3.1 Ekstern gjennomgang av jernbaneprosjekta dobbeltspor Sandnes–Stavanger og fjernstyring Mosjøen–Bodø

Samandrag

Departementet orienterer i proposisjonen om ekstern gjennomgang av jernbaneprosjekta dobbeltspor Sandnes–Stavanger og fjernstyring Mosjøen–Bodø.

Utbygging av dobbeltspor Sandnes–Stavanger (Dobbeltsporet) og fjernstyring Mosjøen–Bodø (Fjernstyringa) er omtala i St.prp. nr. 1 (2007–2008), og Stortinget vart orientert om monalege kostnadsauker på grunn av prispress i anleggsmarknaden.

Ekstern gjennomgang er no gjennomført. Den eksterne vurderinga er i hovudsak avgrensa til kostnadsoverslaga for prosjekta. Samferdselsdepartementet legg til grunn konsulenten si tilråding om nye kostnadsoverslag i det vidare arbeidet med begge prosjekta.

Tabell 3.1 i proposisjonen gir ei samanlikning av kostnadsutviklinga for prosjekta i St.prp. nr. 1 (2005–2006) "oppstartsåret", St.prp. nr. 1 (2007–2008) og nye kostnadsoverslag basert på konsulenten sine tilrådingar om nye kostnads- og styringsrammer for prosjekta.

Begge prosjekta er i full drift, og for Fjernstyringa er det inngått kontraktar for om lag 395 mill. kroner og det er utbetalt om lag 215 mill. kroner, medan det for Dobbeltsporet er inngått kontraktar for om lag 1 071 mill. kroner, og det er produsert for 539 mill. kroner. For begge prosjekta er det stor usikkerheit knytt til Jernbaneverket sitt arbeid med godkjenninga av det nye sikringsanlegget Merkur som mellom anna inngår i begge prosjekta. Ei forseinka godkjenning kan gi forlengja byggjetid for prosjekta.

Det er her snakk om to viktige prosjekt som er i full gang og som det er viktig å gjennomføre, mellom anna for å unngå ytterlegare kostnadsauke. Prosjekta er dessutan viktige både lokalt og regionalt og med store verknader for resten av det nasjonale jernbanenettet. På grunn av at Jernbaneverket var avhengig av å kunne inngå nye kontraktar for Dobbeltsporet seinast i siste veka av februar d.å. for å kunne halde den planlagde framdrifta i utbyggingsarbeidet, har Samferdselsdepartementet gitt sitt samtykke til at Jernbaneverket fekk høve til å inngå to kontraktar for jernbanetekniske anlegg på til saman om lag 317 mill. kroner før nytt kostnadsoverslag kunne leggjast fram for Stortinget. Kostnadene for desse 2 kontraktane ligg isolert sett innafor kostnads-/styringsrammene som vart lagde fram for Stortinget i 2008-budsjettet. Inngåing av desse kontraktane vart difor gjort med atterhald om Stortinget si seinare handsaming og på ein slik måte at kontraktane, om nødvendig, kan stoppast. Å stanse arbeidet med prosjektet fram til godkjenninga av Merkur er avklart, vil dessutan innebere store negative ringverknader for heile prosjektet.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til at begge prosjekta, dobbeltspor Sandnes–Stavanger og fjernstyring Mosjøen–Bodø, er omtala seinast i St.prp. nr. 1 (2007–2008) Samferdselsdepartementet, og at Stortinget her blei orientert om vesentleg kostnadsauke på grunn av prispress i anleggsmarknaden. Gjennomgangen av prosjekta og kostnadsoverslaga er no gjennomført.

Komiteen konstaterer at Fjernstyringsprosjektet no har fått ei styringsramme på 611 mill. kroner og ei kostnadsramme på 641 mill. kroner, og at Dobbeltsporet no har fått ei styringsramme på 2 167 mill. kroner og ei kostnadsramme på 2 497 mill. kroner. Komiteen konstaterer at dette representerer ei auke i kostnadsramma på 447 mill. kroner for Dobbeltsporet.

Komiteen registrerer at det er stor usikkerheit knytt til Jernbaneverket sitt arbeid med godkjenninga av det nye sikringsanlegget Merkur, som inngår i begge prosjekta. Komiteen registrerer vidare at på grunn av den store usikkerheit som er knytt til godkjenninga av Merkur, opererer departementet med to scenario for framdrift av prosjekta. Scenario 2 inneber at prosjektet vil ta eitt år lengre enn planlagt.

Komiteen konstaterer at departementet opererer med ulike kostnadsrammer og styringsrammer ved dei to alternative scenarioa. Kostnadsskilnaden er høvesvis 169 mill. kroner for styringsramma, og 182 mill. kroner på kostnadsramma. Komiteen har merka seg at departementet vidare legg opp til at Jernbaneverket skal styre prosjektet etter styringsramma i scenario 1 for å halde framdrifta i prosjekta, men at departementet ønskjer å disponere kostnadsramma i scenario 2 fram til godkjenninga av Merkur er avklara.

Medlemene i komiteen frå Fram­stegs­partiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner at framgangsmåten det er lagt opp til, er uvanleg. Desse medlemmene føreset at Stortinget blir halde løpande orientert om utviklinga i prosjektet. Dersom ein likevel greier å gjennomføre prosjektet etter scenario 1 og dei kostnads- og styringsrammer som er fastsette, må Stortinget få saka tilbake slik at midlane kan disponerast til andre formål.

Framdrift og kostnadsoverslag

Komiteen viser til presseoppslag der Jernbaneverket sjølv seier at unødvendig sein framdrift i eigne prosjekt medfører store kostnadsaukar i prosjekta.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til omtalen av finansieringsstrategiar for samferdselsprosjekt i "Gul bok" (St.prp. nr. 1 (2006–2007)).

Fleirtalet viser vidare til at regjeringa Stoltenberg II har økt investeringane i jernbanen med meir enn 50 pst. samanlikna med nivået som regjeringa Bondevik II la opp til. I tillegg er innsatsen konsentrert om færre store prosjekt, noe som gir ein meir rasjonell framdrift og raskare fullføring enn om midlane blir spredt på fleire prosjekt.

Medlemene i komiteen frå Fram­stegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre konstaterer at Jernbaneverket hevdar at dobbeltsporet Lysaker–Asker vest er blitt 1,5 mrd. kroner dyrare på grunn av oppstykka og lite kontinuitet i utbygginga.

Desse medlemene vil tilrå at Jernbaneverket nyttar seg av andre finansierings- og organisasjonsløysingar for såpass store prosjekt, for å spare både tid og kostnader.

Desse medlemene vil særleg framheve OPS og prosjektfinansiering som alternative løysingar og registrerer at Jernbaneverket sjølv har bedt om dette i NTP-forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registrert at det nylig har vært ny fokus på at sen fremdrift av samferdselsprosjekter medfører store kostnadsøkninger.

Disse medlemmer viser spesielt til artikkel i Aftenposten 28. april 2008 som omhandler Jernbaneverkets prosjekt på strekningen Lysaker–Asker. Disse medlemmer har bl.a. merket seg uttalelser fra Jernbaneverket om at utbygging på fem år i stedet for ti, ville kunne spart halvannen milliard kroner. Disse medlemmer har videre merket seg at ifølge avisen mener "sentrale fagfolk og politikere at finansiering gjennom lån fremfor årlige tilskudd fra statsbudsjett vil sikre mer lønnsom og effektiv utbygging."

Disse medlemmer deler disse synspunktene, og understreker at en finansiering med statlige lån også kan sikre full statlig finansiering, og derved fjerne bruken av bompengefinansiering ved utbygging av offentlig veinett i Norge.

Disse medlemmer viser igjen til sitt forslag Dokument nr. 8:22 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 115 (2007–2007) om opprettelse av et statlig veiselskap som skal legge forholdene til rette for hurtig utbygging av et effektivt, sikkert og miljøvennlig veinett basert på statlig finansiering. Forslaget ble avvist av alle øvrige partier under behandling i Stortinget 17. januar 2008.

Disse medlemmer viser også til sitt forslag Dokument nr. 8:27 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 136 (2007–2008) om omorganisering av etaten Jernbaneverket til statlig selskap for å sikre forutsigbar og langsiktig finansiering til nødvendig opprusting og utbygging av eksisterende jernbanenett i Norge. Forslaget ble avvist av alle øvrige partier under behandling i Stortinget 4. mars 2008.

Disse medlemmer viser til det store behovet for investering innenfor veisektoren og jernbanesektoren i Norge. Det vil etter disse medlemmers oppfatning gi stor samfunnsøkonomisk effekt om Norge klarer å gjennomføre den nødvendige oppgradering av vei- og jernbanenett til effektive, sikre og miljøvennlige transportnett langt raskere enn det som synes å være politisk mulig innenfor dagens system med nasjonale transportplaner og årlig budsjett for statens utgifter. Oppbygging av moderne transportnett må behandles som langsiktige investeringer som varer i mange tiår, og som stimulerer til forsterket langsiktig økonomisk vekst. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et statlig veiselskap. Selskapets hovedmål skal være å legge forholdene til rette for hurtigere utbygging og vedlikehold av et effektivt, sikkert og miljøvennlig nasjonalt veinett, og at slik utbygging skjer i store prosjekter basert på statlig finansiering. Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at selskapets virksomhet finansieres med langsiktige statlige lån."

"Stortinget ber Regjeringen organisere Jernbaneverket som et statlig selskap. Selskapets hovedmål skal være å legge forholdene til rette for hurtigere utbygging og vedlikehold av et effektivt, sikkert og miljøvennlig nasjonalt jernbanenett i Norge, og at slik utbygging skjer i store prosjekter basert på statlig finansiering. Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at selskapets virksomhet finansieres med langsiktige statlige lån."