Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen mener
kritikken fra Riksrevisjonen er svakt begrunnet.
Riksrevisjonen har lagt frem Dokument nr. 3:5 (2007-2008)
Næringsutvikling i landbruket. Landbruks- og matministeren mener
at rapporten ikke får fram et tilstrekkelig godt bilde av effektene
av virkemidlene som går til næringsutvikling i landbruket fordi
de er vurdert løsrevet fra resten av landbrukspolitikken.
– Landbrukspolitikken består av en rekke økonomiske
og juridiske virkemidler. Riksrevisjonen har vurdert næringsutviklingsmidlene
isolert fra den samlede landbrukspolitikken, og de rammer og forutsetninger
de virker innenfor. Uten en mer helhetlig tilnærming, er det vanskelig
å kunne si noe om effekten av virkemidlene, sier Riis-Johansen som
dermed avviser Riksrevisjonens metode som for enkel.
Landbruks- og matministeren mener det finnes en
rekke eksempler som viser at Riksrevisjonens rapport gir et feilaktig
bilde av effekten av virkemidlene til næringsutvikling.
– Det er viktig å sikre at virkemidlene i landbruket
brukes på en formålstjenelig måte. Riksrevisjonen har en viktig
oppgave i å kontrollere at Stortingets bevilgninger benyttes i henhold
til målene som settes, men det setter samtidig store krav til revisjonen,
sier Riis-Johansen.
– Landbruks- og matdepartementet har i en lengre
periode arbeidet med å forbedre mål- og resultatrapporteringssystemene.
På bakgrunn av Riksrevisjonens gjennomgang ser departementet også
behov for en bredere og mer helhetlig evaluering av BU-midlene.
Dette arbeidet vil departementet iverksette med det aller første,
sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.
Landbruks- og matministeren utdyper dette slik:
Analysen sier ingenting
om at jordbruket er del av en samlet og betydelig verdikjede der
de ulike leddene i verdikjeden er avhengig av og påvirker hverandre.
Analysen legger til grunn at tilskudd kan
erstattes av lån. Tilskudd reduserer investeringskostnadene til
produsentene og sikrer et mer levedyktig landbruk. Lån har ikke
samme effekt og kan derfor ikke sidestilles.
BU-midlene til tradisjonelt landbruk skal
bidra til å opprettholde og styrke jordbruket på lang sikt. Det
er ikke knyttet direkte sysselsettingsmål til ordningen slik Riksrevisjonen
legger til grunn. Generelt har sysselsettingen i tradisjonelt jordbruk
gått ned og effektiviteten har økt som følge av samfunnsutviklingen.
Dette er forhold som i liten grad vurderes av Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen vurderer ikke arbeidsinnsats
om en del av den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Som eksempel kan
nevnes at når et gårdsbruk som mottar BU-støtte til forbedring av
driften, reduserer arbeidsinnsatsen, vil lønnsomheten per time øke
selv om inntektene som kommer frem av likningsoppgaven for gårdsdriften
er uendret.
Riksrevisjonen mener at BU-midlene ikke
bidrar til å opprettholde tradisjonelt landbruk, i Dok nr 3:5 heter
det "I overkant av 20 % av de som har fått BU-tilskudd har lagt
ned landbruksproduksjonen siden 2001.... Det er ikke undersøkt hvorvidt
landbruksarealet holdes i drift der de har sluttet med produksjon.
Pa bakgrunn av undersøkelsen kan det stilles spørsmål om de samfunnsmessige
målene for BU-ordningen i tilstrekkelig grad blir nådd, slik Stortinget
forutsetter". I rapporten begrunnes dette med: "Hovedårsakene til
at man slutter med landbruksproduksjon, er at sønnen eller datteren
har overtatt gårdsdriften eller at det er lav lønnsomhet". Sitatene
viser at vurderingen av om de samfunnsmessige målene for BU-midlene
er nådd gjøres på et svært tynt grunnlag.