Jeg viser til forslagene fra stortingsrepresentantene
Ulf Leirstein, Gjermund Hagesæter og Ketil Solvik-Olsen om gjennomgang
av ulike regler for skattemessig avskrivning. Nedenfor kommenterer
jeg de ulike forslagene i den rekkefølgen de er presentert i dokumentforslaget.
I
I punkt I ber forslagsstillerne Regjeringen
om å gjennomgå avskrivningsreglene i skatteloven med sikte på å
lage enklere og mer konkurransedyktige regler i forhold til våre
konkurrentland.
Det er aksept fra næringslivet og bred politisk oppslutning
om at avskrivningssatsene skal gjenspeile driftmidlenes faktiske
økonomiske verdifall. Samtidig fremsettes det ofte ønsker om å øke
avskrivningssatsene begrunnet bl.a. i hensynet til næringslivets
rammebetingelser. Dette er også utgangspunktet for forslaget til
stortingsrepresentantene.
En sammenligning mellom land av avskrivningssatser
alene gir ikke et riktig bilde av de skattemessige betingelsene
for investeringer. En slik vurdering vil måtte ta hensyn til både formelle
skattesatser og grunnlaget som kommer til beskatning. Nivået på
ulike fradrag, herunder avskrivningssatsene, fradragsrett, verdifastsettelse,
omgåelsesmuligheter mv. bestemmer dette beskatningsgrunnlaget. Videre
vil andre og kanskje viktigere forhold enn forskjeller i beskatningen
virke inn på næringenes internasjonale konkurranseevne. Det gjelder
bl.a. tilgangen på kvalifisert arbeidskraft, evne til innovasjon
og markedenes funksjonsmåte. Det er derfor ikke relevant å se på
avskrivingssatser som et mål på konkurranseevne mellom næringer
i ulike land.
Avskrivningssatser som er høyere en faktisk økonomisk
verdifall, kan føre til for høye investeringer i visse typer kapital.
Det fører også til økte skattepliktige gevinster ved salg og kan bidra
til innlåsing av kapital Hvis ikke avskrivningssatsene er klart
og prinsipielt forankret, kan det åpne for hyppige endringer i satsene
og dermed skape mindre stabile og forutsigbare rammebetingelser
for næringslivet Jeg viser bl.a. til at skatteutvalget (NOU 2003:9)
pekte på at et prinsipielt fundert skattesystem antagelig er en betingelse
for å oppnå en viss stabilitet og forutsigbarhet i skattepolitikken.
Jeg vil også peke på at det internasjonalt er
en trend i retning av lavere satser og bredere grunnlag innenfor
selskapsbeskatningen. Også de siste årene har land som Storbritannia
(gjeldende fra 2008), Nederland (2007) og Tyskland (2008) vedtatt
reformer der selskapsskatten har blitt redusert og grunnlagene utvidet.
Innstramming i avskrivningsreglene og reduserte avskrivningssatser
var en viktig del av reformen i både Tyskland og Nederland.
På bakgrunn av det ovennevnte kan jeg ikke se grunnlag
for å vurdere å øke avskrivningssatsene.
II
I forslagets punkt II ber forslagstillerne Regjeringen
om å vurdere likebehandling av oppkjøpt og egenutviklet forretningsverdi
når det gjelder skattemessige saldoavskrivninger og legge dette
frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.
Kostnader knyttet til egenutviklet forretningsverdi
(goodwill) blir i hovedsak i fradragsført direkte.
Ervervet forretningsverdi
skal aktiveres og kan avskrives med 20 prosent årlig. Forretningsverdien
må være ervervet mot vederlag, eller ved arv eller gave, forutsatt
at det er betalt arveavgift. Begrunnelsen for at egenutviklet forretningsverdi
ikke er omfattet av disse reglene, er at kostnadene til selvutviklet
forretningsverdi som nevnt allerede er fradragsført fortløpende.
I den grad kostnader bidrar til økt egenutviklet forretningsverdi
kan det argumenteres med at dette er investeringer som bør aktiveres
og avskrives. Det kunne gitt større likebehandling mellom egenutviklet
og ervervet forretningsverdi. Siden det er vanskelig å forutse om
og i hvilken grad kostnader resulterer i økt forretningsverdi, er
direkte utgiftsføring av slike kostnader likevel den praktiske løsningen. Denne
praksisen medfører imidlertid at egenutviklet forretningsverdi behandles
lempeligere i skattesystemet enn ervervet forretningsverdi som avskrives.
Dersom forslagsstillerne ser for seg at egenutviklet
forretningsverdi som ikke har grunnlag i kostnader skal aktiveres
og avskrives, vil jeg sterkt fraråde dette. Å gi fradrag som ikke har
grunnlag i kostnader, vil bryte med grunnleggende skatteprinsipper.
Et slikt forslag vil dessuten måtte ha sin motvekt i at verdiene
betraktes som opparbeidede gevinster som skal beskattes.
III
Forslagsstillerne anmoder om en presisering
av regelverket slik at produksjonsmessig utstyr avskrives i samme
saldogruppe som maskiner og ikke som bygg, og at dette legges fram
i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.
Forslaget bygger på en forutsetning om at ligningsmyndighetenes
klassifisering av enkelte driftsmiddel i produksjonsanlegg til saldogruppen
for bygg og anlegg, bryter med en tolkningsuttalelse fra Finansdepartementet
og mer enn 20 års retts- og ligningspraksis. Det forutsettes således
at ligningsmyndighetenes praksis på dette punktet er i strid med
gjeldende rett
Det aktuelle spørsmålet er dels når ulike komponenter
kan avskrives samlet som en produksjonsinnretning, og dels om bestemte
komponenter skal henføres til maskingruppen (saldogruppe d) eller
bygg- og anleggsgruppen (saldogruppe h). Disse spørsmålene står
for retten i en sak som gjelder Hydro Aluminium. Selskapet hadde
i selvangivelsen lagt til grunn at hele investeringen i den nye
elektrolyselinjen SU4 med unntak av de rene bygningslignende konstruksjoner
som vegger, gulv, og tak skulle anses som ett integrert driftsmiddel
(en "aluminiumsmaskin"), som skulle avskrives i saldogruppe d (20
prosent). Selskapet la videre alternativt til grunn at hver av de
omstridte installasjonene skulle vurderes som enkeltstående enheter,
og dermed som maskiner (rensemaskin, råstofftilbringermaskin osv.)
og avskrives i saldogruppe d.
Overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for
storbedrifter var ikke enig i dette, og foretok omklassifisering
av en rekke av komponentene til saldogruppe g (5 prosent) og h (4
prosent). Dette gjaldt renseanlegg, sjøvannspumpeanlegg, strømskinner,
mottaks- og likeretteranlegg, trykkluftanlegg og brannvarslings-
og slukningsanlegg. For fullstendighetens skyld nevnes at produksjonsmaskiner
ble henført til saldogruppe d, selv om disse er fast installert.
I en dom av 23. april 2008 opprettholdt Borgarting
lagmannsrett overligningsnemndas vedtak i sin helhet. Selskapet
har anket lagmannsrettsdommen til Høyesterett.
Dersom den rettsoppfatning som er lagt til grunn av
Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett i Hydro-saken også stadfestes
av Høyesterett vil lovendringene som nå stortingsrepresentantene ber
om, ikke innebære en presisering av gjeldende rett, men en betydelig
utvidelse der det sannsynligvis gis høyere avskrivning enn det faktiske
økonomiske verdifallet tilsier.
En generell regel som legger avgjørende vekt
på funksjonalitet, vil også gi en problematisk avgrensning av avskrivningsgrupper,
og vil ha uoversiktlige konsekvenser.
IV
Forslagsstillerne anmoder Regjeringen om å gå igjennom
regelverket for tekniske installasjoner i bygg, med formål om å
fremme regelendringer som stimulerer til fornuftige og energisparende investeringer,
og legge dette fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.
Jeg vil ikke nå gi noe signal om hva Regjeringen vil
foreslå i statsbudsjettet for 2009.