Det vises til svarbrev av 17. november 2008, hvor
statsråden gir ovennevnte representantforslag sin vurdering.
Statsråden skriver i sin oppsummering følgende:
Dagens lovgivning gir sosialtjenesten/arbeids- og
velferdsforvaltningen mulighet til å stille vilkår om visse typer
aktivitet for å motta økonomisk sosialhjelp. Praksis viser at dette
gjøres i utstrakt grad og at bruken av slike vilkår er økende.
Undertegnede er kjent med at det er en rekke
ulike vilkår som kan stilles til stønadsmottagere, blant disse for
eksempel vilkår om at stønadsmottageren skal registrere seg som
arbeidssøker i NAV. I en rapport fra Telemarksforskning poengteres
likevel følgende:
Rapport nr. 232, 2006: Fastsetting av satser, utmåling av økonomisk
sosialhjelp og vilkårsbruk i sosialtjenesten.
Vi ser med andre ord at sosialtjenesten har
utstrakt bruk av vilkår, men dette er hovedsakelig vilkår
som krever relativt lite av klientene.(min understrekning)
I konklusjonen i rapporten uttrykkes dette på
følgende måte:
Undersøkelsen viser at
sosialtjenesten også har utstrakt bruk av vilkår. Vi finner imidlertid
ikke at dette bidrar til økt jobbsannsynlighet blant sosialhjelpsmottakerne.
Derimot finner vi at det i noen grad påvirker flyttetilbøyeligheten.
Bakgrunnen for representantforslaget er den urovekkende
stabiliteten som er i antallet sosialhjelpsmottagere. Økonomisk
sosialhjelp skal være en korttidsytelse for mennesker i en overgangsfase,
men har for mange mennesker endt opp med å være en hovedinntektskilde
over mange år. Statistikk fra SSB viser at selv i tider med et godt
arbeidsmarked og god økonomisk utvikling for øvrig i samfunnet,
er antallet sosialhjelpsmottagere sjelden under 110–120 000 mennesker.
I perioder med dårligere økonomisk utvikling og større arbeidsledighet,
er antallet mottagere langt høyere. Undertegnede viser også til
at antallet mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt
holder seg relativt stabilt, uavhengig utvikling i samfunnet for
øvrig, det samme gjelder antallet mottagere med økonomisk sosialhjelp
som eneste inntektskilde.
I St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd
og inkludering, fremvises det flere tabeller/figurer over vilkårsbruk
i sosialtjenesten. Disse er hentet fra nevnte rapport fra Telemarksforskning,
hvor tallene stammer fra en spørreundersøkelse utført i 2006.
På bakgrunn av Statsrådens svar av 17. november
2008, og de opplysningene som beskrives i dette brevet: Finnes det
i dag oppdaterte tall som viser at dette er vilkår som ikke "krever
relativt lite av klientene" og at dette er tiltak som "øker jobbsannsynligheten"
blant sosialhjelpsmottagerne? Når Statsråden skriver at "bruken
av slike vilkår er økende", vil det være til hjelp for den videre
behandlingen av saken i Stortinget om Statsråden kan dokumentere kilden
for dette og kommentere hvorvidt den økte vilkårsbruken har hatt
den ønskelige effekt overfor sosialhjelpsmottagerne.
Svar på dette brevet bes sendt komitésekretær
i arbeids- og sosialkomiteen, Berit Skovly.