Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at influensavaksine for risikoutsatte grupper ikke lenger er offentlig finansiert. Dette vil, slik disse medlemmer ser det, kunne medføre en økt helserisiko for disse gruppene. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi vaksinen gratis til risikogruppene, da dette vil kunne medføre færre sykehusinnleggelser, færre legebesøk og også færre dødsfall. Dette kommer i tillegg til det faktum at en også reduserer den enkelte influensapasients lidelser og samtidig sørger for å utjamne sosiale helseforskjeller, da det ikke lenger vil være økonomiske grunner til at en ikke tar vaksinen. Disse medlemmer mener derfor ordningen med gratis influensavaksine må gjeninnføres med umiddelbar virkning, og foreslår dermed å bevilge 2,5 mill. kroner til dette formål for budsjettåret 2007. Disse medlemmer påpeker imidlertid at disse midlene må gjøres overførbare til budsjettåret 2008, slik at man får tid til å gjennomføre vaksineringen av de som ønsker det innenfor risikogruppene, og samtidig også har tilgjengelige midler til å kunne kjøpe inn vaksiner for å møte neste års influensautbrudd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i budsjettet for 2006 ble bevilget 15 mill. kroner til gratis influensavaksine til risikogruppene. Ordningen innebar at Folkehelseinstituttet i 2006 formidlet gratis influensavaksine til kommunene som hadde bestilt slik vaksine til risikogruppene. Kommunene kunne imidlertid ta betalt for arbeidet med vaksineringen. I 2007 har en gått tilbake til ordningen med at Nasjonalt folkehelseinstitutt selger vaksinen til kommunene (40 kroner per dose), som igjen har muligheten til å velge hvorvidt de ønsker å ta betalt for vaksinen og arbeidet med vaksineringen.

Disse medlemmer viser til at ordningen med gratis vaksine i 2006 var ment som en stimulans til kommunene for å øke vaksinasjonsdekningen i risikogruppene i befolkningen til 50 prosent i løpet av 2006, og til å tilrettelegge for et system for massevaksinasjon i kommunene. Disse medlemmer viser til at kommunenes bestilling av influensavaksine for influensasesongen 2006/2007 viser at målet ble nådd.

Disse medlemmer understreker betydningen av å fortsette arbeidet med å nå WHOs målsetting om 75 prosent vaksinasjonsdekning i risikogruppene innen 2010 og ber Regjeringen følge utviklingen nøye, slik at dette målet kan oppnås. Disse medlemmer mener at ulike tiltak, herunder erfaringene med ordningen i 2006, bør vurderes i denne sammenheng.

Kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for ­helsetjenesten

Komiteen merker seg at det foreslås å samle finansieringer fra ulike drifts- og tilskuddsordninger i bevilgningen til Kunnskapssenteret.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Komiteen tar til etterretning at prognosen for 2007 indikerer en vekst i antall DRG-poeng på om lag 1,2 prosent sammenliknet med det som er lagt til grunn i oppdragsdokumentet til regionale helseforetak.

Komiteen merker seg at det foreslås et trekk på til sammen 87,9 mill. kroner i den endelige avregningen for innsatsstyrt finansiering 2006, og at årsaken i hovedsak dreier seg om feil registrering av dagrehabilitering.

Komiteen viser til at tydelige regler rundt ISF-avregningen er viktig for å skape forutsigbarhet rundt de årlige avregningene. Komiteen er kjent med at Sosial- og helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har foretatt en gjennomgang av aktivitetsbasert finansiering. Komiteen ber om at Regjeringen i sammenheng med arbeidet med aktivitetsbasert finansiering ser på om regelverket gir tilstrekkelig forutsigbar koding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de innrapporterte underskuddene ved de regionale helseforetakene for budsjettåret 2007, som har som konsekvens at en har fått en økning i antallet som står på venteliste for behandling i spesialisthelsetjenesten med 20 000 pasienter bare siste år. Disse medlemmer er av den oppfatning at sykehusenes økonomiske situasjon er prekær, og at det derfor er behov for tilleggsbevilgninger for 2007. Disse medlemmer viser til de vedvarende debattene knyttet til nedskjæringer, oppsigelser og innsparinger i de regionale helseforetakene og ønsker på denne bakgrunn at det tilleggsbevilges 1 mrd. kroner for budsjettåret 2007.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til avregningen for 2006 til innsatsstyrt finansiering. De siste årene har avkortingen til helseforetakene som følge av feilutbetalinger til innsatsstyrt finansiering økt fra 6,5 mill. kroner i 2004 til 15 mill. kroner i 2005 og 88 mill. kroner i 2006. I 2006 har feilkoding særlig gått utover dagrehabilitering, slik at det er fare for at pasientene ikke har fått den behandlingen de har krav på. Blant annet har gruppebehandling blitt kodet som individuell behandling, og poliklinisk behandling har blitt kodet som dagbehandling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er avgjørende viktig for pasienten og for samfunnets tillit til den offentlige helsetjenesten at koding av diagnoser og behandling foregår korrekt. Helseforetakene forvalter betydelige summer av samfunnets fellesmidler.

Komiteen viser til at ifølge Avregningsutvalget har mange sykehus og institusjoner ikke fylt kravene som regelverket stiller for refusjonsbetaling. Journaler viser mangelfull dokumentasjon av pasienters sykehusopphold, både når det gjelder aktivitet og opp­fyllelse av faglige krav. Feil koding kan ha uheldige innvirkninger på forskningsgrunnlaget om helsetjenestene, for planleggingen av aktivitetene og finansieringen. For befolkningen kan dette i verste fall medføre at det ikke gis det behandlingstilbudet som det er gjort vedtak om, og at heller ikke statistikker viser den faktiske behandlingen. Komiteen ber Regjeringen iverksette tiltak for å sikre at regelverket overholdes.

Håndtering av økte pensjonskostnader i regionale helseforetak i 2007

Komiteen registrerer at helseforetakenes pensjonskostnader vil øke med om lag 3,2 mrd. kroner i 2007 og med om lag 2,2 mrd. kroner i 2008 sammenliknet med kostnadsnivået som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for disse to årene, og at kostnadsøkningen i hovedsak skyldes at lønnsveksten framover vil bli høyere og det langsiktige rentenivået lavere enn det som tidligere har vært lagt til grunn ved beregning av pensjonskostnadene.

Komiteen viser til at statsråd Sylvia Brustad i sitt innlegg i finansdebatten 27. november 2007 uttalte følgende:

"Regjeringa legger til grunn at de økte pensjonskostnadene ikke skal inngå i resultatkravet for de regionale helseforetaka verken for 2007 eller 2008."

Komiteen støtter at de økte pensjonskostnadene unntas fra resultatkravet i 2007 og 2008 og merker seg at Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 vil komme tilbake til konsekvenser for private, ideelle institusjoner som er etablert innenfor de regionale helseforetakenes "sørge for"-ansvar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at helseforetak og private ideelle sykehus som er etablert innenfor helseforetakenes "sørge for"-ansvar, får økte pensjonskostnadene i størrelsesorden 3,2 mrd. kroner. Flertallet viser videre til at helseforetakene har funnet en løsning som innbærer at de økte pensjonskostnadene unntas fra resultatkravet. Flertallet vil i den forbindelse vise til brev fra Lovisenberg Diakonale sykehus til helse- og omsorgskomiteen, datert 26. november 2007, der det gjøres oppmerksom på at den nevnte løsning ikke kan gjøres gjeldende for de private, ideelle sykehusene, fordi disse blant annet er pålagt å følge regnskapslovens bestemmelser. Flertallet viser videre til at de private, ideelle sykehusene ikke har noe konkursvern slik de offentlige sykehusene har, og at den foreslåtte løsning ikke tar opp de økonomiske problemene for inneværende år.

Flertallet frykter at de økte pensjonskostnadene vil føre til permanent redusert aktivitet og innskrenkning av tilbudet til pasientene. Videre er flertallet bekymret for at flere av de private, ideelle sykehusene vil gå konkurs dersom pensjonskostnadene overgår de samlede inntekter og verdien av egenkapitalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil be Regjeringen om å sørge for at fritaket for balansekravet ikke fører til en utilsiktet forskjellsbehandling for de private, ideelle sykehusene som er etablert innenfor de regionale helseforetakenes "sørge for"-ansvar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til den svært anstrengte situasjonen knyttet til økte pensjonsutgifter for private og ideelle sykehus og institusjoner. For Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen betyr regelendringen 22 mill. kroner i merutgifter i inneværende år (NRK), mens det for Diakonhjemmet Sykehus i Oslo vil være på til sammen 58 mill. kroner i år og for neste år. Disse medlemmer viser til uttalelse til dn.no fra administrerende direktør ved Diakonhjemmet Sykehus, Morten Skjørshammer:

"Utgifter av denne størrelsen klarer vi ikke å håndtere. En konkurs kan ramme oss i verste fall, noe de offentlige sykehusene er beskyttet mot. Dette kan redusere mulighetene til å modernisere sykehuset, og vi mister kredittverdigheten når vi ønsker å ta opp lån."

Disse medlemmer er svært bekymret for situasjonen knyttet til dette og mener derfor det er nødvendig med tanke på pasientbehandlingen og det viktige tilbudet de private og ideelle institusjonene bidrar med, at man sørger for å ordne opp i dette under nysalderingen for 2007.

Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at rammen til de regionale helseforetakene økes med 150 mill. kroner for å dekke de private, ideelle sykehusenes økte pensjonsutgifter for 2007.

Disse medlemmer femmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring: