3.1 Sammendrag

Statsbudsjettet for 2008 innebar en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,2 mrd. kroner i 2008, tilsvarende 2,4 pst.

På bakgrunn av statistikk for skatteinngangen hittil i år er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2008 oppjustert med om lag 1,3 mrd. kroner i forhold til anslaget i statsbudsjettet 2008. Oppjusteringen er fordelt med knapt 1,1 mrd. kroner på kommunene og vel 200 mill. kroner på fylkeskommunene. Kostnadsveksten for kommunal sektor er imidlertid også oppjustert, og anslås nå til 4,8 pst., som er 0,6 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet 2008. Økningen skyldes at både lønns- og prisveksten anslås å bli høyere enn tidligere lagt til grunn. Lønnsoppgjøret i kommunal sektor er imidlertid ikke avsluttet.

Samlet sett anslås nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 reelt om lag uendret i forhold til statsbudsjettet 2008. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2007 til 2008 anslås nå til 3,7 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 pst. Den reelle veksten i frie inntekter anslås til 0,2 mrd. kroner, tilsvarende 0,1 pst. Blant annet som følge av noe lavere nivå på skatteinntektene i regnskapet for 2007 enn anslått i statsbudsjettet 2008, er veksten i de frie inntektene noe oppjustert siden statsbudsjettet 2008.

Samtidig med Kommuneproposisjonen legger Finansdepartementet fram St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008. De viktigste forslagene som berører kommunesektoren er gjengitt i Kommuneproposisjonens kapittel 4.2 til 4.4.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at de framlagte forslag til endringer i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ikke medfører noen endring i nivået på kommunesektorens samlede inntekter som ble lagt til grunn da statsbudsjettet for 2008 ble vedtatt. Det foretas nå en justering av skatteanslaget for kommunesektoren samtidig som kostnadsveksten for kommunesektoren er justert opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at begge endringer utgjør om lag samme beløp – 1,3 mrd. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter disse anslagsendringene.

Komiteen viser til at endringene i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 bygger på en lågere lønnsutvikling i sektoren enn det som nå blir resultatet. Resultatet for kommunal sektor synes å bli den samme som i staten, og dette må etter komiteens mening tillegges vekt når statsbudsjettet skal vedtas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringens anslag for nye barnehageplasser nok en gang bommer kraftig. Det er ganske tydelig at Regjeringen ikke har noen plan og absolutt ingen tiltak for å øke utbyggingen av nye plasser. Utbyggingstakten har i flere år stagnert. Hovedårsaken til den lave utbyggingen er uforutsigbarhet om rammevilkårene, og treg saksbehandling i kommunene særlig i forhold til private utbyggere. Disse medlemmer mener at det er et åpenbart desperat grep fra Regjeringen når anslaget for nye plasser blir satt så høyt, selv om det i fjor ble bygget langt mindre enn forventet og langt mindre enn Regjeringen anslår skal bygges i år. Regjeringen kan ikke vise til konkrete tall, planer, forskning eller signaler som underbygger anslaget. Disse medlemmer antar at det høye anslaget kun kommer for å dekke over at finansministerens høytidelige løfte til det norske folk, gitt på direktesending på TV i valgkampen 2005, har blitt brutt allerede. Ikke nok med at det har blitt brutt allerede, men full dekning må nå altså utsettes enda ett år. Det vil være meget underlig, og ikke rent lite skuffende om konkrete og høytidelige valgløfter ikke følges opp. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008.

Disse medlemmer mener at det er skremmende at Regjeringen i løpet av kort tid har måttet øke sitt estimat på antall asylsøkere i år fra 5 500 til 12 000, og at Statistisk sentralbyrå (SSB) har måttet oppjustere sin fremskrivning av antall innvandrere i 2060 fra 2 til 2,6 millioner. Disse medlemmer mener at årsaken til økningen i antall asylsøkere er at menneskesmuglere har fått med seg budskapet om at Norge liberaliserer samtidig som våre skandinaviske og europeiske naboland går i motsatt retning. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at den svenske regjeringen den siste tiden har strammet til, blant annet gjennom en ny svenskirakisk returavtale. Disse medlemmer mener imidlertid at det er positivt at Regjeringen selv innrømmer at Norge blir oppfattet som et innvandringsliberalt land på side 79 i St.prp. nr. 59 (2007–2008), men savner effektive tiltak. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader til Revidert nasjonalbudsjett for 2008 i Innst. S. nr. 270 (2007–2008) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008.

Disse medlemmer konstaterer at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og viser til Fremskrittspartiets omfattende og helhetlige forslag i Dokument nr. 8:83 (2006–2007) med i alt 19 konkrete tiltak for en skinnende eldreomsorg som er varm, verdig og valgfri. Disse medlemmer mener at det er et akutt behov for å bedre kvaliteten og omfanget på eldreomsorgstjenestene i landet, og viser i den sammenheng til det enorme overskudd i statsøkonomien som er nevnt i revidert. Disse medlemmer vil derfor foreslå at eldreomsorgen i annet halvår styrkes med 1,6 mrd. kroner i form av øremerkede midler. Det er imidlertid viktig for disse medlemmer å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste alternativet frem til det blir mulig å innføre differensiert stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester. For å sikre at disse midlene går til en forbedret eldreomsorg, vil disse medlemmer foreslå at midlene øremerkes til å øke bemanningen innen pleie- og omsorgssektoren. Det bør særlig skje ved at det knyttes krav om å bedre legedekningen i sykehjemmene, da dekningen de fleste steder er for lav. Disse medlemmer viser videre til den store arbeidskraftreserven i eldreomsorgen som ligger i lave stillingsbrøker for mange ansatte, både i hjemmehjelpstjenesten og institusjonsomsorgen, som gjerne vil og kan arbeide mer. Ved å øke stillingsbrøkene, og dermed redusere omfanget av ufrivillig deltid, vil tilbudet og kvaliteten i eldreomsorgen bedres.