Dokument nr. 8:39 (2007 - 2008) Representantforslagfra stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud,Per Sandberg og Tord Lien om å utarbeide handlingsplanfor forsterket oljevernberedskap - nye spørsmål
Jeg viser til brev av 13. februar 2008, hvor det bes om svar på følgende nye spørsmål i forbindelse med Stortingets behandling av Dok. 8:39 (2007-2008):
i) Hva er siste ajourførte kostnadsanslag
for å få på plass tilgjengelig og moderne
oljevernutstyr i alle typer depoter langs kysten?"
Det siste ajourførte kostnadsanslaget
fremkommer i Kystverkets rapport fra 2006: "Status beredskapsmateriell
oljevern i forhold til anbefalt beredskapsnivå – Beskrivelse
av materiellstatus for oljevernutstyr og annet beredskapsmateriell innen
statens oljevernberedskap med forslag til investeringsplan for perioden
2006-2010". Kystverket anslo behovet til 260 mill kr i perioden
for å komme opp på anbefalt nivå både
i depoter og om bord på Kystverkets egne fartøy
og om bord på kystvaktsfartøy.
"ii) Hvor mye av dette
er samlet dekket inn med det forslag til statsbudsjett for 2008
som er vedtatt?"
Svar:
Beskrivelsen av tilstanden på det statlige
oljevernutstyret i Kystverkets depoter har ikke vært statisk
i tidsrommet etter 2006. Oppfølgingen av rapporten startet
før budsjettforslaget for 2008. Det ble foretatt en rammeøkning
på Kystverkets budsjett knyttet til oljevernberedskap på 11
mill kroner i 2006 som i hovedtrekk ble videreført i 2007.
I tillegg ble det i statsbudsjett for 2008 foretatt ytterligere
en rammeøkning på 25 mill kr. Når det
gjelder depoter spesielt, ble det i revidert nasjonalbudsjett for
2007 besluttet å reetablere hoveddepotet på Fedje,
med en kostnadsramme på 29 mill kroner. Dette skjedde uten endringer
for hoveddepotet i Florø. Dette innebærer en samlet
reell økning i bevilgningene til oljevernberedskapen på omkring
75 mill kroner i perioden 2006 til 2008. Dette har bl.a. medført
etablering av oljevernutstyr på nye fartøy i indre
kystvakt og samlet sett er depotene langs kysten styrket, både
med materiell og personell.
Jeg kan også opplyse at en del eksisterende
oljevernutstyr ble skiftet ut i forbindelse med Serveraksjonen våren
2007. Fiskeri- og kystdepartementet har derfor bedt Kystverket om å anslå den
samlede virkningen av de siste års utvikling etter 2006
og gi et ajourført anslag for eksisterende behov for perioden
frem til og med 2010, med kostnadsanslag, i løpet av våren 2008.
"iii) Hva er statsrådens
plan for videre inndekking?"
Når det gjelder økonomisk
inndekking av etterslepet innen oljevernutstyr i de nærmeste årene, så forholder
jeg med til budsjettsituasjonen i de enkelte år i denne
perioden.
Forslaget peker på at handlingsplan
for oljevernberedskap bør omfatte beredskap til havs for å dekke
inn ulike typer utslipp fra utvinning, lasting og videre transport
av olje.
i) Hva er statsrådens
vurdering av gjeldende oljevernberedskap til havs?"
Svaret er utformet i samråd med Miljøverndepartementet.
Oljevernberedskapen til havs omfatter både
den statlige beredskapen og petroleumsvirksomhetens beredskap.
Kystverket har oljevernutstyr i beredskap både
i hoveddepoter og mellomdepoter langs kysten, samt om bord på Kystvaktfartøy
som patruljerer våre havområder. Hoveddepotene
har, avhengig av lokalisering, både kyst- og havlenser.
Oljevernutstyret på Kystvaktfartøyene er i beredskap både
for aksjoner på hav og i kystfarvann.
Etter forurensningsloven har privat virksomhet plikt
til å ha beredskap mot akutt forurensning fra egen virksomhet.
I oljevernberedskapen til havs skal derfor petroleumsvirksomheten
håndtere akutte hendelser som skyldes egen virksomhet.
Oljevernberedskapen er dimensjonert etter miljørisiko.
Statens forurensningstilsyn har stilt særskilte beredskapskrav
til virksomheter med potensiell risiko for akutt forurensning, herunder petroleumsvirksomheten.
Det er operatørselskapet som er ansvarlig for oljevernberedskapen
på det enkelte felt, og beredskapen skal dekke både hav,
kyst og strandsonen. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap
(NOFO) ivaretar operatørselskapenes oljevernberedskap på den norske
kontinentalsokkelen.
For å sikre at de samlede beredskapsressursene kan
utnyttes effektivt i en helhetlig nasjonal oljevernberedskap, har
private virksomheter med oljevernberedskap lovpålagt bistandsplikt
til staten. På denne bakgrunn er det etablert et samarbeid
om gjensidig bistand mellom petroleumsvirksomhetens beredskap og
statens beredskap. Videre er det i helse-, miljø- og sikkerhetsforskriftene
for petroleumsvirksomheten stilt krav om samordning av petroleumsvirksomhetens
beredskapsressurser med offentlige ressurser. På denne
måten sikres at petroleumsvirksomhetens beredskap også kan nyttes
ved oljeutslipp fra skip både til havs og i kystfarvann.
Effektiviteten til en oljevernaksjon vil påvirke skadebildet
etter et oljeutslipp. En oljevernaksjon påvirkes av faktorer
som vær, lysforhold, topografi, og tilgjengelighet. Under
ugunstige klimatiske og værmessige forhold blir materiellet
gradvis mindre effektivt. Det finnes ikke effektivt oljevernutstyr
for værforhold der bølgehøyden overstiger
ca. 3 meter. I Nordsjøen forventes effektiv skadebegrensning å kunne gjennomføres
i ca 60 % av årets dager. I de nordlige
havområdene er det værforholdene generelt og lysforholdene
i vinterhalvåret spesielt, samt infrastrukturen, som gir
særskilte utfordringer for oljevernet.
Som jeg nevnte i mitt brev av 28. januar
2008 til Stortingets transport- og kommunikasjonskomité har
Fiskeri- og kystdepartementet fra 2007, med bakgrunn i begrensningene
i dagens oljevernteknologi, satt i gang et samarbeid med andre departementer
for å etablere en mer helhetlig oversikt over sjøtransport
og oljevernberedskap i nordlige havområder. Fiskeri- og
kystdepartementet er også i en dialog med oljeselskapene om
deres FoUprosjekter knyttet til oljevernberedskap i nordlige havområder.
Det pågår en betydelig og
nødvendig teknologiutvikling i Norge med fokus på oljevern
til havs. Mesteparten av denne utviklingen foregår i privat
regi av forskjellige leverandører, delvis støttet
finansielt av NOFO og operatørselskaper. Utstyrsutviklingen
fokuserer på økt effektivitet, mobilitet (bl.a.
frakt langs landeveien) og fleksibilitet. Det er under utvikling
nye skimmere (oljeopptakere), lenser og nytt utstyr for påføring
av dispergeringsvæske (kjemikalier som fremskynder nedbryting
av oljen). Siktemålet er både å øke
utstyrets kapasitet og effektivitet.
Beredskapen mot utslipp til havs kan imidlertid ikke
vurderes isolert fra de skadeforebyggende tiltakene. I denne sammenheng
vil jeg særlig peke på at det i Nord-Norge er
etablert seilingsleder som regulerer trafikken lenger fra ut fra
kysten. Trafikksentralen i Vardø fører kontroll
med seilingsleden faktisk følges, bl.a. ved hjelp av AIS,
og ved hendelser vil den statlige slepebåtberedskapen brukes
for å hindre at hendelsen utvikler seg til en ulykke. Også de
andre trafikksentralene følger trafikken langs og til og fra
kysten ved hjelp av AIS. Seilingsleder er et effektivt tiltak og
vurderes nå også for Vestlandet og Skagerrak.