Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag nr. 35 (2008–2009).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser videre til statsrådens vurdering av forslaget i brev til komiteen av 19. mars 2009.

Flertallet understreker at Norge ikke kan stå uten et velfungerende politi- og lensmannsvesen og at det er helt avgjørende at landet har en operativ og funksjonell politistyrke som er i stand til å verne viktige samfunnsmessige interesser. Dette er bakgrunnen for at politiet siden 1958 har hatt særbestemmelser gjennom forskrift som gjør unntak fra overtidsbestemmelsene, og i flere år har inngått en særavtale som regulerer arbeidstid og hviletid. De deler av særavtalen som regulerer hviletid for politiet opphører 1. juli 2009.

Flertallet viser til at situasjonen som råder i politiet i dag skaper stor usikkerhet og at myndighetene må sikre at politiet også etter 1. juli fortsatt har mulighet til å løse de utfordringer og samfunnsoppgaver politiet har ansvaret for.

Flertallet viser til at forskriften omhandler unntak fra arbeidsmiljølovens hviletidsbestemmelser for enkelte grupper innen politi- og lensmannsetaten og at det tilligger partene gjennom ordinære forhandlinger å fastsette lønn og kompensasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til brev til fornyings- og administrasjonsministeren og arbeids- og inkluderingsministeren fra hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden i statlig sektor (LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne), av 24. februar 2009, hvor det blant annet skrives:

" … Hovedsammenslutningene vil påpeke at i den foreliggende situasjon, hvor det er og har vært en tariffavtale over lengre tid og hvor arbeidstakersiden er innstilt på å forhandle frem en forlengelse av denne, er dette etter vårt syn misbruk av forskriftshjemmelen i arbeidsmiljøloven. Dette gjelder særlig når det i realiteten er underbemanning som begrunner behovet for unntak, og bare i mindre grad virksomhetens og arbeidets særegne art ...

… Når det fra Regjeringens side nå legges opp til at det i forskrift skal gis egne bestemmelser som reduserer arbeidstakernes vern, fører dette til at arbeidstidsreguleringen blir fragmentert og undergraver en helhetlig vurdering. Det blir dessuten vanskeligere å utvikle et regelverk i tråd med arbeidstidsreglenes viktigste formål, nemlig å forhindre fysiske og psykiske belastninger."

Disse medlemmer deler arbeidstakersammenslutningenes syn på Regjeringens handlemåte i denne saken.

Disse medlemmer viser til at spørsmål om økonomisk kompensasjon for arbeid, både gunstig og ugunstig arbeidstid, er et spørsmål som hører hjemme i lønns- og tarifforhandlinger, og vil derfor ikke ta stilling til krav som fremsettes i mellomoppgjøret i 2009 verken fra politiet eller andre grupper. Disse medlemmer viser til at spørsmålet om videreføring av særavtalen om politiets arbeidstid etter 1. juli 2009 uansett ikke er et tema for vårens lønnsforhandlinger, men må løses separat. Disse medlemmer er sterkt kritisk til at Regjeringen gjennom sin handlemåte i praksis har overkjørt forhandlingsretten, som disse medlemmer mener at også politiet har en legitim rett til å kreve bruk av. Disse medlemmer mener derfor at det videre arbeidet med forskriftsutkastet som er sendt på høring nå må avsluttes, og at Regjeringen søker å finne en løsning som er akseptabel for alle parter gjennom kollektive forhandlinger. På dette grunnlag støtter disse medlemmer det fremsatte representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over krisen som har bredt seg i politietaten. Disse medlemmer registrerer at krisen eskalerer og det ser ikke ut som om Regjeringen er i stand til å finne noen løsning på problemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Regjeringen har satt i verk tiltak for å bedre bemanningssituasjonen i politiet gjennom økt opptak på Politihøgskolen og flere sivilt ansatte. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at dette er virkemidler som ikke vil virke før om flere år og det vil således ikke avhjelpe den kritiske situasjonen etaten nå befinner seg i.

Det er svært viktig at konflikten mellom Politiets Fellesforbund og Regjeringen avsluttes snarest mulig. Den eneste taperen i konflikten så langt har vært, og er, publikum som har opplevd lavere aktivitet fra politiets side og derigjennom redusert trygghet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at slik de ser det, er det kun gjennom dialog og forhandlinger at konflikten kan løses. På den bakgrunn fremstår det svært uklokt at Regjeringen har utarbeidet en forskrift som fjerner polititjenestemennenes forhandlingsrett, selv om den sendes på høring. Etter disse medlemmers oppfatning vil en eventuell implementering av forskriften eskalere konfliktnivået ytterligere og derfor ikke gi et styrket og motivert politikorps.

Kjernen i konflikten er statens behov for å gjøre unntak fra arbeidsmiljøloven for å sikre en forsvarlig polititjeneste. Disse unntakene går på bekostning av tjenestemennenes fritid og det skulle derfor bare mangle at de ikke får muligheten til å forhandle om en kompensasjon. Dersom de involverte statsråder hadde invitert Politiets fellesforbund til dialog om hvordan unntaksbestemmelsene skulle utformes og hvordan dette skulle kompenseres, er disse medlemmer sikre på at man ville funnet en løsning ut av den fastlåste situasjonen.

Disse medlemmer er også bekymret for politikrisens innvirkning på rekrutteringen til etaten. Selv om det nå er høy søknadsgrad og høyt inntak på Politihøgskolen, ser man en økende tendens til at nyutdannede søker seg til andre yrker. Videre ser det også ut til å være et faktum at strykprosenten er høyere enn godt er. Disse medlemmer er redd for at det negative bildet som nå er skapt, vil føre til det motsatte av hva Regjeringen har som mål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti opprettholder på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avstå fra forskriftsendringen som berører politiets hviletid og som hittil har vært regulert gjennom avtale med Politiets Fellesforbund, og ber samtidig Regjeringen gjenoppta forhandlingen om dette spørsmålet med de relevante organisasjoner."

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke at det er Regjeringens ansvar å sørge for å ha en tilstrekkelig politistyrke som skal sørge for innbyggernes sikkerhet. Arbeids- og hviletidsbestemmelser for statsansatte er et forhold mellom staten og politiorganisasjonene. Prinsipielt mener dette medlem at forhandlinger om arbeids- og hviletidsbestemmelser bør føres samtidig som forhandlinger om kompensasjon. Selv om det nå er sendt ut et høringsutkast fra Regjeringen om endringer av arbeids- og hviletidsbestemmelser for politiet, er det fortsatt forhandlinger mellom partene som må avgjøre de aktuelle lønns- og kompensasjonsforhold.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Dokument nr. 8:35 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad om ikke å innføre den planlagte forskrift om regulering av politiets arbeidstid – vedlegges protokollen."