4. Mangfoldig og åpen hovedstad

4.1 Sammendrag

Vel en femtedel av innbyggerne i Oslo har innvandrerbakgrunn. Regjeringen ser positivt på at kommunen vil være foregangsby for arbeidet med inkludering og integrering. Regjeringen skal støtte opp og bidra. Derfor har Regjeringens politikk for inkludering og integrering av innbyggere med innvandrerbakgrunn spesielt stor betydning for Oslo. Vellykket inkludering og integrering i hovedstadsregionen har også stor betydning for hele landet.

Av i alt 278 959 sysselsatte med bosted i Oslo hadde i 2005 34 106 ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og 13 470 vestlig innvandrerbakgrunn. Arbeidsledigheten er høyere blant ikke-vestlige innvandrere enn andre. For økonomien i hovedstadsregionen er det viktig at folk med innvandrerbakgrunn får muligheter til å utnytte sine evner og skaffe seg kompetanse som de kan sette inn i arbeidsliv og samfunn.

Over halvparten av innbyggerne i Oslo er født utenfor Oslo og Akershus. Innbyggere med innvand­rerbakgrunn utgjør vel 124 000 eller 23 pst. per 1. januar 2006. Oslo har opp mot 12 pst. av landets befolkning og 32 pst. av landets innvandrere. Et betydelig antall nyankomne innvandrere er nå et permanent trekk ved hovedstadens befolkning.

Mer enn en av tre med ikke-vestlige innvandrerbakgrunn i Norge bor i hovedstaden. Den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen er yngre i gjennomsnitt enn nordmenn og vestlige innvandrere i hovedstaden (Blom 2006).

Seks av 15 bydeler har minst 30 pst. innbyggere med innvandrerbakgrunn (alle grupper) i 2006 - fire ligger i Groruddalen, Gamle Oslo i indre by øst, og lengst sør i byen ligger Søndre Nordstrand som har 41 pst. Nabobydelen Nordstrand hadde lavest andel med 10,7 pst.

9 av de 10 kommuner i Norge som har størst andel innvandrere, tilhører Oslo-regionen: Oslo, Drammen, Lørenskog, Skedsmo, Askim, Moss, Ås, Rælingen og Bærum.

Det bor mennesker fra 193 land i Oslo. All statistikk og forskning slår fast at Oslo ikke har ghetto-områder i betydningen at én landgruppe er i flertall i et område.

Oslo er på flere måter en by der det er store geografiske forskjeller, men fordi det er store variasjoner innenfor alle bydeler, er Oslo ingen segregert by.

Regjeringen ønsker et flerkulturelt samfunn der miljø, deltaking, levekår og muligheter er gode i hele hovedstadsregionen. Regjeringen vil være på vakt mot tendenser til et mer segregert samfunn og følge utviklingen nøye.

I meldingen vises det til at det trengs et åpent sosialt klima som gjør at nabolagene, bedriftene og samfunnet for øvrig, på en god måte utnytter de mulighetene som en variert befolkning skaper. Kulturlivet må utvikles som møteplass for mennesker med ulik bakgrunn. Regjeringen ønsker at alle, uansett bakgrunn, skal få mulighet til å realisere sine ressurser. Det vil gagne den enkelte og fellesskapet. Regjeringen ser det som en hovedutfordring å øke yrkesdeltakelsen blant ikke-vestlige innvandrere. Behov for norskopplæring og annen kvalifisering for arbeid og deltakelse i samfunnet er stort i Oslo der mange er flyktninger eller nyankomne innvandrere og har dårlig utdanning.

Inkludering på tvers av etniske forskjeller er en viktig oppgave. Regjeringens velferds- og inkluderingspolitikk vil særlig forhindre ulikhet på etnisk grunnlag. Regjeringen vil videreføre og forsterke handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, som har strategier og tiltak for å oppnå dette, og Regjeringen vil ha samarbeid med lokale myndigheter om oppfølgingen.

Ulikhet i arbeidssøkernes forutsetninger innebærer store utfordringer til målrettethet, sammenheng og helhet i kvalifiseringsarbeidet i hovedstadsregionen.

4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Oslo er en attraktiv by. Den tiltrekker seg mennesker fra hele Norge og fra utlandet. En viktig grunn til dette er at Oslo er en spennende by. Byen er internasjonal med mennesker fra 193 land, der halvparten av innbyggerne er født utenfor Oslo og Akershus. Om lag 23 pst. av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Flertallet mener at dette først og fremst er positivt og gjør Oslo til en by mange trives i og ønsker seg til. Hovedutfordringen for Oslo er å håndtere en slik vekst, sørge for en god integrering og unngå geografisk og etnisk segregering. Oslo er i dag ikke en segregert by.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunn til bekymring når over halvparten av sosialhjelpsutbetalingene i Oslo kommune går til ikke-vestlige innvandrere, og at over 50 pst. av alle somaliere i Oslo kommune får inntekten sin fra sosialkontorene. Disse medlemmer er også bekymret over at norske elever er i mind­retall på stadig flere av byens barneskoler, og viser i den forbindelse til artikkelen "Er i flertall på 48 av 138 skoler" i Aftenposten 8. januar 2008. Disse medlemmer er positiv til språktesting av 4-åringer, slik at man på et tidlig tidspunkt kan ta tak i barn som ellers hadde møtt opp på skolen første skoledag uten å kunne et eneste ord norsk.

Disse medlemmer viser til at Levekårsundersøkelsen utført av FAFO har vist at totalt er 48,7 pst. av befolkningen helt eller delvis enig i at det er for mange innvandrere i Oslo. Tilsvarende tall for pakistanerne er 76,6 pst. og for somalierne 88,1 pst. Disse medlemmer ser at dette i utgangspunktet kan virke overraskende, men mener man må være klar over at ingen taper mer på økt innvandring enn de som allerede har kommet til Oslo. Disse medlemmer viser til at mange med innvandringsbakgrunn også er smertelig klar over at det er de nyankomne innvandrerne som i størst grad står bak kriminell virksomhet og kan dårlig norsk, og at utstrakt import av ektefeller vanskeliggjør integrasjon og suksess i det norske samfunnet.

Disse medlemmer mener at familieinnvand­ringspolitikken er den mest feilslåtte delen av norsk innvandringspolitikk, blant annet fordi den legger godt til rette for tvangsekteskap og en stadig økende tilstrømning fra grupper som er vanskelige å integ­rere. Det er etter disse medlemmers mening umulig å lykkes med integrering når 3 av 4 andregenerasjonsinnvandrere fra visse land importerer ektefeller fra utlandet.