6.1 Sammendrag

Trygghet er et grunnleggende gode for alle innbyggere. Kriminaliteten i Oslo er høyest i landet, men byen kan likevel regnes som en av verdens tryggeste hovedsteder. Regjeringen arbeider for at hovedstaden skal bli enda tryggere, og støtter Oslo-politiet i arbeidet for deres visjon "Oslo - den tryggeste hovedstaden i verden". Politiet vil forebygge og bekjempe kriminalitet i samarbeid med det øvrige samfunnet: Samarbeid med kommune, bydel, barnevern, organisasjoner og befolkning er svært viktig for at politiet kan løse sin oppgave. Målet er å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre.

Regjeringen legger stor vekt på at politiet skal:

• Øke tryggheten med et tilgjengelig og synlig politi i alle bydelene: Politiet skal øke sitt daglige forebyggende nærvær i områder som er utsatt for kriminalitet, slik at det blir like trygt i alle boområdene i hele byen og at unge jenter ikke føler seg utrygge.

• Bekjempe gjengkriminalitet effektivt: Politiet har startet et bredt prosjekt for å stoppe gjengkriminaliteten. Innsatsen skal være sterk og langvarig og pågå så lenge det er nødvendig for å hindre at de kriminelle gjengene får spillerom eller ny rekruttering.

• Være i stand til å håndtere både nasjonale politioppgaver og lokalt politiarbeid: Politiet skal både gjøre byen trygg for sine beboere og løse de nasjonale oppgavene som tilfaller Oslo som hovedstad.

Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til Oslo-politiet og vil vurdere ressursbehovet i Oslo-politiet sett i lys av de store utfordringene.

I meldingen er det gitt en oversikt over ulike former for kriminalitet i hovedstaden.

Regjeringen prioriterer å bekjempe organisert kriminalitet. Innsats mot kriminelle gjenger skal prioriteres. Forebygging og bekjempelse av rusrelatert kriminalitet er et viktig satsingsområde for Regjeringen. Politiet skal satse på forebyggende tiltak for å hindre at unge debuterer tidlig og glir inn i rusmiddelmisbruk og miljøer preget av slikt misbruk. Regjeringen vil intensivere arbeidet mot vold i nære relasjoner og styrke situasjonen for voldtektsutsatte slik det fremgår i Soria Moria-erklæringen. Innsats mot voldskriminalitet er viktig for å øke publikums trygghetsfølelse.

Oslo må være forberedt på å håndtere terrorhandlinger. Som hovedstad og Norges største by har Oslo flest potensielle trusselutøvere og flest objekter som kan være terrormål. Det er opprettet en kontaktgruppe for forebygging av terrorhandlinger. Gruppen ledes av Politiets sikkerhetstjeneste og består av representanter fra det offentlige og det private næringsliv. Den skal styrke den gjensidige informasjonsutvekslingen og kontakten mellom deltakerne.

Regjeringen har som mål å redusere soningskøen. Det vil bidra til å redusere kriminaliteten og skape mer trygghet. Mer innhold i soningen og en straffegjennomføring med høy kvalitet skal bidra til å forebygge fremtidig kriminalitet.

Særlig er bosetting ved løslatelse, behandling for rusmiddelavhengighet, mulighet for arbeid og mulighet for opplæring under og etter straffegjennomføring viktige innsatsområder. Det er viktig at kriminalomsorgen i hovedstaden har et variert og faglig godt tilbud for straffegjennomføring i fremtiden.

6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er en klar sammenheng mellom en liberal skjenkepolitikk fra kommunenes side, bråk og vold blant og mellom personer i alkoholpåvirket tilstand og politiets ressursbruk i denne sammenheng. I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at en liberal skjenkepolitikk kan påvirke bomiljøet negativt for mennesker som har skjenkesteder i sitt nærmiljø.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at praksis i dag ved søknader om skjenkebevilling er slik at politiet og sosialtjenesten skal uttale seg før kommunestyrer, eller byrådet i Oslos tilfelle, avgjør en søknad om skjenkebevilling. Det er imidlertid ikke slik at kommunene plikter å legge større vekt på deres uttalelser enn på uttalelser fra alle andre instanser. Dette til tross for at for eksempel politiet burde være særlig kvalifisert til å vurdere ordens- og sikkerhetsmessige sider ved saken. Dette medlem mener at kommunene ikke bør gi skjenkebevilling i tilfeller der politiet ut fra klare politifaglige vurderinger fraråder dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at bekjempelse av kriminalitet er en av de aller viktigste oppgavene til det offentlige, og at trygghet for liv og eiendom er en grunnleggende forutsetning for et velfungerende samfunn.

Disse medlemmer mener det er urovekkende at 6 av 10 innbygger ifølge FAFO opplever at deler av byen har blitt mindre trygg, og at Oslo har nesten dobbelt så mange lovbrudd per 1 000 innbyggere som landsgjennomsnittet.

Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen i hovedstadsmeldingen viser høye ambisjoner på vegne av Oslo-politiet, blant annet at det skal bli "like trygt i alle boområdene og at unge jenter ikke føler seg utrygge", men disse medlemmer mener det er helt umulig å innfri disse ambisjonene uten betydelige påplusninger. Flertallet vil i den forbindelse vise til pressemeldingen fra politiet i Oslo 5. oktober 2007 om at Regjeringens budsjett ikke åpner for å styrke polititjenesten i 2008.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i hovedstadsmeldingen hevder at Oslo er en av verdens tryggeste hovedsteder, men kan ikke se at dette er underbygget av fakta. Disse medlemmer spør seg derfor om hvilken dokumentasjon Regjeringen har på denne påstanden, hvem som sammenlignes, og på hvilke variabler denne sammenligningen er gjort.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at følgende virkemidler er velegnede for å få bukt med den økende kriminaliteten:

• Strengere straffer, spesielt for vold, vinning, voldtekt og organisert kriminalitet.

• Utvisning av kriminelle personer med utenlandsk statsborgerskap.

• Strengere innvandringspolitikk.

• Betydelig mer ressurser til Oslo-politiet.

• Snarlig gjenoppretting av de lokale politipostene, bl.a. Holmlia, som har blitt lagt ned pga. pengemangel. I tillegg bør flere lokale politiposter opprettes.

• Mulighet til å holde døgnåpent for utestedene i sentrum, slik at man unngår vold når alle stedene stenger samtidig.

• Ubetinget fengsel for de verste unge kriminelle for å skjerme allmennheten.

• Innføring av hurtigdomstoler og umiddelbar soning.

• Innføring av døgnkontinuerlig politipatruljering i sentrum.

• Innføring av insentivordninger som gjør det mer attraktivt for erfarne politifolk å velge operativ tjeneste.

• Gi ansvar for faste geografiske områder til politifolk.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sikre Oslo-politiet økte og tilstrekkelige midler, slik at politiet kan øke aktiviteten når det gjelder å oppdage, oppklare og påtale kriminelle handlinger, samt sikre en god og effektiv forebyggende polititjeneste."

Disse medlemmer er svært negative til såkalt "positiv diskriminering" innenfor politiet, og viser til disse medlemmers menneskesyn med respekt for enkeltindividet uavhengig av kulturell bakgrunn, etnisk opprinnelse, religion, politisk ståsted og nasjonal tilhørighet. Disse medlemmer vil videre påpeke at såkalt "positiv diskriminering" kan ha enda mer alvorlige konsekvenser innenfor politiet enn innen andre bransjer, og at eventuell sterk lojalitet til egen religion og etniske gruppe kan gå utover rettssikkerheten. Disse medlemmer er av den oppfatning at man aldri må senke kravene til kvalifikasjoner på bekostning av hensyn til ønsket etnisitet og kulturbakgrunn.

Disse medlemmer er glade for at hovedstadsmeldingen slår fast at Regjeringen har besluttet at det skal etableres et politiråd. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fremmet forslag om politiråd i Dokument nr. 8:2 (2004-2005)-forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad om tiltak for å bekjempe kriminalitet, uten at dette da fikk støtte. Disse medlemmer er tilfreds med at de andre partier nå kommer etter og ser nytten av en slik ordning.

Disse medlemmer viser til at tall fra Oslo politidistrikt viser at i 2005 sto ungdom under 24 år for 27,7 pst. av anmeldte forhold, mens barn og ungdom under 18 sto for 6,9 pst. Disse medlemmer viser til at St.meld. nr. 20 (2005-2006) skulle ha tatt opp spørsmål knyttet til alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere, men at forarbeidet var så dårlig at Fremskrittspartiet og Høyre fremmet forslag om å sende meldingen tilbake til Regjeringen.

Disse medlemmer mener at tagging er et økende problem i Oslo, og at dette bidrar til forslumming og utrygghet hos byens beboere. Disse medlemmer påpeker at taggingen er blitt særlig omfattende etter at Oslo bystyre vedtok å opprette en lovlig taggevegg i sentrum.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at svært mange vinningsforbrytelser forblir uoppklarte, og at en utvidelse av adgangen til å registrere DNA vil være et viktig hjelpemiddel for å bedre denne situasjonen. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til de respektive partiers merknader til Dokument nr. 8:61 (2006-2007), Ot.prp. nr. 19 (2006-2007), til Ot.prp. nr. 17 (2006-2007) i Innst. O. nr. 44 (2006-2007), og til Dokument nr. 8:41 (2002-2003) i Innst. S. nr. 148 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er alvorlig at kriminelle gjenger skaper utrygghet i hovedstaden, og mener videre at slike gjenger aldri må få dominere i noen bydeler. Disse medlemmer mener blant annet det er viktig med økt samarbeid mellom politi og ligningsmyndigheter, og vil i den forbindelse vise til saken om omfattende skatteunndragelse i Oslos drosjenæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at politiet må ha en bemanning som står i forhold til de oppgavene de skal utføre. Disse medlemmer er bekymret for at Regjeringen ikke har fremmet en langsiktig bemanningsplan for politiet der man samlet vurderer behovet for personell i et lengre tidsperspektiv. Disse medlemmer viser til at politiet har en rekke kjerneoppgaver knyttet til trygghetsskapende arbeid, opprettholdelse av ro og orden og kriminalitetsbekjempelse. Etter disse medlemmers syn er det behov for økt satsing på politiet, særlig for å styrke utetjenesten og arbeidet mot organisert - herunder økonomisk - kriminalitet. Utetjenesten har en aktiv rolle i lokalmiljøet som det er viktig å styrke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å planlegge langsiktig for å møte disse utfordringene, og foreslår at Politihøgskolen øker opptaket til minst 550 elever pr. år. Etter 10 år vil dette gi en økning på ca. 2 100 politifolk. Disse medlemmer ber Regjeringen om å prioritere, og ønsker derfor å øke Politihøgskolens bevilgning med 9,1 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg departementets svar om at dette vil kunne påkreve kostnader for leie av lokaler. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med hensyn til hvordan slike lokaler kan sikres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at sivile innen politiet kan overta flere oppgaver for å frigjøre politistillinger, som f.eks.: Transport av fanger, arrestforvarere, forsterkede kontortjenester og sivile spesialister i støttefunksjoner. Spesielt gjelder dette i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener samtidig det er nødvendig å øke antall politijurister. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at politiet øker rekrutteringen av sivile stillinger og politijurister med ca. 90 personer i året. Disse medlemmer viser til at en slik økning vil gi ca. 900 nye stillinger etter 10 år. Disse medlemmer ønsker at minst 1/4 av disse stillingene besettes i Oslo-området, og viser til at Oslo som storby har særlige utfordringer når det gjelder den organiserte kriminaliteten.