Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen,
Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Høyre,
Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at
Regjeringen la fram St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan
2010–2019 for kort tid siden, nærmere bestemt 13. mars 2009. I denne
stortingsmeldingen står sjøtransport og havnestruktur sentralt,
og i tillegg ser meldingen sjøtransporten i sammenheng med andre
transportmidler.
Flertallet ser derfor ikke noen
grunn til å utarbeide en stortingsmelding slik forslagsstillerne foreslår,
og rår Stortinget til å ikke bifalle forslaget.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at i forslaget til NTP går det fram at planrammen knyttet
til sjøtransport økes med 77 pst. sammenliknet med planrammen i
NTP for inneværende periode. I planen er det for øvrig nedfelt en
politikk og et virkemiddelapparat som vil legge til rette for mer
sjøtransport. Dette flertallet vil vise til at i
vedlagte uttalelse datert 27. mars 2009 fra Fiskeri- og kystdepartementet
i saken, foretar statsråd Helga Pedersen en grundig gjennomgang
av de momentene som forslagsstillerne fremholder som sentrale for
utviklingen for sjøtransporten og havnestrukturen.
Dette flertallet vil berømme
statsråden for en grundig gjennomgang, og finner grunn til å understreke
at det nettopp er framlagt en stortingsmelding som gir sjøtransporten
et betydelig løft.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den pågående behandlingen
av Regjeringens forslag til nasjonal transportplan i Stortinget,
og vil i den forbindelse komme tilbake til partienes hovedprioriteringer,
strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, viser
til St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019
og til vedlagte uttalelse til Dokument nr. 8:48 (2008–2009), datert
27. mars 2009 fra Fiskeri- og kystdepartementet v/statsråden, i
saken.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne mener at rulleringen av Nasjonal transportplan ikke
gir tilfredsstillende anledning til å behandle strategi i et langsiktig
20–30-årsperspektiv for sjøtransport og havnestruktur. De mange
og viktige forhold av prinsipiell karakter blir heller ikke avklarende
behandlet i plandokumentet. Disse forholdene bør absolutt drøftes
i forbindelse med utviklingen av et effektivt, sikkert og miljøvennlig
sjøtransportnett. Blant slike viktige forhold er strategi og virkemidler
for å overføre mer transport fra land til sjø. Forslagsstillerne foreslår
derfor en stortingsmelding om sjøtransport.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringens forslag til ny NTP for perioden 2010–2019 i større
grad enn de to foregående nasjonale transportplaner behandler viktige
forhold knyttet til sjøtransport og forhold som er viktige for å
øke innenlands godstransport på sjø. Disse medlemmer er
tilfreds med dette.
Disse medlemmer peker likevel
på at det ved rullering av NTP blir hovedfokus på områdene vegtransport,
jernbanetransport og kollektivtransport, og at sjøtransport sammen
med luftfart derfor kommer i bakgrunnen. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig at disse to transportformene løftes frem gjennom
egne stortingsmeldinger. Disse medlemmer peker på
at NTP kan være styrende for mål, strategi og økonomi innenfor samferdselspolitikken
selv om enkelte transportformer behandles grundigere i egne sektormeldinger. Disse
medlemmer viser til egen stortingsmelding om virksomheten
i Avinor som jevnlig legges frem for Stortinget og som dekker 2
års virksomhet for selskapet. NTP har en planperiode på 10 år. Disse
medlemmer viser til at ansvar for havner og farleder er
plassert i Kystverket og ikke i Samferdselsdepartementet. Disse
medlemmer peker på at for denne delen av sjøtransporten
er det ikke tilsvarende 2-årige stortingsmeldinger om Kystverkets
virksomhet, og heller ikke noen samlet stortingsmelding om sjøtransporten
generelt mellom rulleringer av NTP.
Disse medlemmer peker på at en
egen stortingsmelding vil være et viktig redskap for å få til en
styrking av sjøtransport i innenlands godstransport. Disse
medlemmer peker på at med samme tidsperspektiv som NTP og
basert på NTPs overordnede mål og strategier, vil en egen stortingsmelding
om sjøtransporten gi grunnlag for en langt mer grundig behandling
enn det man får gjennom behandlingen av hovedplanen NTP.
Disse medlemmer har i oppstarten
til behandling av NTP 2010–2019 merket seg følgende:
Kapittel 4.4.2 Forventet
utvikling – transportomfang og fordeling omtaler sjøtransport.
Kapittel 5 Mål og hovedprioriteringer ikke omtaler
sjøtransport overhodet.
Kapittel 6 Økonomiske rammer omtaler Kystverkets
økonomiske rammer og områder – der tiltak for investering i havneinfrastruktur gjelder
fiskerihavner.
Kapittel 6.6.1.4 omtaler gebyrer og avgifter
innenfor Kystverkets områder; der det fremgår at av samlet avgifts-
og gebyrinntekter i 2009 på 680 mill. kroner vil fjerne 115 mill.
kroner.
Kapittel 7 Fremkommelighet og konkurransekraft
i kapittel 7.2.3 omtaler tiltak for å forsterke sjøtransportens
stilling i markedet på sidene 97–101; på 5 av NTPs 326 sider.
På side 99 heter det:
"Spørsmål om statlige engasjement i havnene
Havnene
som inngår i transportnettverket er enten kommunale eller private.
Alle utbedringer og investeringer i havnesektoren bekostes av havnene
selv. Staten bekoster farleder, veger og jernbanespor til havna,
men har ingen direkte virkemidler i form av økonomiske investeringer i
havner, utenom fiskerihavner. Transportetatene har anbefalt at det
ses nærmere på ulike regimer for statlig økonomisk engasjement i
havnene for å bidra til at disse utvikles til mer moderne og effektive
logistikknutepunkt. Etatene foreslår at det bør vurderes å utforme
ordninger for tilskudd, lån, og/eller lånegarantier for ulike investeringsformål.
Det har også vært foreslått at Norge bør opprette en tilsvarende
ordning som i EU der også havner er berettiget til støtte fra infrastrukturmidlene
knyttet til TEN-T (Trans-European Transport Network), jf. kapittel
10.2.3. Regjeringen vil se nærmere på disse problemstillingene.
I første rekke kan det være aktuelt å utvide bruken av de statlige
midlene som i dag er forbeholdt utbygging av fiskerihavner. Slike ordninger
må imidlertid utredes og vurderes grundig i forhold til statsstøtteregelverket.
Det må også ses nærmere på hvordan slike ordninger vil slå ut i
forhold til endringene i havne- og farvannsloven om bl.a. eierskap
og selskapsformer. EU-kommisjonen har varslet at retningslinjer
for statsstøtte til havner skal legges fram i løpet av 2009. Disse
retningslinjene vil være relevante i arbeidet med å vurdere et eventuelt
statlig økonomisk engasjement i havnene."
I kapittel 7.4.2 er hovedtrekkene i transportgrenenes
økonomiske rammebetingelser fremvist.
I kapittel 8.3.7 er maritim infrastruktur og fiskerihavner
omtalt; det gjelder utelukkende omtale av prioriterte fiskerihavneprosjekter.
I kapittel 8.4.2 Særskilt innsats som oppfølgning av
nordområdesatsingen er sjøtransport omtalt på side 133 og 134 der
det bl.a. heter at:
"Det bør synliggjøres overfor andre land og overfor
det internasjonale maritime miljø at Norge tar ansvar knyttet til
økt maritim aktivitet i nord. Det er viktig at Norge kan tilby havner
og havnetjenester i Finnmark som både dekker beredskapsbehov og
behovet for servicehavner for eventuelt økt maritim aktivitet. Norske
havner i nord bør posisjonere seg og utvikle hensiktsmessig samarbeid
for å tiltrekke seg aktivitet. Fiskeri- og kystdepartementet har
derfor bedt Kystverket koordinere et samarbeid mellom havner nord
i Norge. Dette arbeidet må blant annet innebære en kartlegging av
hvilket potensial de forskjellige havnene har, herunder strategisk beliggenhet,
dybdeforhold og eksisterende infrastruktur. Koordineringsarbeidet
vil innebære å legge til rette for en dialog mellom havnene, og å
sette felles utfordringer og mulige løsninger på dagsorden. Konkrete
samarbeidsprosjekter med russiske partnere vil også kunne bli aktuelt."
At det i kapittel 8.4.4 Norske områder i Nord som
næringsstrategisk plattform heter:
"Regjeringen mener derfor at det i forlengelsen av
Nasjonal transportplan 2010–2019 er behov for en særskilt gjennomgang
av transportinfrastrukturen i nordområdene. En slik studie skal omfatte
alle transportformene og ha et tidsperspektiv som strekker seg utover
2020."
At det i kapittel 10.1.4 er omtalt "Havnestruktur og
stamnett til sjøs" der det heter:
"Stamnetthavner og prioritering av farledstiltak og
vegtilknytning gir likevel et signal om hvilke havner regjeringen
mener vil være de mest sentrale i den kommende planperioden. Staten
vil følge utviklingen i trafikkmønsteret nøye med tanke på tiltak
i tilknytning til havner. Med bakgrunn i økt olje- og gassutvinning
i nord arbeider Kystverket i forhold til havnenes rolle og koordinerer
et samarbeid mellom havnene der det legges til rette for dialog
og settes fokus på felles utfordringer og mulige løsninger. Kystverket
vil også være med på å legge til rette for havnesamarbeid."
"For
å styrke sikkerheten og bedre framkommeligheten for skipstrafikken
i norske farvann og havner, arbeides det med å utvikle farledsnormaler
som grunnlag for en systematisk gjennomgang av stamnettet. Etableringen
av et slikt farledssystem vil også kunne bidra til å avgrense framtidige
konflikter om arealbruken i kystsonen og gi sjøtransporten bedre
forutsigbarhet og utviklingsmuligheter."
Omtale i kapittel 11.4 om sikkerhet til sjøs omtales
på ca. 2 sider (side 269–271).
Kapittel 11.1.1 Mål om reduksjon av klimagassutslipp
fra transportsektoren der tiltak innenfor sjøtransport er omtalt:
"Godstransport langs sjøvegen er et klimavennlig
alternativ til vegtransport. Det er derfor et mål å få mer transport
av gods til å gå sjøvegen i stedet for på vegen. Regjeringen legger
til rette for sjøtransport gjennom ny havnelovgivning som gir insentiver
til mer effektiv havnedrift. Regjeringen vil øke investeringene
i farledsutbedringer betydelig samtidig som gebyr og avgiftsbelastningen
på sjøtransport reduseres."
Disse medlemmer har altså merket
seg at gjennom omtale og informasjon i en rekke ulike kapitler i
forslag til NTP 2010–2019 er viktige forhold knyttet til sjøtransport
belyst. Disse medlemmer peker på at en rekke av disse
forhold bør behandles grundigere og i sammenheng for å utvikle en
strategi med effektive virkemidler for å få til en betydelig økning
i bruk av sjøtransport for så vel persontransport og godstransport
i Norge.
Disse medlemmer peker på at dette
gir god klimaeffekt slik noen er opptatt av. Disse medlemmer viser
til NTP 2010–2019 side 301:
"Godstransport langs sjøvegen er et klimavennlig
alternativ til vegtransport. Det er derfor et mål å få mer transport
av gods til å gå sjøvegen i stedet for på vegen."
Disse medlemmer vil peke på at
en langt viktigere effekt kan realiseres gjennom å legge til rette
for et rammeverk som utvikler og øker bruk av sjøtransport og som
derved forbedrer effektiviteten i det samlede nasjonale transportarbeidet.
Dette krever etter disse medlemmers oppfatning at
tiltak for sjøtransport – som også omfatter sjøsikkerhet og beredskap
knyttet til sjøtransport – bør behandles særskilt i en egen stortingsmelding.
Disse medlemmer har merket seg
innspill under åpen høring i komiteen om NTP 2010–2019 2. april
2009 gitt av Logistikk- og transportindustriens Landsforening (LTL).
Disse medlemmer er kjent med
at LTL er en selvstendig interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
i NHO-systemet. LTL organiserer hovedtyngden av norske transportindustribedrifter innenfor
logistikk, spedisjon og skipsekspedisjon, samt beslektet næringsdrift
i tilknytning til havne- og terminalrelatert virksomhet. Disse medlemmer merket
seg synspunkt om at ny NTP og ny havne- og farvannslov ikke fører
til mer gods på sjø. Disse medlemmer er enig i at
en kartlegging av kystnære godsvolum bør gjennomføres. Disse
medlemmer peker også på at konkrete og praktisk rettede
tiltak for å øke godsmengde transportert på sjø innenlands må ha
som modell samlastmodellen som i dag opereres med godt resultat
innen landsbasert transport (særlig innenfor jernbanebasert innenlands godstransport)
basert på velfungerende terminaler og hurtig transport til avklarte
tider. Disse medlemmer peker på at disse synspunkter
understøtter behovet for egen stortingsmelding om sjøtransport.
Disse medlemmer viser for øvrig
til representantforslaget; og peker spesielt på de 7 områdene som
er særskilt omtalt:
"1. Stortingsmeldingen
bør inneholde en komplett gjennomgang av det juridiske rammeverket
for sjøtransporten i Norge. Den daværende regjeringen la 16. mai
2002 frem en prosjektrapport ved navn "Forskriftsdugnaden – prosjekt
for opprydding i forskriftsregelverket", da var et av forenklingsprosjektene
å redusere antall forskrifter under Sjøfartsdirektoratet. På den
tiden var det 130 forskrifter for sjøfart og sjømenn på totalt 1 700
sider, og dette til tross for at fiske- og fangstfartøy ble holdt
utenfor prosjektet. Det finnes dessverre fortsatt et villnis av
lovgivning på området. Per i dag finnes det for eksempel 54 sentrale
forskrifter hjemlet i lov av 8. juni 1984 nr 51 om havner og farvann
mv., 18 sentrale forskrifter hjemlet i lov av 16. juni 1989 nr 59
om lostjenesten mv., 28 sentrale forskrifter hjemlet i lov av 3. desember
1948 nr 7 om pensjonstrygd for sjømenn, og 93 lokale forskrifter
knyttet til havnedistrikter.
2. Stortingsmeldingen bør inneholde en
gjennomgang knyttet til offentlig finansiering og drift av sjøfartsrelatert
infrastruktur, herunder gebyrer og avgifter. Konsekvensene av de
ulike gebyrene og avgiftene bør være gjenstand for en grundig drøfting.
Forslagsstillerne ønsker at Norge i større grad investerer i innenlands
infrastruktur. Likebehandling av offentlige og private havner legges
til grunn.
3. Stortingsmeldingen bør inneholde en
gjennomgang knyttet til sjøveis stamnett, herunder stamnetthavner
og tilknytning til øvrig infrastruktur.
4. Stortingsmeldingen bør inneholde en
gjennomgang knyttet til sjøbasert kollektivtransport i sentrale
og rurale strøk, inkludert spørsmål knyttet til belønningsordninger
for sjøbasert kollektivtransport rundt de store byene.
5. Stortingsmeldingen bør inneholde en
gjennomgang knyttet til sjøbasert godstransport, herunder innenlandsk
og utenlandsk containertransport.
6. Stortingsmeldingen bør inneholde en
gjennomgang knyttet til beredskap, herunder farleder, driftssentraler,
bergingstjenester og oljeverneberedskap.
7. Stortingsmeldingen bør inneholde en
gjennomgang knyttet til den statlige organiseringen. Forslagsstillerne
ønsker i utgangspunktet at Samferdselsdepartementet omorganiseres
til et transportdepartement med ansvar for informasjonstransport,
energitransport, land-, vann- og lufttransport, inkludert havner,
flyplasser og transportterminaler. Det samme gjøres med direktoratene
slik at et felles transportdirektorat får ansvar for all infrastruktur.
Forslagsstillerne ønsker dessuten å etablere et Statens transporttilsyn
som står for kontroll av all transport, samtidig som disse påser
at regler og særlig sikkerhetsbestemmelser følges."
Disse medlemmer peker i tillegg
til disse 7 punktene på at spørsmål om statlig støtte til finansiering
av havner bør utredes og avklares. Disse medlemmer peker
på at det bør vurderes å utforme ordninger for tilskudd, lån, og/eller
lånegarantier for ulike investeringsformål for å modernisere og
effektivisere norske stamnetthavner. Disse medlemmer peker
også på at oppfølgning av de ulike områdene som er omtalt i forslag
til NTP 2010–2019 må inngå i en helhetlig stortingsmelding om sjøtransport.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en
egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv
sjøtransport og havnestruktur i tråd med de føringer som er omtalt
i og ved behandling av Dokument nr. 8:48 (2008–2009)."