Brev fra Fiskeri- og kystdepartementet v/statsrådentil transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 28. januar2008

Dokument nr. 8:39 (2007-2008) Representant­forslagfra stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud,Per Sandberg og Tord Lien om å utarbeide handlingsplanfor forsterket oljevernberedskap

Jeg viser til brev av 14. januar 2008, med følgende forslag i forbindelse med Stortingets behandling av Dok. 8:39 (2007-2008):

"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap".

I januar 2005 ble Stortinget forelagt St.meld nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Stortinget er på denne bakgrunn forelagt en samlet gjennomgang av forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap i Norge. Meldingen ble behandlet i mai 2005. Fiskeri- og kystdepartementet har i de påfølgende år gjennom fremleggelsen av de årlige budsjettforslag informert Stortinget om den videre oppfølging av arbeidet knyttet til forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Stortinget har dermed hatt anledning til å fremme forslag og synspunkter på den videre utvikling.

Som jeg tidligere har sagt - Regjeringen har fokus på oljevernberedskap. Hver dag passerer det skip langs norskekysten, både med oljelast og bunkers om bord. I tillegg driver Norge som olje- og gassnasjon aktiviteter til havs som kan medføre oljeutslipp.

En stor del av kystbasert næringsvirksomhet er forbundet med risiko, men denne risikoen må ikke være høyere enn det samfunnet kan akseptere. Risiko er en funksjon av to elementer: sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og konsekvensene av hendelsen dersom den inntreffer. Denne tankegangen ligger bak oljevernberedskapen, som er å betrakte som en nødvendig ulykkesforsikring mot uønskede hendelser langs kysten vår. Statlige sjøsikkerhetstiltak og oljevernberedskapen er innrettet mot 1) sannsynlighetsreduserende tiltak og 2) konsekvensreduserende tiltak.

Sannsynlighetsreduserende tiltak er forebyggende sjøsikkerhet som omfatter juridiske rammebetingelser, lostjeneste, oppmerking av farleder, trafikksentraler, AIS og seilingsleder. Konsekvensreduserende tiltak omfatter beredskapsmateriell plassert i depoter langs kysten og om bord på Kystvaktens og Kystverkets egne oljevernfartøy, slepeberedskap, nødhavner og nødlosseberedskap.

Det er iverksatt en rekke tiltak innen forebyggende sjøsikkerhet etter St. meld. nr.14. Fordi vi har en risikobasert oljevernberedskap, vil både forebyggende tiltak og trafikkutvikling påvirke behovet for konsekvensreduserende tiltak. Det er imidlertid fortsatt et visst etterslep når det gjelder oljevernutstyr, et etterslep både fra den forrige regjeringen, og fra tiden før oljevernberedskapen ble overført til Kystverket. Dette til tross for en betydelig styrking av oljevernberedskapen de siste to årene.

Jeg minner også om at økte bevilgninger til materiell ikke ville ha endret situasjonen etter Servers forlis i januar 2007. Det var ikke mangel på oljevernutstyr som forårsaket at oljesøl drev i land på Fedje våren 2007. Utfordringen var at det ikke finnes utstyr på verdensmarkedet som kan benyttes i så dårlig vær og høye bølger som det var den dagen. Tilgjengelig oljevernmateriell er i stor grad preget av "gammel teknologi". Det er også bakgrunnen for at Fiskeri- og kystdepartementet fra 2007 har satt i gang et samarbeid med andre departementer for å etablere en mer helhetlig oversikt over sjøtransport og oljevernberedskap i nordlige havområder. Fiskeri- og kystdepartementet er også i en dialog med oljeselskapene om deres FoUprosjekter knyttet til oljevernberedskap i nordlige havområder.

Forslagsstillerne i Dok nr 8:39 (2007-2008) minner om at Stortinget gjennom egen sak St.prp. nr. 52 (2006-2007) har bevilget 225 mill kr til "Server"-aksjonen. Jeg kan opplyse om at den nevnte bevilgning fra Stortinget ikke medfører en økning av Kystverkets beredskapsbudsjett, men at staten skal ha mulighet til å legge ut for faktisk påløpte utgifter i forbindelse med en konkret aksjon. I tilfeller av akutt forurensning er prinsippet i forurensningsloven at "forurenser betaler", og at staten tar sikte på senere å kreve regress for beløpet Stortinget har bevilget som utlegg for "Server"-aksjonen.

Når det gjelder en fast ordning der Riksrevisjonen gjennomfører forvaltningsrevisjon av slike aksjoner, tør jeg minne om at Riksrevisjonen er Stortingets organ for å føre tilsyn med regjeringen. Det er ikke mitt anliggende å organisere hva Riksrevisjonen skal arbeide med.

Kommunene er etter forurensningsloven pålagt å ha en beredskap mot akutt forurensning, samt en plikt til å bistå ved statlige aksjoner.

Denne regjeringen har bidratt til betydelige økninger i overføringene til kommunene. Det synes da rimelig at kommunene selv organiserer og finansierer sin beredskap mot akutt forurensning innenfor det lokale selvstyre, slik de er pålagt etter forurensningsloven. Den kommunale beredskapen iverksettes ved mindre hendelser av akutt forurensning. Ved større hendelser kan staten, ved Kystverket, overta aksjonsledelsen. I den grad Interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) bistår Kystverket ved statlige aksjoner så kompenseres de utlegg de har hatt til aksjonen gjennom det samlede beløpet Stortinget bevilger til dette.

Det er mindre enn tre år siden Stortinget behandlet St. meld nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Grunnlaget for meldingen var en risikoanalyse som viste økende risiko for miljøskade dersom det ikke ble iverksatt tiltak knyttet til en forventet økning i skipstrafikken. Meldingen ga en oversikt over hvilke tiltak innen sjøsikkerhet og oljevernberedskap som bør følges opp i årene som kommer for å håndtere denne risikoen.

De senere år har vi fått på plass flere nye tiltak og er godt i gang med å implementere ytterligere tiltak når det gjelder forebyggende sjøsikkerhet. Siden dette kan bidra til å redusere sannsynligheten for ulykker, kan det ha innvirkning på dimensjoneringen av oljevernberedskapen.

Forslagsstillerne peker på at en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap bør inneholde en avklart og forutsigbar finansiering av nødvendige tiltak. Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvenser av de foreslåtte tiltakene i ovennevnte melding, så vil de måtte dekkes innenfor den til enhver tid gjeldende budsjettramme og tilpasses budsjettsituasjonen. Jeg forholder meg til ettårige budsjetter som den statlige økonomiforvaltningen opererer med. Jeg kan imidlertid forsikre om at oljevernberedskap er høyt oppe på agendaen for denne Regjeringen.