Kapittel 2.1 Setermoen - Flerbrukshall fase 3

Komiteen viser til proposisjonen kapittel 2.1, "Setermoen - fleirbrukshall fase 3", og noterer at utbyggingen vil medføre en forbedring og effektivisering av Setermoen som en sentral del av Forsvarets basestruktur i indre Troms. Komiteen viser til at Hærens lokalisering i framtida vil være sentrert rundt Indre Troms i nord og i Østerdalen i sør, og at Hæren skal styrkes i forhold til antall vervede og befal innen utgangen av 2008. Komiteen er derfor enig i at Setermoen leir vil være sentral med tanke på den videre utvikling av Hæren. Komiteen registrerer at flerbrukshallene på Setermoen vil dekke behovet for garasjering, vedlikehold, undervisning, troppskontor, lagring av troppsmateriell og personlig utstyr, og at når Setermoen er ferdig modernisert, vil leiren bli en effektiv og kompakt base for Forsvaret.

Komiteen støtter derfor forslaget om å investere i en ny flerbrukshall på Setermoen - (fase 3) til en kostnadsramme på 243 mill. kroner med planlagt ferdigstilling i 2009.

Kapittel 2.2 Rena leir - forlegninger for befal og vervede mannskap - fase 2

Komiteen viser videre til proposisjonens kapittel 2.2, "Rena leir - forlegningar for befal og mannskap - fase 2" og ser at behovet for ekstra forlegningskapasitet ved Rena leir nødvendiggjør den planlagte investeringen.

Komiteen viser til at Garnison Østerdalen vil være ett av Hærens to tyngdepunkter i fremtiden. Med tanke på at Hæren skal styrkes i forhold til antall vervede og befal innen utgangen av 2008, registrerer komiteen at det er behov for en utvidelse av forlegningskapasiteten i Rena leir. Videre at prosjektet legger opp til å et­ablere 96 forlegningsplasser med en kombinasjonsløsning av hybler, leiligheter og kollektivleiligheter, noe som etter komiteens syn er positivt ut fra personellets forskjellige boligbehov på bakgrunn av alder, sivil status og livssituasjon. Varierte forlegningstilbud er et viktig element i prosessen med å ansette og beholde kvalifisert personell.

Komiteen støtter derfor forslaget om å investere i flere forlegningsplasser for befal og vervede på Rena til en kostnadsramme på 118 mill. kroner med planlagt ferdigstilling i 2009.

Kapittel 2.3 Anskaffelse av nye sjømålsmissiler

I forhold til proposisjonens kapittel 2.3, "Nyanskaffing av sjømålsmissil", noterer komiteen at Forsvarsdepartementet beskriver prosjektet som "viktig materiell i Sjøforsvaret sin operative beredskap." Komiteen viser til at "Nye sjømålsmissil" (NSM) er utviklet for å være Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring på Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse MTB-er. Komiteen viser videre til at NSM vil være et effektivt våpensystem med lang rekkevidde som fungerer både i åpent farvann og i kystnære områder. Dette bidrar til at Sjøforsvaret kan håndtere sine maritime oppgaver i krise og krig, både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Samtidig ser komiteen at anskaffelsen av NSM representerer en viktig videreføring av den nasjonale industrisatsingen som ble startet på slutten av 1980-tallet, noe som sikrer at kompetansen innen styrte våpensystemer opprettholdes i Norge. Anskaffelsen vil i tillegg til å sikre norske arbeidsplasser også gi økte muligheter for eksport av missilsystemet til andre land.

Komiteen støtter derfor forslaget om å investere i "Nye sjømålsmissil" (NSM) til en kostnadsramme på 3 360 mill. kroner til våre Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse MTB-er. I tillegg kommer Forsvarets kostnader for gjennomføring av prosjektet på 30 mill. kroner og kostnader til eiendom, bygg og anlegg på 4 mill. kroner.

Komiteen registrerer at utgiftene til overgangsfasen er lagt inn som en del av kostnadene for nyanskaffelsen. Komiteen registrerer at NSM ikke er et fartøyspesifikt missil og at det kan benyttes på både Fridtjof Nansen-klasse og Skjold-klasse fartøy. Komiteen vil i denne forbindelse understreke at dette anskaffelsesprosjektet ikke har en direkte tilknytning til andre prosjekter vedrørende tilpassing av NSM til andre våpenplattformer enn de som er nevnt i dette prosjektet.

Kapittel 2.4 Nye C-130J Hercules transportfly

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til proposisjonens avsnitt 2.4, "Nye C-130J Hercules transportfly (kap. 1760)", og vil peke på at Regjeringen begynte arbeidet med hurtiganskaffelse av transportfly allerede i desember 2006 og har således brukt henimot 6 måneder på saken. Ved statsrådbehandling 25. mai 2007 har Stortinget dermed fått for kort tid en tilfredsstillende behandling av saken. Flertallet viser også til at proposisjonen behandler dette meget viktige spørsmålet på særdeles kortfattet og lite tilfredsstillende vis, noe som har nødvendiggjort omfattende skriftlige spørsmål til departementet og høringer i komiteen. Til tross for denne omfattende informasjonsinnhenting fra komiteens side, finner flertallet fortsatt viktige sider ved saken utilfredsstillende belyst.

Flertallet viser til at komiteen derfor i brev av 29. mai 2007 spurte Forsvarsdepartementet om konsekvensene av om spørsmålet ble behandlet i høstsesjonen. Flertallet merker seg med forbauselse at det ikke var mulig å få et klart svar på dette, men at konsekvensen i henhold til departementet "kan være" at hurtiganskaffelsen ikke lar seg gjennomføre. Flertallet hadde forventet et klart svar fra departementet all den tid det bevisst var planlagt å sende Stortinget saken på et så sent tidspunkt at det ikke ville være mulig for Stortinget å gjennomføre en ordinær saksbehandling.

Flertallet viser til at spørsmålet om taktisk flytransport har vært drøftet en rekke ganger og at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) meddeler at fire av våre C-130H transportfly vil få skiftet yttervinger og oppgradert enkelte av flyenes komponenter. Dette vil gjøre at flyene "igjen kan utføre alle typer oppdrag frem til ca. 2012-2015", altså det tidspunktet det ville være realistisk å forvente at nye transportfly innkjøpt etter ordinær anskaffelsesprosedyre vil kunne være operative.

Flertallet legger til grunn at dette også omfatter oppdrag i Afghanistan og forventer at også den fornyede militære kapasitet Taliban viste sommeren og høsten 2006, ble lagt til grunn for departementets vurderinger av hvilke oppdrag flyene kunne tenkes å måtte gjennomføre. Flertallet vil understreke at oppdraget i Afghanistan er særlig viktig og Norges og NATOs førsteprioritet når det gjelder internasjonale operasjoner.

Flertallet forstår det slik at det relativt raskt etter budsjettfremleggelsen ble reist spørsmål om dette målet var realistisk, men kan ikke se at proposisjonen på noen fyllestgjørende måte drøfter dette spørsmålet. Så langt flertallet kan se, er følgende forhold nevnt i debatten:

• – Korrosjon på flyenes struktur. Dette synes ikke lenger å være noe avgjørende problem som ikke kan finne en tilfredsstillende løsning.

• – Manglende avionikk. Ut fra beskrivelsen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) syntes det klart at den nødvendige oppgradering ville bli foretatt. Departementet bestemte likevel at en slik begrenset avionikkoppgradering ikke skulle gjennomføres. Flertallet forstår høringen med statsråden slik at om dette var blitt gjort, ville "hvert enkelt fly vurdert isolert" kunne være "i stand til å utføre alle typer oppdrag, også i Afghanistan". Når manglende oppgradert avionikk nå er et viktig argument for hurtigkjøp, må det konstateres at dette skyldes en beslutning i departementet som kunne vært annerledes. Flertallet merker seg med forbauselse at det under høringen med stor styrke ble understreket at selv en begrenset avionikkoppgradering ville ta 45 måneder å gjennomføre, men at dette tidsforbruket ikke var kjent ved fremleggelse av budsjettet. Hvis dette var erkjent allerede da, ville det vært åpenbart at Regjeringen ikke kunne hevde at flyene kunne gjennomføre alle typer oppdrag. I alle fall er det intet ved beskrivelsen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) som tyder på at det ville ta henimot 4 år å bringe dette på plass. At det ikke var erkjent, er ikke egnet til å styrke tilliten til saksbehandlingen.

• – Manglende tilgjengelighet. Flertallet har merket seg at en konferanse mellom brukere av C-130 høsten 2006 brakte frem den nye opplysning at selv oppgraderte C-130H neppe ville få en tilgjengelighet på mer enn 50-55 pst. Flertallet merker seg at høringen ikke gav noe svar på hvilken tilgjengelighet man hadde forventet. Flertallet forstår det imidlertid slik at dette ikke er noen eksakt vitenskap og at resultatet kan bli annerledes i praksis. Flertallet legger imidlertid til grunn at dette vil skape en økt usikkerhet om anvendeligheten av de oppgraderte flyene.

Flertallet merker seg at Regjeringen legger til grunn at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan kan bli vanskeligere. Det er å håpe at ISAF (International Security Assistance Force) vil beherske situasjonen slik at dette ikke vil bli tilfellet, men flertallet understreker at sikkerheten for personellet må stå fremst og er derfor enig i at en må ta høyde for den potensielle forverringen som beskrives. Flertallet legger også merke til at Regjeringen ser det som mulig at flyene skal operere i Sør-Afghanistan og er enig også i dette.

Flertallet har merket seg at Regjeringen hevder at Norge for tiden ikke har reell taktisk flytransportkapasitet. Flertallet forstår det imidlertid slik at når de flyene vi i dag disponerer kommer tilbake fra oppgradering i Canada, vil normal transport i Norge og andre steder kunne gjennomføres, og at det reelle problemet er begrenset til et ev. forverret stridsmiljø i Afghanistan.

Flertallet forstår det slik at de hurtiginnkjøpte flyene vil kunne være operative i 2011, og fly anskaffet etter ordinær prosedyre i 2014. Airbus Military opererer imidlertid med andre tider, og flertallet konstaterer at departementet ikke har hatt slike drøftelser med Airbus Military at det er entydig hvordan tidsfaktoren er å forstå. Det kan imidlertid konstateres at den tid som vinnes er begrenset, og at vi i den nærmeste tiden ikke har noen løsning.

Flertallet er enig i at situasjonen er utilfredsstillende, og peker på at en viktig faktor, avionikk, kunne vært håndtert annerledes, men vil ikke på det foreliggende grunnlag kunne si om det er mulig å få dette raskere på plass enn det departementet hevder. Departementets anslag på 45 måneder synes imidlertid som høyt, idet det neppe kan være grunn til å kreve full anbudsrunde for bare avionikk når departementet ikke vil foreslå det for hele flyet inkludert avionikk. Flertallet vil ikke unnlate å bemerke at det i den offentlige debatt og i partsinnlegg har vært hevdet at dette kan gjøres vesentlig raskere.

Flertallet viser til at det finnes flere alternativer på markedet og at flere studier har pekt ut A400M som det beste alternativ. Det er derfor langt fra sikkert at man ved et hurtigkjøp får det flyet som best dekker Norges behov. Flertallet viser til at det foreligger tilbud fra Airbus Military som Regjeringen mener det knytter seg viktige uklarheter til, men konstaterer at komiteen verken har hatt tid til eller er egnet til å bringe klarhet i slike spørsmål. Det er uheldig at departementet ikke har søkt å bringe større klarhet i disse forhold gjennom grundige samtaler med Airbus Military.

Flertallet mener det skal sterke grunner til for ikke å foreta anskaffelsen etter vanlige anbudsregler. Flertallet vurderer det slik at det fortsatt er mange spørsmål som det ikke er tilstrekkelig klarhet i. Den tid som har vært til disposisjon, har ikke vært tilstrekkelig.

Flertallet vil for øvrig bemerke at det er en uheldig ordning at transport fortsatt ansees som et nasjonalt ansvar i Afghanistan. Oppdraget er et felles NATO-ansvar, og det er neppe rasjonelt at hvert enkelt land må ordne dette selv - i vårt tilfelle med den konsekvens at vi må sette til side normal innkjøpsprosedyre og la vårt langsiktige transportbehov finne sin løsning på bakgrunn av ett bestemt oppdrag. Flertallet mener derfor man må finne frem til større grad av felles løsninger og felles finansiering og dermed færre nasjonale særordninger, og at Regjeringen må innta en mer proaktiv holdning i slike spørsmål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Norge og Forsvaret har et behov for å disponere taktisk transportflykapasitet i fremtiden. Disse medlemmer ser med bekymring på informasjonen som har kommet frem fra Forsvarsdepartementet om at Norge i dag i praksis står uten operativ tilgjengelig taktisk transportflykapasitet.

Disse medlemmer viser til at våre eksisterende 6 fly av typen C-130H ble anskaffet i 1968-1969 og er snart 40 år gamle. Disse medlemmer viser til at det opprinnelig ble igangsatt en anskaffelsesprosess tidlig på 1990-tallet, men at denne senere ble avsluttet. På grunn av flyenes tilstand har det vært nødvendig å oppgradere våre gamle fly slik at vi har en viss operativ kapasitet inntil en fremtidig løsning er på plass. Disse medlemmer registrerer at planlagt anskaffelse av nye transportfly opprinnelig var tenkt gjennomført i perioden 2012-2015. Videre merker disse medlemmer seg de nye opplysningene fra Forsvarsdepartementet om tilstanden på våre eksisterende C-130H, og at en begrenset oppgradering vil bli mer omfattende og ta lengre tid enn planlagt. På bakgrunn av at Norge står uten operativ tilgjengelig taktisk transportflykapasitet, foreslås det derfor å hurtiganskaffe fire C-130J for raskest mulig å avbøte situasjonen.

Etter disse medlemmers mening viser dessverre situasjonen vi nå er havnet i at tidligere regjeringer og Forsvaret ikke har prioritert oppfølgingen av vår nasjonale taktiske transportflyflåte.

Behovet for nye taktiske transportfly er uomtvistelig. Etter disse medlemmers syn ville en normalanskaffelse som vil gi konkurranse mellom aktuelle tilbydere av fly (C-130J eller A400M) i utgangspunktet være å foretrekke. Dette må imidlertid veies opp imot det at Norge i dag står uten en reell taktisk transportflykapasitet, samtidig som det er et økende behov for å kunne ha slike fly tilgjengelig for å ta vare på sikkerheten for våre styrker ute i internasjonale operasjoner. Disse medlemmer viser til at en hurtiganskaffelse av C-130J, kombinert med ev. innleie av ett fly av samme type, er det som ifølge Forsvarsdepartementet raskest vil gi Norge den nødvendige kapasiteten, dvs. en delvis kapasitet fra 2009, og full kapasitet fra 2011.

Disse medlemmer viser videre til at alternativet ville være en kombinasjon av begrenset oppgradering av avionikk og egenbeskyttelse på våre gamle fly, samtidig som man iverksetter en normalanskaffelse. Disse medlemmer registrerer imidlertid at en slik løsning ut fra opplysningene som er gitt fra Forsvarsdepartementet, først vil gi oss en viss operativ kapasitet med gamle fly fra 2011, inntil en ved normalanskaffelse med levering av nye fly (C-130J eller A400M) vil være fullt ut operative fra 2015-2016. I tillegg merker disse medlemmer seg at en slik løsning heller ikke vil gi oss en evne til å stille et styrkebidrag i form av ett transportfly ute i en internasjonal operasjon over tid, frem til vi får de nye flyene i 2015-2016.

Hensynet til å ivareta sikkerheten for norsk personell og dermed så raskt som mulig sikre tilgjengelig taktisk transportflykapasitet for internasjonale oppdrag, gjør at disse medlemmer støtter forslaget om en hurtig­anskaffelse av fire C-130J til en kostnadsramme av 3 660 mill. kroner, som kombineres med ev. leie av et fly fra Italia. Disse medlemmer ser det også som prisverdig at denne regjeringen tar ansvar med tanke på den manglende oppfølging som er avdekket i forhold til Norges taktiske transportflykapasitet de siste ti år, samt å sørge for å sette soldatenes sikkerhet i fokus på dette området.

Disse medlemmer viser også til at ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført i samsvar med retningslinjene fra Finansdepartementet på en såkalt "forenkla framskaffingsløysing". Disse medlemmer er tilfreds med at Forsvarsdepartementet i sitt gjennomføringsoppdrag til Forsvaret vil følge opp de usikkerhetsreduserende tiltakene som ekstern kvalitetssikrer har anbefalt. Tiltakene omfatter blant annet etablering av en helhetlig prosjektorganisasjon samt et konkret styringsdokument med framdriftsplan for gjennomføringsfasen i samsvar med normal standard for store statlige prosjekter.

Disse medlemmer er også tilfreds med at det i tråd med retningslinjene for innkjøp av forsvarsmateriell fra utenlandske leverandører vil bli krevd 100 pst. gjenkjøp av verdien av kontrakten i forbindelse med hurtiganskaffelsen av fire C-130J.

Disse medlemmer vil videre vise til merknader fra Fremskrittspartiet og Høyre om at de er forbauset over at det ikke er gitt noe klart svar fra Forsvarsdepartementet om det er mulighet for å utsette behandlingen av hurtiganskaffelsen til høstsesjonen. Disse medlemmer vil henvise til høringen med forsvarsministeren, der det klart og tydelig blir referert til "letter of acceptance" fra USA som forutsetter at kontrakten undertegnes innen utgangen av juni måned, og at det er vanskelig å se at hurtiganskaffelsen kan gjennomføres om behandlingen utsettes til høstsesjonen. Disse medlemmer er derfor forundret over at komiteens flertall hevder at de ikke har fått et klart svar på dette spørsmålet.

Disse medlemmer vil også vise til merknad fra Høyre og Fremskrittpartiet der de hevder ut fra henvisning til gjennomførte studier at det langt fra er sikkert at man ved hurtigkjøp får det flyet som best dekker Norges behov. Til dette vil disse medlemmer henvise til Forsvarsdepartementets svar på spørsmål 1 som er vedlagt denne innstillingen, som viser at hovedkonklusjonene fra tidligere utredninger er at både C-130J og A400M vurderes som fullgode kandidater.

Endelig vil disse medlemmer vise til merknad fra Fremskrittpartiet som er skeptisk til, og stiller spørsmål om den juridiske plattformen for hurtiganskaffelsen er holdbar. Til dette vil disse medlemmer anføre at hurtiganskaffelsen ikke på noen måte bryter med det eksisterende regelverket, verken i kraft av EØS-avtalen eller Forsvarets eget regelverk. Kjøp av fly til militære formål ligger entydig innenfor unntaksbestemmelsen i EØS-avtalen, og kan derfor foretas i henhold til Forsvarets eget regelverk, som gir anledning til å anskaffe direkte når dette måtte være påkrevd. Hva gjelder forholdet til våre handelspartnere, vil disse medlemmer påpeke at Norge er et av Europas mest åpne og konkurranseutsatte forsvarsmarkeder, og at enkelte tilfeller av direkteanskaffelser ut fra operative og sikkerhetsmessige behov ikke vil endre dette forhold.

For øvrig viser disse medlemmer til de gjennomførte åpne høringer med interessenter og forsvarsministeren, samt spørsmål fra komiteen med svar fra statsråden, som er vedlagt denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er i denne saken opptatt av å se anskaffelsen av nye transportfly i et helhetlig perspektiv. Forsvaret har i mange år hatt behov for en ny transportflykapasitet. Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å vise til de forslag Fremskrittspartiet tidligere har fremmet angående anskaffelse av en slik kapasitet. Under behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), Innstilling fra forsvarskomiteen om omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, hadde Høyre og Fremskrittspartiet en fellesmerknad:

"Disse medlemmer vil peke på at tilstanden for Forsvarets C-130 transportfly er preget av slitasje og høy alder ..."

Høyre og Fremskrittspartiet fremmet da også følgende forslag:

"Nye transportfly til erstatning for dagens C-130-flåte anskaffes utenfor og som et tillegg til den ordinære budsjettramme for Forsvaret."

Under behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), Innstilling fra forsvarskomiteen om Gjennomføringsproposisjonen - utfyllende rammer for omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, fremmet Fremskrittspartiet forslag lydende:

"Nye transportfly til erstatning for dagens C-130-flåte anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinære budsjettramme for Forsvaret."

Under behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), Innstilling fra forsvarskomiteen om den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008, uttrykte Fremskrittspartiet den gang at:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over at Forsvarets transportfly er 30 til 35 år gamle. Dersom ingenting gjøres, frykter vi at disse må settes permanent på bakken i 2006."

Det ble også fra Fremskrittspartiet fremmet to forslag:

"Nye transportfly til erstatning for dagens C-130-flåte anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinære budsjettramme for Forsvaret."

"Stortinget ber Regjeringen sikre norsk deltakelse i prosjekter om utviklingen av nye transportfly."

Videre viser disse medlemmer til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2003-2004), Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Forsvarsdepartementet mv. Her fremmet Fremskrittspartiet igjen forslag om å løse transportflykapasitetsutfordringen, gjennom følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen undersøke mulighetene for norsk deltakelse i prosjektet om utviklingen av nye transportfly, og at Regjeringen gir en redegjørelse om konsekvensene av en eventuell tilknytning til prosjektet."

Videre viser disse medlemmer til behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005), Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8), hvor Fremskrittspartiet på nytt hadde en merknad hvor vi uttalte:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å vise til det behov Forsvaret har for å anskaffe nye transportfly. Disse medlemmer vil i så måte vise til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe denne kapasitet. Disse medlemmer vil også i denne forbindelse vise til de industrielle aspekter ved anskaffelse av nye transportfly. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Regjeringen ivaretar norsk industris interesse i forbindelse med en slik kommende anskaffelse."

Disse medlemmer viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005-2006), Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8), hvor Fremskrittspartiet hadde følgende merknad:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å vise til det behov Forsvaret har for å anskaffe nye transportfly. Disse medlemmer vil i så måte vise til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe denne kapasitet. Disse medlemmer vil også i denne forbindelse vise til de industrielle aspekter ved anskaffelse av nye transportfly. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Regjeringen ivaretar norsk industris interesse i forbindelse med en slik kommende anskaffelse."

Disse medlemmer viser òg til at følgende forslag ble fremmet:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en tilstandsrapport på dagens transportfly. Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortinget en plan for nyanskaffelse av nye transportfly."

Sist i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006-2007), Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Forsvarsdepartementet mv., var Fremskrittspartiet klare i forhold til de behov vi mente Forsvaret hadde for transportflykapasitet. Dette gjenspeilet seg i merknaden:

"Disse medlemmer ønsker å vise til det behov Forsvaret har for å anskaffe nye transportfly. Disse medlemmer vil i så måte vise til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe denne kapasitet. Disse medlemmer vil også i denne forbindelse vise til de industrielle aspekter ved anskaffelse av nye transportfly. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Regjeringen ivaretar norsk industris interesse i forbindelse med en slik kommende anskaffelse."

Og Fremskrittspartiet fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en tilstandsrapport på dagens transportfly og fremlegge for Stortinget en plan for anskaffelse av nye transportfly."

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen viser til at det har vært gjennomført en rekke utredninger knyttet til våre transportfly. Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning påfallende at det ikke har tilfalt Stortinget mer informasjon om disse utredninger og konklusjoner. Disse medlemmer vil òg vise til at det under de gjennomførte høringer om denne anskaffelse fremkom informasjoner om at det under enkelte av disse utredningene, blant annet gjennomført av FFI, fremkom statuser vedrørende ulike kapasitetsalternativer. Liknende informasjon har òg blitt fremsatt i media. Det er etter disse medlemmers mening uheldig at anskaffelser av forsvarsmateriell fattes på en bakgrunn som kan synes mangelfull, all den tid det ikke er slik at informasjon tilfalt Regjeringen ikke tilfaller Stortinget. Disse medlemmer ser store utfordringer i å innhente objektiv informasjon og beslutningsgrunnlag i denne saken. Disse medlemmer ser òg at tidsaspektet er kritisk og medfører unødig usikkerhet rundt prosessen. Disse medlemmer ser behovet for en hurtiganskaffelse slik Regjeringen beskriver den, som uansvarlig. Disse medlemmer er opptatt av at det skal gjennomføres en åpen anbudsprosess. Disse medlemmer mener en slik åpen anbudsprosess bør kunne gjennomføres i løpet av kort tid. En hurtig åpen anbudsprosess vil medføre større muligheter for norsk industri og et bredere og bedre beslutningsgrunnlag. Disse medlemmer oppfatter det slik at en åpen anbudsrunde i løpet av kort til med kort tidsfrist og med en anskaffelsestid tilsvarende leveranse i 2010-2012, vil kunne bli imøtekommet av flere leverandører enn Regjeringens aktuelle kandidat. Også i dag mener disse medlemmer at det er svært viktig at norsk industri får gode betingelser og teknologisk drivende oppdrag i forbindelse med gjenkjøp som etableres i forbindelse med forsvarsanskaffelser. Gjennom en åpen konkurranse vil det etter disse medlemmers oppfatning være sannsynlig at industriens muligheter blir bedre enn ved en lukket hurtiganskaffelse.

Disse medlemmer har vanskelig for å forstå Regjeringens konklusjoner på en rekke områder vedrørende anskaffelsesbehovet for transportfly, og da også innbefattet kapasitetsbehovet rent volummessig. Forsvaret og Regjeringen har konkludert med at C-27J ikke er egnet som et taktisk transportfly for norske behov, da det er for lite. Dette på tross av at Forsvaret ikke mener det er behov for egen transportflykapasitet til avdelingsmateriell som helikoptre og pansrede kjøretøy, da dette er tenkt å sendes på annen måte enn med egen transportflykapasitet. Disse medlemmer synes derfor det er underlig at forsvaret i USA den 13. juni i år bestemte å anskaffe nettopp C-27J som taktiske transportfly. Disse medlemmer antar da at USA ikke har den samme typen materiell og personell som det norske forsvar og at de derfor har andre behov for taktisk transportflykapasitet, men at det da ikke er stort nok for norsk bruk, synes underlig. Disse medlemmer vil her òg påpeke at C-130J ikke er egnet til spesialoppdrag og er således lite egnet til den moderne krigføring man ser mer av i nye konfliktområder, hvor nettopp spesialoppdrag er essensielle.

Disse medlemmer er òg skeptiske til Regjeringens fremgangsmåte når det gjelder den juridiske plattform for den foreslåtte hurtiganskaffelse. Slik disse medlemmer oppfatter de regler som omfatter offentlige anskaffelser, anskaffelser for Forsvaret, EØS-avtalen og EUs direktiver for forsvarsmateriell­anskaffelser, synes det for disse medlemmer å være store usikkerheter rundt Regjeringens handlemåte. Det er for disse medlemmer svært viktig at Regjeringens juridiske grunnlag er akseptabelt i henhold til de regler og avtaler som omfatter en slik type anskaffelse. Disse medlemmer erindrer at Riksrevisjonen har vært klar på at Forsvaret må ha klare kvalitetssikringsrutiner rundt anskaffelsesprosesser og økonomi. Disse medlemmer ser det derfor som en selvfølge at Regjeringen ønsker å vise god forretningsskikk vedrørerende anskaffelser til Forsvaret, og at Regjeringen derfor søker å forholde seg til vedtatte retningslinjer og regler for anskaffelse av nye transportfly.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende 2 forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en åpen anbudsprosess for anskaffelse av nye transportfly, og fremme en ny sak for Stortinget basert på en slik gjennomført prosess."

"Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007 kan

• – starte opp nye investeringsprosjekt, inkludert større eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt, omtala i kapittel 2 Nye prosjekt for godkjenning i den framlagde proposisjonen, med unntak av hurtigkjøp av C-130J transportfly, innanfor dei oppgjevne kostnadsrammene.

• – endre tidlegare vedtekne prosjekt, omtala i kapittel 3 Tidlegare vedtekne prosjekt i den framlagde proposisjonen, innanfor dei oppgjevne kostnadsrammene."

Komiteens medlem fra Høyre mener primært at Stortinget nå ikke har tilstrekkelig grunnlag for å vedta hurtigkjøp av C-130J. Dette medlem mener videre at Regjeringen nå må benytte de neste par måneder til en grundigere forberedelse og fremme en ny sak som kan behandles umiddelbart etter at Stortinget kommer sammen til høsten. Dette medlem vil derfor fremme slikt forslag:

"Spørsmålet om hurtiganskaffelse av taktiske transportfly sendes tilbake til Regjeringen."

Dette medlem viser til merknadene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og er klar over at disse partier kan fremtvinge en realitetsvotering. Dermed kan det bli behov for å ta realitetsstandpunkt i saken. Dette vil måtte skje på et utilfredsstillende grunnlag, og det hefter usikkerheter ved alle alternativer. Dette medlem er imidlertid kommet til under denne forutsetning å ville støtte forslaget om hurtigkjøp av C-130J, idet dette vil gi færrest usikkerheter.

Dette medlem vil legge vekt på at vi går inn i en eksisterende kontrakt og er enig med statsråden i at det er grunn til å anta at det amerikanske luftforsvaret har fremforhandlet en god pris. Dette medlem har videre merket seg at det ikke vil skape problemer å fase inn så vidt store utgifter over kort tid og forholdsvis nær i tid. Det må imidlertid bety at det er forholdsvis store udisponerte beløp i investeringsbudsjettene de neste årene. Dette medlem vil videre peke på at når kjøp ikke har vært vedtatt de siste årene, skyldes det en budsjettmessig begrensning som ikke er tilfellet nå.

Kapittel 3.1 Nye lokaler for redningstjenesten ved Bodø hovedflystasjon

Komiteen viser til at byggeprosjektet for nye lokaler for redningshelikoptertjenesten ved Bodø hovedflystasjon ble godkjent av Stortinget i februar 2007 med en kostnadsramme på 108 mill. kroner. Komiteen registrerer at etter at prosjektet har vært ute på anbud, er beregnet prosjektkostnad basert på laveste tilbud nå 130 mill. kroner. Vider merker komiteen seg at den økningen i forhold til godkjent kostnadsramme må tilskrives høy aktivitet og økte byggepriser i byggebransjen.

For at redningshelikoptertjenesten i Bodø skal få lokaler som tilfredsstiller kravene til helse, miljø og sikkerhet, er komiteen enig i at kostnadsrammen for prosjektet økes til 130 mill. kroner.

Kapittel 3.2 Nye fregatter

Komiteen viser til at anskaffelsen av 5 fregatter av Fridtjof Nansen-klassen er en stor og viktig investering for Norge. Fregattvåpenet med Fridtjof Nansen-klassen vil utgjøre ryggraden i det fremtidige sjøforsvaret, og er med integrert helikopterkapasitet en svært fleksibel enhet med stort potensial både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteen merker seg og ser positivt på at produsenten Navantia har fulgt opp sine gjenkjøpsforpliktelser overfor norsk industri, og i praksis er ferdig med sine forpliktelser tre år før tida.

Komiteen registrerer videre at det er ønskelig at de nye fregattene utstyres med satellittkommunikasjon (SATCOM), og at dette systemet vil effektivisere fartøyenes evne til kommunikasjon, kommando og kontroll i nasjonale operasjoner, samt tilfredsstille våre alliertes krav for fullt ut å kunne delta i internasjonale operasjoner. I tillegg merker komiteen seg at det er behov for å kjøpe inn materiell for å bedre arbeidssituasjonen for besetningen knyttet til bildeoppbygging og situasjonsforståelse. Komiteen støtter derfor forslaget om å øke kostnadsrammen for prosjekt Nye fregatter (post 45) med totalt 526 mill. kroner til 17 404 mill. kroner. Komiteen merker seg også at gjennomføringskostnadene (post 1) øker med 24 mill. kroner til 727 mill. kroner.

Kapittel 3.3 Skjold-klasse missiltorpedobåter

Komiteen viser til at prosjektet for anskaffelse av Skjold-klasse MTB-er går etter planen, med unntak av gassturbinene som er heftet med forsinkelser. Skjold-klassen MTB-er vil bli en betydelig kapasitet i utøvelse av sjøkontroll på bakgrunn av fartøyenes høye mobilitet, gode utholdenhet og allværs-kapasitet, og kommer derfor til å bli et viktig element i det nasjonale forsvaret og i internasjonale operasjoner.

Komiteen registrerer videre at det i likhet med fregattene er ønskelig at også Skjold-klassen utstyres med satellittkommunikasjon (SATCOM), noe som vil tilføre fartøyene bedre sambandskapasitet slik at de blir i stand til å operere i et nettverksbasert forsvar (NbF) på en tilfredsstillende måte. Dette er viktig for å oppnå tilfredsstillende kommando- og kontrollkapasitet både under nasjonale og internasjonale operasjoner. Komiteen støtter derfor forslaget om å øke kostnadsrammen for MTB-prosjektet med totalt 149 mill. kroner til 4 863 mill. kroner. Komiteen merker seg også at gjennomføringskostnadene (post 1) øker med 2 mill. kroner til 127 mill. kroner.

Kapittel 4.1 Sammenbinding Mauken-Blåtind ­skytefelt

Komiteen ser positivt på at man gjennom avtaler med reindriftsnæringen er i ferd med å få realisert prosjektet for sammenbinding av Mauken og Blåtind skytefeltprosjektet. Dette vil gi Hæren bedre øvingsmuligheter. Komiteen merker seg at Forsvarsdeparte-mentet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om dette prosjektet så snart konsekvensene av det reviderte forprosjektet er kjent.

Kapittel 4.2 Bakke-til-luft-radioer

Komiteen viser til at Prosjektet for bakke-til-luftradioer som ble godkjent av Stortinget våren 2003, omfattet oppgradering, tilbygg og nybygg ved 50 radiostasjoner, og hadde en kostnadsramme på 217 mill. kroner for bygge- og anleggsdelen. I november 2004 ble prosjektet stoppet midlertidig. Da var det forbrukt 49,7 mill. kroner på infrastrukturdelen av prosjektet.

Komiteen merker seg at det reviderte prosjektet nå omfatter 33 radiostasjoner, inkludert de ti fullførte stasjonene, og er enig i at det reviderte prosjektet for ferdigstilling av infrastrukturen sluttføres ut fra kostnadsberegningen på 127 mill. kroner.

Kapittel 4.3 Sikker tilgang til romsegment

Komiteen viser til at Forsvaret i flere år har benyttet satellittkommunikasjon til kommunikasjon med våre styrker i internasjonale operasjoner og med ytre kystvakt, samtidig som det i denne proposisjonen foreslås å utstyre våre fregatter og MTB-er med SATCOM. Komiteen viser videre til at Forsvaret frem til i dag har leid slik kapasitet av kommersielle leverandører, men at på grunn av en sterk økning i bruk av SATCOM både i Forsvaret og hos våre allierte, klarer ikke lenger markedet å levere Forsvaret den kapasitet vi har behov for. Komiteen registrerer at Forsvarsdepartementet i 2006 startet forprosjektering av prosjektet "Sikker tilgang til romsegment", der den overordnede målsettingen er å sikre Forsvaret tilstrekkelig tilgang til båndbredde over egen satellitt.

Komiteen mener det vil være av vesentlig nasjonal betydning at Norge besitter en sikker og nasjonal kontrollert tilgang til satellitt, enten som et nasjonalt prosjekt eller som et strategisk samarbeid med en av våre allierte. Komiteen ser derfor frem til at Forsvarsdepartementet legger prosjektet frem for Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2009.