Langsiktige avtaler

Komiteen har videre merket seg at Fiskeri­forsk­ning har gjennomført en evaluering av prøveprosjektet med langsiktige avtaler i førstehåndsomsetningen. Evalueringen viser at langsiktige avtaler til en viss grad er benyttet i førstehåndsomsetningen, og at det innenfor enkelte fiskerier har vist seg som et nyttig supplement til eksisterende omsetningsformer. Komiteen støtter departementets vurdering av at det er salgslagene selv som i samarbeid med næringsaktørene må legge opp til de omsetningsformene som er mest tjenlige i forhold til verdiskaping og kontroll med ressursuttaket. Komiteen ser også at avtaleformer som passer i ett fiskeri, nødvendigvis ikke passer i et annet.

Komiteen er enig i at prøveprosjektet har vist at det kan tilrettelegges for langsiktige avtaler innen rammen av råfiskloven når dette er ønskelig.

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av at råfiskloven håndteres på en måte som sikrer fleksibilitet. Disse medlemmer mener det er positivt at det nå er avklart at langsiktige avtaler ikke strider mot råfiskloven.

Meklingsinstans

Komiteen viser til at prøveprosjektet med en egen meklingsinstans med to meklingsnemnder – en for hvitfisk og en for pelagisk fisk – er kommet i gang fra årsskiftet 2007. Prøveordningen skal etter avtalen mellom salgslagene og kjøpernes organisasjoner løpe over to år før den evalueres. Komiteen antar Stortinget vil bli nærmere orientert om erfaringene med ordningen ved en seinere anledning.

Representasjon i styrende organer

Komiteen viser til at departementet etter anbefaling fra Sivilombudsmannen har vendt seg til Råfisklaget og bedt laget gå igjennom sitt regelverk, slik at alle medlemmenes interesser ivaretas ved lagets ulike økonomiske disposisjoner. Bakgrunnen er Norges Kystfiskarlags klage til Sivilombudsmannen over Råfisklagets ettergivelse av et driftslån på 10 mill. kroner til Norges Fiskarlag. Komiteen ber om at Stortinget blir orientert om det endelige utfallet av denne saken når den tid kommer.

Norges Kystfiskarlag har ved flere anledninger pekt på at laget ikke har representasjon i de styrende organene til Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag og Fiskernes Agnforsyning. Departementet har tatt opp dette med de respektive organisasjonene i lys av råfisklovens alminnelige rettsprinsipper og krav til medlemskapsordninger. Komiteen viser til at departementet forutsetter at alle salgslag i størst mulig grad organiserer sitt virke gjennom en likebehandling av medlemmene, og ber på denne bakgrunn Regjeringen følge opp denne saken overfor de to organisasjonene.

Kontroll

Salgslagene har en viktig rolle i ressurskontrollarbeidet. Komiteen viser i den forbindelse til Ot.prp. nr. 20 (2007-2008) Havressursloven og Innst. O. nr. 45 (2007-2008) der salgslagenes ansvar og oppgaver i ressurskontrollen er gjennomgått og vurdert.

Komiteen har merket seg det nære samarbeidet mellom salgslagene og Fiskeridirektoratet med henblikk på en best mulig utnyttelse av de ressursene som settes inn i kontrollarbeidet, og har forventninger om at utviklingen og forbedringen av datautvekslingen mellom salgslagene og direktoratet kan gjøre kontrollarbeidet enklere og bedre.

Gjennomføring av fiskeeksporten

Komiteen viser til at selskapet Eksportutvalget for fisk er et statlig aksjeselskap der Fiskeri- og kystdepartementet forvalter eierskapet og har det overordnede ansvaret for at virksomheten drives i samsvar med politiske mål og rammevilkår.

Komiteen viser til at selskapet finansieres gjennom en årlig avgift på all eksport av fisk og fiskevarer, og at driftsinntektene i meldingsårene beløp seg til henholdsvis 186 og 217 mill. kroner.

Komiteen er glad for at eksporten av norsk sjømat har økt ytterligere og peker på at sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass. I 2006 nådde eksportverdien rekordartede 35,6 mrd. kroner til tross for en liten nedgang i eksportert kvantum. Fersk fisk utgjør en økende del av eksporten. Norge eksporterer nå sjømat til 150 land. EU er vårt klart største marked. Komiteen viser for øvrig til årsmeldingene til Eksportutvalget for fisk og det gode arbeid som gjøres for å øke etterspørselen etter norsk sjømat. Komiteen setter særlig pris på styrets tette og nære samarbeid med bedriftene i fiskeri- og havbruksnæringen i den klare hensikt å bidra til økt eksport, næringens lønnsomhet og videre utvikling.

Komiteen mener også det er et mål for norsk fiskerinæring å øke satsingen på hjemmemarkedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en forutsetning for å skape grunnlag for dette, er at offentlige myndigheter likebehandler fiskeri- og landbruksnæringen. Disse medlemmer viser til at dagens ordning med opplysningskontor øremerket markedsføring av landbruksprodukter i Norge medfører en omfattende forskjellsbehandling av to viktige næringer. Disse medlemmer mener ordningen med opplysningskontor gir en konkurranseulempe for fiskerinæringen, og er av den oppfatning at det bør gjennomføres et arbeid med sikte på å skape likeverdige konkurransebetingelser for fiskeri- og landbruksnæringen i det norske matvaremarkedet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil minne om at norsk sjømatnæring er avhengig av stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomhet og økte internasjonale markedsandeler. Ikke minst er det viktig å føre en stram økonomisk politikk slik at kronekurs og rentenivå holdes på et lavest mulig nivå. Disse medlemmer viser til at kronen har styrket seg med nesten 5 pst. og rentenivået med 2,5 prosentpoeng de siste to årene, noe som betyr svekket lønnsomhet og konkurranseevne for alle norske eksportnæringer.