Det vises til komiteens brev av 4. desember
2007 der det heter:
I den åpne kontrollhøringen 28
november 2007, kom det frem at opsjonsinnehaverne i Norsk Hydro
ASA (Hydro) gjennom avtalen for avviklingen av selskapets opsjonsprogram,
gav avkall på opparbeidede rettigheter, så som
muligheten til selv å velge tidspunkt for innløsning
av sine opsjoner. Den fremforhandlede avtalen inneholdt således
ytelser og motytelser fra begge parter - i et omfang som både
selskapets styre og de meglerhus som har vurdert avtalens innhold
og verdi, har ansett som korrekt og forsvarlig.
Komiteen
ber i den forbindelse statsråden om å redegjøre
for hvorfor departementet likevel anser at de avtaler som ble inngått
er til klar fordel for opsjonsinnehaverne, samt dokumentere denne
vurdering.
Jeg vil, som svar på komiteens anmodning
om dokumentasjon, vise til de to rapporter Nærings- og
handelsdepartementet mottok fra advokatfirmaene Selmer og BAHR,
der det også er inntatt vurderinger fra de to finansielle
rådgiverne som Selmer i samråd med departementet
konsulterte; Arctic Securities og First Securities. Rapportene fra
Selmer og BAHR ble oversendt komiteen som vedlegg til mitt brev
av 6. november 2007.
Rapporten av 3. august 2007 fra Selmer
kommenterer avviklingsavtalenes verdiforhold blant annet i pkt.
9, som omhandler Hydro-styrets handlingsrom ved fastsettelse av
kompensasjonens størrelse. Det heter her blant annet:
"Hydro har opplyst til oss at det ikke er tatt hensyn
til bortfallet av investeringsforpliktelsen eller bortfallet av
arbeidsplikten i Hydro (som betingelse for å opptjene opsjoner)
i beregningen av kontantvederlaget ved avviklingen, blant annet
fordi disse forholdene ikke objektivt kunne verdiansettes og det
ville skapt ulikhet mellom de opsjonsinnehaverne som skal fortsette
i Hydro og de som skal over til StatoilHydro. Om dette har Arctic
uttalt til oss:
"Det virker intuitivt riktig at det
vil oppleves som en fordel å slippe arbeidsplikt eller
reinvesteringsplikt i Hydro-aksjer for et mottatt kontantbeløp.
Vi har lagt til grunn i våre beregninger at en investor
vil være indifferent mellom et kontantbeløp og
en aksje omsatt til markedspris. Dette er en normal finansteoretisk
forutsetning. Da vil slike forhold ikke gi noe verdiutslag.""
Rapporten av 3. august 2007 fra BAHR
oppsummerer disse spørsmål slik:
"Ved beregningen av det avtalte kontantoppgjøret
til opsjonsinnehaverne, har Hydro ikke tatt hensyn til den fordelen
det er for opsjonsinnehaverne at kravet om tre års opptjenings-tid (arbeidsplikt)
og plikten til reinvestering i Hydro-aksjer (med avhendelsesforbud
så lenge lederen er ansatt i Hydro) er falt bort. Dette
var vilkår etter de opprinnelige opsjonsavtalene. Det kan
være noe uklart om Hydro for alle opsjonsinnehaverne har
tatt hensyn til opsjonsavtalenes beløpsbegrensning knyttet
til opsjonsinnehaverens faste lønn. Videre er det ikke
opplyst hvorvidt det i beregningen er gjort fradrag for Hydros arbeidsgiveravgift
som lederne selv skal dekke i henhold til vilkårene for
2003-ordningen. Ved å gjøre Hydros ytelse under
opsjonsavtalene om til et kontantbeløp som umiddelbart
kommer til utbetaling samtidig som vesentlige betingelser i opsjonsavtalene
er falt bort, har ytelsene vesentlig endret karakter. Samlet sett
innebærer disse momenter at den avtalen styret har inngått ikke
kan ses på som en ren avviklingsavtale innenfor opprinnelig
opsjonsvilkår, men som en endringsavtale som kan synes å gi
opsjonsinnehaverne en klart bedre og annerledes ytelse enn de opprinnelige
avtalene."
Beregningen av kontantvederlaget er knyttet
til den faktiske kursen på Hydro-aksjer på nærmere angitte
tidspunkter. Om dette uttaler First i sitt brev av 2. august
2007 til Selmer (gjengitt på side 10 i Selmers rapport):
"Opsjonsverdien er vesentlig større jo høyere
aksjekursen er. Opsjonsverdiene den 1. desember ville ha
ligget noe over 1/3 av verdien den 23. juli. Opsjonsverdiene
den 20. januar ville ha ligget på om lag 2/3
av verdien seks måneder senere."
Jeg må fastholde min vurdering av at
de endringer som er gjort i vilkårene i avtalene og den sterke økning
over kort tid av opsjonsverdiene gjør det betimelig å stille
spørsmål ved om ikke Hydro-styret må anses å ha
hatt muligheter for å fremforhandle et - for selskapet
og aksjonærene - rimeligere avtaleopplegg for å avvikle
Hydro-ledelsens opsjonsavtaler. Jeg vil også understreke
at i henhold til vurderingen hos begge de juridiske rådgiverne
som staten benyttet var forbedringen i opsjonshavers vilkår
av en art som medførte at Hydros generalforsamling i det minste
burde ha vært orientert om endringene.
Til det konkrete forhold som komiteen tar opp
- at opsjonsinnehaverne gjennom avviklingsavtalen gav avkall på opparbeidede
rettigheter, så som muligheten til selv å velge
tidspunkt for innløsning av sine opsjoner, og at avtalen
således inneholdt ytelser og motytelser fra begge parter -
vil jeg peke på følgende:
Fremfor årlige utbetalinger fremover,
har opsjonsinnehaverne mottatt en større engangsutbetaling.
Det er ikke noe som har forhindret de aktuelle ledere i å kunne
nytte sitt kontantvederlag - etter skatt - til selv å reinvestere
i Hydro-aksjer og/eller Hydro-opsjoner i markedet, og således
fortsatt ha de muligheter som er nevnt. Det å få adgangen
til selv å kunne foreta dette valget må snarere
ses på som en fordel for opsjonsinnehaverne enn et avkall
på rettigheter det skal kompenseres for når opsjonsprogrammet avvikles.
Det er således i det komiteen viser
til i sitt brev av 4. desember, så langt jeg kan
se ikke pekt på momenter som motvirker eller balanserer
ut de fordeler av økonomisk art som jeg pekte på under
høringen.