Hydro ASA.
Komiteen viser til at Norsk Hydro
ASA har lange tradisjonar som forvaltar av norske naturressursar
og viktig industriverksemd i landet vårt. Selskapet har gjeve
viktige bidrag til forsking og utvikling, og vore ei stor eksportbedrift.
I dag er Norsk Hydro ASA eit leiande energi- og aluminiumsselskap.
Komiteen meiner at det er viktig å oppretthalda hovudkontorfunksjonar
og forskings- og utviklingsoppgåver i Noreg.
Komiteen merkar seg at Regjeringa
vil oppretthalda eigardelen i Norsk Hydro ASA.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen
av føremålet med statens eigarskap i Norsk Hydro
ASA til orientering.
Fleirtalet er samd i at staten
bør ha ein høg eigardel i dette selskapet for å sikra
industriell kompetanse, vidareforedling, arbeidsplassar og forvaltning
av store norske naturressursar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norsk Hydro ASA er Norges største industriselskap
og en sentral aktør innenfor norsk olje- og gassutvinning
og aluminium. Disse medlemmer mener staten bør
ha en høy eierandel i Norsk Hydro ASA for å sikre
industriell kompetanse, videreforedling, arbeidsplasser og forvaltning
av store norske naturressurser. Det er også viktig å opprettholde
hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge.
Da aksjeandelen ble reduser til 43,82 pst. i
1999 i forbindelse med Hydros oppkjøp av Saga, ble regjeringen gitt
fullmakt til å kjøpe seg tilbake til en eierandel
på 51 pst. i Norsk Hydro ASA, Fremskrittspartiet stemte imot.
Det vises til Stortingets vedtak av 17. juni 1999, jf.
St.prp. nr. 81 (1998-1999) og Innst. S. nr. 234 (1998-1999).
Disse medlemmer viser til at
staten i mange år hadde 51 pst. av aksjene i selskapet.
Andelen ble redusert til 43,82 pst. i 1999, noe som har vært
med å styrke selskapet. Disse medlemmer mener
et statlig nedsalg til 34 pst. vil ivareta selskapet på en
god måte mht. å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge og vil derfor fremme følgende
forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til et nedsalg i Norsk Hydro ASA til 34 pst."
Komiteen viser til at Norsk Hydro
ASA har underteikna ein integrasjonsavtale med Statoil ASA, og komiteen merker
seg at Regjeringa har varsla ei eiga sak til Stortinget om dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at statsministeren i pressemelding den
18. desember 2006 varslet at Regjeringen vil be Stortinget
om fullmakt til å kjøpe seg opp til 67 pst. i det
fusjonerte selskapet. Disse medlemmer kan ikke se
at det er behov for en eierandel over 51 pst. for å nå målsetningene
med eierskapet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil imidlertid påpeke at Regjeringens
varslede oppkjøp i det nye sammenslåtte selskapet
ikke vil ha noen praktisk konsekvens for statens evne til å sikre
statens interesser i selskapet.
Komiteens medlem fra Venstre støtter
derfor ikke det varslede oppkjøpet.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti vil ta konkret stilling til ein eventuell kjøpsfullmakt
dersom Regjeringa kjem med framlegg om dette.
Stiftelsesår: | 1972 |
Statens eierandel: | 70,9 prosent
(Olje- og energidepartementet) |
Antall ansatte: | ca. 25 600 ansatte, hvorav
12 200 i Norge |
Statoil ASA er et integrert olje- og gasselskap
med virksomhet i 32 land. Statoil ASA er operatør for 60 prosent
av olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel, og den internasjonale
produksjonen er økende. Statoil er en av verdens største
oljeselgere og en betydelig selger av naturgass i det europeiske
markedet. Statoil har også betydelig industriell virksomhet.
Olje- og energidepartementet utøver
sitt eierskap basert på en felles eierskapsstrategi for
Petoro AS, SDØE og Statoil ASA som én økonomisk
enhet.
Statoil ASA ble opprettet som et helstatlig
oljeselskap i 1972. I 2001 ble det besluttet å gjennomføre
en bredere omorganisering av det statlige eierskapet til olje- og
gassforekomstene på norsk sokkel, og det ble besluttet
at Statoil ASA skulle delprivatiseres og børsnoteres i
Oslo og New York.
Regjeringen mener staten bør ha en
høy eierandel i Statoil ASA for å sikre industriell
kompetanse, arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser. Det
er også viktig å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. I tillegg krever avsetningsordningen
at staten er majoritetseier i Statoil ASA. Regjeringen vil opprettholde eierandelen
i Statoil ASA.
Komiteen viser til at Statoil
ASA var eit heilstatlig olje- og gasselskap oppretta med føremål å utvinna
dei store petroleumsressursane på norsk sokkel. I 2001
vart selskapet delprivatisert etter framlegg frå regjeringa Stoltenberg
I og børsnotert i Oslo og New York. I dag er selskapet
eit integrert olje- og gasselskap med verksemd i 32 land. Komiteen merkar
seg at selskapet si internasjonale verksemd er aukande.
Komiteen meiner at det er viktig å oppretthalda hovudkontorfunksjonar
og forskings- og utviklingsoppgåver i Noreg.
Komiteen har merka seg at avsetningsordninga krev
at staten er majoritetseigar i Statoil ASA, og at Regjeringa vil
oppretthalda eigardelen i selskapet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen
av føremålet med statens eigarskap i Statoil ASA
til orientering.
Fleirtalet er samd i at staten
bør ha ein høg eigardel i Statoil ASA for å sikra
industriell kompetanse, arbeidsplassar og forvaltning av store norske
naturressurser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Statoil ble deprivatisert og børsnotert
i Oslo og New York i 2001. Disse medlemmer viser
til den meget gode utvikling selskapet har hatt etter at selskapet
ble børsnotert, og disse medlemmer mener
den utviklingen bør fortsette for selskapet.
Disse medlemmer mener staten
bør ha en eierandel i Statoil for å sikre industriell
kompetanse, arbeidsplasser og forvaltning av store norske ressurser. Der
er også viktig å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. Statoil
har også en svært viktig rolle overfor leverandørindustrien,
og et generelt samfunnsansvar. Disse medlemmer mener
et statlig nedsalg til 34 pst. vil ivareta selskapet på en
god måte mht. å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge og vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til et nedsalg i Statoil ASA til 34 pst."
Komiteen viser til at Statoil
ASA har underteikna ein integrasjonsavtale med Norsk Hydro ASA,
og komiteen merkar seg at Regjeringa har varsla ei
eiga sak til Stortinget om dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til Innst. S. nr. 198 (2000-2001) om eierskap
i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE hvor et flertall
bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre uttalte følgende:
"Flertallet mener at målet om å bygge
opp petroleumskompetanse er nådd. I dag er ikke statlig
eierskap nødvendig for å videreutvikle kompetansen.
Videre mener flertallet at de økonomiske og styringsmessige begrunnelsene
for helstatlig eierskap ikke lenger er relevante. Dels fordi et
for omfattende statlig eierskap kan redusere incentivene til økt
verdiskaping på sokkelen, og dels fordi styring av virksomheten
bedre kan sikres gjennom andre virkemidler enn helstatlig eierskap
i selskaper. Staten kan dessuten sikre sine inntekter på andre
måter enn ved eierandeler i oljeselskaper. Med mindre omfang
av direkte eierskap kan staten utføre sin oppgave som kontrollør
og regulator på en mer effektiv måte. Flertallet
viser til at all petroleum i grunnen er statens eiendom og at det
gir staten den forhandlingsposisjon den trenger for å etablere
spilleregler på kontinentalsokkelen. Dette underbygges
også av statens rolle som bærer av norsk suverenitet
på kontinentalsokkelen."
Disse medlemmer mener at disse
argumentene fortsatt er gjeldende, og at delprivatiseringen av Statoil som
flertallet på Stortinget vedtok i 2001, i hovedsak har
vært vellykket. Nærings- og handelsminister Dag Terje
Andersen bekrefter, i sitt svar på spørsmål
fra Høyre og Kristelig folkeparti datert 9. februar
2007, at delprivatiseringen av Statoil har vært positivt
for selskapet.
Et høyt statlig deleierskap krever
imidlertid at staten er sitt ansvar, som medeier i et børsnotert
og kommersielt Statoil, bevisst. Disse medlemmer viser
til at vi har sett uheldige sider ved dagens høye statlige
medeierskap i Statoil under dagens regjering. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen skapte unødvendig usikkerhet om statens
rolle i Statoil gjennom sin håndtering av valget av styreformann
i selskapet våren 2006. Lignende usikkerhet har også blitt
skapt gjennom flere uttalelser i media fra Regjeringens parlamentariske
grunnlag, uttalelser som har sådd tvil om hvorvidt den
linje staten hittil har vist i forhold til sitt eierskap i Statoil
vil fortsette. Slik politisk usikkerhet er uheldig og reduserer
verdien på selskapet.
Disse medlemmer viser igjen til
Innst. S. nr. 198 (2000-2001) der flertallet, bestående
av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
uttaler følgende:
"Flertallet vil understreke at formålet
med å beholde statlig medeierskap i Statoil er å sikre
at selskapet forankres med hovedkontor i Norge. Et delprivatisert
Statoil skal ha full kommersiell frihet."
Disse medlemmer mener at dette
fortsatt må være formålet med det statlige
medeierskapet i Statoil. Disse medlemmer mener imidlertid
at dette formålet kan sikres med en lavere statlig eierandel
enn i dag. Det vil gi selskapet bedre utviklingsmuligheter, øke
verdiskapingen og sikre en bedre balanse mellom statlig og privat
eierskap. Med et redusert statlig eierskap reduseres dessuten den
politiske usikkerheten og "statsrabatten" på selskapets
aksjer.
Disse medlemmer viser til at
statsministeren i pressemelding den 18. desember 2006 varsler
at Regjeringen vil be Stortinget om fullmakt til å kjøpe
seg opp til 67 pst. i det fusjonerte selskapet. Disse medlemmer kan
ikke se at det er behov for en eierandel på over 51 pst.
for å nå målsetningene med eierskapet.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti vil peike på at det varsla oppkjøpet
av Regjeringa i det nye samanslåtte selskapet ikkje vil
ha nokon praktisk konsekvens for staten sin evne til å sikre
staten sine interesser i selskapet.
Denne medlemen vil ta konkret
stilling til ein eventuell kjøpsfullmakt dersom Regjeringa
kjem med framlegg om dette.
Stiftelsesår: | 1994 |
Statens eierandel: | 53,96 (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | ca. 27 600, hvorav 10 900
i Norge |
Telenor ASA er Norges største telekommunikasjonsselskap.
Telenors virksomhet er basert på formidling av tale, informasjon,
kunnskap og underholdning til sluttbrukere gjennom et bredt spekter
av moderne kommunikasjonstjenester. Over halvparten av selskapets
inntekter kom i 2005 fra virksomhet utenfor Norge. Selskapet er
børsnotert i Norge og USA.
Statens hovedmål med eierskapet er å bidra
til en god langsiktig industriell utvikling av selskapet. Telenor
er et sentralt selskap for videre utvikling av norsk IKT-kompetanse
og arbeidsplasser. Regjeringen er opptatt av at selskapet teknologisk
og industrielt videreutvikler seg i Norge. Regjeringen ønsker å sikre
en nasjonal forankring av eierskapet og at hovedkontorfunksjonene blir
liggende i Norge. Regjeringen vil opprettholde eierandelen i Telenor
ASA.
Komiteen viser til at Telenor
vart omdanna til eit statleg allmennaksjeselskap i 1994 som fylgje
av dereguleringa i telemarknaden, og delprivatisert i 2000 etter
framlegg frå regjeringa Stoltenberg I.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen
av føremålet med statens eigarskap i Telenor ASA
til orientering, og ser på Telenor som eit svært
viktig selskap for ei vidare utvikling av norsk IKT-kompetanse og arbeidsplassar.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil påpeika
at ein mindre reduksjon i den statlege eigardelen i Telenor ikkje
vil ha nokon praktisk konsekvens for staten si evne til å sikra
føremålet for det statlege eigarskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Telenor er et sentralt selskap for videreutvikling av norsk
IKT-kompetanse og arbeidsplasser. Disse medlemmer er
opptatt av at selskapet teknologisk og industrielt videreutvikler
seg i Norge. Disse medlemmer ønsker å sikre
en nasjonal forankring av eierskapet og at hovedkontorfunksjonene
blir liggende i Norge. Telenor får positiv omtale for sitt
engasjement i utlandet og er et selskap som meglerhus og investorer
har tro på. Disse medlemmer viser til den
gode utvikling selskapet har gjort siden selskapet ble børsnotert
og delprivatisert, og disse medlemmer vil legge til
rette for at den positive utviklingen fortsetter og fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til et nedsalg i Telenor ASA til 34 pst."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at ved børsintroduksjon gjennomført
av regjeringen Stoltenberg I av Telenor ASA 4. desember
2000 ble aksjen notert til 42 kroner, tilsvarende en børsverdi
av egenkapitalen på 75,7 mrd. kroner. Den 21. mars
2007 prises aksjen til kr 117,50, tilsvarende en børsverdi
197,4 mrd. kroner på Oslo Børs. I perioden har
staten redusert sitt eierskap i Telenor ASA til 53,96 pst. av aksjene.
Telenor har etter børsnoteringen hatt en bedre utvikling
enn tilsvarende selskaper i samme næring. Disse
medlemmer deler Regjeringens positive vurdering av børsnoteringen
av Telenor ASA, og viser til at en delprivatisering ofte styrker
selskapenes forretningsmessige muligheter nasjonalt og internasjonalt.
Disse medlemmer legger til grunn
at det i et langsiktig perspektiv vil være tilstrekkelig
at staten har negativt flertall i Telenor og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til et nedsalg av statens eierinteresser i Telenor ASA til 51 pst.,
og ned til 34 pst. ved en fusjon-/oppkjøpstransaksjon
der selskapets aksjer blir brukt som oppgjørs-
eller byttemiddel."
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti syner til at Stortinget tidlegare har gjeve Regjeringa
fullmakt til å redusera eigardelen i Telenor frå 54
pst. til 51 pst. og ned til 34 pst. ved ein fusjon-/oppkjøpstransaksjon
der selskapet sine aksjar vert nytta som oppgjers- eller byttemiddel. Denne
medlemen kan ikkje sjå noko behov for å annulera
denne salsfullmakta, slik Regjeringa har varsla at den vil gjera
framlegg om.
Stiftelsesår: | 2004 |
Statens eierandel: | 36,21 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 7 067, hvorav 1 117 i Norge. |
Yara er et norskbasert internasjonalt rettet
kjemikonsern som i hovedsak fokuserer på produksjon, omsetning
og distribusjon av nitrogenkjemikalier til ulike anvendelser. Produktenes
viktigste anvendelse er til mineralgjødsel. Yara International
ASA ble skilt ut fra Norsk Hydro ASA og børsnotert den
25. mars 2004. Innenfor sitt marked er Yara International
verdensledende. Virksomheten representerer en viktig industri i Norge,
og Regjeringen legger vekt på å opprettholde hovedkontorfunksjoner,
produksjon og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. Regjeringen
vil opprettholde dagens eierandel i Yara International.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Yara International ASA til orientering.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil påpeika
at ein mindre reduksjon i den statlege eigardelen i Yara ikkje vil
ha nokon praktisk konsekvens for staten si evne til å sikra
føremålet for det statlege eigarskapet.
Disse medlemmer viser til at
innenfor sitt marked er Yara verdensledende. Virksomheten representerer
en viktig industri i Norge, og disse medlemmer legger
vekt på viktigheten av å kunne opprettholde hovedkontorfunksjoner,
produksjon samt forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av utskillelsen og børsnotering av Yara (Agri)
fra Norsk Hydro, der alle partier var enige om at staten skulle
ha eierandeler på minimum 33,4 pst.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til et nedsalg av statens eierinteresser i Yara International ASA
til 34 pst."
Stiftelsesår: | 2001 |
Statens eierandel: | 50 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 150 |
BaneTele AS er en sentral aktør i bredbåndsmarkedet i
Norge. Regjeringen har som mål at BaneTeles virksomhet
skal videreutvikles og styrkes basert på et nett som er åpent
for alle leverandører av bredbåndstjenester på kommersielle
vilkår. Selskapet skal drives etter bedriftsøkonomiske
prinsipper. Statens eierskap bidrar til å sikre nasjonal
kontroll over viktig infrastruktur.
Nettet som BaneTele AS disponerer, utgjør
en viktig nasjonal infrastruktur og har stor betydning for muligheten
til å sikre reell konkurranse i bredbåndsmarkedet. Med
en eierandel på 50 prosent og særskilte bestemmelser
i aksjonæravtale kan staten påvirke de strategiske
valgene til selskapet slik at de er forenlig med dette målet.
Regjeringen vil opprettholde dagens eierandel i BaneTele.
Komiteen viser til handsaminga
av staten sitt sal av 50 pst. eigarskap til Bredbåndsalliansen
i Innst. S. nr. 6 (2006-2007).
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre
og Venstre, tek gjennomgangen av føremålet med
statens eigarskap i Bane- Tele AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behandling av BaneTele høsten 2006 der disse medlemmer
fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en børsnotering og delprivatisering av BaneTele."
Forslaget fikk ikke flertall, Regjeringen valgte
Bredbåndsalliansen, selv om disse hadde et bud 200 mill. kroner
lavere enn det beste tilbudet. Bredbåndsalliansen er eid
av offentlige kraftselskaper. Disse medlemmer mener
at det er viktig for BaneTele å få inn andre enn
offentlige eiere, for å ivareta en profesjonell utvikling
av selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til salg av aksjene i BaneTele AS."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at selskapet denne gang selges til høystbydende.
Stiftelsesår: | 1999 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 12 |
Electronic Chart Centre AS (ECC) har som oppgave å bygge
opp og drive en autorisert elektronisk sjøkarttjeneste
for internasjonal maritim industri. Selskapet har en avtale med
Sjøkartverket om leveranse av forvaltning, kvalitetssikring
og tilgjengeliggjøring av autoriserte elektroniske navigasjonskart
til en fast pris i henhold til egenregiprinsippet. Hovedmålet
med statens eierskap i ECC AS er å oppfylle Norges forpliktelser
i henhold til internasjonale konvensjoner om sikkerhet til sjøs,
samt dekke samfunnets behov for sikker navigering gjennom å forvalte
og tilgjengeliggjøre autoriserte elektroniske sjøkart
eiet av sjøkartverkene. ECC AS skal opptre forretningsmessig
og bygge opp under Norge som en sjøfartsnasjon ved å bidra
til økt sikkerhet til sjøs nasjonalt og internasjonalt.
Regjeringen vil beholde det statlige eierskapet i ECC.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Electronic Chart
Centre AS til orientering.
Stiftelsesår: | 1999 |
Statens eierandel: | 80 prosent (Kommunal- og
regionaldepartementet) |
Antall ansatte: | 36 |
Kommunalbanken AS ble stiftet 1. november
1999. Ved stiftelsen var selskapet heleid av staten, men i 2000 ble
20 prosent av aksjene solgt til Kommunal Landspensjonskasse (KLP).
Kommunalbankens formål er å yte lån til
kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper
som utfører kommunale oppgaver, enten mot kommunal garanti,
statlig garanti eller annen betryggende sikkerhet.
Kommunalbanken har den høyest oppnåelige
kredittvurdering (AAA-rating). Selskapets kundemasse bidrar i vesentlig
grad til bankens gode kredittverdighet. Kommunalbanken har samme
utlånsbetingelser til små og mellomstore kommuner
som til store kommuner. I dagens lånemarked for kommunesektoren
er det konkurranse mellom flere aktører med høy
kredittvurdering, og dette bidrar til å gi kommunene gode
lånebetingelser. Statens eierskap i Kommunalbanken er medvirkende
til et godt fungerende lånemarked. Regjeringen legger ikke
opp til endringer i statens eierskap i selskapet.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Kommunalbanken
AS til orientering.
Komiteen syner til omtalen av
kategoriseringa av Eksportfinans/Kommunekreditt og Kommunalbanken i
avsnitt 6.2.3.1.
Stiftelsesår: | 1996 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Samferdselsdepartementet) |
Antall ansatte: | 10 648 |
Persontrafikk med tog og buss, samt godstrafikk
på jernbane utgjør NSBs hovedvirksomheter. NSB
utfører transporttjenester med tog for staten. Avtalen
om dette omfatter et spesifisert togtilbud som det ikke er bedriftsøkonomisk
lønnsomt å drive, men som staten anser det er
samfunnsmessig viktig å opprettholde. Inntektene fra staten
utgjør om lag 40 prosent av den samlede omsetningen av
persontransport med tog.
Jernbanen er et prioritert satsingsområde
for Regjeringen. For å sikre toget en sterk posisjon i
konkurransen med andre transportmidler, er det viktig at staten holder
frem med sitt eierskap til NSB-konsernet, særlig fordi
NSB pr. i dag er den eneste reelle aktøren som tilbyr persontransporttjenester
på hele det norske jernbanenettet.
Jernbanedrift er en virksomhet med relativt
høy økonomisk risiko som følge av store
faste kostnader. Dette gjør det nødvendig med
en eier som har et langsiktig perspektiv på virksomhetens
utvikling. Statens eierstrategi overfor NSB skal bidra til at selskapet
gir størst mulig verdiskaping. NSB skal sikre et publikumsvennlig
og trafikksikkert togtilbud. I tillegg er staten opptatt av at selskapet
bidrar til å styrke norsk næringsliv og effektiviteten
i norsk økonomi gjennom å utvikle et moderne og
effektivt godstransporttilbud. Det legges ikke opp til endringer
i eierskapet for NSB AS.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i NSB AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Innst. S. nr. 143
(2006-2007).
Stiftelsesår: | 1996 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Samferdselsdepartementet) |
Antall ansatte: | 20 541 årsverk,
hvorav 18 945 i Norge |
Formålet med statens eierskap i Posten
er å sikre et landsdekkende tilbud av formidling av leveringspliktige
tjenester og at selskapet oppfyller de samfunnspålagte
tjenestene på en god og kostnadseffektiv måte. Innenfor
disse rammene skal selskapet sikre en god forvaltning av statens
verdier og en god industriell utvikling av selskapet. Selskapet
skal gi et tilbud av posttjenester tilpasset de enkelte kundegruppenes behov
til konkurransedyktige priser.
Målsettingen på postområdet
ivaretas hovedsakelig gjennom sektorspesifikk regulering og ordningen
med statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester.
Posten er gitt enerett på formidling av lukket adressert
brevpost innenfor en definert vekt- og prisgrense og er gjennom konsesjonen
og lov om grunnleggende banktjenester i Postens ekspedisjonsnett
pålagt å tilby leveringspliktige posttjenester
og grunnleggende banktjenester i hele landet.
Stortinget opphevet tidligere vedtak om endelig avvikling
av eneretten til Posten den 9. juni 2006, jf. Innst. S.
nr. 182 (2005-2006), St.prp. nr. 58 (2005-2006) og vedtak nr. 396.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Posten Norge AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en slik landsomfattende og kvalitetsspesifikk tjeneste i prinsippet
kan drives av private selskaper. Disse medlemmer mener
Posten må få lov til å utvikle seg i
et konkurranseutsatt marked slik de selv har ønsket. Staten
bør ha ansvar for at en landsomfattende og spesifisert
posttjeneste er tilgjengelig, som en del av en kommunikasjonsinfrastruktur. Disse medlemmer viser
til at Posten har monopol på distribusjon av brev under
50 gram. Konsesjonskravet er at 85 pst. av brevene skal fram over
natten. Undersøkelse i fjor viste at bare 82,4
pst. av brevene kom frem i tide. Disse medlemmer mener
Posten må frigjøres fra en del krav som pålegges,
som banktjenester og monopol på en del sendinger. Posten
er også en stor aktør på godstransport
med lastebil (Nor-Cargo) og budbil/ekspresstjeneste (Box-delivery).
På drøye to år har Posten kjøpt
opp 24 bedrifter innen logistikk og transport for til sammen 3,5
mrd. kroner. Slike funksjoner bør kunne selges ut, og over
tid bør den statlige virksomheten kun omfatte "infrastrukturnettet".
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
sak for Stortinget om en omstilling av Posten Norge AS."
Stiftelsesår: | 1992 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 1 995 |
Statkraft-konsernet er Nordens tredje største
produsent av elektrisitet, og Europas nest største målt
i fornybar energiproduksjon. Den største delen av konsernets
kraftproduksjon kommer fra vannkraft. Totalt disponerer Statkraft-konsernet
kraft fra 132 vannkraftverk i Norge. I tillegg eier Statkraft 19
kraftverk i Sverige og fire i Finland. Kraftverkene kjennetegnes
ved lang levetid, generelt høy reguleringsevne og stor magasinkapasitet.
Statkrafts virksomhet skal drives på kommersielt grunnlag
og styres på bakgrunn av avkastningskrav, utbytteforventninger
og eventuelt spesifikke eierkrav.
Statkrafts hovedoppgave er å være
en effektiv produsent av kraft i Norge. Statkraft skal være
ledende i Europa innen miljøvennlig energi og selskapet
kan fortsatt delta i industriell utvikling i Norge og Europa. Vesentlige
investeringer utenfor Norden skal fortrinnsvis skje i samarbeid
med andre. Regjeringen forventer at selskapet ligger i front med
hensyn til økt utbygging og oppgradering av miljøvennlig
kraftproduksjon i Norge og at det vil være blant de første
som tar i bruk nye miljøvennlige, herunder nye fornybare
energikilder når det er bedriftsøkonomisk lønnsomt.
Regjeringen forventer at Statkrafts styre innenfor
en forretningsmessig ramme har høye ambisjoner for selskapets
forsknings- og utviklingsaktiviteter.
Eierskapet i Statkraft SF sikrer staten kontroll
med vannressursene og naturmiljøet. Videre sikrer statlig eierskap
hovedkontorfunksjoner og utvikling av det norske kompetansemiljøet
innen energiproduksjon generelt og miljøvennlig energiproduksjon
spesielt. På denne måten bidrar statlig eierskap
til å bevare og utvikle Norge som industrinasjon.
Statkraft skal innenfor EØS-regelverket
arbeide for å møte industriens behov for stabil
og langsiktig kraftforsyning.
Statens eierskap i Statkraft sikrer også at
avkastning og inntekter fra norsk vannkraft kommer fellesskapet til
gode. Statkraft SF skal være 100 prosent statlig eid og
selskapet skal eie 100 prosent av Statkraft AS.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Statkraft SF
til orientering.
Komiteen viser til at Statkraft-konsernet
er ein stor produsent av elektrisitet i Norden og er nest størst i
Europa målt i fornybar energiproduksjon. Komiteen legg
til grunn at verksemda i Statkraft SF vert drive på kommersielt
grunnlag, og skal styrast ut frå krav til avkastning, forventningar
til utbytte og eventuelle spesifikke eigarkrav.
Komiteen er samd i at hovudoppgåva
til Statkraft er å vera ein effektiv produsent av kraft
i Noreg. Samstundes meiner komiteen at selskapet
skal vera leiande i Europa innan miljøvenleg energi, og
selskapet kan framleis delta i industriell utvikling i Noreg og Europa. Komiteen er
samd med Regjeringa i at Statkraft SF skal liggje i front med omsyn
til auka utbygging og oppgradering av miljøvenleg kraftproduksjon
i Noreg. Vidare forventar komiteen at selskapet er blant
dei første til å ta i bruk nye miljøvenlege,
herunder nye fornybare energikjelder.
Komiteen meiner at styret i Statkraft
innanfor ei forretningsmessig ramme skal ha høge ambisjonar
om forsknings- og utviklingsaktivitetar i selskapet. Komiteen meiner
selskapet skal utvikle det norske kompetansemiljøet innan
energiproduksjon generelt og særleg miljøvenleg
energiproduksjon.
Komiteen viser til at Statkraft
SF har leveransar av elektrisk kraft til norsk industri. Dette er
leveransar som så langt har sikra konkurransekrafta til
norsk kraftkrevjande industri.
Komiteen viser i denne samanheng
til den generelle merknaden om utbyttepolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil understreke at Statkraft skal ha et
hovedfokus på økt el-produksjon i Norge, og viser
i den sammenheng til Statkrafts regionale betydning. I den forbindelse
er det viktig at Statkraft arbeider for en god industriell utvikling
av sine regionale partnere.
Flertallet mener det er riktig
at Regjeringen fortløpende vurderer om selskapet kan bedre
sin innsats innen områdene ny fornybar energi, industrikraftavtaler
og som regional utvikler gjennom sine regionale selskaper.
Flertallet viser til at Eierskapsmeldingen
underbygger Statkraft SFs rolle som et betydelig kraftselskap. Innenfor
produksjon av miljøvennlig energi skal Statkraft sammen
med regionale partnere skape verdier for eiere, kunder og samfunn.
Flertallet vil i den forbindelsen
understreke betydningen av at Statkraft må innta en betydelig
og ledende rolle som produsent av ny fornybar energi i Norge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært tilfreds med at Regjeringen fremhever Statkrafts
rolle for å imøtekomme industriens behov for stabil
og langsiktig kraftforsyning. Dette flertallet vil
understreke betydningen av at Statkraft innenfor rammene av EØS-avtalen
ivaretar industriens behov for stabile og langsiktige kraftavtaler,
slik at dette understøtter industrielle langsiktige strategier.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre har merka
seg at staten tek store årlege utbytte frå selskapet.
Desse medlemene har vidare merka
seg at det er ynskjeleg med ein meir langsiktig utbyttepolitikk
for å gi selskapet betre høve til å planleggje
nye investeringar.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti er samd i at Statkraft
SF innanfor EØS-reglane skal arbeide for å møte
industriens trong for stabil og langsiktig kraftforsyning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen tar et enormt utbytte fra Statkraft hvert år
(2006 på 98 pst.). Statkraft er et ledende kraftselskap
i Europa, og disse medlemmer mener selskapet bør
ha eiere som opptrer profesjonelt når det gjelder drift
og utbyttepolitikk.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at staten både er en stor produsent av kraft og
samtidig er regulator i markedet. Disse medlemmer viser
til at ca. 88 pst. av vannkraften i Norge er eid av det offentlige. Disse
medlemmer viser til den positive utviklingen andre heleide
statlige selskaper har hatt etter børsnotering og delprivatisering
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å børsnotere Statkraft SF for deretter å gjennomføre
et nedsalg til 51 pst. eierandel."
Komiteens medlem fra Venstre ser
det ikke som noe politisk mål at industrien skal ha et
eget kraftregime, men heller premieres gjennom energiøkonomiserende
og miljøvennlige tiltak. Det er dette medlems oppfatning
at langsiktige forretningsmessige leveringsavtaler til industrien
skaper et fungerende energimarked, og sikrer industrien kraft til
stabile og konkurransedyktige vilkår.
Stiftelsesår: | 2003 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Fornyings-
og administrasjonsdepartementet) |
Antall ansatte: | 65 |
Statskonsult AS ble etablert som aksjeselskap 19. desember
2003 med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 2004. Driftsårene
2004-2006 er forutsatt å være en omstillingsperiode
for å forberede selskapet til endrede rammebetingelser
som aksjeselskap.
Statskonsult AS er et kompetansesenter for forvaltningspolitikk.
Statskonsult, skal, under ordinære markeds- og konkurransemessige
rammer, tilby tjenester som fremmer god forvaltningsutvikling. Statskonsult har
nær tilknytning til det forvaltningspolitiske virkemiddelapparatet.
Regjeringen har startet en samlet gjennomgang av dette apparatet.
Statskonsult vil være en av enhetene som vil inngå i
en slik helhetlig vurdering.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, tek gjennomgangen
av føremålet med statens eigarskap i Statskonsult AS
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at en betydelig del av selskapets
virksomhet omfatter oppgaver som statlig virksomhet ikke selv trenger å utføre.
Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre
på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader
enn staten selv. Disse medlemmer viser til at mange
private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende
offentlige, og i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører
forbedringer i kvalitet og kostnader.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å avhende eierskapet i Statskonsult AS."
Stiftelsesår: | 1916 |
Statens eierandel: | 99,94 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 314 |
Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS driver kullgruvevirksomhet
på Svalbard gjennom det heleide datterselskapet Store Norske
Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Om lag 95 prosent av produksjonen eksporteres.
Gruvedriften skal drives på et forretningsmessig grunnlag
og uavhengig av statlig støtte. Kostnadsnivået
til gruveselskapet, målt etter sum kostnader pr. tonn kull,
har økt bekymringsfullt de siste årene. I tillegg
har brannen i Svea Nord påført selskapet et betydelig økonomisk
tap. Forsikringsoppgjøret er brakt inn for domstolene.
Departementet gjennomgår situasjonen sammen med selskapet,
og vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse.
Nærings- og handelsdepartementet legger betydelig vekt
på at selskapet i de nærmeste årene styrker
sin finansielle soliditet gjennom nedbetaling av gjeld.
Formålet med statens eierskap i Store
Norske Spitsbergen Kulkompani er å bidra til at samfunnet
i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som
understøtter de overordnede målene i norsk Svalbard-politikk.
Selskapet skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper
og med sikte på en markedsmessig avkastning på investert
kapital.
Ut fra nasjonale hensyn mener Regjeringen at
det er viktig at staten fortsatt er den dominerende aksjonæren i
Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS. Arbeidsplassene knyttet
til kullgruvedriften har i mange år bidratt vesentlig til
stabil, helårlig norsk aktivitet og bosetting på Svalbard.
Regjeringen har et langsiktig perspektiv på statens eierskap
og vil ikke redusere statens eierskap.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS til
orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at driften av Store Norske er å anse som ren kommersiell
virksomhet, og at selskapets drift har en viss geopolitisk betydning
for Norge. Disse medlemmer viser til at driften er
stedbunden, og at et nedsalg ikke vil føre til utflagging
av bedriften. Ved en eventuell full avvikling av det statlige eierskapet,
vil det være en risiko for at selskapet blir kjøpt
opp for så å kunne bli nedlagt, noe som vil ha
meget stor betydning for hele svalbardsamfunnet. Store deler av
Svalbard er i dag vernet, og det er en betydelig risiko for at staten
kommer til å verne mer areal som er en ulempe for gruvedriften. Disse
medlemmer mener dette taler for at staten bør ha
eierandeler i SNSK A/S, for å motvirke en slik
utvikling. Disse medlemmer mener at selskapets vedtekter
bør endres slik at selskapet kan drive også andre
steder enn på Svalbard. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å børsnotere Store Norske Spitsbergen Kulkompani
AS for deretter å gjennomføre et nedsalg til 70
pst. statlig eierandel."
Stiftelsesår: | 1988 |
Statens eierandel: | 51 prosent (Landbruks-
og
matdepartementet) |
Antall ansatte: | 46 |
Hovedmålet med statens eierskap i VESO
er at bedriften skal være en aktiv formidler av kompetanse og
tjenester fra de veterinære forskningsmiljøene
og det veterinærmedisinske fagfelt. Stortinget har i St.-prp.
nr. 84 (2000-2001) gitt fullmakt til å selge inntil 66 prosent
av aksjene i VESO. Høsten 2001 ble 49 prosent av aksjene
solgt til SIVA SF. Virksomheten skal drives på bedriftsøkonomisk
grunnlag.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Veterinærmedisinsk
Oppdragssenter AS til orientering.
Stiftelsesår: | 2003 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Samferdselsdepartementet) |
Antall ansatte: | 2 716 |
Selskapets hovedoppgave er planlegging, utbygging og
drift av 46 statlige lufthavner, flysikringstjenesten for sivil
og militær luftfart, og tilrettelegging for sikker og effektiv
luftfart.
Formålet med statens eierskap i Avinor
AS er å gi publikum sikre, miljøvennlige og gode
reisetilbud i alle deler av landet. Selskapet skal oppfylle de samfunnspålagte
forpliktelsene på en god og kostnadseffektiv måte.
Videre skal selskapet gi staten god verdiutvikling over tid. Regjeringen
er opptatt av å videreføre det statlige eierskapet
i Avinor AS blant annet for å ha kontroll med strategisk
viktig infrastruktur og for å sikre en solidarisk overføring
av ressurser mellom lufthavner med ulikt inntektspotensial på en
effektiv og robust måte.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Avinor AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Innst. S. nr. 142
(2006-2007).
Stiftelsesår: | 1918 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 0 |
Bjørnøen AS eier all grunn
og enkelte kulturhistoriske bygninger på Bjørnøya.
Bjørnøen AS ble overtatt av den norske stat i
1932. Selskapet ble i 1967 administrativt underlagt Kings Bay AS,
som også leverer forvaltningstjenester til selskapet. Deler
av statstilskuddet til Kings Bay overføres til drift av
Bjørnøen.
Formålet med statens eierskap i Bjørnøen
AS er å ivareta norsk suverenitet gjennom eiendomsbesittelse på Bjørnøya
som selskapet har hjemmel til. Bjørnøya har en
strategisk viktig geografisk posisjon, midt mellom Norges fastland
og Svalbard. Et mindre landareal på øya vil kunne
ivareta behov i forbindelse med forsyning, transport og som nødhavn
i forbindelse med eventuell utvinning av olje i Barentshavet og
andre aktiviteter i nordområdene.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Bjørnøen
AS til orientering.
Stiftelsesår: | 2001 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Olje- og
energidepartementet) |
Antall ansatte: | 34 |
Enovas hovedformål er å fremme
en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon.
Enova skal i den forbindelse forestå forvaltningen av midlene fra
Energifondet. Den årlige budsjettrammen for Enova fastsettes
av Olje- og energidepartementet og dekkes av Energifondet. Selskapet
genererer ikke egne inntekter. Det fastsettes derfor heller ikke
utbytte fra Enova. Formålet med statens eierskap i Enova
SF er å sikre eierskap til et virkemiddel for å oppnå energipolitiske
mål.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Enova SF til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 59 (2000-2001):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke
behov for å bygge opp et nytt og omfattende byråkrati
for å organisere arbeidet med omlegging av energibruk og
energiproduksjon.
Disse medlemmer ser på energi
som en handelsvare som skal omsettes fritt uten innblanding fra
det offentliges side, og tar avstand fra det hysteri som er skapt om
at man i Norge sløser med energi. Energiforbruket i norske
husstander er ikke større enn i våre naboland, og
disse medlemmer minner i tillegg om at Norge i dag fremstår
som en stormakt når det gjelder energiproduksjon, og at
vi bare bruker 6-7pst. av den energi vi produserer.
Disse
medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom de
forskjellige energikilder, uten noen form for subsidiering eller
annen forskjellsbehandling.
Disse medlemmer støtter
ikke ytterligere avgifter på elektrisitet til husholdningene,
og tar derfor avstand fra den foreslåtte finansieringsmodell
som er foreslått fra Regjeringen.
Disse medlemmer
mener at det må være markedsprisen på energi
som må avgjøre om det er lønnsomt for brukerne å igangsette
enøktiltak. Det er grunn til å tro at landets
bedrifter og husholdninger vil ha fokus på å spare
energi fordi det utgjør en kostnad som de aller fleste ønsker å få redusert.
Disse
medlemmer mener derfor at det er den enkleste økonomiske
gevinst som må være det viktigste incitament for
eventuelt å spare energi."
Disse medlemmer mener enøk-tiltak
skal være frivillige og ikke basere seg på politisk
bestemte løsninger som gjennomføres av Enova.
Tilbud om enøk-tiltak gjennomføres i dag av de
fleste energiselskap, og derfor mener disse medlemmer at
Enovas tilbud ivaretas av energiselskapene allerede og fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
Enova SF."
Stiftelsesår: | 2001 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Olje- og
energidepartementet) |
Antall ansatte: | 143 |
Gassco AS er operatør for rørledninger
og transportrelaterte gassbehandlingsanlegg. Gassco har
ansvar for den helhetlige driften av gasstransportsystemet og for å sikre
at transport- og behandlingsanleggene tjener alle produsentene av
gass og bidrar til en samlet effektiv utnyttelse av gassressursene.
Transportsystemet eies av et interessentskap, bestående
av selskaper som er produsenter av gass på norsk sokkel.
Formålet med statens eierskap i Gassco
AS er å ivareta operatøransvaret for transport
av all gass fra den norske kontinentalsokkelen. Den ansvarlige for
driften av transportsystemene for gass skal opptre nøytralt
i forhold til alle brukerne av transportsystemet. I henhold til
Gasscos vedtekter skal overskudd fra selskapet utbetales til staten
som utbytte, med mindre generalforsamlingen vedtar noe annet.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Gassco AS til
orientering.
Stiftelsesdato: | 1966 |
Statens eierandel: | 53,4 prosent (Arbeids-
og
inkluderingsdepartementet
og Justisdepartementet) |
Antall ansatte: | 130 |
Industritjeneste AS (ITAS) er en attføringsbedrift som
har sin virksomhet innen industri, service og tjenesteytelser, herunder
avklarings- og attføringstjenester til Aetat. Staten eier
53,4 prosent av aksjene, som er forvaltet av Justisdepartementet
og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med henholdsvis 46,1 prosent
og 7,3 prosent. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 20
(2005-2006), jf. Innst. S. nr. 47 (2005-2006) og tilknyttet vedtak
III, samtykket Stortinget til salg av aksjer i AS Rehabil, Blindes
produkter og Industritjeneste AS.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Industritjeneste AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at selskapet ble opprettet som bedrift i 1966 etter initiativ
fra Norges Vernesamband. Justisdepartementet overtok aksjene i 1980
da staten overtok ansvaret fra Norges Vernesamband. I ITAS arbeider
det til enhner tid ca. 140 yrkesvalghemmede på vei til
varig jobb i det ordinære arbeidslivet.
De fleste andre selskaper av denne typen eies
av kommuner eller fylkeskommuner, og på denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å overføre den statlige eierandelen i Industritjeneste
AS til Oslo kommune."
Stiftelsesår: | 1916 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 22 |
Formålet med statens eierskap i Kings
Bay AS er å sørge for at Ny-Ålesund utvikles
som senter for norsk naturvitenskapelig forskning på Svalbard.
Kings Bays formål gjør det
vanskelig å generere overskudd som kan avsettes til egenkapital.
Departementet har derfor vurdert det som uhensiktsmessig å fastsette
utbyttepolitikk for selskapet, men stiller i stedet krav til at
driften skal gå i balanse.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Kings Bay AS
til orientering.
Stiftelsesår: | 1990 |
Statens eierandel: | 80,5 prosent (Arbeids-
og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet) |
Antall ansatte: | 30 |
Det er ikke fastsatt avkastningskrav for selskapet
og det betales ikke ut utbytte.
Formålet med statens eierskap i KITH
da selskapet ble etablert i 1990 var at virksomheten skulle bli
et virkemiddel for å nå nasjonale helsepolitiske
mål ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren
AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at denne tjenesten kan drives av private aktører. Selskapets
inntekter kommer delvis ved at selskapet utøver nasjonale
oppgaver på vegne av og finansiert av sentrale myndigheter. Disse
medlemmer mener det er uheldig at staten er bestiller og
utfører av tjenester og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å avhende eierskapet i Kompetansesenteret for IT i
helse- og sosialsektoren AS."
Stiftelsesår: | 1987 (Navneskifte til Norsk Eiendomsinformasjon
AS i 1995) |
Statens eierandel: | 100 prosent
(Justisdepartementet) |
Antall ansatte: | 58 |
Selskapet er etablert med sikte på å gi
samfunnet sikker adgang til pålitelig informasjon om fast
eiendom. Grunnboken skal sikre rettigheter som kan knyttes til fast
eiendom. Grunnbokens kvalitet og troverdighet må opprettholdes
og videreutvikles. Virksomheten til Norsk Eiendomsinformasjon gir
samfunnsmessige gevinster ved å sikre private og offentlige
brukere god tilgjengelighet til grunnboksopplysninger uten at dette belaster
offentlige ressurser.
Formålet med statens eierskap i Norsk
Eiendomsinformasjon AS er å sikre at oppgaver av samfunnsmessig
betydning knyttet til drift, vedlikehold og systemutvikling av Grunnboken
ivaretas på en trygg måte.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Norsk Eiendomsinformasjon
AS til orientering.
Stiftelsesår: | 1996 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Kultur- og
kirkedepartementet) |
Antall ansatte: | 3 600 |
NRK ble etablert i 1933. Siden 1996 har NRK
vært et statlig aksjeselskap.
NRKs allmennkringkastingsvirksomhet skal utgjøre kjernevirksomheten
i form av fjernsynskanalene NRK1 og NRK2 og radiokanalene P1, P2
og P3. Den skal også omfatte annen redaksjonell virksomhet
som tekst-TV, Internett og andre medieplattformer som egner seg
til formidling av redaksjonelt innhold. Selskapet kan i tillegg
drive kommersiell virksomhet med formål å skape
inntekter til allmennkringkastingsvirksomheten.
Formålet med statens eierskap i NRK
er først og fremst å sørge for god allmennkringkasting
som kan dekke behov for samfunnsmessig, demokratisk og kulturell
karakter. Det er nedfelt i kringkastingsloven kapittel 6 at staten
skal eie alle aksjer i NRK AS, og at selskapet har til formål å drive
allmennkringkasting og virksomhet som har sammenheng med dette.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Norsk rikskringkasting AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til Fremskrittspartiets merknader
og forslag i Innst. S. nr. 118 (2006-2007).
Stiftelsesår: | 2003 |
Statens eierandel: | 100 prosent
(Kunnskapsdepartementet) |
Antall ansatte: | 57 |
NSDs hovedformål er å forbedre
mulighetene og arbeidsvilkårene for norsk empirisk forskning
som er avhengig av tilgang til data. NSD deler ikke ut utbytte. I
tråd med vedtektene overføres eventuelt overskudd tilbake
til egenkapitalen, slik at selskapet kan videreutvikle sin aktivitet
i henhold til formålet.
Formålet med statens eierskap i NSD
er å sikre dataforvaltning og tjenesteyting overfor forskningssektoren.
Selskapet samarbeider med nasjonale og internasjonale aktører
for å drive utviklingsarbeid i tråd med sitt formål.
Det statlige eierskapet bidrar til å sikre at utdannings-
og forskningssektorenes behov knyttet til dataforvaltning og tjenesteyting
ivaretas på en tilfredsstillende måte. Statlig
grunnfinansiering og kjøp av tjenestene bidrar til oppfyllelse
av selskapets mål.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Norsk Samfunnsvitenskapelig
Datatjeneste AS til orientering.
Stiftelsesår: | 1946 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Kultur- og
kirkedepartementet) |
Antall ansatte: | 370 |
Norsk Tipping AS ble opprettet i 1946. Lov om
pengespill angir nærmere regler for selskapets drift i
forhold til styrefunksjoner, forvaltning av selskapets midler og
fordeling av selskapets overskudd.
Formålet med statens eierskap i Norsk
Tipping AS er å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot
et moderat og ansvarlig tilbud som ikke skaper samfunnsmessige problemer.
Innenfor de rammer som er fastlagt av myndighetene skal selskapet
tilby ansvarlig spilleglede og generere overskudd til samfunnsnyttige
formål. Kanalisering av spillelyst gjennom et offentlig
selskap er blitt ansett som en tjenlig organisering av pengespill, fordi
det skjer i betryggende former under offentlig kontroll og innsyn
innenfor et fastsatt lovverk. I tillegg gjør offentlig
eie at de betydelige inntektene som følger med pengespill
kommer fellesskapet til gode.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Norsk Tipping
AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
at spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS skal fordeles mellom idretten
og frivillige lag og organisasjoner i sin helhet.
Stiftelsesår: | 2001 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Olje- og
energidepartementet) |
Antall ansatte: | 53 |
Petoro AS ivaretar Statens direkte økonomiske
engasjement (SDØE) på vegne av staten. Selskapet
er rettighetshaver for statens deltakerandeler i utvinningstillatelser
på norsk sokkel. Det overordnede langsiktige målet
for Petoros forvaltning av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest
mulig avkastning til staten. Bevilgningene over statsbudsjettet
dekker Petoros løpende kostnader i det gjeldende budsjettår.
I henhold til Petoros vedtekter skal overskudd fra selskapet tilfalle
staten, med mindre generalforsamlingen vedtar noe annet.
Formålet med statens eierskap i Petoro
er å sikre en best mulig ivaretakelse av Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsutvinning på norsk sokkel (SDØE-porteføljen).
Petoro ivaretar svært store verdier for staten. Staten ønsker
en best mulig ivaretakelse av disse verdiene og det er derfor viktig å ha
en god og aktiv oppfølging av Petoro. En vesentlig oppgave
for staten som eier av Petoro vil være å legge
forholdene til rette for at selskapet når de mål
staten har for selskapet samt sikre at selskapet driver sin aktivitet
innenfor de til enhver tid gjeldende rammer.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Petoro AS til
orientering.
Komiteen viser til at Petoro
AS tek vare på Statens direkte økonomiske engasjement
(SDØE) på vegne av staten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen skal legge fram en stortingsproposisjon
om StatoilHydro, og avventer denne.
I lys av integrasjonsavtalen mellom
Statoil ASA og Norsk Hydro ASA, meiner medlemene i komiteen
frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Venstre at det er naudsynt at Regjeringa utgreier og
vurderer nærare moglege konsekvensar for Petoro AS av ein
fusjon mellom Statoil ASA og olje- og gassverksemda i Norsk Hydro
ASA.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av mangfold på norsk sokkel, og registrerer at
det er fremkommet synspunkter på at en fusjon mellom Hydro/Statoil
vil kunne medføre sterk statlig dominans. Disse
medlemmer registrerer at Petoro mener mangfoldet må økes,
og at internasjonale oljeselskaper må få flere
godbiter på norsk sokkel slik at de bruker mer innsats
her. Disse medlemmermener
den planlagte fusjonen mellom Hydro og Statoil må medføre
at Regjeringen legger frem en sak for Stortinget om fremtidig eierstruktur
for Petoro.
Stiftelsesår: | 2002 |
Statens eierandel: | 80 prosent
(Kunnskapsdepartementet) |
Antall ansatte: | 80 |
Formålet med statens eierskap i Simula
Research Laboratory AS er at senteret skal drive grunnleggende langsiktig
forskning på utvalgte områder innen programvare-
og kommunikasjonsteknologi. Senteret ble etablert med utgangspunkt
i satsingen på IT-Fornebu og som en del av det statlige
bidraget. Det ble ansett som viktig at staten bidro som et ledd
i økt satsing på forskning innen IKT. Statlig
eierskap i Simula-senteret bidrar til å sikre et høyt
internasjonalt nivå på forskningen i Norge, samtidig
som det utdannes høyt kvalifiserte forskere. Statlig finansiering
bidrar til oppfyllelse av selskapets mål.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Simula Research Laboratory AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at selskapet driver avansert forskning og var en del av satsingen
på IT-Fornebu. Disse medlemmer mener at
IT-Fornebu nå er i en moden fase, det statlige eierskapet
i Simula Research Laboratory AS bør derfor kunne reduseres,
og disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget
gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg i Simula Research Laboratory
AS til 60 pst. eierandel."
Stiftelsesår: | 1968 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Nærings-
og
handelsdepartementet) |
Antall ansatte: | 32 |
Formålet med statens eierskap i SIVA
SF er å bidra til innovasjon og næringsutvikling
gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons-
og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har
et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften
i distriktene. Staten skal gjennom å utøve overordnet
styring og kontroll i SIVA sørge for at selskapet på en
effektiv måte er en pådriver for innovasjon, verdiskaping
og nye arbeidsplasser. De siste årene har SIVA i større
grad blitt en nasjonal virkemiddelaktør blant annet gjennom
at Nærings- og handelsdepartementet gir tilskudd til SIVAs
virksomhet.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i SIVA SF til
orientering.
Stiftelsesår: | 1992 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Olje- og
energidepartementet) |
Antall ansatte: | 599 |
Statnett SF er systemansvarlig i det norske
kraftsystemet. Statnett har ansvaret for at det til enhver tid er momentan
balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Norge.
Det fastsettes ikke avkastningskrav for Statnett,
da reguleringsregimet for nettselskaper er basert på et
normalt avkastningskrav med regler for maksimum og minimum avkastning
fastsatt av NVE. Statnett SF har i henhold til formålsparagrafen
ansvaret for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling
av det sentrale overføringsnettet for kraft. Statnett skal
for øvrig følge forretningsmessige prinsipper.
Statnett er et spesielt foretak med klare myndighets- og
monopoloppgaver innen kraftsektoren. Systemansvaret er en viktig
samfunnsoppgave. For å oppnå et effektivt kraftmarked
er det viktig at systemansvaret utøves på en god
måte. Videre skal Statnett drives etter samfunnsøkonomiske
kriterier. Statens eierskap i Statnett bidrar til at foretaket oppfattes
som en nøytral aktør i markedet. Eierskapet til
Statnett SF er generelt med på å sikre at foretaket
utfører sine samfunnsoppgaver på en effektiv måte.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Statnett SF
til orientering.
Komiteen viser til Statnett SF
si rolle som systemansvarleg i det norske kraftsystemet. Selskapet
har ansvar for ei samfunnsøkonomisk og rasjonell drift
og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Komiteen legg
vekt på at det statlege eigarskap i Statnett SF gjer at
foretaket vert oppfatta som ein nøytral aktør
i markedet.
Komiteen vil peike på at
situasjonen i kraftmarknaden gjer det ønskelig å utbetre
flaskehalsar. Vidare har Statnett ei rolle som tilretteleggar for
effektiv utnytting og utvikling av nettet, som eit grunnlag for å utløyse
ny kraftproduksjon. Komiteen har i den samanhengen
merka seg at det er stor trong for opprusting og utbygging av overføringsnettet.
Stiftelsesår: | 1993 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Landbruks-
og matdepartementet) |
Antall ansatte: | 198 |
Statskog SF forvalter om lag 70 000 km2, noe mer enn 1/5 av landarealet.
Statskog SF er landets største skogeier og har om lag 7
prosent av det samlede produktive skogsarealet i landet. Formålet
med statens eierskap i Statskog SF er å sikre effektiv
ressursforvaltning til beste for samfunnet, tilrettelegge for allmennhetens behov
for jakt-, fiske- og friluftstilbud mv. Videre er en stor del av
Statskogs areal statsallmenninger der de bruksberettigede i vedkommende
allmenning har omfattende rettigheter regulert gjennom fjelloven,
statsallmenningsloven og bygdeallmenningsloven. Gjennom statlig
eierskap har staten mulighet til å nå ulike politiske mål
knyttet til forvaltningen av skog- og utmarksarealer. Virksomheten
skal drives på bedriftsøkonomisk grunnlag. Regjeringen
vil beholde Statskog som et 100 prosent eid selskap.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i Statskog SF til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Statskog er landets
største skogeier og har om lag 7 pst. av det samlede produktive
skogarealet i landet. Det er disse medlemmers oppfatning
at fast eiendom fortrinnsvis bør forvaltes av private grunneiere
og ikke av statlige eller andre offentlige organer. Særlig
er dette uheldig på områder der Statskog som forretningsaktør konkurrerer
med private aktører, og ofte med ulike rammebetingelser.
Det må derfor være i statlige myndigheters interesse å føre
en politikk som bidrar til å sikre distriktenes livsgrunnlag,
samt å legge til rette for økt vekst i disse områdene.
Et viktig virkemiddel i denne sammenheng vil være at statlige
myndigheter legger opp til at lokalbefolkningen får forvalte
de ressursene som finnes lokalt. Disse medlemmer viser for øvrig
til Dokument nr. 8:71 (2001-2002) og Innst. S. nr. 150 (2001-2002).
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for og fremme forslag om salg av utvalgte deler av Statskog SFs
produktive skogeiendommer."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at for mange kommuner er Statskog den største grunneieren
og opererer som en kommersiell aktør og er prisdrivende
mht. tomtepriser og hyttebygging. Disse medlemmer mener
at skog og eiendomsarealer som ikke blir solgt bør tilfalle
den enkelte kommune, under den klare forutsetning at allemannsretten
opprettholdes og at kommunene ikke innfører noen form for
diskriminering med bakgrunn i etnisk bakgrunn/tilhørighet,
eller hvor i landet man bor når det gjelder bruk av eiendommene
som overtas. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
sak om overføring av skog og eiendomsarealer til kommunene
og at Statskog SF avvikles."
Stiftelsesår: | 1993 |
Statens eierandel: | 100 prosent
(Kunnskapsdepartementet) |
Antall ansatte: | 73 |
Formålet med statens eierskap i UNINETT
AS er å sikre drift og videreutvikling av et nasjonalt
elektronisk tjenestenett for informasjonsutveksling mellom enkeltgrupper
og grupper av brukere innen forskning og utdanning i Norge. Andre
institusjoner og/eller brukere kan også tilbys
UNINETTs tjenester dersom alternative tjenesteleverandører
ikke finnes, og dette er til nytte for selskapets primære
målgruppe. Statens eierskap i UNINETT AS sikrer ivaretakelse
av overordnede hensyn knyttet til samordning og videreutvikling av
den totale nasjonale infrastrukturen for avansert forskning og høyere
utdanning. Staten bidrar til at selskapet når sine mål
gjennom grunnfinansiering og kjøp av selskapets tjenester.
I tråd med selskapets vedtekter deles
det ikke ut utbytte.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i UNINETT AS til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at selskapet driver forskningsnettet. Etter disse medlemmers syn
kan selskapet selges til de som bruker nettet eller kommersielle
aktører. Andre institusjoner og/eller brukere
kan også tilbys UNINETTs tjenester.
På den bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å avhende eierskapet i UNINETT AS."
Stiftelsesår: | 2002 |
Statens eierandel: | 100 prosent
(Kunnskapsdepartementet) |
Antall ansatte: | 52 |
Formålet med statens eierskap i UNIS
er å medvirke til at senteret kan gi studietilbud på universitetsnivå og drive
forskning med utgangspunkt i Svalbards plassering i et høyarktisk
område. Forskningspolitisk er Svalbard en viktig arena
for å internasjonalisere norsk forskning og for
samarbeid med utenlandske forskningsmiljøer.
Statlig eierskap i UNIS ivaretar slike forskningspolitiske hensyn.
Staten bidrar videre til oppfyllelse av selskapets mål
gjennom statlig grunnfinansiering.
Komiteen tek gjennomgangen av
føremålet med statens eigarskap i Universitetssenteret
på Svalbard AS til orientering.
Stiftelsesår: | 1922 |
Statens eierandel: | 100 prosent (Helse- og
omsorgsdepartementet) |
Antall ansatte: | 1701 |
Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret
både for eierstyringen og sektorstyringen av Vinmonopolet. Denne
styringsformen bidrar til å sikre legitimitet i forhold
til EØS-avtalen. Etter EØS-retten kan detaljmonopolet
opprettholdes fordi det har som formål å beskytte
offentlig sunnhet mot alkoholens skadevirkninger, og det er derfor
av betydning at de sektorpolitiske formålene er førende
for all styring av selskapet. Gjeldende styringsform bidrar til
at de sektorpolitiske formålene med Vinmonopolet lettere
oppnås.
Formålet med statens eierskap til AS
Vinmonopolet er å forvalte ett av de viktigste virkemidlene
i norsk alkoholpolitikk. Gjennom å begrense tilgjengeligheten av
alkoholholdige drikkevarer, kontroll med omsetningen og fravær
av privatøkonomiske interesser bidrar Vinmonopolet til å begrense
alkoholkonsumet, og derigjennom forebygge sosiale og helsemessige
problemer som følge av alkoholbruk.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i AS Vinmonopolet til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at ordningen med vinmonopol skal opphøre, og at alle alkoholholdige
drikker skal kunne selges i vanlige forretninger, basert på overholdelse
av alkohollovens bestemmelser.
I forbindelse med den statlige overtagelsen
av spesialisthelsetjenesten fra og med 2002, ble det etablert fem
regionale helseforetak i 2001; Helse Øst RHF, Helse Sør
RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. De
regionale helseforetakene eier sine respektive underliggende
helseforetaksgrupper bestående av somatiske og psykiatriske sykehus
og annen virksomhet innen spesialisthelsetjenesten.
Samlet er det om lag 100 000 ansatte
i helseforetakene. De enkelte helseforetak er juridisk og økonomisk selvstendige
enheter, og arbeidsgiver for sine ansatte. Gjennom statsbudsjettet
for 2006 bevilges det samlet vel 70 mrd. kroner til regionale helseforetak.
Staten ivaretar eierskapet dels gjennom eierstyring og dels gjennom
de årlige bestillerdokumentene til de regionale helseforetakene.
Formålet med statens eierskap i de
regionale helseforetakene er å ha et instrument for å oppnå nasjonale helsepolitiske
mål. Eierskapet er et sektorpolitisk virkemiddel, og foretakene
skal drives kostnadseffektivt. En sentral målsetting med
det statlige eierskapet er helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten,
og bedre ressursutnyttelse for å ivareta og videreutvikle
gode helsetjenester til befolkningen.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, tek gjennomgangen av føremålet
med statens eigarskap i dei regionale helseforetaka til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004),
Innst. S. nr. 82 (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006-2007),
om å opprette et statlig sykehusdirektorat som skal komme til
erstatning for dagens regionale helseforetak. Disse medlemmer anser
at helseforetakene vil fungere best som egne rettssubjekter med
et fritt, uavhengig statlig sykehusdirektorat som sørger
for at betalingssystemet videreutvikles og oppdateres slik at det
blir mer treffsikkert og tilpasset de reelle utgiftene.