Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Magnhild Holmberg og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet,
lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til Regjeringens stortingsmelding om gjennomføringen av råfiskloven
og fiskeeksportloven i 2005 og 2006 og enkelte saker fra 2007, og
har merket seg at det ikke har skjedd vesentlige endringer i lovverkene
i perioden. Komiteen er imidlertid oppmerksom på at
Stortinget 17. juni 2005 vedtok å gjøre Eksportutvalget for fisk
til aksjeselskap.
Komiteen har videre
merket seg at Fiskeriforskning har gjennomført en evaluering av prøveprosjektet
med langsiktige avtaler i førstehåndsomsetningen. Evalueringen viser
at langsiktige avtaler til en viss grad er benyttet i førstehåndsomsetningen,
og at det innenfor enkelte fiskerier har vist seg som et nyttig
supplement til eksisterende omsetningsformer. Komiteen støtter
departementets vurdering av at det er salgslagene selv som i samarbeid
med næringsaktørene må legge opp til de omsetningsformene som er
mest tjenlige i forhold til verdiskaping og kontroll med ressursuttaket. Komiteen ser
også at avtaleformer som passer i ett fiskeri, nødvendigvis ikke
passer i et annet.
Komiteen er enig i at prøveprosjektet
har vist at det kan tilrettelegges for langsiktige avtaler innen
rammen av råfiskloven når dette er ønskelig.
Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt
av at råfiskloven håndteres på en måte som sikrer fleksibilitet. Disse
medlemmer mener det er positivt at det nå er avklart at
langsiktige avtaler ikke strider mot råfiskloven.
Komiteen viser til
at prøveprosjektet med en egen meklingsinstans med to meklingsnemnder –
en for hvitfisk og en for pelagisk fisk – er kommet i gang fra årsskiftet
2007. Prøveordningen skal etter avtalen mellom salgslagene og kjøpernes
organisasjoner løpe over to år før den evalueres. Komiteen antar
Stortinget vil bli nærmere orientert om erfaringene med ordningen
ved en seinere anledning.
Komiteen viser til
at departementet etter anbefaling fra Sivilombudsmannen har vendt
seg til Råfisklaget og bedt laget gå igjennom sitt regelverk, slik
at alle medlemmenes interesser ivaretas ved lagets ulike økonomiske
disposisjoner. Bakgrunnen er Norges Kystfiskarlags klage til Sivilombudsmannen
over Råfisklagets ettergivelse av et driftslån på 10 mill. kroner
til Norges Fiskarlag. Komiteen ber om at Stortinget
blir orientert om det endelige utfallet av denne saken når den tid
kommer.
Norges Kystfiskarlag har ved flere anledninger pekt
på at laget ikke har representasjon i de styrende organene til Sunnmøre
og Romsdal Fiskesalgslag og Fiskernes Agnforsyning. Departementet
har tatt opp dette med de respektive organisasjonene i lys av råfisklovens
alminnelige rettsprinsipper og krav til medlemskapsordninger. Komiteen viser
til at departementet forutsetter at alle salgslag i størst mulig
grad organiserer sitt virke gjennom en likebehandling av medlemmene,
og ber på denne bakgrunn Regjeringen følge opp denne saken overfor
de to organisasjonene.
Salgslagene har en viktig rolle i
ressurskontrollarbeidet. Komiteen viser i den forbindelse
til Ot.prp. nr. 20 (2007-2008) Havressursloven og Innst. O. nr.
45 (2007-2008) der salgslagenes ansvar og oppgaver i ressurskontrollen
er gjennomgått og vurdert.
Komiteen har merket seg det nære
samarbeidet mellom salgslagene og Fiskeridirektoratet med henblikk
på en best mulig utnyttelse av de ressursene som settes inn i kontrollarbeidet,
og har forventninger om at utviklingen og forbedringen av datautvekslingen
mellom salgslagene og direktoratet kan gjøre kontrollarbeidet enklere og
bedre.
Komiteen viser til
at selskapet Eksportutvalget for fisk er et statlig aksjeselskap
der Fiskeri- og kystdepartementet forvalter eierskapet og har det overordnede
ansvaret for at virksomheten drives i samsvar med politiske mål
og rammevilkår.
Komiteen viser til at selskapet
finansieres gjennom en årlig avgift på all eksport av fisk og fiskevarer,
og at driftsinntektene i meldingsårene beløp seg til henholdsvis
186 og 217 mill. kroner.
Komiteen er glad for at eksporten
av norsk sjømat har økt ytterligere og peker på at sjømat er en
av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass. I 2006
nådde eksportverdien rekordartede 35,6 mrd. kroner til tross for
en liten nedgang i eksportert kvantum. Fersk fisk utgjør en økende
del av eksporten. Norge eksporterer nå sjømat til 150 land. EU er
vårt klart største marked. Komiteen viser for øvrig
til årsmeldingene til Eksportutvalget for fisk og det gode arbeid
som gjøres for å øke etterspørselen etter norsk sjømat. Komiteen setter
særlig pris på styrets tette og nære samarbeid med bedriftene i
fiskeri- og havbruksnæringen i den klare hensikt å bidra til økt
eksport, næringens lønnsomhet og videre utvikling.
Komiteen mener også det er et
mål for norsk fiskerinæring å øke satsingen på hjemmemarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en forutsetning for å skape grunnlag for dette, er at offentlige
myndigheter likebehandler fiskeri- og landbruksnæringen. Disse
medlemmer viser til at dagens ordning med opplysningskontor
øremerket markedsføring av landbruksprodukter i Norge medfører en
omfattende forskjellsbehandling av to viktige næringer. Disse
medlemmer mener ordningen med opplysningskontor gir en konkurranseulempe
for fiskerinæringen, og er av den oppfatning at det bør gjennomføres
et arbeid med sikte på å skape likeverdige konkurransebetingelser
for fiskeri- og landbruksnæringen i det norske matvaremarkedet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti vil minne om at norsk sjømatnæring
er avhengig av stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomhet
og økte internasjonale markedsandeler. Ikke minst er det viktig
å føre en stram økonomisk politikk slik at kronekurs og rentenivå
holdes på et lavest mulig nivå. Disse medlemmer viser
til at kronen har styrket seg med nesten 5 pst. og rentenivået med
2,5 prosentpoeng de siste to årene, noe som betyr svekket lønnsomhet
og konkurranseevne for alle norske eksportnæringer.