Sammendrag

I proposisjonen ber Regjeringen om Stortingets samtykke til ratifikasjon av Europarådets sivilrettslige konvensjon om korrupsjon av 4. november 1999. Konvensjonen ble vedtatt av Europarådets ministerkomité 9. september 1999. Norge undertegnet konvensjonen 4. november 1999. Konvensjonen trådte i kraft 1. november 2003.

Den sivilrettslige konvensjonen inngår - sammen med Europarådets strafferettslige konvensjon om korrupsjon - i det felles arbeidet for å bekjempe korrupsjon.

Kampen mot korrupsjon er høyt prioritert i Norge. Som ledd i dette har Norge ratifisert relevante internasjonale regelverk som OECD-konvesjonen mot bestikkelser av utenlandske offentlige tjenestemenn, Europarådets strafferettslige konvensjon mot korrupsjon, og FN-konvensjonen mot korrupsjon. Med ratifikasjon av Europarådets sivilrettslige konvensjon om korrupsjon har Norge sluttet seg til og gjennomført alle mulige og relevante internasjonale regelverk på antikorrupsjonsområdet.

Spørsmålet om å ratifisere Europarådets sivilrettslige konvensjon om korrupsjon har vært på høring. Det var bred støtte i høringen til Justisdepartementets forslag om å ratifisere konvensjonen.

Konvensjonen har 23 artikler. Artiklene 1 til 12 inneholder de materielle bestemmelsene om korrupsjon og angir hvilke tiltak konvensjonsstatene skal iverksette nasjonalt. Artiklene 13 og 14 har bestemmelser om samarbeid mellom konvensjonsstatene og om overvåkning av gjennomføringen av konvensjonen. Artiklene 15 til 23 inneholder standardbestemmelser om undertegning og ratifikasjon av konvensjonen samt territoriell anvendelse m.m. Det vises til proposisjonen for en nærmere gjennomgang av de enkelte artiklene i konvensjonen.

Det har vært vurdert om det i forbindelse med ratifikasjonen av den sivilrettslige konvensjonen om korrupsjon er nødvendig å gjøre endringer i norsk rett for å gjennomføre konvensjonens krav. Justisdepartementets vurderinger av disse spørsmålene fremgår av Ot.prp. nr. 73 (2006-2007) hvor det foreslås en ny erstatningsbestemmelse om korrupsjon. Denne bestemmelsen vil tydeliggjøre gjennomføringen av konvensjonens erstatningsbestemmelser. Videre er det foretatt endringer i arbeidsmiljøloven med sikte på å styrke vernet for varslere. Disse reglene vil også få anvendelse på varsling om korrupsjon, og oppfyller konvensjonens krav. Det fremgår ellers av den nevnte proposisjonen at lovendringer for øvrig ikke er nødvendig.

De siste årene har det i internasjonale fora vært gjort en økende innsats mot korrupsjon. Korrupsjon synes å øke i omfang og har betydelige skadevirkninger. Korrupsjon utgjør en stor trussel mot rettsstaten, demokrati og menneskerettigheter og hindrer økonomisk utvikling. Det er vesentlig at kampen mot korrupsjon skjer gjennom et internasjonalt samarbeid. Norge har deltatt aktivt i dette arbeidet, både innenfor Europarådet, OECD og FN. Det er derfor naturlig at Norge slutter seg til internasjonale regelverk om korrupsjon.

Europarådets sivilrettslige konvensjon om korrupsjon er et viktig bidrag i kampen mot korrupsjon, særlig ved å gjøre det mulig for personer som har lidd skade, å få rimelig erstatning.

Justisdepartementet tilrår at Norge ratifiserer Europarådets sivilrettslige konvensjon om korrupsjon. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Utenrikskomiteens merknader

Komiteens utkast til innstilling ble 20. november 2007 oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen opplyste i brev av 21. november 2007 at komiteen ikke hadde merknader til utkastet.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Morten Ørsal Johansen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, ser på korrupsjon som et utbredt problem og en stor trussel mot rettsstaten, demokrati og menneskerettigheter, og et hinder for økonomisk utvikling. Korrupsjon har negative økonomiske konsekvenser for enkeltmennesker, bedrifter, stater og internasjonale organisasjoner. Komiteen mener derfor at dette problemet skal tas på alvor. Komiteen ser det som meget viktig med et internasjonalt samarbeid for å bekjempe korrupsjon, og felles tilpassing av det enkelte lands lovgiving er et godt virkemiddel. Komiteen mener det er viktig at Norge deltar aktivt i dette arbeidet. Komiteen viser i denne sammenheng til behandlingen av Ot.prp. nr. 73 (2006-2007) som er under behandling, og som tar for seg eventuelle endringer som er nødvendig i norsk lov for å gjennomføre konvensjonen.

Komiteen vil bemerke viktigheten av å benytte sivilretten som et bidrag i kampen mot korrupsjon, og viser i den sammenheng blant annet til lov av 1. desember 2006 nr. 64 (i kraft 1. januar 2007) der det ble foretatt endringer i arbeidsmiljøloven med sikte på å styrke vernet for varslere. Komiteen ser også at disse endringene vil oppfylle konvensjonens krav.

Komiteen viser videre til spørsmålene om erstatning som blir omhandlet i konvensjonen, og som vil gi skadelidte i korrupsjonssaker rett til rimelig erstatning. Komiteen mener dette er et viktig område å få klarhet i, og som vil rette opp skadevirkninger for skadelidte i slike saker. Norge har tidligere ratifisert andre relevante regelverk mot denne typen kriminalitet, og komiteen mener at denne konvensjonen er et nytt, godt og relevant regelverk i bekjempelsen av korrupsjon.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i ratifikasjon av Europarådets sivilrettslige konvensjon om korrupsjon av 4. november 1999.