Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, ser det som positivt at Sivilombudsmannen besøker forvaltningsorganer og institusjoner og undersøker nærmere forhold som virker kritikkverdige. Orienteringen i dokumentet viser at det var gode grunner for å gripe fatt i denne saken, og den videre saksgang tyder også på at Sivilombudsmannens engasjement har hatt betydning for at kritikkverdige forhold er blir rettet opp.

Komiteen har merket seg at bakgrunnen for opprettelsen av utlendingsinternatet på Trandum blant annet var den kritikk som var reist fra flere hold mot at utlendinger som ble frihetsberøvet i medhold av utlendingsloven §§ 37 og 41, ble plassert i vanlige fengsler sammen med personer som var dømt for straffbare forhold. Europarådets torturkomité (CPT) var en av de instanser som tok opp dette forhold.

Komiteen viser til at Sivilombudsmannen under sitt besøk og gjennom den nærmere undersøkelse har påpekt en rekke alvorlige forhold ved utlendingsinternatet. Komiteen ser det som svært alvorlig at internatet har vært i drift så lenge uten at det har vært utarbeidet klare regler forankret i lov og forskrift for driften av internatet og for bruk av frihetsberøvende tiltak, makt og tvang.

Komiteen viser videre til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 28 (2006-2007), har lagt fram forslag til endringer av utlendingsloven for å gi et samlet og tydelig regelverk for opphold ved og drift av utlendingsinternat. Utkast til forskrifter har også vært på høring. Det vises i denne sammenheng til merknader i Innst. O. nr. 71 (2006-2007) fra de ulike partiene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg bruken av tvangsmidler og spesielt bruken av sikkerhetscellene. Dette var også tatt opp av Europarådets torturkomité (CPT). Flertallet har imidlertid også merket seg at bruken av cellene ble avviklet etter at Sivilombudsmannen tok opp saken.

Flertallet har videre merket seg at Sivilombudsmannen har tatt opp forhold rundt kommunikasjonskontroll, samtykke til internering, bruk av innleide vektere, aktivitetstilbud til de internerte, mattilbud og inspeksjoner. Omtalen av forholdene på alle disse områdene har til fulle synliggjort behovet for tydelige retningslinjer og regulering av internatets drift.

Flertallet mener det er urovekkende dersom det er riktig at en del av de som selv har gitt samtykke til internering, kan ha gjort dette på bakgrunn av mangelfull informasjon. Samtykkeerklæringen inneholder ingen nærmere informasjon om hvilke restriksjoner som gjelder for den internerte under oppholdet, og språkvansker kan også ha bidradd til at den enkelte ikke fullt ut har forstått hva samtykke innebærer. Noen har også vært i en presset situasjon fordi de ikke har hatt annet botilbud. Flertallet legger til grunn at det etter det nye regelverket er på plass, ikke lenger åpnes for plassering av personer i utlendingsinternatet etter samtykke. For denne gruppen må en finne andre ordninger.

Flertallet viser til at en del av ulike årsaker har opphold over lengre tid i utlendingsinternatet, til tross for at opphold ikke er ment å vare over lengre tid. Også barn og barnefamilier oppholder seg i internatet. Det er derfor viktig å legge til rette for aktivitetstilbud av ulik slag. En human behandling innebærer bl.a. at de som er berøvet friheten, har anledning til meningsfylte aktiviteter. Flertallet er tilfreds med at det nye lov- og forskriftsverket nå presiserer rett til opphold i friluft og fysisk aktivitet og at det skal tilbys et rimelig antall aktiviteter innendørs og utendørs.

Flertallet har videre merket seg at mattilbudet i internatet nå har blitt bedre, og vil i likhet med Sivilombudsmannen forutsette at det mattilbudet som nå gis er ernæringsmessig tilfredsstillende.

Flertallet erkjenner at det kan være nødvendig med hyppige inspeksjoner for å ivareta sikkerheten. Det virker imidlertid som om de rutinene som har vært, vanskelig kan ha ivaretatt den enkeltes rett til respekt for sitt privatliv. Utgangspunktet må være at inspeksjonsvirksomheten ikke skal gå lenger enn hensynet til sikkerheten tilsier. Også dette synes nå ivaretatt i det nye regelverket som kommer.

Flertallet viser til at også mange barn har oppholdt seg i utlendingsinternatet. Dette er bl.a. tatt opp av Redd Barna og Barneombudet. Flertallet regner med at Regjeringen vil foreta en mer helhetlig drøfting av dette forhold med sikte på å finne ordninger som ivaretar barna på en god måte.

Flertallet har merket seg Sivilombudsmannens synspunkter på det foreslåtte nye regelverket og oppfatter det som at Sivilombudsmannen er positiv til dette. Så langt flertallet kan se, vil de nye lovparagrafer og forskrifter bedre de kritikkverdige forhold ombudsmannen har tatt opp. Opprettelse av et eksternt tilsynsråd som skal føre tilsyn med driften av internatet og behandlingen av utlendingene som oppholder seg der, vil også bidra til å bedre rettssikkerheten for de internerte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ønsker å innføre lukkede asylmottak for ID-løse asylsøkere, asylsøkere som vurderes å utgjøre en sikkerhetsrisiko, samt asylsøkere som har fått avslag på sine asylsøknader inntil utvisning er effektuert. Lukkede mottak vil, etter disse medlemmers mening, løse svært mange problemer knyttet til håndtering av asyl og innvandring, både direkte gjennom at man sparer lokalsamfunn for belastningen et asylmottak innebærer, og indirekte gjennom at Norge blir et langt mindre attraktivt land for asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov.

Disse medlemmer er positive til at Sivilombudsmannen har kontrollert Politiets utlendingsinternat på Trandum, og vil påpeke at det er ekstra viktig med kontroll av forvaltningsorganer og institusjoner der det er nødvendig å bruke tvangsmidler. Disse medlemmer er videre enige med Ombudsmannen i at det er nødvendig å få på plass et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag, og ser at andre institusjoner med behov for frihetsberøvelse har et omfattende lov- og forskriftsverk som regulerer bruken av tvang overfor innsatte/pasienter. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i behandlingen av Ot.prp. nr. 28 (2006-2007) går lenger enn Regjeringen når det gjelder å presisere de eksakte vilkårene for bruk av tvangsmidler i ny § 37 d i Utlendingsloven, gjennom å presisere at det er politiets objektive vurdering som skal legges til grunn når det gjelder å avgjøre hvorvidt det for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i utlendingsinternatet, for eksempel er nødvendig å visitere besøkende eller andre som oppholder seg på internatets område. Disse medlemmer støtter videre opprettelsen av et uavhengig tilsynsråd som skal føre oppsyn med driften av utlendingsinternat og behandlingen av utlendingene som oppholder seg der.

Disse medlemmer viser til at asylsøkere som blir sittende på Trandum utlendingsinternat selv har hovedansvaret for situasjonen de har kommet opp i, og disse medlemmer mener at det er viktig at asylsøkere så tidlig som mulig får informasjon om muligheten for at de må tilbringe tid i utlendingsinternat eller lukket mottak.

Når det gjelder problemstillingen med barn i asylmottak, vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 234 (2005-2006) og Innst. O. nr. 60 (2006-2007), der det påpekes hvordan Regjeringens politikk med sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket gir noen svært uheldige incentiver som ikke nødvendigvis er til barnets beste.

Disse medlemmer ser at Regjeringen gjennom forskrift vil erstatte ordningen med bruk av vektere fra private firma med politiansatte transportledsagere, og vil påpeke at bruk av vektere fra privat sektor har fordeler som blant annet økt fleksibilitet når det gjelder å regulere bemanningen etter behov.

Disse medlemmer viser til at ressursbehovet i utlendingsforvaltningen ville ha vært vesentlig lavere hvis Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk hadde blitt lagt til grunn, og at disse medlemmer derfor kutter betydelig i utlendingsforvaltningens kapitler i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for å illustrere dette. Disse medlemmer ser imidlertid at det med dagens innvandringspolitikk er behov for ekstrabevilgninger for å få på plass tilstrekkelige lukkede mottak så raskt som mulig, og vil bevilge 40 mill. kroner til bygging og 10 mill. kroner til drift. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart sørge for det nødvendige antall plasser i lukkede mottak for ID-løse asylsøkere, asylsøkere som vurderes å utgjøre en sikkerhetsrisiko, samt asylsøkere som har fått avslag på sine asylsøknader inntil utvisning er effektuert."

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer: