Det vises til Landbruks- og matdepartementets (LMD)
pressemelding "Uenig i Riksrevisjonens analyse av næringsutvikling
i landbruket", datert 15. januar 2008.
I møte mellom den øverste ledelse i LMD og Riksrevisjonen,
hvor risiko og vesentlighet innenfor landbrukssektoren ble diskutert,
ble det fra LMDs side påpekt at revisjon av næringsutvikling i landbruket
var et område som burde prioriteres. På bakgrunn av dette og øvrige revisjonsmessige
vurderinger, ble undersøkelsen av næringsutvikling i landbruket
igangsatt.
Riksrevisjonens rutiner for forvaltningsrevisjon, som
bl.a. vektlegger god kontakt med revidert etat i hele revisjonsforløpet,
er fulgt i denne undersøkelsen. Undersøkelsens problemstillinger, metodiske
tilnærming, kriterier og faktagrunnlag er forelagt departementet
ved flere anledninger. Departementets kommentarer er innarbeidet
og det har vært enighet om at kriteriene det måles på er uttrykk
for Stortingets vedtak og forutsetninger. Vi stiller oss derfor
spørrende til at departementet i en sluttfase, og etter at rapporten
er avlagt, går tilbake på det som tidligere er omforent, blant annet
gjennom verifisering av intervjuer og gjennom tilbakemelding på
metode og revisjonskriterier. Revisjonskommunikasjonen mellom Riksrevisjonen
og Landbruks- og matdepartementet er godt dokumentert gjennom brev
og verifiserte møtereferater.
På bakgrunn av den omfattende revisjonskommunikasjonen
som har funnet sted stiller vi oss også undrende til at Landbruks-
og matdepartementet kommer med kritiske utsagn til rapporten i en
pressemelding - denne ble for øvrig delt ut på Riksrevisjonens pressekonferanse.
Pressemeldingen inneholder flere faktiske feil og uriktige påstander
om Riksrevisjonens vurderingsgrunnlag. Punktene nedenfor gir en nærmere
redegjørelse for disse.
1 "Riksrevisjonen har vurdert
næringsutviklingsmidlene isolert fra den samlede landbrukspolitikken",
og "framstillingen er ikke
helhetlig nok"
Vi vil understreke at virkemidlene som blir
vurdert er tiltaksrettede, noe som innebærer at det er konkrete
mål knyttet til dem og at saksbehandler skal foreta en vurdering
av prosjektene i forhold til disse målene ved tildeling av tilskudd.
Det er derfor rimelig å stille målkrav til disse virkemidlene, noe
også Landbruks- og matdepartementet skriver i sitt svarbrev og som
blant annet understrekes i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Det er videre
en forutsetning at Riksrevisjonen kan gjennomføre revisjoner som
evaluerer effekten av virkemidler og peke på ulike forhold som kan styrke
måloppnåelsen i forhold til Stortingets vedtak og forutsetninger.
2 "Analysen legger til
grunn at tilskudd kan
erstattes av lån"
Stortinget har uttalt at virkemidler som innovasjon
Norge forvalter skal supplere områder der verdiskapingen kan økes
utover de mulighetene markedet gir ved å ta risiko som private finansieringsinstitusjoner
ikke er villige til å ta. Viljen til å ta risiko skal være størst
i tilskuddsaker, ettersom det ikke er krav om tilbakebetaling for tilskudd.
Som kjent ble det i revisjonen gjennomført en kredittanalyse for
å vurdere om landbruksrettede tilskudd og risikolån ble forvaltet
i tråd med denne forutsetningen. Kredittvurderingen viser at forvaltningen
i større grad kan anvende pengene der det er størst behov for dem,
i distrikter og ved oppstart av ny næringsvirksomhet der det er
vanskelig å få finansiering.
Analysen gir ikke grunnlag for å vurdere om
tilskuddene i realiteten ville blitt erstattet av lån, slik LMD
feilaktig påstår. Hvorvidt prosjektet ville blitt gjennomført uten
tilskudd blir vurdert ved hjelp av en spørreundersøkelse der mer
enn halvparten svarer at det aktuelle prosjektet ville blitt gjennomført
uten tilskuddet. Det faktum at bankene kunne bidratt med lån tilsvarende
det bevilgede tilskuddsbeløpet indikerer at tilskuddene ikke er
kanalisert til de mest risikofylte prosjektene. Landbruks- og matdepartementets manglende
forståelse for virkemidlenes risikoavlastende funksjon gir seg utslag
i manglende styringssignaler og mistolking av resultatene i rapporten.
3 "Det er ikke knyttet
direkte sysselsettingsmål til ordningen"
Revisjonskriteriene for de faktorene som skal
gi et bilde av den samfunnsmessige nytten av virkemidlene, er utarbeidet
i samråd med Landbruks- og matdepartementet. Tilskuddenes bidrag
til sysselsettingen var en av flere faktorer for å belyse samfunnsnytte.
Kriteriet er blant annet basert på St.meld. nr. 19 (2000-2001),
den sentrale landbruksmeldingen:
Bygdeutviklingsmidlene er det sentrale virkemidlet
for å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning
til landbruket. Det legges særlig vekt på å fremme samarbeidstiltak
og tiltak som gir arbeidsplasser for kvinner og ungdom. Det er grunn
til å forvente at det framover vil være minst like viktig å ha tilbud
om arbeidsplasser i tillegg til tradisjonelt landbruk for å sikre
rekruttering og sysselsetting i næringen. I denne sammenheng vil
bygdeutviklingsmidlene ha en viktig funksjon. For å målrette satsingen
skal det fortsatt være slik at områder med store utfordringer knyttet
til fraflytting, sysselsetting, rekruttering og demografisk utvikling
blir prioritert ved fordeling av midlene. Disse virkemidlene er
helt sentrale både for å utvikle nye arbeids- og inntektsmuligheter
i og i tilknytning til landbruket, og for å bidra til at nødvendige
investeringer og utviklingstiltak gjennomfares på sentrale områder.
Det samme er gjentatt i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og
(2001-2002): nye næringer skal medvirke til nye lønnsomme arbeidsplasser
og ny verdiskaping i og i tilknytning til landbruket, og LMD har rapportert
om forventet sysselsettingsvekst til Stortinget gjennom de årlige
budsjettproposisjonene. Undersøkelsen viser at tilskuddene i liten
grad bidrar til økt sysselsetting og i svært liten grad til å sikre
eksisterende arbeidsplasser. Den forventede sysselsettingsveksten
for nye næringer som LMD rapporterer til Stortinget er nedadgående,
og det er ikke kjennskap til hvilke sysselsettingsreduksjoner som
følger av støtten som gis til å effektivisere den tradisjonelle
landbruksdriften. På bakgrunn av Stortingets uttalte mål, revisjonskommunikasjonen
og departementets rapportering på området, stiller vi oss spørrende
til at Landbruks- og matdepartementet nå uttaler at det ikke er
knyttet sysselsettingsmål til ordningen.
4 "Riksrevisjonen vurderer
ikke arbeidsinnsats som en del av den bedriftsøkonomiske lønnsomheten"
BU-tilskuddet skal bidra til å øke lønnsomheten på
gården. Forståelsen av lønnsomhetsmålet som er lagt til grunn i
undersøkelsen, er at dette skal gi seg utslag i et bedret driftsresultat.
For ny næringsvirksomhet er dette målet utvilsomt ettersom prosjektene
ikke skal være avhengige av varige offentlige overføringer. For
det tradisjonelle landbruket skal tilskuddet bidra til effektiviseringsgevinster
og den tradisjonelle produksjonen skal ses i sammenheng med nye næringer.
Målet om økt lønnsomhet kan eksempelvis nås ved at frigjøring av
arbeidskraft innen tradisjonell landbruksproduksjon blir benyttet for
å utvikle ny lønnsom næringsvirksomhet. Undersøkelsen viser at tilskudd
til den tradisjonelle landbruksproduksjonen i liten grad har bidratt
til lønnsomhetsutviklingen. Der den har ført til sysselsettingsreduksjoner
har frigjort arbeidskraft i liten grad bidratt til ny lønnsom næringsvirksomhet.
Vi stiller oss derfor uforstående til Landbruks- og matdepartementets
kritikk av undersøkelsen på dette punktet.
5 "Riksrevisjonen hevder
at BU-midlene ikke bidrar til å opprettholde tradisjonelt landbruk"
Riksrevisjonen har vurdert i hvilken grad tilskuddet
har bidratt til å opprettholde den tradisjonelle landbruksproduksjonen.
Undersøkelsen viser at 12 prosent av dem som fikk tilskudd har sluttet
med det støttede prosjektet, og 20 prosent har sluttet med den tradisjonelle
landbruksproduksjonen. I rapporten og vurderingene har vi vært åpne
på at det ikke er undersøkt hvorvidt andre har overtatt landbruksproduksjonen,
og det er derfor vanskelig å vurdere i hvilken grad tilskuddet har
hatt effekt i forhold til å ivareta kulturlandskapet. LMDs pressemelding
gir feilaktig inntrykk av at det er dette forholdet som gir grunnlag
for å vurdere om de samfunnsmessige målene blir nådd. Vi vil understreke
at dette er tatt ut av sin sammenheng og at det er summen av alle
de samfunnsmessige effektene som gir grunnlag for denne vurderingen.
Vi merker oss samtidig at LMD ikke kan dokumentere
sine påstander og ikke har systemer for å måle effekten av disse
sentrale virkemidlene. LMD har i rapporten kommentert behovet for
å øke kjennskapen til virkemidlenes resultater og effekter, og har
i sin pressemelding også uttalt at Landbruks- og matdepartementet
i en lengre periode har arbeidet med å forbedre mål- og resultatrapporteringssystemene.
I St.prp. nr 1 (2004-2005) uttalte departementet:
"Departementet vil arbeide vidare med å betre datagrunnlaget
kring utviklinga i tilleggsverksemd knytt til gardsbruk. Med grunnlag
i dette arbeidet vil departementet fastsetje eit nasjonalt mål for
auken i slik næringsverksemd for åra framover."
Vi ønsker å følge opp LMDs forvaltning også gjennom
nye forvaltningsrevisjoner, og har overfor LMD uttrykt ønske om
et mer konstruktivt samarbeid i framtiden.