9.1 Sammendrag

Regjeringen ønsker en byutvikling som er bærekraftig både sosialt, økonomisk og miljømessig, og som legger vekt på at det må skapes en god områdeutvikling i ulike deler av regionen.

Ut fra Regjeringens ønske om vekstkraftige byer som drivkraft i nasjonal og regional utvikling, vil det bli ført en offensiv politikk for å utvikle byens kvaliteter, fortrinn og muligheter. Regjeringen vil derfor styrke hovedstadens stedskvaliteter og bidra til balansert utvikling i hovedstadsregionen gjennom tiltak for bedre miljø, inkludering og reduserte levekårsforskjeller i områder med særlige utfordringer.

Å utvikle gode lokalsamfunn i en attraktiv hovedstadsregion har lokale myndigheter selv ansvar for, og de har de sentrale virkemidlene. Regjeringen vil gjennom hovedstadspolitikken bidra å løse særlige utfordringer. Regjeringen vil spesielt bidra i Groruddalen, Søndre Nordstrand og Oslo indre øst.

Regjeringen har inngått en intensjonsavtale med byrådet i Oslo i januar 2007 for samarbeid om Groruddalen i perioden 2007-2016. Hovedmålet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og forbedring i levekår. I sum vil satsingen også virke kriminalitetsforebyggende. Oslo kommune har hovedansvaret og har utarbeidet en helhetlig utviklingsplan for Groruddalen. Staten vil bidra på vesentlige områder i forhold til denne utviklingsplanen. Regjeringen legger stor vekt på at lokalmiljøet skal engasjeres i det som skjer, og ser positivt på at bydelene har en viktig rolle.

Regjeringen vil spleise på innsatsen med Oslo kommune på fire programområder: Miljøvennlig transport i Groruddalen; Alna, grønnstruktur og kulturmiljø; Bolig-, by- og stedsutvikling; Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Videre vil Regjeringen vurdere å stille krav om utredning av et lokaliseringsalternativ i Groruddalen når en statlig virksomhet skal relokalisere seg i hovedstadsregionen. Tiltaket vil bli drøftet nærmere med byutviklingsmyndighetene i Oslo kommune.

I år 2007 vil det bli satt i gang over 50 tiltak med en samlet økonomisk ramme på 446 mill. kroner.

I meldingen gis det uttrykk for at satsingen i 2007 er et viktig løft, men Regjeringen ser behov for å videreutvikle og styrke tiltak i Groruddalssatsingen. Det offentlige tjenestetilbudet i skoler og barnehager og kvinners deltagelse i samfunns- og arbeidsliv er tre prioriterte områder.

Regjeringen vil bidra til en områdesatsing også i Søndre Nordstrand - bydelen lengst sør i Oslo. Denne satsingen vil være noe smalere ut fra de lokale forholdene, siden det er en bydel som har nyere boliger, mange boområder med en barnevennlig utforming og ikke de samme fysiske miljøutfordringer som Groruddalen. Formålet er bl.a. å mobilisere befolkningen til deltakelse i stedsutvikling, og å styrke rollen barnehage, skole og fritidsmiljø har i språkopplæring, integrering og oppvekst.

Staten er en stor aktør i hovedstadsregionen, og Regjeringen legger stor vekt på at statens virksomhet bidrar til å utvikle en attraktiv og bærekraftig by og region. Regjeringen vil derfor at alle statlige aktører har et bevisst forhold til lokalisering, utforming, forvaltning og bruk av eiendom, og bidrar med vakre, funksjonelle bygg, anlegg og miljøer som vil gi positiv innvirkning på stedskvalitetene. Regjeringen har som hovedprinsipp at lokalisering av statlig virksomhet og utnyttelse av statens eiendommer skal støtte opp om kommunale planer for bærekraftig byutvikling og være godt plassert i forhold til kollektivtra­fikk­nettet. Regjeringen vil bidra til en bærekraftig byutvikling gjennom strategisk bruk av statlig eiendom for å gjennomføre viktige samfunnsformål som f.eks. full barnehagedekning, eller for en riktig lokalisering av funksjoner i samsvar med samordnet areal- og transportplanlegging.

9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at lokalisering av nye bygg, anlegg og institusjoner kan brukes strategisk for å fremme positiv utvikling i et område. Flertallet viser i den forbindelse både til pålegget om at statlige virksomheter i Oslo måtte vurdere lokalisering i Oslo indre øst, og Stortingets vedtak om å lokalisere den nye operaen til Bjørvika som slike strategiske tiltak for byutvikling i Oslo. Flertallet mener at staten ved lokalisering av statlige institusjoner på denne måten må spille sammen med kommunens strategiske byutvikling.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er opptatt av tilrettelegging og tilgjengelighet for funksjonshemmede i alle landets kommuner. Men Oslo er hovedstad og regionsenter, noe som gir særskilte utfordringer knyttet til tilrettelegging og tilgjengelighet. Oslo har en stor andel av offentlig forvaltning, slik som departementer og direktorater, kulturelle nasjonale institusjoner, slik som teater, opera og idrettsanlegg, i tillegg til at Oslo er et knutepunkt for offentlig transport.

Dette flertallet mener det er en nær sammenheng mellom tilgjengelighet for funksjonshemmede og deres deltagelse i arbeidslivet. Det er derfor viktig at inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet ikke forhindres av for dårlig tilgjengelighet for funksjonshemmede. Dette flertallet vil vise til at Regjeringen har varslet at den vil legge fram en handlingsplan om tilgjengelighet.

Oslo er en by med høy aktivitet når det gjelder blant annet bygging av nye næringsbygg og boliger. Dette flertallet mener det er viktig at man ved planlegging av nye byggeprosjekter er bevisste på tilrettelegging og tilgjengelighet for funksjonshemmede. Dette flertallet viser til at Regjeringen har varslet at den vil legge fram endringer i plan- og bygningsloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det innenfor Oslos grenser lokalt er svært stor arealknapphet og stort press på ledige arealer. Oslo kommune har derfor en viktig utford­ring når det gjelder å planlegge for å bygge ut offentlig infrastruktur. Slik utbygging er avgjørende for at Oslo kommune skal kunne nå viktige politiske mål, som for eksempel full barnehagedekning. Flertallet er derfor tilfreds med at Regjeringen har gjort en kartlegging av eiendom staten kan stille til disposisjon for ny bruk til barnehager eller andre offentlige formål i Oslo. Stortinget har gitt Regjeringen fullmakt til å overdra eiendom som er ledig for avhending til kommunene til takst.

Flertallet mener slike eiendomsoverdragelser vil sette Oslo kommune bedre i stand til å nå felles politiske mål. Det forutsettes at kommunen disponerer sine samlede eiendommer slik at videre utbygging av offentlig infrastruktur kan realiseres, og andre offentlige formål ivaretas. Oslo kommune bør, for å oppnå viktige samfunnsmål, kunne fravike bruk av markedspris, og unngå at kurant eiendomsmasse selges til markedspris på grunn av kortsiktige hensyn.

Flertallet viser til at Regjeringen har fulgt opp Soria Moria-erklæringen og inngått avtale med Oslo kommune om områdesatsing i Groruddalen. Groruddalen har 63 000 arbeidsplasser, med transport, lager, distribusjon, industri og storhandel som dominerende sektorer. Mange virksomheter genererer stor tungtrafikk. Groruddalen er et stort byområde der det er ønskelig med en god variasjon i arbeidsplasstilbudet. Varierte typer arbeidsplasser kan gi viktige bidrag til områdets omdømme, forbedre jobbtilbudet og medvirke til en variert befolkning og økt stabilitet i Groruddalen. Dette kan bidra til bedre integrering av hele bysamfunnet. Flere steder i Groruddalen kan gi god tilgjengelighet for ansatte og publikum med kollektivtrafikk.

Flertallet er derfor tilfreds med at Regjeringen vurderer å stille krav om utredning av et lokaliseringsalternativ i Groruddalen, når statlig virksomhet skal relokalisere seg i hovedstadsregionen. Flertallet støtter Regjeringens vurdering om at dette bør drøftes med Oslos byutviklingsmyndigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at kommunene har ansvaret for arealplanlegging og byutvikling, og at dette er en viktig bærebjelke i lokaldemokratiet. To nabokommuner innenfor Osloregionen kan ha helt forskjellig plan- og arealpolitikk avhengig av fargen på det politiske flertallet, og disse medlemmer er av den oppfatning at dette mangfoldet er positivt. Disse medlemmer ønsker å videreføre statens begrensede rolle innenfor arealplanlegging og byutvikling slik at det lokale mangfoldet opprettholdes.

Disse medlemmer viser til at staten kan gjøre visse grep for å bidra til en områdeutvikling som bryter ned øst/vestskillet, men det er viktig å presisere at Oslo kommune selv har hovedansvaret for eventuelle sosiodemografiske tendenser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at det allerede i dag foregår samarbeid knyttet til boligbygging i Oslo-regionen. Disse medlemmer vil påpeke at slike initiativ til samarbeid må komme fra kommunene selv.

Disse medlemmer viser til at opprustning av borettslag eller sameier først og fremst er andelshavernes eget ansvar. Opprustning av boliger bidrar til økt verdistigning. Disse medlemmer viser til at Husbanken kan gi noe bidrag til denne typen arbeid, samt at man kan få lån til ombygging og opprustning i Husbanken. Disse medlemmer viser for øvrig til viktigheten av samarbeid mellom ulike lokale aktører og myndigheter i forbindelse med områdeopprustning.

Disse medlemmer viser til at stimulering av enkelte bydeler i de største byene i hovedsak er storbyenes eget ansvar, i samarbeid med beboere og eiendomsbesittere. Alle vil ha en felles interesse av å skape mer levende bydeler. Disse medlemmer viser til at staten også kan bidra til utvikling i ulike bydeler gjennom ulike tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at meldingen tar til orde for pengedryssing for å støtte opp om miljøtiltak i belastede områder, men vil advare mot en et slik klientifisering av deler av Oslo som tvert imot bidrar til å opprettholde et skille mellom "oss" og "dem".

Disse medlemmer vil påpeke at den kommende markaloven vil bli en stor hemsko for Oslo kommune. Et lovfestet vern av Oslomarka innebærer en betydelig innskrenkning av kommunens planmyndighet og mulighet til fortsatt områdeutvikling. Arealknapphet vil om noen tiår bli en reell utfordring for Oslo kommune.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen bruker store ord om sine utviklingsambisjoner for Groruddalen, men at det er langt mellom ord og handling i Regjeringens satsing. Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet er en garantist for at Oslo kommune overholder sine forpliktelser overfor befolkningen i Groruddalen, men disse medlemmer deler ikke Regjeringens gjentatte negative omtale av dalen. Disse medlemmer vil derfor understreke at Groruddalen er et flott sted å bo, at Groruddalen er et attraktivt sted å drive næringsutvikling og at Groruddalen har Oslos største potensial for ytterligere næringsutvikling. Disse medlemmer ønsker også å fremheve at det offentlige, heller ikke i Groruddalen, skal forsøke å løse utfordringer som tilligger den private sfære, og at det offentlige i størst mulig grad må innlede utvidet samarbeid med private aktører. Disse medlemmer ønsker også å poengtere at hovedårsaken til at særlig Groruddalen opplever utviklingsutfordringer innenfor en rekke felter, er at innvandringen til Oslo, og Groruddalen spesielt, har gått altfor hurtig, en demografisk utvikling som de øvrige partier må ta et kollektivt ansvar for. Disse medlemmer understreker imidlertid at hovedansvaret for å bli en integrert del av samfunnet ligger hos hver enkelt innbygger og familie.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om i størst mulig grad å overlate oppgaver med hensyn til utviklingen i Groruddalen og på Søndre Nordstrand til lokale valgte representanter i bystyret/byrådet og de berørte bydelsutvalg."

Disse medlemmer synes for øvrig at det er et paradoks at Regjeringen skriver at man spesielt vil bidra i Oslo indre øst, med tanke på at satsingen på Indre øst ble avsluttet i 2007.