Departementet orienterer i proposisjonen om
ekstern gjennomgang av jernbaneprosjekta dobbeltspor Sandnes–Stavanger
og fjernstyring Mosjøen–Bodø.
Utbygging av dobbeltspor Sandnes–Stavanger (Dobbeltsporet)
og fjernstyring Mosjøen–Bodø (Fjernstyringa) er omtala i St.prp.
nr. 1 (2007–2008), og Stortinget vart orientert om monalege kostnadsauker
på grunn av prispress i anleggsmarknaden.
Ekstern gjennomgang er no gjennomført. Den eksterne
vurderinga er i hovudsak avgrensa til kostnadsoverslaga for prosjekta.
Samferdselsdepartementet legg til grunn konsulenten si tilråding
om nye kostnadsoverslag i det vidare arbeidet med begge prosjekta.
Tabell 3.1 i proposisjonen gir ei samanlikning
av kostnadsutviklinga for prosjekta i St.prp. nr. 1 (2005–2006)
"oppstartsåret", St.prp. nr. 1 (2007–2008) og nye kostnadsoverslag
basert på konsulenten sine tilrådingar om nye kostnads- og styringsrammer
for prosjekta.
Begge prosjekta er i full drift, og for Fjernstyringa
er det inngått kontraktar for om lag 395 mill. kroner og det er
utbetalt om lag 215 mill. kroner, medan det for Dobbeltsporet er
inngått kontraktar for om lag 1 071 mill. kroner, og det er produsert
for 539 mill. kroner. For begge prosjekta er det stor usikkerheit
knytt til Jernbaneverket sitt arbeid med godkjenninga av det nye
sikringsanlegget Merkur som mellom anna inngår i begge prosjekta.
Ei forseinka godkjenning kan gi forlengja byggjetid for prosjekta.
Det er her snakk om to viktige prosjekt som
er i full gang og som det er viktig å gjennomføre, mellom anna for
å unngå ytterlegare kostnadsauke. Prosjekta er dessutan viktige
både lokalt og regionalt og med store verknader for resten av det
nasjonale jernbanenettet. På grunn av at Jernbaneverket var avhengig
av å kunne inngå nye kontraktar for Dobbeltsporet seinast i siste
veka av februar d.å. for å kunne halde den planlagde framdrifta
i utbyggingsarbeidet, har Samferdselsdepartementet gitt sitt samtykke
til at Jernbaneverket fekk høve til å inngå to kontraktar for jernbanetekniske
anlegg på til saman om lag 317 mill. kroner før nytt kostnadsoverslag
kunne leggjast fram for Stortinget. Kostnadene for desse 2 kontraktane
ligg isolert sett innafor kostnads-/styringsrammene som vart lagde
fram for Stortinget i 2008-budsjettet. Inngåing av desse kontraktane
vart difor gjort med atterhald om Stortinget si seinare handsaming
og på ein slik måte at kontraktane, om nødvendig, kan stoppast.
Å stanse arbeidet med prosjektet fram til godkjenninga av Merkur
er avklart, vil dessutan innebere store negative ringverknader for
heile prosjektet.
Komiteen viser til
at begge prosjekta, dobbeltspor Sandnes–Stavanger og fjernstyring Mosjøen–Bodø,
er omtala seinast i St.prp. nr. 1 (2007–2008) Samferdselsdepartementet,
og at Stortinget her blei orientert om vesentleg kostnadsauke på
grunn av prispress i anleggsmarknaden. Gjennomgangen av prosjekta
og kostnadsoverslaga er no gjennomført.
Komiteen konstaterer at Fjernstyringsprosjektet
no har fått ei styringsramme på 611 mill. kroner og ei kostnadsramme
på 641 mill. kroner, og at Dobbeltsporet no har fått ei styringsramme
på 2 167 mill. kroner og ei kostnadsramme på 2 497 mill. kroner. Komiteen konstaterer
at dette representerer ei auke i kostnadsramma på 447 mill. kroner
for Dobbeltsporet.
Komiteen registrerer at det er
stor usikkerheit knytt til Jernbaneverket sitt arbeid med godkjenninga
av det nye sikringsanlegget Merkur, som inngår i begge prosjekta. Komiteen registrerer vidare
at på grunn av den store usikkerheit som er knytt til godkjenninga
av Merkur, opererer departementet med to scenario for framdrift
av prosjekta. Scenario 2 inneber at prosjektet vil ta eitt år lengre
enn planlagt.
Komiteen konstaterer at departementet
opererer med ulike kostnadsrammer og styringsrammer ved dei to alternative
scenarioa. Kostnadsskilnaden er høvesvis 169 mill. kroner for styringsramma,
og 182 mill. kroner på kostnadsramma. Komiteen har
merka seg at departementet vidare legg opp til at Jernbaneverket skal
styre prosjektet etter styringsramma i scenario 1 for å halde framdrifta
i prosjekta, men at departementet ønskjer å disponere kostnadsramma
i scenario 2 fram til godkjenninga av Merkur er avklara.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner at framgangsmåten
det er lagt opp til, er uvanleg. Desse medlemmene føreset
at Stortinget blir halde løpande orientert om utviklinga i prosjektet.
Dersom ein likevel greier å gjennomføre prosjektet etter scenario 1
og dei kostnads- og styringsrammer som er fastsette, må Stortinget
få saka tilbake slik at midlane kan disponerast til andre formål.
Komiteen viser til
presseoppslag der Jernbaneverket sjølv seier at unødvendig sein
framdrift i eigne prosjekt medfører store kostnadsaukar i prosjekta.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til omtalen av finansieringsstrategiar for samferdselsprosjekt
i "Gul bok" (St.prp. nr. 1 (2006–2007)).
Fleirtalet viser vidare til at
regjeringa Stoltenberg II har økt investeringane i jernbanen med meir
enn 50 pst. samanlikna med nivået som regjeringa Bondevik II la
opp til. I tillegg er innsatsen konsentrert om færre store prosjekt, noe
som gir ein meir rasjonell framdrift og raskare fullføring enn om
midlane blir spredt på fleire prosjekt.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre konstaterer at Jernbaneverket
hevdar at dobbeltsporet Lysaker–Asker vest er blitt 1,5 mrd. kroner
dyrare på grunn av oppstykka og lite kontinuitet i utbygginga.
Desse medlemene vil tilrå at
Jernbaneverket nyttar seg av andre finansierings- og organisasjonsløysingar
for såpass store prosjekt, for å spare både tid og kostnader.
Desse medlemene vil særleg framheve
OPS og prosjektfinansiering som alternative løysingar og registrerer
at Jernbaneverket sjølv har bedt om dette i NTP-forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
registrert at det nylig har vært ny fokus på at sen fremdrift av
samferdselsprosjekter medfører store kostnadsøkninger.
Disse medlemmer viser spesielt
til artikkel i Aftenposten 28. april 2008 som omhandler Jernbaneverkets
prosjekt på strekningen Lysaker–Asker. Disse medlemmer har
bl.a. merket seg uttalelser fra Jernbaneverket om at utbygging på fem
år i stedet for ti, ville kunne spart halvannen milliard kroner. Disse
medlemmer har videre merket seg at ifølge avisen mener "sentrale
fagfolk og politikere at finansiering gjennom lån fremfor årlige
tilskudd fra statsbudsjett vil sikre mer lønnsom og effektiv utbygging."
Disse medlemmer deler disse synspunktene, og
understreker at en finansiering med statlige lån også kan sikre
full statlig finansiering, og derved fjerne bruken av bompengefinansiering ved
utbygging av offentlig veinett i Norge.
Disse medlemmer viser igjen til
sitt forslag Dokument nr. 8:22 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 115
(2007–2007) om opprettelse av et statlig veiselskap som skal legge
forholdene til rette for hurtig utbygging av et effektivt, sikkert
og miljøvennlig veinett basert på statlig finansiering. Forslaget
ble avvist av alle øvrige partier under behandling i Stortinget
17. januar 2008.
Disse medlemmer viser også til
sitt forslag Dokument nr. 8:27 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 136
(2007–2008) om omorganisering av etaten Jernbaneverket til statlig
selskap for å sikre forutsigbar og langsiktig finansiering til nødvendig opprusting
og utbygging av eksisterende jernbanenett i Norge. Forslaget ble
avvist av alle øvrige partier under behandling i Stortinget 4. mars
2008.
Disse medlemmer viser til det
store behovet for investering innenfor veisektoren og jernbanesektoren
i Norge. Det vil etter disse medlemmers oppfatning
gi stor samfunnsøkonomisk effekt om Norge klarer å gjennomføre den
nødvendige oppgradering av vei- og jernbanenett til effektive, sikre
og miljøvennlige transportnett langt raskere enn det som synes å
være politisk mulig innenfor dagens system med nasjonale transportplaner
og årlig budsjett for statens utgifter. Oppbygging av moderne transportnett
må behandles som langsiktige investeringer som varer i mange tiår,
og som stimulerer til forsterket langsiktig økonomisk vekst. På
denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et statlig veiselskap.
Selskapets hovedmål skal være å legge forholdene til rette for hurtigere
utbygging og vedlikehold av et effektivt, sikkert og miljøvennlig
nasjonalt veinett, og at slik utbygging skjer i store prosjekter
basert på statlig finansiering. Stortinget ber Regjeringen legge
til grunn at selskapets virksomhet finansieres med langsiktige statlige
lån."
"Stortinget ber Regjeringen organisere Jernbaneverket
som et statlig selskap. Selskapets hovedmål skal være å legge forholdene
til rette for hurtigere utbygging og vedlikehold av et effektivt,
sikkert og miljøvennlig nasjonalt jernbanenett i Norge, og at slik
utbygging skjer i store prosjekter basert på statlig finansiering.
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at selskapets virksomhet
finansieres med langsiktige statlige lån."