Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser til at det uregistrerte og ulovlige uttaket av fisk i Barentshavet og Norskehavet, med de utfordringene det har gitt for fiskerimyndighetenes kontrollarbeid, har blitt et sentralt tema for drøftingene i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon de siste årene. Komiteen viser til at Norge og Russland i fellesskap forvalter fiskebestandene nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse og lodde gjennom Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon. Selv om partene så langt ikke har blitt enige når det gjelder omfanget av det uregistrerte og ulovlige uttaket, er norske og russiske fiskerimyndigheter enige om at problemet er alvorlig. Komiteen viser videre til at situasjonen er alvorlig både av hensyn til rettssikkerhet og av markeds- og omdømmehensyn. Det uregistrerte og ulovlige fisket straffer de aktører som driver lovlig, er ødeleggende for markedet og for næringens omdømme. Markedstrender medfører økt markedsmessig fokus på bærekraft og lovlig fiske.

Komiteen er derfor godt fornøyd med at Riksrevisjonen og Den russiske føderasjons riksrevisjon har gjennomført en parallell revisjon av forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet og Norskehavet. Komiteen viser til at FNs havrettskonvensjon av 1982 er den overordnede rettslige rammen for alle nasjonale, regionale og internasjonale tiltak i marin sektor. Havrettskonvensjonen ble ratifisert av Norge i 1996. Kyststater som deler én eller flere bestander skal samarbeide om regulering og bevaring av bestandene gjennom egnede organisasjoner.

Komiteen viser til at undersøkelsen viser at det foregår et betydelig fiske av torsk i Barentshavet og Norskehavet utover totalkvotene som er fastsatt i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon. Komiteen er kjent med at norske og russiske myndigheter er enige om at dette er et stort problem, men at det samtidig ikke er enighet om omfanget av overfisket, noe som blant annet skyldes at det finnes ulike metodiske tilnærminger for beregningen av totaluttaket, usikkerhet rundt beregninger og mangelfullt datagrunnlag. Komiteen viser til at det av undersøkelsen går fram at anslaget over overfisket varierer betydelig. Et forsiktig anslag over totaluttaket av torsk i Barentshavet og Norskehavet viser et overfiske på over 100 000 tonn i 2005. Dette minimumsanslaget innebærer at hver fjerde torsk som tas ut av Barentshavet og Norskehavet blir tatt utenom fastsatt kvote. Undersøkelsen viser at russiske fartøyer står for en betydelig del av det uregistrerte uttaket. Komiteen vil påpeke at det ulovlige og uregistrerte fisket kan gi seg utslag i reduserte nasjonale kvoter og medføre et dårligere driftsgrunnlag for fiskeflåten.

Komiteen viser til at vedtak som er fattet av Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon skal nedfelles i begge lands nasjonale lover og regler, noe som skal sikre at eventuelle overtredelser skal kunne sanksjoneres. Undersøkelsen viser at det er klare prosedyrer for hvordan internasjonale forpliktelser og vedtak fattet av Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon skal implementeres i norsk lovverk. Undersøkelsen viser også at viktige kommisjonsvedtak på kontrollområdet i all hovedsak blir nedfelt i norske lover og regler, og at de nye bestemmelsene blir fulgt opp og håndheves som forutsatt, noe komiteen er fornøyd med.

Undersøkelsen viser videre at russiske myndigheter i liten grad har fulgt opp enkelte kommisjonsvedtak, blant annet i forhold til informasjonsutveksling med norske fiskerimyndigheter om satellittsporing, omlastning og landing i tredjeland. Komiteen beklager sterkt at disse sentrale tiltakene for å løse utfordringene med ulovlig fiske og omlastning i Barentshavet og Norskehavet ikke er fulgt opp av russiske myndigheter, og ber norske myndigheter i enda sterkere grad enn før tilstrebe bedre samhandling for å få dette på plass. Komiteen mener det er viktig at Norge viderefører og forsterker sin positive rolle som pådriver i denne sammenheng.

Komiteen har merket seg at det av undersøkelsen går fram at den norske ressurskontrollen er bredt anlagt og i all hovedsak fungerer etter hensikten. Kvotekontrollen er grunnleggende for ressurskontrollen og undersøkelsen viser at både Fiskeridirektoratet og salgslagene har bidratt til å styrke kvotekontrollen i løpet av de siste årene. Samtidig viser undersøkelsen at det fortsatt er rom for å styrke kvotekontrollen og bedre avregningen av enkeltkvoter og totalkvoter. Blant annet har alle salgslagene ennå ikke fullt ut implementert bestemmelsene i seddelforskriften fra 2003 som skulle forhindre tidsforskyvninger i kvoteavregningen. Det går også fram av undersøkelsen at det enkelte salgslag, og også enkelte øvrige kontrolletater, har svært ulike oppfatninger av i hvilken grad salgslagene skal foreta kontroller utover kvotekontrollen. Komiteen mener at det er viktig med enhetlig praksis og forvaltning og at salgslagene har en viktig kontrollfunksjon innenfor norsk fiskeriforvaltning. Det forutsettes således at problemstillingene omkring salgslagenes kontroller utover kvotekontrollen avklares, for å sikre lik praksis på området. Det forutsettes at alle salgslag følger opp sine kontrollforpliktelser. Det registreres videre at Fiskeridirektoratet ønsker en mer aktiv kontrollfunksjon overfor salgslagene, noe komiteen mener må vurderes av Fiskeri- og kystdepartementet. Komiteen viser til at undersøkelsen avdekker at både omfanget og innretningen av Fiskeridirektoratets landingskontroller og kontroller av anlegg på land, varierer betydelig mellom regionene. Andelen brudd på regelverket som kontrollene avdekker, varierer også vesentlig. Komiteen forutsetter at Fiskeridirektoratet får på plass et kontrollsystem der omfanget av landingskontroller og kontroller av anlegg på land er uavhengig av region og hvilken produksjon som drives.

Komiteen konstaterer at departementet deler Riksrevisjonens bekymring knyttet til det omfattende overfisket i Barentshavet og at departementet mener at rapporten synliggjør utfordringene. Komiteen har merket seg at forvaltningen har satt i gang arbeid på flere områder for å løse de utfordringene man fortsatt står overfor.

Komiteen mener det er uheldig at Kystvakten som er sentral i ressurskontrollarbeidet ikke har klart å fungere optimalt på grunn av feilinvesteringer av radarutstyr og forsinket levering av nye helikoptre. Kystvakten har nå investert i nye helikoptre, men komiteen mener det er uheldig at det fortsatt vil være manglende tilgjengelighet på helikoptre i operativ virksomhet i flere år framover på grunn av utløp av levetid på dagens maskiner og forsinket leveranse av nye helikoptre.

Riksrevisjonen påpeker at for å sikre en bedre kontroll med fangstuttaket nord for 62. breddegrad, skal utenlandske fartøy melde seg til Kystvakten for kontroll på ett av sju kontrollpunkter ved avslutning av fiske i norsk sone. Denne ordningen gjelder også ved fiske i territorialfarvannet ved Svalbard, men omfatter ikke fiskevernsonen rundt Svalbard. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen stiller spørsmål om dette gir svakere kontroll i fiskevernsonen enn i de andre farvannene som er omfattet av en slik ordning. Komiteen mener Fiskeri- og kystdepartementet må sikre at kontrollen i fiskevernsonen rundt Svalbard er like god som i øvrige norske jurisdiksjonsområder.

Komiteen vil understreke behovet for et oppdatert regelverk som effektivt kan håndheves samt at Kystvakten bruker de nødvendige ressurser for å kunne gjennomføre en effektiv kontroll av fiskeressursene.

Komiteen mener at et godt og adekvat regelverk med tilstrekkelige sanksjonsmuligheter er en forutsetning for en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i Barentshavet og Norskehavet, og at undersøkelsen viser at den norske fiskeriforvaltningen gjennomgående har et godt og uttømmende regelverk, både geografisk og funksjonelt. Samtidig har komiteen merket seg at når det gjelder effektiviteten i behandlingen av fiskerisaker, så viser undersøkelsen at det er et forbedringspotensial i den norske forvaltningen, spesielt når det gjelder den norske politi- og påtalemyndigheten, hvor det er forskjeller mellom de enkelte politidistriktene med hensyn til prioriteringen av fiskerisaker og varierende kompetanse til å behandle slike saker. Komiteen viser til Riksrevisjonens understreking av at det generelt er lang saksbehandlingstid for fiskerisaker innen politi- og påtalemyndigheten. Komiteen mener Regjeringen må gripe fatt i dette slik at saksbehandlingstiden blir kortet ned og kompetansen på slike spørsmål blir bedret.

Komiteen har merket seg at Fiskeri- og kystdepartementet påpeker at det viktigste tiltaket mot overfiske vil være å få større omforent internasjonal enighet om tiltak mot overfiske. Komiteen er kjent med at Norge har gått i front for å utarbeide nye internasjonale bestemmelser som gir anvisning på administrative tiltak mot fartøy som deltar i ulovlig, urapportert og uregulert fiske, at slike regler er gjennomført i Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon (NEAFC), at Norge har foreslått tilsvarende regler i andre regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner, samt at det arbeides etter norsk initiativ for en bindende global avtale om havnestatskontroll i FAO.

Komiteen er kjent med at Norge har vært et foregangsland når det gjelder å utvikle internasjonale bestemmelser for bruk av administrative sanksjoner mot utenlandske fartøy. Samtidig har Riksrevisjonens undersøkelse vist at bestemmelsene ikke fullt ut er tilpasset utfordringene knyttet til overfisket i Barentshavet. Når det gjelder utenlandske fartøy som deltar i ulovlig, urapportert og uregulert fiske, har komiteen merket seg at det har vært begrenset bruk av sanksjoner som nektelse/tilbakekalling av lisens, eventuelt kombinert med en "svarteliste". Komiteen vil understreke at administrative sanksjoner er et avgjørende sanksjonsvirkemiddel norske myndigheter har til rådighet når en flaggstat ikke oppfyller sine flaggstatsforpliktelser eller fartøy og foretak deltar i ulovlig eller uregistrert fiske. Komiteen mener regelverket snarest må forbedres når det gjelder sanksjonsmidler.

Komiteen vil her vise til at Riksrevisjonen understreker viktigheten av at de nye norske lovhjemlene blir anvendt i de tilfellene hvor de internasjonale bestemmelsene på området ikke er tilstrekkelige. Komiteen understreker at de nye norske lovhjemlene går lenger enn de internasjonale, slik at det også foreligger adgang til å treffe unilaterale administrative tiltak, etter en nasjonal internrettslig vurdering, mot utenlandske fartøy. Komiteen støtter Riksrevisjonens synspunkter om at de nye norske hjemlene må anvendes i de tilfeller hvor de internasjonale bestemmelsene på området ikke er tilstrekkelige.

Komiteen har merket seg at de to riksrevisjonene i revisjonsprosessen ble enige om å følge opp parallellrevisjonen over tre år, for å vurdere om resultatene av revisjonen har bidratt til en mer effektiv forvaltning av de felles levende marine ressursene i Barentshavet og Norskehavet, og om revisjonen har bidratt til å løse problemene med ulovlig fiske og omlastning i disse havområdene. Oppfølgingen vil særlig fokusere på følgende områder:

• Samarbeidet mellom norske og russiske fiskerimyndigheter for å analysere informasjon om overfiske av torske- og hysekvotene i Barentshavet og Norskehavet i 2005.

• Implementeringen av Fiskerikommisjonens vedtak på 33. og 34. sesjon om informasjonsutveksling knyttet til satellittsporing, omlastning og landinger i tredjelands havner, gjennomføringen av fysiske kontroller av fangst, omlastningsoperasjoner og landinger i tredjeland.

• De lovmessige og straffeprosessuelle utfordringene knyttet til anvendelsen av sanksjoner ved overtredelser av fiskeriregelverket.

• Sammenhengen mellom de nasjonale systemene for kvotefordeling og kontrollen med uttaket av fisk.

• Rammebetingelsene for gjennomføringen av norske og russiske forskningstokt.

Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen viser til at det gjennom arbeidet med parallellrevisjonen er utviklet gode relasjoner som vil kunne bidra positivt til revisjonssamarbeidet i framtiden.

Komiteen har merket seg at forskere fra både Norge og Russland hadde problemer med å få gjennomført sine forskningstokt som planlagt i russisk økonomisk sone i 2004 og 2005. Denne situasjonen er ikke tilfredsstillende ettersom gjennomføringen av toktene er nødvendig for å kunne utarbeide pålitelige bestandsestimater og vitenskapelig funderte kvoteanbefalinger. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at norske myndigheter fortsetter arbeidet med å sikre norske forskningsfartøy nødvendig tilgang til russisk økonomisk sone.