Jeg viser til rep.forslag nr. 8:9 (2007-2008)
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Børge Brende, Harald
Victor Hove, Thorbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk
Nørve oversendt 23. oktober d.å. Representantene
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest i vårsesjonen 2008
fremme egen sak for Stortinget om hvordan en kan øke lokal
kraftproduksjon for å redusere behovet for store naturinngrep
ved høyspentledninger, samt alternative løsninger
med kabling / sjøkabel i spesielt utsatte områder."
Den sentrale rollen til vannkraften i norsk
kraftforsyning medfører at elektrisitetsproduksjonen varierer mye
fra år til år på grunn av variasjoner
i nedbøren. Produksjonskapasiteten har de siste årene økt
vesentlig mindre enn økningen i forbruket i husholdninger
og næringsliv, og Norge er i dag nettoimportør
av kraft i år med normale tilsigsforhold. En av de store
utfordringene for kraftsystemet i årene fremover er knyttet
til veksten i forbruket av elektrisitet i petroleumsnæringen.
De store forbruksøkningene som har vært og forventes
fremover, er i stor grad rettet mot noen få områder,
der verken nett eller produksjonskapasitet i utgangspunktet er dimensjonert
for større forbruksøkninger. Dette har medført
at sårbarheten for svikt i nedbøren har økt,
samtidig som samfunnets avhengighet av elektrisitet også har økt.
Store regionale forbruksøkninger kan
dekkes opp ved økt produksjon, energieffektivisering eller
ved investeringer i nett og derved import fra andre områder. Svært
ofte vil imidlertid det beste løsningen for kraftsystemet
og samfunnet være en kombinasjon av disse tiltakene.
Regjeringen gjennomfører omfattende
satsinger for å fremme ulike typer ny kraftproduksjon og
legge til rette for energieffektivisering. I Statsbudsjettet for 2008
er det lagt opp til en betydelig økning i satsingen på energiomleggingstiltak
i regi av Enova. Den samlede rammen utgjør om lag 1 450
millioner kroner for 2008. Dette er en økning på ca.
660 millioner kroner fra 2007. Samtidig styrker NVE saksbehandlerkapasiteten og
prioriterer konsesjonsbehandling av produksjons- og overføringsanlegg
i utsatte regioner, herunder i Midt-Norge.
Det er samtidig et mål for Regjeringen
at overføringsnettet utvikles og utbygges på en
samfunnsmessig rasjonell måte både innenlands
og mellom de nordiske landene. Statnett er som systemansvarlig nettselskap ansvarlig
for en samfunnsøkonomisk drift og utvikling av det sentrale
overføringsnettet. Statnett har også ansvar for
forsyningssikkerheten i landet ved å blant annet sikre
momentan balanse mellom forbruk og produksjon.
Koordineringsutfordringen mellom nett og produksjon
er trukket frem av flere grupper under arbeidet med evalueringen
av energiloven, og er et tema som Olje- og energidepartementet vil
jobbe videre med den nærmeste tiden.
Som nevnt i svar til Energi- og miljøkomiteen
på spørsmål til St. prp. nr. 1 (2007-2008)
arbeider Olje- og energidepartementet med en strategi for hvordan
det skal tas enda sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn
når forsterkninger i kraftnettet planlegges. Rammene for
strategien er lagt, og jeg vil her kort redegjøre for hovedpunktene.
Departementet arbeider med videre utforming og oppfølging.
Når saken har blitt utredet i sin fulle bredde, vil jeg
orientere Stortinget på egnet måte.
NVE skal styrke sitt arbeid med å koordinere
utviklingen i nett og produksjon. Jeg viser til at det i budsjettforslaget
for 2008 er foreslått en økning i NVEs budsjett,
som blant annet skal nyttes til å styrke direktoratets
arbeid med kraftsystemanalyser som fremmer en hensiktsmessig utvikling
av nett og produksjon.
Konsesjonsbehandlingen av nye store overføringsledninger
skal sees enda mer i sammenheng med den totale belastningen regioner
påføres av kraftledningsanlegg. Det bør
for eksempel satses mer på fjerning av gammelt nett på lavere
spenningsnivå, som ofte passerer der folk bor, eller ved å øke
utbygging av tilknytningspunkter som muliggjør lokal energiproduksjon.
Kraftledningene som får konsesjon,
skal bygges så skånsomt som mulig. Bruk av kabel
som alternativ til luftledning skal alltid vurderes. Kabling på høye
spenningsnivåer medfører ofte store naturinngrep,
det må tas inn i helhetsvurderingen. Kostnader og virkninger for
forsyningssikkerheten ved kabling må også vurderes.
Kabling kan påvirke mulighetene for å tilrettelegge for økt
lokal produksjon, og kan ha konsekvenser for spørsmålet
om sanering eller forsterkning av kraftnettet på lavere
spenningsnivå. I tillegg skal det gjøres mer grundige
vurderinger av andre avbøtende tiltak som trasévalg,
farger og utforming på master og liner, muligheter for
redusert skogrydding og merking av liner av hensyn til fugl.
Selv om utbygging av en overføringsledning
er positiv for samfunnet totalt sett, kan det være en betydelig skjevfordeling
av fordeler og ulemper mellom ulike regioner eller lokalsamfunn.
Jeg vurderer derfor om det bør innføres en ordning
for å kompensere kommuner som i betydelig grad blir negativt
berørt ved utbygging av store kraftledninger. Dette krever
eventuelt en endring av energiloven, og jeg vil i så fall
komme tilbake til Stortinget angående dette.
Olje- og energidepartementet har som nevnt flere større
utredninger på gang, som er relatert til temaene som stortingsrepresentantene
fra Høyre nevner i sitt brev ved oversendelsen av dok.
nr. 8:9 (2007-2008). Stortinget har bedt regjeringen om å legge
fram en bred vurdering av incentivene for økt miljøvennlig
utbygging av vannkraft og annen fornybar energi i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2008. Jeg har tidligere varslet at jeg
vil orientere Stortinget på egnet måte om strategien
for økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn
ved planlegging av kraftledninger når denne er ferdig utredet.
I tiden fremover vil jeg også vurdere hvordan evalueringen
av energiloven, hvor blant annet koordinert utvikling av nett og
produksjon er et sentralt tema, mest hensiktsmessig bør
fremlegges for Stortinget.