Brev fra nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 6. november 2007

Politisk håndtering av statens eierskap i Norsk Hydro ASA

Jeg viser til brev av 10. oktober 2007 fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen til Nærings- og handelsministeren hvor komiteen skriver:

"Regjeringen har i sommermånedene håndtert Hydro-styrets avslutning av opsjoner og styreleders påtvungne avgang. Kontrollkomiteen vil be om en redegjørelse for regjeringens handlemåte i disse sakene og begrunnelse for denne."

Saken har vært håndtert av Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Jeg vil gi følgende redegjørelse:

1. Bakgrunn

Høsten 2006 vedtok Stortinget endringer i allmennaksjeloven som gir styret en plikt til å utarbeide "… en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte." (§ 6-16 a (1))

Den ordinære generalforsamlingen i selskapet skal etter de nye bestemmelsene i lovens § 5-6 (3) "behandle styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etter § 6-16 a. Det skal holdes en rådgivende avstemning over styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen. Retningslinjer om ytelser som nevnt i § 6-16 a første ledd tredje punktum nr 3 skal godkjennes av generalforsamlingen."

De ytelsene som omfattes av kravet til godkjenning er: "tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i andre selskaper innenfor det samme konsernet".

Med dette utgangspunkt i lovendringen utarbeidet regjeringen i desember 2006 nye retningslinjer for statlig eierskap og holdning til lederlønn, til erstatning av de Veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak og selskaper, fastsatt første gang 3. september 2001 og senere revidert 28. juni 2004.

I de nye retningslinjene heter det blant annet: "Pkt. 3 Opsjoner - Opsjoner og andre opsjonslignende ordninger skal ikke benyttes i selskaper der staten har eierandel."

Retningslinjene ble distribuert til samtlige selskap hvor staten har eierandeler. Det ble gjort klart at staten på generalforsamlingene våren 2007 ville stemme mot utstedelse av nye opsjoner.

Hydro-styret presenterte sin erklæring, jf allmennaksjelovens § 6-16 a, som en del av note 4 til konsernregnskapet for Norsk Hydro ASA 2006. Erklæringen var etter NHDs oppfatning ikke tilstrekkelig klargjørende. Et av punktene gjaldt videreføring av opsjonsprogrammet. Etter dialog mellom selskapet og departementet fremla styrets leder i sin muntlige presentasjon på Hydros generalforsamling 8. mai 2007 enkelte presiseringer, som ble vedlagt protokollen, slik at staten stemte for. Blant annet ble følgende protokollert:

"Styreleder Jan Reinås ga en presentasjon av styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte for kommende regnskapsår, som tatt inn i årsrapporten for Norsk Hydro ASA i note 4 til åreregnskapet. Han opplyste i sitt innlegg at styret har vedtatt å ikke videreføre Hydros etablerte opsjonsordning."

Staten ba om at følgende stemmeforklaring ble inntatt i protokollen:

"Staten mener at Styrets erklæring om retningslinjer for ledende ansatte i Norsk Hydro ASA slik redegjort for av styrets leder og slik den er gjengitt i Note 4 til konsernsregnskapet på side F19 i årsrapporten for 2006 er uklar. Det er vanskelig å skille mellom hva som er en redegjørelse for eksisterende ordninger og hva som er retningslinjer for det kommende regnskapsåret. Dette bør gjøres bedre til neste generalforsamling. Basert på den skriftlige redegjørelsen i årsrapporten og på redegjørelsen fra styrets leder på generalforsamlingene i dag vil staten stemme ja til Styrets retningslinjer. De er materielt i tråd med Statens retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte på fire viktige punkter som er:

• 1. Styret vil ikke utstede nye opsjoner eller opsjonslignende programmer.

• 2. Norsk Hydros system for variabel lønn medfører at samlet variabel lønn ikke overstiger 6 måneders fastlønn.

• 3. At i fremtidige avtaler om pensjon vil pensjonsalder som hovedregel ikke settes lavere enn 65 år og at samlet kompensasjonsgrunnlag ikke bør overstige 66 prosent av lønnen.

• 4. Avtaler om etterlønn bør ikke overstige 12 måneders fastlønn."

2. Forhåndsinformasjon om Hydros avvikling av opsjonsordninger - samtaler med HHV Jan Reinås og Eivind Reiten

Den 21. juni 2007 ba styreleder Jan Reinås om et møte med eierskapsavdelingen i NHD. På møtet ga Reinås først en orientering om hovedpunkter i et nytt lederlønnssystem i Norsk Hydro. En hovedkonklusjon var at samlet nivå på fastlønn pluss bonus ville bli høyere enn før i tilknytning til at de tidligere fordelene ved opsjonsordningen falt bort. Tallet 5,6 mill kroner i fastlønn for konsernsjef Reiten, dvs en økning i størrelsesorden 1 mill kroner, ble nevnt. Det ble nevnt hvilke bonuser konsernsjefen hadde fått for 2006.

Det Reinås sa om opsjonsprogrammet i denne delen av samtalen var begrenset til at det fra starten var beregnet til å gi et tillegg i total kompensasjon på i gjennomsnitt på 25 pst av fastlønn, mens det faktiske resultatet de siste årene hadde vært et tillegg på i gjennomsnitt 86 pst. Dette var et av momentene som lå til grunn for justering av fastlønn når opsjonsordningene faller bort.

Tilbakemelding fra eierskapsavdelingen i denne delen av samtalen var at, så langt man kunne vurdere fra denne gjennomgangen, så det ikke ut til at omleggingen av lønnssystemet rent teknisk brøt med bestemmelsene i statens retningslinjer med hensyn til at bonus skulle være maks 50 pst.

Avdelingen viste imidlertid til regjeringens syn på lederlønnsnivå, slik de var uttrykt i retningslinjene som var lagt fram og som man gikk ut fra at Reinås var godt kjent med. Det ble gitt uttrykk for at den økningen i lønn som han redegjorde for ville vekke reaksjoner, selv om retningslinjene formelt sett ikke setter noe tak på nivå - ut over at lederlønningene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende.

Den andre delen av orienteringen dreide seg om en utløsning av opsjonsordningene; en problemstilling som var reist etter fisjonen av olje- og gassvirksomheten ut av Hydro og etableringen av et rent aluminiumsselskap. Reinås sa at styret hadde vurdert en videreføring, noe som innebar konvertering av de eksisterende opsjonene til den nye Hydro-aksjen. Vurderingen de hadde gjort var at dersom dette skulle gjøres, ville det kreve så vesentlige tilpasninger at det ville reise spørsmål om det kunne være et nytt opsjonsvedtak, og således være i strid med statens retningslinjer.

Som en konklusjon hadde drøftingene i Hydro-styret endt opp med at en avvikling av opsjonsordningene ved en utbetaling ville være en bedre løsning. Styret hadde derfor fremforhandlet en avtale om at alle eksisterende opsjonsavtaler ble løst ut nå. Han ga ett tall og ett navn - at dette for konsernsjefen ville bety, til de kurser som da gjaldt, 23-24 mill kroner. Om verdiene sa Reinås at de var beregnet etter standardmetoder, og han viste til Black & Scholes-modellen.

I denne sammenheng viste avdelingen igjen til statens retningslinjer, og gikk ut fra at Reinås var kjent med regjeringens generelle holdning til opsjoner. Det ble videre vist til at retningslinjene innebærer at man respekterer inngåtte avtaler. Det betyr at en slik avvikling eventuelt måtte være begrenset til de verdier som var nødvendige for å møte forpliktelser i inngåtte avtaler.

Det ble avslutningsvis påpekt at de umiddelbare kommentarene fra avdelingens side ikke innebar noen godkjenning av styrets vedtak. Det var Reinås enig i, og det hadde han heller ikke bedt om.

Jeg ble kort tid etter møtet orientert om saken fra avdelingen. På bakgrunn av de synspunkter NHD hadde protokollert på generalforsamlingen, og det som var sagt på møtet 21. juni 2007, hadde NHD etter mitt syn gitt en klar tilbakemelding om statens holdning til å avvikle opsjonsordninger. Inngåtte avtaler skulle naturligvis holdes, men begrenses til nødvendige kostnader. Statens syn på fremtidig lederlønnsutvikling skulle også være klar.

Noen dager senere kontaktet også konsernsjef Eivind Reiten eierskapsavdelingen. I en telefonsamtale spurte han om styrelederen hadde gitt departementet en orientering, om statsråden var orientert, og hva vår tilbakemelding var. Det ble bekreftet at styreleder Jan Reinås hadde hatt et møte med avdelingen, at statsråden var blitt orientert om møtet, at departementet tok til orientering at styret ønsket å avvikle opsjonsordningen gjennom et kontantvederlag, men at det i dette ikke lå noen godkjenning fra departementets side.

3. Håndtering av situasjonen etter offentliggjøring

Ved pressemelding av 25. juli 2007 fra Norsk Hydro ASA ble det gjort kjent at styret hadde besluttet å avvikle selskapets opsjonsordning, i tråd med retningslinjene fra 2006 for statens holdning til lederlønninger. Det heter i pressemeldingen blant annet at om lag 35 ledere ville motta en utbetaling, fordi framtidige rettigheter knyttet til tidligere tildelte opsjoner bortfalt. Samlet utbetaling knyttet til innløsning av opsjoner tildelt i 2003 og 2004, samt utbetaling knyttet til avvikling av opsjoner tildelt i 2005 og 2006, utgjorde 210 mill kroner. For de enkelte medlemmene av Hydros konsernledelse ble den samlede utbetalingen oppgitt. Utbetalingen omfattet både ledere som gikk til StatoilHydro, og ledere som fortsatte i Hydro etter fusjonen av Hydros olje- og gassaktiviteter med Statoil. Hydros opsjonsordning ville uansett måtte avsluttes for ledere som gikk til StatoilHydro 1. oktober 2007, het det. Utbetalingen blir beskattet som lønn.

Kursutviklingen for Hydro-aksjen hadde virket til at utbetalingsbeløpene ble høyere enn det som var antydet en måned tidligere. Det ble også kjent at opplegget innebar andre endringer i opsjonsavtalene. Plikten til å reinvestere i Hydroaksjer bortfalt, det forelå ikke lenger noen arbeidsplikt for opsjonsmottakerne, og taket for størrelsen på bonus til den enkelte var borte.

I Nærings- og handelsdepartementet reagerte vi både på størrelsen av de utbetalte beløp, og på at det var gjort flere justeringer i opsjonsavtalenes forpliktelser som det ikke var informert om tidligere. Dette var forhold som, etter mitt syn, burde ha gitt grunnlag for å forhandle om en reduksjon ved beregningen av opsjonsutbetalingene.

Fra flere andre aksjeeiere i Norsk Hydro ASA, i offentligheten og fra flere politisk hold, ble det også reagert ved måten Hydros avvikling av opsjonsordningen var gjennomført. Det ble reist spørsmål om håndteringen av avtalene lå innenfor styrets fullmakter etter endringene i allmennaksjeloven jf § 6-16 a, og om det ved kontantutbetalingen ble gjort så vesentlige endringer i forutsetningene for opsjonsavtalene at avviklingsavtalen måtte anses som en ny avtale. Det ble pekt på at verken på den ordinære generalforsamlingen 8. mai 2007 eller på den ekstraordinære generalforsamlingen 5. juli 2007 i Norsk Hydro ASA var spørsmålet om en avviklingsordning tatt opp.

Nødvendigheten av å avvikle ordningene var heller ikke nevnt som en konsekvens av sammenslåingsplanene mellom petroleumsvirksomheten i Norsk Hydro og Statoil; verken i intensjonsavtalen eller i sammenslåingsavtalen som var lagt fram for aksjonærene/generalforsamlingen til behandling. Spørsmålet om styrets fullmakter var helt sentralt. Hydro gjennomførte selv en vurdering av dette spørsmålet, hvor de gjennom egen juridisk avdeling med noe støtte av eksterne advokater konkluderte med at dette var en sak som det klart lå innenfor styrets alminnelige fullmakter å håndtere.

Nærings- og handelsdepartementet konkluderte for sin del med at det var behov for å gjøre egne undersøkelser for å skape trygghet rundt behandlingsmåten. Flere andre eiere, blant annet Folketrygdfondet og Storebrand ASA, fant det også nødvendig å gjøre det samme. Advokatfirmaet Selmer hadde vært departementenes rådgiver ved Statoil­Hydro-transaksjonen og hadde god innsikt i forhold rundt selskapsendringene. NHD fant det naturlig å be dette firmaet ta på seg en slik oppgave. Selmer ble kontaktet 27. juli 2007, og avtalen ble formalisert gjennom et oppdragsbrev 30. juli 2007 (vedlegges). Selmer ble her bedt om å vurdere alle forhold knyttet til lovligheten av Norsk Hydro ASAs styres håndtering av tidligere tildelte opsjoner til ledelsen, avviklingen av ordningen og innløsningen av opsjonene.

Det ble også tatt kontakt med regjeringsadvokatembetet med sikte på å bringe embetet inn for å diskutere utformingen av oppdraget og bidra til å kvalitetssikre arbeidet. Det ble imidlertid klart at embetet ikke fant det riktig å påta seg et slikt oppdrag på grunn av slektskap mellom regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs og en av konserndirektørene i Hydro. På denne bakgrunn ble det besluttet å henvende seg til advokat Gudmund Knudsen i advokatfirmaet BAHR for å be ham bistå i vurderingene. Oppdraget ble formalisert gjennom NHDs brev av 31. juli 2007 (vedlegges). Oppgaven var primært å kvalitetssikre Selmers uttalelse, men BAHR hadde naturligvis anledning til å fremkomme med selvstendige synspunkter ut over dette hvor de mente det var riktig og naturlig.

Begge vurderingen måtte i utgangspunktet baseres på åpne kilder som var tilgjengelig for alle interessenter. Det viste seg imidlertid å være behov for utdypende opplysninger. Selmer sendte derfor 1. august 2007 brev til styret i Hydro hvor det ble bedt om utdypning av en del forhold knyttet til kontraktene og avslutningen av dem. Det ble lagt vekt på at dette ikke skulle berøre forretningssensitive forhold eller forhold knyttet til den interne saksbehandlingen i selskapet, men være faktiske opplysninger av betydning for å forstå innholdet i de aktuelle opsjonsavtalene.

I tillegg til dette engasjerte Selmer, i forståelse med NHD, meglerhusene Arctic Securities og First Securities for å vurdere beregningen av kompensasjonsbeløpene.

Advokatfirmaene var klar med sine rapporter om ettermiddagen fredag 3. august 2007. Dette arbeidet hadde stor allmenn interesse. Det ble derfor tillyst pressekonferanse kl 18.15 samme dag, hvor hovedkonklusjonene fra de to vurderingene ble gjort kjent. Hydro var informert i forkant av pressekonferansen ved at de fikk oversendt rapportene, kort tid etter at NHD selv hadde mottatt dem.

4. Rapportene fra advokatfirmaene Selmer og Bahr

De to advokatfirmaene (se vedlagte rapporter, begge datert 3. august 2007) kom til ulike konklusjoner med hensyn til om styret hadde nødvendige fullmakter til å avvikle ordningene på den måten som lå i styrets vedtak.

Selmer mente, tatt i betraktning de endringene som sammenslåingen av petroleumsvirksomheten med Statoil innebar, at vedtaket kunne sies å ligge innenfor styrets fullmakt. BAHR på sin side mente at avviklingen innebar så store endringer i forhold til forutsetninger i de opprinnelige intensjonsavtalene at man i realiteten sto overfor en ny avtale som, etter endringene i allmennaksjelovens § 5-6 (3) jf § 6-16 a første ledd tredje punktum nr 3,måtte godkjennes av generalforsamlingen.

BAHR peker i sin rapport på at avviklingen er basert på en ren matematisk beregning av opsjonenes restverdi. De opprinnelige opsjonsvilkårene, herunder et krav om opptjeningstid og ansettelse (arbeidsplikt), en plikt til å reinvestere i Hydro-aksjer (med avhendelsesforbud) og utbetalingsbegrensningen knyttet til en årslønn, var frafalt. Ingen av disse punktene ble departementet orientert om under møtet 21. juni. De nevnte endringene er forhold som etter BAHRs syn kan tilsi at opsjonsinnehaverne har fått en klart bedre ytelse enn den de ville fått om opsjonsavtalene hadde være gjennomført etter sitt innhold. Om så er tilfelle, måtte vedtaket treffes i henhold til retningslinjer godkjent av Hydros generalforsamling; retningslinjer som er bindende for styret.

Styret hadde således, etter BAHRs vurdering, ikke nødvendige fullmakter til å avvikle opsjonsordningene i tråd med sitt vedtak av 23. juli 2007. BAHR reiser også kritikk mot Hydro-styrets informasjon om behovet for avvikling av opsjonsordningen. Det er nærliggende å mene at behovet for å avvik­le lederopsjonene burde vært omtalt i Sammenslåingsplanen og antakelig også i note 4 til konsernregnskapet for 2006.

BAHR mener også at den orientering styreleder ga henholdsvis generalforsamlingen den 8. mai 2007 og eierskapsavdelingen den 21. juni 2007 ikke kan erstatte generalforsamlingsbehandling etter allmennaksjeloven § 6-16 a, jf § 5-6 tredje ledd.

Begge advokatfirmaene mente at saken burde ha vært lagt frem for Hydros generalforsamling, senest 5. juli 2007. På det tidspunktet var åpenbart planene for avvikling kommet så langt at generalforsamlingen kunne vært informert. Når det gjaldt selve utregningen av virkelig verdi på opsjonene, som grunnlag for utbetaling, kom de to meglerhusene til at den var rimelig i forhold til aksepterte metoder, gitt blant annet valgt tidspunkt for avvikling. Valget av tidspunkt var imidlertid ikke gitt, men en parameter som var fastsatt av styret. Slik utviklingen av Hydros aksjekurs var, ble store deler av den beregnede verdien skapt av utviklingen i perioden mellom offentliggjøring av sammenslåingsplanene og innløsningstidspunktet. Begge advokatene mener for øvrig, på bakgrunn av at opsjonsprogrammene avvikles i 2007, at styret skulle tatt dette med i sin lovpålagte erklæring for om prinsipper for lederlønnsfastsettelse for 2008.

I BAHRs rapport ble det reist spørsmål knyttet til Hydro-ledelsens egen deltakelse i behandlingen av avviklingsordningen, og departementet ba om en tilleggsvurdering fra BAHR. I sin uttalelse av 5. august 2007 om saksbehandlingen (vedlegges) viser BAHR til at det foreligger svært begrenset informasjon om denne. Basert på informasjon de fikk i forbindelse med utarbeidelsen av rapporten av 3. august samt offentlig tilgjengelig informasjon, er det imidlertid BAHRs konklusjon at det er nærliggende å reise kritikk mot saksbehandlingen i Hydro. Dette har først og fremst sammenheng med at initiativet til avviklingen av opsjonsordningen synes å ha blitt tatt av konsernledelsen, og at enkelte av lederne synes å ha deltatt i behandlingen av saken i Hydro til tross for at de har stått i et motpartsforhold til selskapet. BAHR stiller spørsmål ved valget av eksterne rådgivere og organiseringen av oppdragene.

BAHR viser også til at det synes som om konsernledelsen tok opp spørsmålet om avvikling av opsjonsordningene allerede i januar 2007. Det stilles spørsmål ved hvorfor avviklingen først ble vedtatt gjennomført i slutten av juli 2007, og ikke allerede som et ledd i behandlingen av sammenslåingen av Hydros petroleumsvirksomhet med Statoil. Var det administrasjonen, kompensasjonskomiteen eller styret som avgjorde dette?

BAHR konkluderer slik:

"Styreleder er ansvarlig for at saken blir forsvarlig forberedt for styret. Etter vårt syn burde styreleder i en sak som denne, hvor sentrale ledere hadde en betydelig økonomisk særinteresse, tatt initiativ til å søke bistand hos eksterne rådgivere uten bånd til selskapet som kunne foretatt en selvstendig vurdering av saken direkte overfor styret/kompensasjonskomiteen. Konsernsjefen (og andre involverte ledere) har imidlertid også et selvstendig ansvar for at selskapets saksbehandling er forsvarlig, og dette gjelder især når det er konsernledelsens egne forhold som aktualiserer behovet."

Som nevnt baserte denne rapporten seg kun på offentlig tilgjengelig opplysninger og kunne bare gi grunnlag for å stille utdypende spørsmål til Hydros styre. Da rapporten forelå, hadde styret allerede innkalt Bedriftsforsamlingen til møte om opsjonssaken. Rapporten ble derfor sendt over til bedriftsforsamlingen som grunnlag for deres behandling.

Et tredje spørsmål ble også tatt opp, nemlig hvordan opsjonsavtalene var å forstå med hensyn til ansvaret for å betale arbeidsgiveravgift for de utbetalte opsjonsgevinstene. Det var særlig formuleringer i opsjonsavtalen fra 2003 som lå til grunn for dette. Begge advokatfirmaene leverte rapport om dette spørsmålet den 6. august. De konkluderte igjen noe forskjellig med hensyn til om det var selskapet eller opsjonsmottagerne som skulle dekke denne avgiften etter 2003-avtalen. Formuleringene i avtalene fra 2004 og senere var endret slik at spørsmålet der ikke var like aktuelt.

5. Bedriftensforhandlingens behandling

Den 4. august 2007 besluttet styret i Norsk Hydro ASA å innkalle selskapets bedriftsforsamling til møte mandag 6. august for å vurdere styrets håndtering av opsjonsavtalene. Styret stilte samtidig sine plasser til rådighet.

I selskap med bedriftsforsamlingen har denne (jf allmennaksjelovens § 6-37 (2)) også rolle som tilsynsorgan og skal "føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet". NHD fant det riktig å stille også BAHRs uttalelse av 5. august 2007 til disposisjon for bedriftsforsamlingen; de to tidligere rapportene var som nevnt sendt Hydro tidligere. Rapporten ble således følgende dag oversendt i det NHD opplyste at vi ville ta standpunkt til eventuell videre oppfølgning etter bedriftsforsamlingens behandling.

I forbindelse med bedriftsforsamlingens møte ble det også kjent at Hydros konsernledelse, deriblant konsernsjef Eivind Reiten, hadde frasagt seg deler av sin opsjonsgevinst.

Bedriftsforsamlingen i Hydro fattet i møtet 6. august 2007 følgende enstemmige vedtak:

"Hydros styre har gitt bedriftsforsamlingen en grundig fremstilling av saksbehandlingen i forkant av, begrunnelsen for og innholdet av styrets beslutning 23. juli 2007 om å avvikle Hydros opsjonsordning.

Bedriftsforsamlingen tar til etterretning at styret på dagens møte uttaler at den ekstraordinære generalforsamlingen 5. juli 2007 burde vært orientert om planene for avvikling av opsjonsordningen mot en engangsutbetaling.

Bedriftsforsamlingen er orientert om at det foreligger ulike vurderinger av det juridiske grunnlag for beslutningen om avvikling av selskapets opsjonsordning. Bedriftsforsamlingen tar til etterretning at styret etter sitt beste forretningsmessige skjønn har fattet beslutning om å avvikle opsjonsordningen.

Bedriftsforsamlingen tar til orientering at konsernsjef Eivind Reiten i dag på eget initiativ har tilbudt styret å redusere den avtalte utbetaling for avviklingen av opsjoner tildelt i årene 2005 og 2006 med 50 prosent. De øvrige medlemmer av konsernledelsen har sagt seg villig til å redusere den avtalte utbetaling for avviklingen av opsjoner tildelt i årene 2005 og 2006 med 30 prosent. Bedriftsforsamlingen ser dette som et viktig bidrag til å skape ro om selskapet, hvilket vil gi styret og konsernledelse det nødvendige grunnlag for å videreutvikle Hydro som ett av Norges mest sentrale selskap.

Bedriftsforsamlingens ansatt-valgte representanter mener at reduksjonen av utbetalingene burde vært større og at styret kunne bidratt til dette. Imidlertid ønsker de ansattes representanter å bidra til ro i selskapet.

På denne bakgrunn vil bedriftsforsamlingen enstemmig uttrykke sin tillit til styret."

Bedriftsforsamlingen er etter allmennaksjeloven § 6-37 (2) tilsynsorgan overfor styret. Hydros bedriftsforsamling har ved sin behandling av saken har kunnet bygge på de juridiske vurdering som var innhentet. I og med at det kompetente organ i Norsk Hydro ASA har ferdigbehandlet saken anser jeg saken som ferdigbehandlet.

6. Styrelederens avgang

Hva angår styreleder Jan Reinås’ avgang har jeg følgende kommentarer:

Etter at de to juridiske vurderinger fra hhv. Selmer og BAHR forelå og var offentliggjort 3. august 2007, var det naturlig å invitere Hydros styreleder Jan Reinås til mitt kontor for å drøfte saken og dens videre behandling. I løpet av denne samtalen fant jeg det riktig å gjøre oppmerksom på at Nærings- og handelsdepartementet ikke ville støtte et eventuelt forslag om gjenvalg av Reinås som styreleder i Norsk Hydro ASA ved styrevalget høsten 2007; et valg som var blitt nødvendig som ledd i gjennomføringen av StatoilHydro-fusjonen. Jeg ga samtidig uttrykk for at min vurdering var at, med den situasjon som var oppstått i opsjonssaken, ville Hydro være best tjent med at Reinås trakk seg; både av hensyn til Hydro og for den videre behandling av saken.

Dagen etterpå hadde jeg telefonisk kontakt med styreleder Jan Reinås, der han informerte meg om at Hydro-styret ville innkalle bedriftsforsamlingen til møte 6. august 2007 for å vurdere styrets handlemåte. Jeg fikk klar forståelse av at Reinås ville tre tilbake i forbindelse med dette møtet. I en ny telefonsamtale samme dag meldte jeg tilbake at jeg ville kommentere positivt at styret ville legge opsjonssaken fram for bedriftsforsamlingen, og at Reinås da ville trekke seg av hensyn til situasjonen i Hydro.

Søndag 5. august, et kvarter før Reinås holdt pressekonferanse om saken, ble jeg informert om at han allerede samme dag ville trekke seg fra vervet som styreleder i Norsk Hydro ASA på grunn av mang­lende tillit fra største eier.