Føremålet med denne proposisjonen er å be om Stortingets godkjenning av oppstart av nye investeringsprosjekt, samt å be om godkjenning av endringar av tidlegare godkjende prosjekt og å orientere Stortinget om framtidige, planlagde prosjekt og nokre andre aktivitetar.
Utgangspunktet for godkjenning av investeringsprosjekta i Forsvaret er budsjettproposisjonen. Denne proposisjonen er såleis eit tillegg til budsjettproposisjonen.
Proposisjonen har følgjande innhald:
– Godkjenning
av kostnadsramme for to nye eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt
(kap. 1710 post 47): Setermoen - fleirbrukshall fase 3 og Rena leir -
forlegningar for befal og verva.
– Godkjenning av kostnadsramme
for to nye materiellprosjekt (kap. 1760 post 45): Nye sjømålsmissil -
nyskaffing og Nye C-130J Hercules transportfly.
– Godkjenning av endring av omfang
og kostnadsramme for tidlegare vedtekne eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt
(kap. 1710 post 47): Nye lokale for redningshelikoptertenesta ved
Bodø hovudflystasjon.
– Godkjenning av endring av omfang
og kostnadsramme for tidlegare vedtekne materiellprosjekt (kap.
1760 post 45): Nye fregattar og Skjold-klasse missiltorpedobåtar.
– Informasjonssaker (kap. 1710
og kap. 1760): Samanbinding av Mauken-Blåtind skytefelt,
Heile landet - infrastruktur for bakke-til-luft-radioar, Sikker
tilgang til romsegment (satellitt), Gjennomgang av nedbemanninga
i Forsvaret og Gjennomgang av tidlegare bortsettingsprosessar.
Hærens lokalisering i framtida, i samsvar
med Stortingets vedtak og føringar i Innst. S. nr. 234
(2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), vil vere sentrert rundt
Indre Troms i nord og i Østerdalen i sør. Setermoen
leir er difor eit av Forsvarets kjerneområde i Troms.
Stortinget vedtok i 2004 å starte opp
eit prosjekt for ein fleirbrukshall på Setermoen ved Stortingets
handsaming av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005), jf. St.prp.
nr. 1 (2004-2005). Kostnadsramma var på 139 mill. kroner
og denne hallen er no ferdigstilt. Det vart definert eit behov for
enda ein hall på Setermoen, og fleirbrukshall fase 2 vart
godkjend av Forsvarsdepartementet i 2006. Denne hallen er no under
oppføring og har ei kostnadsramme på 84 mill.
kroner. Konseptet med oppdeling i fasar sikrar at behovet vert godt
vurdert før neste fase vert sett i gang.
Prosjektet for ytterlegare ein fleirbrukshall
på Setermoen (fase 3), er føreslått gjennomført
innanfor ei kostnadsramme på 243 mill. kroner, med planlagd
ferdigstilling i 2009. Denne hallen er vesentleg større
enn dei som allereie er bygd/er under bygging, og gjev blant
anna plass for stridsvogner av type Leopard 2.
Østerdalen garnison vert bygd ut i
samsvar med Stortingets vedtak og føringar i Innst. S.
nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Hærens
opptrappingsplan tilseier ein auke i talet på yrkesbefal,
avdelingsbefal og verva mannskap, innan utgangen av 2008 ved Østerdalen
garnison.
I 2006 vart det sett i verk eit prosjekt med
108 forlegningsplassar for å dekkje eit snarleg behov.
Dette prosjektet vert ferdigstilt i år. Oppbygginga av
Hæren fører til at det er behov for ekstra forlegningskapasitet, og
i fase 2 er det planlagd etablert 96 forlegningsplassar i Rena leir,
fordelt på hyblar, leilegheiter og kollektivleilegheiter.
Prosjektet er føreslått gjennomført innanfor
ei kostnadsramme på 118 mill. kroner, med planlagd ferdigstilling
i 2008.
Nye sjømålsmissil (NSM) er
utvikla av Kongsberg Defence & Aerospace (Kongsberg). NSM
vil vere Forsvarets hovudvåpen for overflatekrigføring
på Fridtjof Nansen-klasse fregattar og Skjold-klasse missiltorpedobåtar.
Utviklingsprosjektet Nye sjømålsmissil
vart godkjend ved Stortingets handsaming av Budsjett-innst. S. nr.
7 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995). Prosjektet gjeld utvikling
av eit missilsystem for strid mot sjømål, og blir
samordna med nyskaffinga av Fridtjof Nansen-klasse fregattar og
nye missiltorpedobåtar av Skjold-klassen.
Stortinget vart i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
informert om at Forsvarsdepartementet planlegg å etablere
eit prosjekt for nyskaffing av sjømålsmissil.
I St.prp. nr. 57 (2005-2006) vart det informert om at drøftingar
med leverandøren om kontrakt om serieleveranse ville verte sett
i gang parallelt med avslutninga av utviklingsfasen. På denne
måten kunne ein ha eit bindande tilbod frå leverandøren
før Stortinget gav sin eventuelle tilslutning.
Stortinget vart i St.prp. nr. 1 (2006-2007)
informert om at Forsvarsdepartementet hadde som mål å fremje prosjektet
for nyskaffing av sjømålsmissil for Stortinget
i år på grunnlag av resultata frå utviklingsprosjektet.
Det vart i 2004 inngått kontrakt med
leverandøren om ein overgangsfase for missilsystemet, for å sikre
at Forsvaret kunne fylle sitt ansvar i fregattprosjektet, jf. Innst.
S. nr. 220 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003-2004). Utgiftene
til overgangsfasen er lagt inn som ein del av kostnadene for nyskaffinga.
Formålet med det nye prosjektet er å skaffe
eit einskapleg missilsystem som skal vere Forsvarets hovudvåpen
for overflatekrigføring på ulike plattformer. NSM
er ikkje eit fartøyspesifikt missil, og prosjektet tilfører
Fridtjof Nansen-klassen og Skjold-klassen den anti-overflatekapasiteten
som desse fartøya er meint å ha. NSM vil òg
sikre norske arbeidsplassar og det kan vonleg verte eit høgteknologisk
eksportprodukt.
Prosjektet omfattar nyskaffing av sjølve
sjømålsmissilet samt anna naudsynt utstyr. Leveranse
av missila er planlagd å ta plass frå 2010 og
fram til 2014 og vil utgjere viktig materiell i Sjøforsvarets
operative beredskap.
Kongsberg har sidan 1996 hatt ein fastpriskontrakt for å utvikle
NSM. Dette har vore eit av dei største satsingsområda
til Kongsberg, og industrien har sjølv investert store
summar i utviklinga. Nasjonal nyskaffing av forsvarsprodukt er som
regel ein føresetnad for eventuell eksport. NSM vil føre
vidare den nasjonale industrisatsinga, og sikre at kompetanse innan
styrte våpensystem blir halde ved lag i Noreg.
Prosjektet si tilrådde kostnadsramme
for materiellinvesteringa er 3 360 mill. kroner. Av desse
kostnadene er 200 mill. kroner allereie nytta til overgangsfasen,
jf. Innst. S. nr. 220 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003-2004).
I tillegg kjem Forsvarets kostnader for gjennomføring på 30
mill. kroner og kostnader til eigedom, bygg og anlegg (EBA) på 4
mill. kroner.
Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført i
samsvar med retningslinene frå Finansdepartementet. Denne
kvalitetssikringa omfattar ein etterkontroll av grunnlaget for prosjektet,
ein analyse av kor trygge kostnadsutrekningane er, og ei vurdering
av utfordringane i prosjektet, under dette vilkår for kontrakt.
På grunnlag av tilrådinga frå ekstern
kvalitetssikrar er det utarbeidd ein initiell driftskontrakt mellom
Forsvaret og Kongsberg. Denne gjeld frå utløpet
av garantitida for missila og fram til 2015. Driftskontrakten vil
bli signert samstundes med eventuell inngåing av kontrakt for
nyskaffing av missila.
Resultata frå kvalitetssikringa ligg
til grunn for den tilrådde kostnadsramma.
Luftforsvaret vart tilført seks (6)
C-130H Hercules middelstunge, taktiske transportfly i 1969. Desse
transportflya har i lang tid hatt ein operativ status som ikkje har
vore tilfredsstillande, med altfor store driftskostnader. Flya har
ofte vore ute av drift på grunn av at vedlikehald har teke
lang tid.
Våren 2006 vart det starta ein prosess
som tok sikte på å utarbeide ei såkalla
"konseptuell løysing" (KL) for nye transportfly. Dette
dokumentet skulle vere ferdig i første kvartal 2007, og
deretter skulle det bli utarbeidd ei såkalla "framskaffingsløysing"
(FL), som i detalj skulle skildre korleis nyskaffinga var planlagt.
Målet var at denne saka skulle bli lagt fram for Stortinget
i samband med St.prp. nr. 1 (2008-2009). Neste trinn i prosessen
ville då bli innhenting av tilbod, forhandlingar med aktuelle
leverandørar og inngåing av kontrakt med den valde
leverandøren slik at dei nye flya kunne verte operative
i perioden 2014-2016, avhengig av vald flytype.
Forsvarsdepartementet har i analysen av behova,
i "konseptuell løysing" for lufttransportkapasitet, konkludert
med at Forsvaret har eit behov for både taktisk og strategisk
lufttransportkapasitet. Den taktiske delen av denne kapasiteten
bør vere under nasjonal kontroll og operasjon, medan den
strategiske delen gjerne kan vere ein del av fleirnasjonale løysingar,
der fleire nasjonar samarbeider i både nyskaffingsprosjekt
og i drift og operasjon.
Ein nasjonalt kontrollert taktisk transportflyflåte
vil i framtida ha ei sentral rolle i det norske forsvaret heime og
som bidrag til internasjonale operasjonar ved behov. Transportflya
vil også vere viktige for innsetting av FN-styrkar i ei
fredsopprettande eller fredsbevarande oppgåve, og til sivile
oppgåver som humanitær bistand og naudhjelp.
Det har i det siste tiåret vore gjennomført
ei rekkje utgreiingar knytte til våre transportfly, om
dei skal bli skifta ut eller om dei berre skal bli oppgraderte.
I 1996-1997 vart det starta eit prosjekt for å skaffe fly
av typen C-130J-30 (ein forlengd versjon av C-130J). Prosjektet vart
stoppa like før ein skulle underskrive kontrakta, grunna
manglande tilgjengelege investeringsmidlar. Andre nasjonar som i
dag opererer C-130J er USA, Australia, Danmark, Storbritannia og
Italia.
For å ha ein naudsynt nasjonal flykapasitet
i tida fram til Forsvaret ville få tilført nye
fly, vart det i mars 2006 vedteke å skifte ut yttervengene
på fire av våre seks fly. Føresetnaden
var då at det ikkje var aktuelt å kjøpe
inn nye transportfly dei nærmaste åra. I tillegg
var det planlagt for ei mindre oppdatering av avionikken (flyelektronikken).
Etter at Stortinget vart informert om prosjektet,
i St.prp. nr. 1 (2006-2007), har det kome fram opplysningar som
indikerer at tilgjenge til oppdaterte fly kan verte lågare
enn det som vart lagt til grunn ved vedtaket om vengebytte. Dette
har skapt stor uvisse om tilgjenge på fly, og det er difor
ikkje inngått avtale om avionikkoppdatering.
Det knyter seg stor uvisse om tilgjenge på gamle
fly, sjølv etter oppgraderingar. Basert på Luftforsvarets
og Forsvarets logistikkorganisasjons røynsler, er det jamvel
ikkje grunn til å vente eit tilgjenge på meir
enn om lag 50 pst., sjølv etter ei begrensa avionikkoppgradering.
Noreg har for tida ikkje ein reell taktisk lufttransportkapasitet,
som følgje av tilstanden på våre C-130H.
Transporter inn og ut av Afghanistan og internt
i landet vert i dag løyst med leigde sivile charterfly
og tilgjengeleg leilegheitstransport på andre nasjonars
militære transportfly som deltar i ISAFs lufttransport-system
(ITAS).
Problemet med dagens ordning er at den i stor
grad baserer seg på kommersielle, sivile fly som ikkje
kan operere dersom det skulle oppstå alvorlege trugsmål mot
lufttrafikken. I tillegg er det eit generelt underskot på militær
lufttransportkapasitet i Afghanistan. Noreg kan difor ikkje basere
seg einsidig på andre nasjonars kapasitet. Lufttransport
knytt til operasjonar er i prinsippet den einskilde nasjons ansvar.
For tida er trugsmålet mot lufttrafikken
i Kabul og Nord-Afghanistan vurdert å vere så vidt
avgrensa at det er forsvarleg å fly sivile fly. Denne situasjonen
kan imidlertid endre seg. På sikt må vi ta høgd
for at situasjonen i Afghanistan, også i dei nordlege områda,
kan endre seg. Vi må òg ta høgd for at
ein eventuell FN-operasjon i Afrika, eller framtidige operasjonar
andre stadar i verda, kan stå overfor trugsmål
mot lufttrafikken, som krev bruk av militære transportfly.
Med tanke på framtidige militære og humanitære
innsatsar vil det vere viktig for Noreg å ha ein operativ,
taktisk lufttransportkapasitet.
Taktiske transportfly er viktige for både
militære og sivilrelaterte oppdrag innanlands. Likevel
vert evna til å understøtte våre internasjonale
operasjonar det kritiske punktet når ulike alternativ skal
vurderast. I denne samanheng må det skiljast mellom ulike
ambisjonsnivå. For å understøtte operasjonar
over tid frå ein base i operasjonsområdet vert
det krevd høg tilgjenge på dei flya som skal operere
ute, og i tillegg kapasitet heime til vedlikehaldstrening av flymannskapa
og nasjonale transportoppdrag.
I lys av det vi no veit om tilgangen til C-130H
etter gjennomført vengeskift, samt ei vurdering av trugsmålsituasjonen
i Afghanistan, gjorde Regjeringa i desember 2006 vedtak om at Forsvarsdepartementet skulle
undersøkje om det var mogleg å nyskaffe på ein rask
måte inntil fire (4) transportfly av typen C-130J. Departementet
tok difor kontakt med nokre av våre allierte for å få oversikt
over sjansane for kjøp eller leige av C-130J transportfly.
Den mest realistiske løysinga for å få på plass
ein permanent kapasitet raskt var å nyskaffe fly som amerikanske
styresmakter alt hadde tinga og som dei var villige til å la
Noreg overta. Prosjektet omfattar altså nyskaffing av fire
C-130J-30 gjennom ein avtale ("Foreign Military Sales"-avtale) mellom
norske og amerikanske styresmakter. Første fly vil bli
levert i 2008, deretter levering av fly i 2009 og 2010. Nyskaffinga dekkjer
det norske operative behovet for ein tilfredsstillande beredskap.
Det er for tida ingen andre aktuelle kandidatar for ei rask nyskaffing
av transportfly enn C-130J.
Regjeringa avklarte i r-notat i desember 2006
at leige av kapasitet i form av C-130J skulle undersøkjast. Noreg
har vore i kontakt med dei tre største brukarane av C-130J
(USA, England og Italia). Med unntak av Italia er det ikkje tilgjengeleg
kapasitet for leige. Italia har gjeve signalar om at det kan vera
mogleg å leige ut eit fly for ein periode på 2-3 år.
Tilbodet omfattar også trening av mannskap og bakkepersonell.
Dette tilbodet har ikkje tilstrekkeleg omfang til å dekkje
vårt totale behov, og vil berre kunna fungere som eit supplement ved
eventuell nyskaffing av C-130J. Andre brukarar av C-130J er av reint
praktiske årsaker ikkje aktuelle for eit eventuelt samarbeid.
Det militære transportflymiljøet
i Noreg er så vidt avgrensa at det å operere to
eller fleire flytypar parallelt vil vera svært uhensiktsmessig.
Dette vil i praksis gje liten operativ evne. Det er berre leige
av flytype vi allereie er kjent med (C-130H) eller nyskaffar hurtig
som kan vera aktuelt. På bakgrunn av tidlegare utgreiingar, kjennskap
til utviklinga i marknaden, samt ny informasjon frå samarbeidspartnarar
i alliansen, har vi konkludert med at leige/lease av C-130H
ikkje er eit alternativ.
Ein ser det ikkje som realistisk å leige
taktiske transportfly for å dekkje Forsvarets behov, bortsett
ifrå eventuelt leige av ein maskin i ein kortare periode
som supplement til ei nyskaffing av C-130J.
Noreg vil vurdere å delta i eit europeisk/amerikansk samarbeidsprosjekt,
tilsvarande det samarbeidet som eksisterer på F-16, som
dagens europeiske brukarar av C-130J er i ferd med å etablere
saman med det amerikanske luftforsvaret. Dette inneber at Noreg
vurderer å kome med i eit multinasjonalt samarbeid for
oppdateringar av flykapasiteten i framtida. Dette vil dekkje behovet
for spesielle kapasitetar for taktiske operasjonar, meir generelle
oppdateringar som er naudsynte for mellom anna luftromkontroll,
samt, vonleg, felles løysingar for logistikk og trening.
I tråd med gjeldande retningslinjer
for innkjøp av forsvarsmateriell frå utanlandske
leverandørar, vil det bli kravd gjenkjøp for 100
pst. av verdien av kontrakten. Departementet har her ansvaret for å forhandle fram
ei avtale om gjenkjøp. Inngåing av kontrakt for nyskaffinga
vil bli gjort etter at avtala om gjenkjøp er på plass.
Den tilrådde kostnadsramma for materiellinvesteringa
er 3 660 mill. kroner. Drifts- og vedlikehaldskostnader
vil bli dekt over Forsvarets driftsbudsjett.
Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomførd i
samsvar med retningslinene frå Finansdepartementet på ei
såkalla "forenkla framskaffingsløysing".
Resultata frå kvalitetssikringa ligg
til grunn for den tilrådde kostnadsramma. Forsvarsdepartementet
vil i sitt gjennomføringsoppdrag til Forsvaret følgje
opp dei usikkerheitsreduserande tiltaka som ekstern kvalitetssikrar
har tilrådd. Tiltaka omfattar mellom anna etablering av
ein heilskapleg prosjektorganisasjon samt eit konkret styringsdokument
med framdriftsplan for gjennomføringsfasen i samsvar med
normal standard for store statlege prosjekt.
Prosjekt for nye lokale for redningshelikoptertenesta ved
Bodø hovudflystasjon vart godkjend ved Stortingets handsaming
av Innst. S. nr. 121 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 37 (2006-2007).
Prosjektet vart godkjend med ei kostnadsramme på 108 mill.
kroner.
Etter å ha henta inn tilbod på prosjektet
finn ein at alle tilboda ligg høgt over kostnadsramma.
Berekna kostnadsramme basert på lågaste tilbod
er 130 mill. kroner. Den store aukinga i høve til godkjend
kostnadsramme er grunna i høg aktivitet og auka prisar
i byggjemarknaden.
På denne bakgrunn vert det foreslått å auke
kostnadsramma for prosjekt for nye lokale for redningshelikoptertenesta
ved Bodø hovudflystasjon frå 108 mill. kroner
til 130 mill. kroner. For at 330-skvadronen skal få lokale
som tilfredsstiller krav til helse, miljø og tryggleik,
vert prosjektet vidareført utan opphald.
Prosjektet vart vedteke ved Stortingets handsaming av
Innst. S. nr. 207 (1998-1999), jf. St.prp. nr. 65 (1998-1999). Hovudkontrakt
for utvikling, design og levering av fem fartøy med tilhøyrande
våpensystem og kommando- og kontrollsystem vart inngått
med Empresa Nacional Bazan (seinare Izar og no Navantia), og dei
første fartøya er nå overtekne.
Fregattprosjektet vart opphavleg vedteke med
ei kostnadsramme på 12 240 mill. kroner (1999-kroneverdi).
Ved Stortingets handsaming av Innst. S. nr. 192 (1999-2000), jf.
St.prp. nr. 48 (1999-2000), vart kostnadsramma auka til 14 066
mill. kroner (2000-kroneverdi) på grunn av årleg
prisstigning, endra valutakurser m.m. Innkjøp av Taktisk
datalink-16 (TDL-16) til dei nye fregattane, med tilhøyrande
omfangs- og rammeauke for fregattprosjektet, vart vedteke ved Stortingets
handsaming av Innst. S. nr. 225 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 50
(2002-2003). Etter dette er den økonomiske ramma for prosjektet
justert for den årlege prisstiginga.
Utviklingsfasen for oppgraderinga av Evolved
Sea Sparrow-missiler (ESSM) vart vedteke i samband med Stortingets
handsaming av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994-1995), jf. St.prp.
nr. 1 (1994-1995). Det er lagt til grunn at dei nye fregattane skal
utrustast med ESSM som hovudvåpen mot lufttrugsmål.
I St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart Stortinget informert om at missilet ev.
skulle kunne verte omfatta av kostnadsramma for prosjekt Nye fregattar.
Stortinget vart gjennom St.prp. nr. 50 (2002-2003) informert om
ein auke av stykkprisen for ESSM. I samband med handsaminga av Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007), vart det vedteke å auke
kostnadsramma for prosjektet (post 45) med 581 mill. kroner for
innkjøpet av ESSM. Etter den vedtekne rammeauken er kostnadsramma
for prosjektet (post 45) 16 878 mill. kroner, og kostnadene
for prosjektet for gjennomføring (post 1) er 703 mill.
kroner.
Navantia har med utgangspunkt i rapporten deira
for 2006 oppfylt 99,7 pst. av gjenkjøpsforpliktinga, sju år etter
at kontrakten vart inngått. Forsvarsdepartementet er generelt
sett godt nøgd med korleis Navantia har løyst
si gjenkjøpsforplikting.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) vart Stortinget
informert om usemja mellom norske verft og Navantia om bygging av
ytterlegare modular til fartøy nr. fire og fem, men verfta
har no kome til semje om vilkår for leveransar av modular
til begge fartøya.
Riksrevisjonen har sett i verk ein revisjon
av gjenkjøpet for dei nye fregattane.
Våre nye fregattar i Fridtjof Nansen-klassen
er høgteknologiske plattformer med avanserte sensorar,
samt våpen- og informasjonssystem. For at desse systema skal
fungere så godt som råd, er det naudsynt og viktig at
systema kan samverke og utveksle informasjon med andre system på andre
plattformer, inkludert store komplekse datamengder.
Dei gamle kommunikasjonsberarane, som i hovudsak
er berekna for samtale over radio, har ikkje stor nok kapasitet
for god datakommunikasjon. Det har difor vore naudsynt å sjå etter
andre former for kommunikasjon til Forsvarets plattformer. Forsvaret
har i noko tid nytta satellittkommunikasjon (SATCOM) i internasjonale
operasjonar med gode røynsler. SATCOM har synt seg som
ei god løysing både med omsyn til geografisk dekning
og overføringskapasitet.
Nansen-klassen fregattar har vidare eit utal
system som nyttar elektromagnetisk stråling (radio) som
berar. Det er difor viktig at nye system har funksjonar som hindrar
forstyrrande stråling mot andre system. Denne funksjonen
finst berre i satellittutstyr laga for militært bruk. Militært
satellittutstyr er dessutan mykje meir robust mot forstyrrande stråling
frå andre kjelder.
I St.prp. nr. 50 (2002-2003) vart Stortinget
informert om at innføringa av SATCOM på fregattane
ville bli foreslått finansiert ved ein auke av totalramma
for fregattprosjektet.
Det er difor ønskeleg at Nansen-klassen
fregattar skal utstyrast med SATCOM som hovudkommunikasjonsberar,
og det er laga ei framskaffingsløysning som definerer prosjektet.
Dette prosjektet er vurdert å dekkje Forsvaret sine behov
for satellittkommunikasjon på dei nye fregattane. Prosjektet
har ei kostnadsramme (post 45) på 511 mill. kroner.
Det har òg oppstått eit behov
for å kjøpe inn materiell for å betre
arbeidssituasjonen for besetninga om bord på fregattane,
knytt til biletoppbygging og situasjonsforståing. Kostnadsramma
for dette er 15 mill. kroner.
På bakgrunn av det som står
over vert det foreslått å auke kostnadsramma for
prosjekt Nye fregattar (post 45) med totalt 526 mill. kroner, frå 16 878
mill. kroner til 17 404 mill. kroner. Vidare er det venta
at kostnadene for gjennomføring (post 1) aukar med 24 mill. kroner.
Etter den føreslåtte rammeauken er kostnadsramma
(post 45) 17 404 mill. kroner, og gjennomføringskostnadene
(post 1) 727 mill. kroner.
Prosjektet vart vedteke ved Stortingets handsaming av
Innst. S. nr. 11 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 82 (2002-2003). Prosjektet
omfattar produksjon av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåtar
(MTB) til Sjøforsvaret, tilpassing av forseriefartøyet
KNM Skjold, våpensystem, logistikk og opplæring.
Kontrakten vart underteikna i november 2003,
og fartøya er planlagt leverte i perioden 2008-2009, med operativ
drift frå 2009. Første fartøy, KNM Skjold,
er planlagt levert medio 2007 etter ei skipsteknisk oppdatering.
Prosjektet for Skjold-klasse MTB-ar går etter planen, med
unntak av gassturbinane som er hefta med forseinkingar.
Målsettinga med prosjektet for å etablere
satellittkommunikasjon (SATCOM) for Skjold-klasse MTB-ane, er å tilføre
fartøya betre sambandskapasitet slik at dei blir i stand
til å operere i eit nettverksbasert forsvar (NbF) på ein
tilfredsstillande måte.
SATCOM vert òg i denne proposisjonen
omtalt i samband med både fregattprosjektet og i samband
med informasjonssaka om sikker tilgang til romsegment (satellitt)
for satellittkommunikasjon. SATCOM til MTB-ane har ikkje tidlegare
vore teke med fordi systemløysingane ikkje var godt nok
vurderte. Prosjektet for satellittkommunikasjon til MTB-ane er rekna
ut å koste 149 mill. kroner.
På bakgrunn av det ovannemnde vert
det føreslått å auke kostnadsramma for
MTB-prosjektet (post 45) med totalt 149 mill. kroner, frå 4 714
mill. kroner til 4 863 mill. kroner, for SATCOM. Vidare
er det venta at kostnadane for gjennomføring (post 1) aukar
med 2 mill. kroner, frå 125 mill. kroner til 127 mill.
kroner.
Norsk industri vil delta i prosjektet der det
er føremålstenleg. Dersom utanlandsk leverandør
blir vald, vil det bli kravd gjenkjøp.
Som følgje av tingingar med reindriftsnæringa,
inngjekk staten og Mauken reinbeitedistrikt ein avtale om ein ny
trasé for samanbinding av Mauken og Blåtind skytefelt.
Den nye traseen tek vare på Forsvarets behov for øving,
samstundes som den tek mindre beiteareal for rein. Ny trasé gjer
det naudsynt med nye vurderingar av dei topografiske tilhøva
og eit nytt forprosjekt.
Forsvarsdepartementet vil, så snart
det ligg føre eit revidert forprosjekt i saka, kome attende
til Stortinget på ein eigna måte. Det er òg
inngått ein avtale mellom staten og Mauken reinbeitedistrikt
om kjøp av beiterettane. Avtalen om kjøp av rettar
har eit omfang på 12 mill. kroner og vert finansiert innanfor
ramma på prosjektet.
Prosjektet for bakke-til-luft-radioar (prosjekt
7048) vart godkjent av Stortinget ved handsaminga av Innst. S. nr.
232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003). Prosjektet hadde
ei kostnadsramme på 217 mill. kroner for eigedoms-, bygg-
og anleggsdelen. Prosjektet omfatta oppgradering, tilbygg og nybygg
ved 50 radiostasjonar. I november 2004 vart prosjektet mellombels stansa. Årsaka
var at ei pårekna finansiering gjennom NATOs investeringsprogram
for tryggleik fall bort, samstundes som det var eit behov for å få innarbeidd ein
mobil kapasitet i prosjektet. På dette tidspunktet var det
ferdigstilt tiltak på ti plassar, og det var forbrukt 49,7
mill. kroner.
Det reviderte prosjektet omfattar såleis
totalt 33 radiostasjonar, inkludert dei ti fullførde stasjonane.
På nokre av dei ferdigstilte stasjonane er det behov for mindre
tiltak for utplassering av fleire radioar. Infrastrukturarbeidet
i prosjektet omfattar utviding og/eller ombygging av stasjonar,
sikring av eksisterande lokalitetar, elektro- og reservekraft, kjøling,
antennemaster, radomar og fornying av jordingsanlegg og lynavleiar. Det
reviderte prosjektet er kostnadsrekna til 127 mill. kroner for infrastrukturen
for ferdigstilling av det reviderte materiellprosjektet 7048 Bakke-til-luft-radioar.
Forsvaret har dei seinaste åra gjennomgått
store endringar, ein såkalla transformasjon mot eit nettverksbasert
operasjonskonsept. Dessutan har aukande internasjonale bidrag til
område med dårleg eller manglande kommunikasjonsinfrastruktur,
ført til aukande bruk av teknologi som krev stor bandbredde.
Røynsler frå internasjonale operasjonar syner
at satellittkommunikasjon er den einaste kommunikasjonsberaren som
kan levere den tilstrekkelege bandbredda til dei operasjonsområda
Forsvaret og NATO no opererer i.
Forsvarsdepartementet starta i februar 2006
forprosjekteringa i eit prosjekt kalla "Sikker tilgang til romsegment".
Den overordna målsettinga for prosjektet er å sikre
Forsvaret tilstrekkeleg tilgang til bandbredde over ein eigen satellitt.
Gjennom 2006 blei det utarbeidd grunnlagsdokumentasjon
for prosjektet, mellom anna i form av ei konseptuell løysing.
Dette var naudsynt for eit prosjekt av dette omfanget og innan eit
så ukjend fagområde for Forsvaret. Forsvarsdepartementet
vedtok i desember 2006 å gå vidare med planlegginga
av prosjektet, mellom anna å setje i verk ei ekstern kvalitetssikring
av konseptet, starte samtalar med aktuelle samarbeidspartnarar og
starte prosessen med å få reservert ein posisjon
i rommet. Parallelt går eit arbeid med å avklare
om det er grunnlag for eit materiellsamarbeid med andre nasjonar
for bygging av ein felles satellitt. Fleire europeiske nasjonar
har meldt si interesse for dette.
Norsk Romsenter vil vere ein viktig rådgjevar
i prosessen. Norsk industri vil vere viktige både i vidare utvikling
og som moglege leverandørar til prosjektet.
Prosjektet er i utgangspunktet planlagd å verte
gjennomførd i perioden 2009-2011, og har som målsetting å levere
operative tenester over satellitt frå 2012. Forsvarsdepartementet
planlegg å leggje prosjektet fram for Stortinget for godkjenning
i samband med framlegginga av St.prp. nr. 1 (2008-2009).
Med bakgrunn i Soria Moria-erklæringa
har Forsvarsdepartementet gjennomgått mellom anna røynslene
med nedbemanninga i Forsvaret og tidlegare bortsettingsprosessar.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) opplyste Regjeringa at ho våren
2007 ville informere Stortinget om røynslene med nedbemanninga
samt å informere om oppfølgingstiltak. I St.prp.
nr. 78 (2006-2007), pkt. 4.4 og pkt. 4.5 informerer Regjeringa nærare
om dei hovedkonklusjonar og oppfølgingstiltak som er gjort.