2.1 Flertallsmerknader

2.1.1 Forsvarets kampflykapasitet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Luftforsvaret kjennetegnes ved fleksible styrker som på kort varsel kan settes inn og dekke store områder. Luftstyrkenes oppdrag vil normalt være overvåkning, informasjonsinnhenting, luftkontroll, bekjemping av landmål eller mål på sjøen, suverenitetshevdelse og lufttransport, primært til støtte for andre forsvarsgrener. Felles for oppdragene er at de ofte inngår i en fellesoperativ ramme. Luftstyrker bidrar i slike sammenhenger med støtte til eller skaper forutsetninger for, øvrige luft-, land- og sjøstyrkers evne til å løse sine oppdrag. Nordområdene er strategisk viktige områder for Norge, og flertallet mener på denne bakgrunn at kampflykapasitet vil være avgjørende for blant annet overvåking, kontroll og suverenitetshevdelse.

Flertallet viser til at kampfly er avgjørende for å hevde nasjonal suverenitet, kontrollere luftrommet, og skape forutsetninger for at andre militære styrker kan operere. Luftforsvarets sentrale leveranse er derfor kampflyvåpenet og evne til å lede kampflyoperasjoner, både nasjonalt og internasjonalt.

Flertallet viser til at kampfly har egenskaper som gjør det svært relevant i enhver forsvarsstruktur i overskuelig fremtid. Det er således nå ikke et spørsmål om Norge skal ha en kampflyflåte.

Flertallet peker på at den norske kampflyflåten består av F-16 som etter vesentlige oppgraderinger i dag tjener oss vel. Flertallet merker seg imidlertid at flyskrogene snart vil bli fire tiår gamle og nærmer seg det tidspunkt hvor det blir dyrt og krevende å holde dem i tilfredsstillende drift. Flertallet ser det som klart at de på et tidspunkt må erstattes, og har merket seg at Regjeringen ser det som uaktuelt å levetidsforlenge dagens F-16 ytterligere. Flertallet ser dette som en teknisk/økonomisk vurdering og merker seg at Regjeringen vurderer perioden 2016–2020 som det optimale tidsrom for utskiftingen. Flertallet er enig i dette. Komiteen er videre enig i at utfasing av F-16 og innfasing av de nye flyene skjer over en så kort tid som mulig.

2.1.2 Stortingets beslutning

Selv om denne saken gjelder å godkjenne at en forhandlingsprosess forberedes og innledes og Norge ikke formelt vil være bundet til en anskaffelse før kontrakt er inngått, har flertallet merket seg at statsråden i høringen betegnet dette som en nedvalgsak. Flertallet har merket seg at Stortinget vil få seg forelagt en ny sak vedrørende anskaffelsen igjen i 2011, og har videre merket seg at en da vil ha større oversikt over spørsmål knyttet til samarbeid med andre land, behovet for antall fly som skal anskaffes og andre faktorer som påvirker anskaffelsen.

Flertallet finner det nødvendig at Stortinget er løpende involvert i slike viktige hovedspørsmål, men minner allikevel om at det nedvalg som nå foretas har store konsekvenser. Om utestående forhold ikke skulle kunne løses, vil alternativer ikke lett kunne finnes.

2.1.3 Kriterier for valget av kampfly

Flertallet har merket seg at kandidatene er evaluert langs tre hovedakser: militærfaglige vurderinger, kostnader og industrimuligheter.

2.1.3.1 Militærfaglige vurderinger

Flertallet har merket seg at ambisjonsnivået for den fremtidige kampflykapasiteten krever et kampfly med flerrollefunksjon som kan fylle alle de fire luftmaktkategoriene kontraluft, anti-overflate, luftstøtte og strategiske operasjoner og at alle disse kategoriene er viktige. Kampflykapasiteten skal ivareta våre nasjonale oppgaver i hele konfliktspekteret, inkludert høyintensive stridshandlinger, samt ha evne til å etablere et bidrag av skvadrons størrelse i henhold til NATOs krav og standarder.

Flertallet har merket seg det omfattende arbeidet som er gjort for å bestemme de krav som må stilles til flyets ytelse, understreker at de militærfaglige krav selvsagt er de avgjørende og har merket seg de omfattende kravspesifikasjonene til kandidatene. Med den avgjørende rolle kampfly spiller i vår forsvarsstruktur er det nødvendig å tilfredsstille de operative kravene på best mulig måte. Flertallet har videre merket seg de omfattende kvalitative vurderinger som er foretatt og at tilbyderne er stillet oppfølgingsspørsmål av oppklarende art.

Det har også vært foretatt både en operativ ytelsesvurdering og en vurdering av kandidatenes operative effekt i ulike oppdrag.

Flertallet legger avgjørende vekt på at det bare er JSF som fullt ut tilfredsstiller norske operative og tekniske krav. Eksterne kvalitetssikrere støtter denne vurderingen. Flertallet er derfor enig i at det innledes en forhandlingsprosess for anskaffelse av nye kampfly av typen JSF.

Flertallet har merket seg at Regjeringen har vurdert at kandidaten Gripen NG innenfor noen spesifikke områder ikke tilfredsstiller de norske kravene til operativ og teknisk ytelse, og at Regjeringen derfor ikke anser JAS/Gripen som et andrevalg i konkurransen, og ikke lenger som en aktuell kandidat. Det er spesielt innenfor områdene sensorkapasitet, mulighetene for å forbli uoppdaget og elektronisk krigføring JSF oppfyller de norske kravene bedre enn Gripen NG. Flertallet deler denne oppfatningen.

Flertallet noterer seg at kampflyprosessen har vært en strengt regulert formell prosess, for å ivareta konkurranseaspektet, i tråd med "best practice" innenfor anskaffelsesområdet. Konkurrentene har blitt vurdert på en grundig, sammenlignbar og etterprøvbar måte.

Flertallet har merket seg at prosjektet har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring i tråd med gjeldende bestemmelser, prosess og metoder innenfor dette feltet, og merker seg uttalelsen om at kampflyprosessen er gjennomført på en faglig og etisk forsvarlig måte.

Flertallet understreker at valget av kampfly baserer seg på hvordan kandidatene oppfyller kravene utviklet for Norges behov. Andre scenarioer og krav ville kunne gi andre resultater. Flertallet har merket seg at en viktig forutsetning er at flyet skal kunne opptre autonomt i sin oppgaveløsning og at det skal være i stand til å møte en potent fiendtlig trussel.

Flertallet sier seg enig i betydningen av at de nye kampflyene skal ha evne til å løse oppdrag autonomt. I en forsvarsmodell som den norske er dette særlig viktig, da man ikke nødvendigvis kan trekke på den samme bredden av alternative kapasiteter som et større lands mer differensierte forsvar vil kunne. Desto viktigere blir det at den enkelte plattform innehar betydelig selvstendig evne innen alle luftmaktens hovedkategorier, i tillegg til at kampflyene også skal kunne inngå som bidragsytere, sammen med andre ressurser, i løsningen av ulike oppdrag. I tillegg til å ha en selvstendig evne til å løse oppdrag, er kampflyene en forutsetning for å kunne utnytte sjø- og landstyrker fullt ut. Flertallet er innforstått med at den fremtidige kampflystrukturen må opprettholde Forsvarets evne til å levere ild mot overflate- og landmål til støtte for sjø- og landoperasjoner, og som selvstendig kapasitet i offensive luftoperasjoner gitt et angrep på Norge. Flertallet viser til at denne tilnærmingen er solid forankret både i Forsvarsstudie 07 og i gjeldende langtidsplan for Forsvaret (St.prp. nr. 48 (2007–2008)), hvor det blant annet fremgår at kampflyene må ha en selvstendig evne til å løse oppdrag.

2.1.3.2 Kostnadene ved anskaffelsen

Flertallet merker seg videre at vurderingen av kostnadene synes å styrke denne konklusjonen, og forstår det slik at prisen for tidlig leverte fly vil bli regnet ut fra kontrakter basert på prinsippet kostnad med insentiver, og at det ikke er mulig entydig nå å vite hva prisen blir. Flertallet legger derfor til grunn at en anskaffelsespris på 18 mrd. 2008-kroner for 48 fly anses som det best tilgjengelige grunnlaget for en beregning av endelig kostnad. Flertallet har samtidig merket seg at dette beløpet ikke foreligger som et bindende fastpristilbud, men som et tilbud basert på konkrete forutsetninger.

Flertallet noterer også at en økonomisk ramme for et helhetlig investeringsprogram som omfatter 56 JSF med våpen og logistikkstøtte, samt usikkerhetsavsetninger, er anslått til om lag 42 mrd. 2008-kroner og at de totale levetidskostnadene i en 30-årsperiode er beregnet til 145 mrd. 2008-kroner. Flertallet har merket seg at alle kostnadsanslag har gjennomgått usikkerhetsanalyser og er omforent med de eksterne kvalitetssikrerne.

Flertallet har imidlertid merket seg at når erfaringene blir flere og usikkerhetene redusert etter en viss tid med produksjon vil det være mulig å få faste tilbud og at hovedtyngden av de fly Norge skal kjøpe kan få slik fast pris. Flertallet har for øvrig merket seg at alle partnere i prosjektet, hvorav Norge er én, skal betale lik pris for fly med samme konfigurasjon levert i samme år. Flertallet kan ikke forstå det annerledes enn at denne prisen ikke vil være gjenstand for konkurranse.

Flertallet har ingen innvendinger til dette opplegget og vil peke på at faste pristilbud på det nåværende tidspunkt sannsynligvis vil måtte inneholde så store påslag for risiko at kunden heller ikke nødvendigvis vil komme gunstig ut av et slikt opplegg.

Flertallet har videre merket seg at Regjeringen vurderer innkjøpsprisen for JAS/Gripen som høyere enn for JSF.

Flertallet er enig med statsråden i at i et 30-40års perspektiv utgjør anskaffelseskostnadene en forholdsvis liten del av det totale kostnadsbildet.

Flertallet er enig i at det sentrale beløpet er levetidsomkostningene, beregnet til 145 mrd. kroner. Det oppgis at det er 50 pst. sjanse for at kostnadene vil ligge innenfor dette beløpet og at det er 85 pst. sjanse for at kostnadene vil ligge innenfor et spenn på 125 til 165 mrd. kroner. Flertallet aksepterer at det er vanskelig med stor grad av sikkerhet å fastslå fremtidige valutakurser og drivstoffpriser, samt å anslå kostnadene ved et vedlikeholdsopplegg som er under utvikling eller kampflyenes oppgraderingsbehov i tråd med teknologiutviklingen over flere tiår. Flertallet gir sin anbefaling med bevissthet om slike usikkerheter.

Flertallet har merket seg at Regjeringen i proposisjonen ikke nærmere drøfter spørsmålet om oppgradering av flyet og videreutvikling av taktikker. Antallet produserte enheter vil ha betydelig påvirkning på både anskaffelses- og levetidskostnader. I denne forbindelse har flertallet særlig merket seg at signaler og budsjettvedtak fra den amerikanske administrasjonen våren 2008 tyder på at JSF vil bli det foretrukne fly i det amerikanske forsvaret, mens F-22 Raptor fremover kun skal anskaffes i et begrenset antall.

2.1.4 Næringspolitiske og industrielle aspekter ved kampflyanskaffelsen

Flertallet mener at basert på Forsvarets behov, vil de næringspolitiske aspekter ved anskaffelsen av kampfly bidra til økt nasjonal verdiskapning og utvikling av et konkurransedyktig næringsliv, samt sikre Forsvaret nødvendig tilgang på kompetanse, materiell og tjenester.

Flertallet mener at industripakken bør videreutvikles og styrkes før det inngås bindende kontrakt om anskaffelsen av nye kampfly. Det er viktig at både norske myndigheter og industrien i fellesskap intensiverer innsatsen overfor amerikanske myndigheter og amerikansk industri.

Flertallet viser til at industrideltakelse i JSF-programmet bygger på prinsippet om at industri og forsknings- og utviklingsmiljøer i de respektive deltakernasjonene skal få anledning til å konkurrere seg til oppdrag direkte rettet mot utvikling og produksjon av flyene. Prinsippet kalles "best value", og innebærer at det ikke kan kreves gjenkjøp, slik Norge normalt gjør i forbindelse med store materiellanskaffelser. Flertallet vil vise til at også "best value"-prinsippet åpner for betydelige muligheter for norske leverandører som er konkurransedyktige på kvalitet og pris.

Flertallet mener at det er et overordnet siktemål at verdiskapningen for industrien i Norge knyttet til levering av nye kampfly av typen JSF og tilhørende systemer skal være av samme størrelsesorden som anskaffelseskostnadene. Flertallet vil således hevde at ambisjonsnivået med hensyn til industriell retur av denne anskaffelsen skal være den samme som ved en anskaffelse som er underlagt et ordinært gjenkjøpsregime. Flertallet mener derfor at de industrielle aspektene knyttet til den valgte kandidaten må ha et spesielt fokus, både fra norske myndigheter og industri, under den videre dialogen og kontraktsforhandlingene med leverandøren. Videre er det viktig at mulige leveranser til flyet, og særlig integrasjon av norskutviklede systemer, eksempelvis Joint Strike Missile og 25 mm ammunisjon (APEX), følges opp spesielt.

Flertallet vurderer det slik at den amerikanske industriplanen gir grunnlag for et omfattende industrielt samarbeid, med betydelige muligheter for norsk industri. Flertallet mener at det må legges opp til en systematisk oppfølgning av industriplanen knyttet til JSF for å ytterligere konkretisere og sikre disse mulighetene. Flertallet vil også hevde at det må identifiseres flere muligheter med hovedleverandøren og/eller dennes underleverandører som bidrar til å styrke og videreutvikle norsk forsvarsindustri innenfor de teknologiske kompetanseområder.

Flertallet understreker at det er viktig at nedvalget finner sted nå også av industripolitiske grunner. Ved å være det første landet utenfor USA som faktisk velger JSF, samtidig som det er flere år til endelig kontrakt underskrives, kommer Norge i en gunstig posisjon hva angår å fremme norsk-utviklede løsninger, norsk industrideltakelse samt de særlige behov Norge har for tilpasninger på selve flyet. En utsettelse av nedvalget vil sette de norske industripolitiske mulighetene langt tilbake, ettersom produksjonen av flyene vil være i gang lenge før Norge gjør sin endelige bestilling, og produsenten vil måtte seg om etter andre partnere for å fylle de behov som norsk industri nå dekker.

2.1.5 Sikkerhetspolitiske vurderinger og internasjonalt samarbeid

Flertallet har merket seg at Regjeringen sier at begge kandidater ville være akseptable ut fra en sikkerhetspolitisk vurdering. Flertallet er enig i dette.

Flertallet viser til at Norge har lange tradisjoner for sikkerhetspolitisk samarbeid med NATO, USA og Sverige. NATOs grunnleggende funksjon er fortsatt knyttet til det kollektive forsvaret av medlemslandene, og som det sentrale forum for transatlantisk konsultasjon og samarbeid. Det transatlantiske samarbeidet med USA har vært en grunnstein i det norske sikkerhetssystem de siste 60 år, og er det fortsatt.

Det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet mellom Sverige og Norge vil bli videreført og styrket uavhengig av valget av kampflyleverandør. Flertallet viser til planene som foreligger om nordisk forsvarssamarbeid, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og de foreliggende operative planene på etatssjefsnivå, og vil understreke viktigheten av å bringe dette samarbeidet videre. Flertallet er klar over og enig i at anskaffelsen av nye kampfly var forutsatt å skje på selvstendig grunnlag. Flertallet viser til rapport fra Thorvald Stoltenberg om "Nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk" og til forsvarssjefsmøtet i april 2008, og ber Regjeringen foreta en vurdering av videre nordiske samarbeidsmuligheter i overvåking av nordisk luftrom og nordiske havområder, også sett i lys av anskaffelsen av nye kampfly.

Flertallet har merket seg at det faktum at JAS/Gripen ikke oppfyller alle norske krav av mange dessverre ble oppfattet som at JAS/Gripen generelt ikke er godt kampfly. Flertallet er ikke enig i dette.

Flertallet har merket seg at statsråden i høringen uttalte:

"Gripen er helt sikkert godt og tilfredsstiller andre krav, andre lands krav, enn de norske kravene. Jeg er enig i at hvis det kom frem at slik at Gripen var et fly man ikke kunne bruke, ble det feil. Vi var hele tiden opptatt av det ut fra våre krav".

Flertallet mener disse presiseringer er på sin plass.

Flertallet har merket seg at Regjeringen i proposisjonen også viser til potensialet for bredere flernasjonalt samarbeid langs de linjer man har hatt for F-16, og vil understreke den potensielle viktigheten av slikt samarbeid. Dette er særlig viktig sett i sammenheng med mulige kostnadsbesparelser i forbindelse med vedlikehold og oppgradering. Flertallet forutsetter at Regjeringen på egnet måte kommer tilbake til Stortinget med informasjon om mulighetene internasjonalt samarbeid.

Flertallet konstaterer i den forbindelse at land som kan tenkes å anskaffe JSF så langt ikke har samkjørt sine anskaffelsesprosesser, men primært ført dem på nasjonalt grunnlag. Flertallet har imidlertid med interesse merket seg at Nederland på selvstendig grunnlag har foretatt en kandidatvurdering som har gitt samme resultat som den norske.

2.1.6 Andre forhold

Flertallet viser til at Stortinget på det nåværende tidspunkt ikke bes om å foreta en beslutning om antallet fly som skal anskaffes, og tar dette til etterretning. Flertallet viser her til den drøfting av ambisjonsnivået for kampflyflåten som fremkommer av St. prp. nr. 48 (2007–2008) og Innst. S. nr. 318 (2007–2008).

Flertallet vil understreke at forsvarsbudsjetter av dagens størrelse ikke vil kunne bære så store investeringer som her forutsettes. Flertallet har merket seg at Regjeringen åpner for en midlertidig styrking av forsvarsbudsjettene i disse årene. Flertallet ser det som klart at dette må skje. Flertallet har imidlertid også merket seg at Regjeringen mener at eventuelle økte driftsutgifter forutsettes dekket innenfor den til enhver tid gjeldende forsvarsramme. Flertallet er prinsipielt enig i dette, men vil understreke at Stortinget løpende må ha under vurdering hva en riktig ramme er.

2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Vensterparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at komiteen har fått seg forelagt grundige bakgrunnsdokumenter, både ugraderte og graderte, og at det sentrale ugraderte beslutningsdokumentet også har vært offentlig tilgjengelig siden Regjeringens beslutning ble kjent 20. november 2008. Disse medlemmer vil fremheve at komiteen har fått tilbud om en grundig redegjørelse fra statsråden rett etter offentliggjøring av kandidat, men at denne ble avslått.

Disse medlemmer har videre merket seg at det har kommet frem at det er gjennomført en rekke møter med svenske myndigheter etter at Regjeringens beslutning ble offentliggjort 20. november i fjor, både på politisk nivå og på embetsplan.

Disse medlemmer viser til at svenske myndigheter hadde forventet å bli orientert tidligere om Regjeringens beslutning om valget av kampflykandidatene, men merker seg at Regjeringen her har lagt vekt på sakens børssensitive karakter, da den ikke valgte å informere partene før kort tid før offentliggjøringen.

Disse medlemmer ber Regjeringen se anskaffelsen av nye kampfly i sammenheng med behovet for beskyttelse av nordisk luftrom som helhet. Disse medlemmer viser til rapport fra Thorvald Stoltenberg Nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk og forsvarssjefsmøtet i april 2008, og ber Regjeringen foreta en vurdering av videre nordiske samarbeidsmuligheter i overvåking av nordisk luftrom og nordiske havområder. Denne vurderingen bør inkludere potensiell innsparing på samarbeid om logistikk, trening og basestruktur for kampfly.

Disse medlemmer understreker at pris var blant hovedkriteriene for valg av JSF. Disse medlemmer forutsetter at kostnadsbildet Regjeringen benytter i St.prp. nr. 36 (…) vil ligge til grunn, og at det opereres med klare øvre kostnadsrammer i kontraktsforhandlingene.

2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kampfly har egenskaper som gjør det svært relevant i enhver forsvarsstruktur i overskuelig fremtid. Det er således nå ikke et spørsmål om Norge skal ha en kampflyflåte.

Disse medlemmer peker på at den norske kampflyflåten består av F-16 som etter vesentlige oppgraderinger i dag tjener oss vel. Disse medlemmer merker seg imidlertid at flyskrogene snart vil bli fire tiår gamle og nærmer seg det tidspunkt hvor det blir dyrt og krevende å holde dem i tilfredsstillende drift. Disse medlemmer ser det som klart at de på et tidspunkt må erstattes, og har merket seg at Regjeringen ser det som uaktuelt å levetidsforlenge dagens F-16 ytterligere.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen sier at begge kandidater ville være akseptable ut fra en sikkerhetspolitisk vurdering. Disse medlemmer deler denne konklusjonen.

Disse medlemmer vil understreke at forsvarsbudsjetter av dagens størrelse ikke vil kunne bære så store investeringer som her forutsettes. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen åpner for en midlertidig styrking av forsvarsbudsjettene i disse årene. Disse medlemmer ser det som klart at dette må skje. Disse medlemmer har imidlertid også merket seg at Regjeringen mener at eventuelle økte driftsutgifter forutsettes dekket innenfor den til enhver tid gjeldende forsvarsramme. Disse medlemmer er prinsipielt enig i dette, men vil understreke at Stortinget løpende må ha under vurdering hva en riktig ramme er.

Disse medlemmer er opptatt av at Forsvarets rolle som ivaretaker av Norges sikkerhet mot eksterne trusler, blir ivaretatt på en god og hensiktsmessig måte. Disse medlemmer er opptatt av at Forsvarets organisasjon skal være i stand til å løse de oppgavene Stortinget pålegger Forsvaret. Disse medlemmer ser nødvendigheten av at organisasjonen må dimensjoneres ut fra oppgaver og pålegg, ikke motsatt. Disse medlemmer mener det må være samsvar mellom økonomien som legges til grunn gjennom de vedtatte budsjetter og organisasjonens størrelse og oppdrag. Disse medlemmer ser et stort behov for å ivareta kampflyvåpenet som en ressurs i Forsvaret. Disse medlemmer er i denne sammenheng opptatt av at Forsvaret får det kampflyet som er best egnet til å fylle de oppgaver Forsvaret er og blir pålagt.

Disse medlemmer understreker at det er Stortinget som vedtar gjeldende forsvarspolitikk. Det er Stortinget som er premissleverandør for hvorledes det norske forsvaret skal utformes og herunder hvilke roller Forsvaret skal ha. Disse medlemmer har fulgt den forsvarspolitiske utvikling de senere år og registrerer at forsvarspolitikken fundamenteres gjennom alliansetankegangen. Dette innebærer blant annet at et forsvar av Norge baseres på at Norge i samarbeid med allierte skal nedkjempe angrep mot Norge og norske interesser der det er nødvendig.

Disse medlemmer har gjennom hele prosessen rundt kampflyanskaffelsen vært opptatt av at det skulle være en åpen og rettferdig konkurranse mellom tilbyderne. Disse medlemmer har uttrykt bekymring rundt prosessens gjennomføring både under forrige regjering og dagens regjering. Da Eurofighter trakk seg fra konkurransen, var disse medlemmer skeptiske til Regjeringens behandling av Eurofighter. De tilbakemeldinger Eurofighter ga etter at de trakk seg fra konkurransen, viste at de oppfattet konkurransen som rigget og slett ikke åpen og rettferdig. Disse medlemmer har gjentatte ganger fremmet forslag om å likestille konkurrentene både økonomisk og politisk, uten å nå frem med dette i Stortinget. Disse medlemmer fikk, etter at Eurofighter trakk seg, et inntrykk av at Jas/Gripen fortsatt mente at konkurransen var åpen og at de derfor valgte å fortsette sin kampanje i Norge.

Disse medlemmer har gjennom hele prosessen vært opptatt av at det industrielle samarbeidet med tilbyderne skulle være godt og produktivt. Disse medlemmer var i så måte svært opptatt av at et gjenkjøp eller tilsvarende måtte gi norsk industri store muligheter til å levere produkter i forbindelse med flyanskaffelsen. Disse medlemmer ser det som naturlig at industripakken til norsk industri blir tilsvarende flykjøpet eller bedre. Disse medlemmer forutsetter at dette er en målsetting for Regjeringen.

Disse medlemmer er opptatt av at de investeringer som vil være nødvendige for å implementere de nye kampflyene i forhold til rullebaner, hangarer og andre nødvendige investeringer blir vurdert inn i det totale kostnadsbildet. Disse medlemmer er videre bekymret for de konsekvenser valget av flytype vil få i forhold til fleksibilitet når det gjelder operasjonell drift og lokalisering. Disse medlemmer mener det er viktig at valg av flytype medfører en fleksibel bruk av våre mange mindre flyplasser rundt om i Norge, slik at Forsvaret står mest mulig fri i forhold til å deployere flyene rundt om i landet i forhold til de trusler eller situasjoner som måtte oppstå.

Disse medlemmer ser store utfordringer for Luftforsvaret i årene som kommer. Kampflyene vil være et viktig verktøy for å ivareta norske interesser og sikre tilstedeværelse i vårt luftrom. Disse medlemmer mener det er viktig at kampflyet som plattform må være fleksibel og kunne tilpasses de ulike oppdrag Luftforsvaret pålegges. Disse medlemmer ser spesielt at patruljeflygning og overvåking av våre havområder vil være sentralt i de fredsmessige oppgavene luftforsvaret har. Disse medlemmer er klar over at de mer krevende oppgavene relatert til kriser og krig vil stille ekstreme krav til de nye kampflyene. Disse medlemmer er derfor opptatt av at grunnlaget for valget av nye kampfly må være avklart og i tråd med gjeldende forsvarspolitikk vedtatt av Stortinget.

Disse medlemmer er ikke av samme oppfatning som Regjeringen når det gjelder realiteten i de beregninger som er foretatt i forbindelse med utvelgelse av kampfly. Disse medlemmer mener Regjeringen har foretatt ufullstendige studier og beregninger både når det gjelder operative og økonomiske fakta. Disse medlemmer vil for å underbygge dette standpunktet vise til det grunnlag Regjeringen har benyttet som beslutningsgrunnlag. Disse medlemmer viser derfor til disse utdrag fra St.prp. nr. 48 2007–2008 Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier:

"Forsvarets formål og funksjon:

Forsvaret er statens maktapparat for å kunne ivareta Norges sikkerhet mot eksterne trusler. Militærmakt er ett av flere virkemidler en suveren stat har til å verne om sine interesser, sikre nasjonal selvstendighet og politisk handlefrihet.

Forsvarets grunnleggende funksjon er å beskytte og ivareta Norges sikkerhet, interesser og verdier. Dette innebærer at Forsvaret må være i stand til å ivareta et bredt spekter av oppgaver på en troverdig måte. Forsvaret skal, sammen med våre allierte, bidra til å forsvare Norges suverenitet og territorielle integritet, og bidra til å forsvare og håndheve Norges suverene rettigheter. Forsvaret skal utøve norsk myndighet innenfor definerte områder, og bidra til å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske nærområder. Videre skal Forsvaret bidra til kollektivt forsvar og flernasjonal krisehåndtering, og til arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet innenfor rammen av folkeretten og FN-pakten.

Forsvarets mest sentrale rolle er å bidra til å forebygge og håndtere sikkerhetsutfordringer mot Norge og i norske nærområder, og derigjennom bidra til å sikre stabilitet og en utvikling i tråd med norske interesser. I en globalisert verden må Forsvaret utføre dette arbeidet både hjemme og ute. Norge er, som en integrert del av det internasjonale samfunn, nødt til å ivareta sine interesser i et samvirke med andre, i en større helhet. Norsk sikkerhet påvirkes sterkt av utviklingen i våre omgivelser, regionalt og globalt. Løsninger på de aller fleste sikkerhetsutfordringer kan bare skapes gjennom et nært samarbeid med andre.

Regjeringen legger vekt på å styrke Forsvarets evne til å utføre de grunnleggende nasjonale oppgavene, med fokus på tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nord. Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsningsområde i årene som kommer. Dette skal også reflekteres i den videre utviklingen av Forsvaret.

Norge har et tydelig og konkret behov for en troverdig forsvars- og krisehåndteringsevne, som også er tilpasset og underbygger NATOs evne til å ivareta vår grunnleggende sikkerhet. Behovet springer ut fra Norges geopolitiske plassering og strategiske interesser knyttet til ressursforvaltingen i våre nærområder. Denne dimensjonen ved vår sikkerhetspolitiske situasjon skiller oss fra mange av våre allierte og partnere, som i stor grad kan rendyrke sine forsvar mot internasjonal innsats.

Nasjonale behov, og NATOs grunnleggende fellesbehov knyttet til forsvaret av medlemslandene, må være utgangspunktet for utviklingen av Forsvarets militære kapasiteter. Samtidig må det tilstrebes at den forsvarsstrukturen som utvikles er relevant og anvendbar også internasjonalt.

Norge har verken en evne til, eller et mål om, alene å kunne forsvare seg mot mer omfattende trusler mot egen sikkerhet. Norges forsvars- og krisehåndteringsevne avhenger av støtte fra allierte dersom situasjonen skulle eskalere til et nivå vi selv ikke kan håndtere. I et endret sikkerhetsbilde ivaretas også nasjonale sikkerhetsinteresser gjennom flernasjonal krisehåndtering og militær innsats langt fra norske nærområder. Et vesentlig element i ivaretakelsen av Norges nasjonale sikkerhetsbehov er derfor å bidra til å dekke NATOs grunnleggende fellesbehov, og å bidra med relevante og etterspurte kapasiteter til FN.

Flernasjonalt forsvarssamarbeid vil i fremtiden bli enda viktigere med tanke på å kunne opprettholde en bærekraftig og robust nasjonal forsvarsevne. Slikt samarbeid vil være spesielt viktig for mindre nasjoner som Norge. Regjeringen ønsker derfor å ha en aktiv og bred tilnærming til arbeidet med å videreutvikle konkrete samarbeidsløsninger med nære allierte og partnere.

Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde og i samarbeid med andre nasjonale myndigheter, bidra til å oppfylle disse målene:

Forsvarspolitiske målsettinger:

Alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press.

Gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner forankret i et klart og utvetydig folkerettslig grunnlag og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet.

Sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte i henhold til våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer an-slag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet.

Bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Operasjonaliseringen av de forsvarspolitiske målene skjer gjennom forsvarskonseptet, som angir de grunnleggende prinsippene for Forsvarets struktur, organisasjon og virksomhet. Forsvarskonseptet understreker betydningen av at Forsvaret utvikles som et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel, der det tilstrebes en balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang, og der virksomheten baseres på et nært samarbeid med sivile myndigheter samt på verneplikt.

Forsvarets ambisjonsnivå og oppgaver:

Forsvaret skal løse de oppgaver landets politiske myndigheter til enhver tid pålegger det, innenfor det definerte ambisjonsnivå og de fastlagte rammer. Evnen til å løse både rutinemessige og mer krevende og varierte enkeltoppdrag, ved hjelp av en vesentlig mindre struktur enn tidligere, forutsetter et avklart og realistisk ambisjonsnivå. Dette stiller høye krav til samsvar mellom de politiske forventninger og den militære evne, som igjen krever balanse mellom gitte oppgaver og tildelte ressurser.

Hovedoppgavene til det norske forsvaret er særlig knyttet til utfordringer i egne nærområder – norsk territorium og tilstøtende områder, og spesielt i nord; på land, til sjøs og i lufta. Regjeringen er derfor av den oppfatning at oppgavene knyttet til Norges nærområder må tillegges betydelig vekt, og hvor vår evne til overvåkning og etterretning, suverenitetshevdelse, og episode- og krisehåndtering er grunnleggende. Samtidig er evnen til å bidra til kollektivt forsvar hjemme og ute samt deltakelse i fredsstøttende operasjoner av stor betydning, og må derfor også være dimensjonerende for utformingen av forsvarsstrukturen.

Nasjonale oppgaver:

Å sikre et nasjonalt beslutningsunderlag gjennom tidsmessig overvåking og etterretning.

Å hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter.

Å ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder.

Å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske områder.

Oppgaver som løses i samarbeid med andre:

Å bidra til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av NATO mot trusler, anslag og angrep.

Å bidra til flernasjonal krisehåndtering utenfor Norge, herunder fredsstøttende operasjoner.

Luftforsvarets styrker og operative kapasiteter:

Regjeringen anbefaler å videreføre bredden av dagens kapasiteter i Luftforsvaret. Dette skal hovedsakelig skje gjennom organisatorisk videreutvikling og investeringer i nye materiellsystemer og ny teknologi.

Med det brede spekteret av roller, funksjoner og oppgaver et kampflyvåpen kan utføre, er kampflyene en av hjørnesteinene i en moderne forsvarsstruktur. Kampfly er viktig for evnen til å hevde nasjonal suverenitet og for å opprette og opprettholde nødvendig grad av kontroll i eget luftrom. Luftkontroll er en forutsetning for egne styrkers beskyttelse og operasjonsfrihet. Kampflyene utgjør også en sentral kapasitet knyttet til ildstøtte, informasjonsinnhenting og langtrekkende presisjonslevert ild. Kampflyets fleksibilitet, kombinert med reaksjonsevne og rekkevidde, gjør kampfly relevante i krisesituasjoner, enten utfordringen befinner seg i luften, på land eller til havs. I tillegg til å ha en selvstendig evne til å løse oppdrag, er kampflyene en forutsetning for å kunne utnytte sjø- og landstyrker fullt ut. Kampflyene representerer således en meget sentral komponent i Forsvarets totale operative samvirkesystem. Dette er et system som må virke tilfredsstillende for at Forsvaret skal være i stand til å håndtere de scenarier, intensitetsnivåer, konflikter og oppgaver som Forsvaret er pålagt å løse. Det blir derfor viktig å etablere en kampflystruktur med fleksibilitet og utviklingspotensial for å kunne være relevant, og å tilføre politisk og militær operativ handlefrihet også i et lengre tidsperspektiv.

Oppgaver for kampflystrukturen:

Multirolleegenskapen ved kampflyene er viktig for et antallsmessig lite kampflyvåpen. Evnen til å hevde suverenitet og håndtere episoder og kriser som inkluderer bruk av luftstridsmidler krever evne til å holde en høy luftmilitær beredskap over tid. I en større alliansesammenheng gjennomfører Norge dette ved å opprettholde kampfly på NATO beredskap i Nord-Norge (Quick Reaction Alert - QRA). Den nye kampflystrukturen må videreføre denne evnen, og i tillegg kunne etablere tilsvarende beredskap, men med lavere utholdenhet, for å dekke andre områder av landet. Ved en ytterligere forsterket beredskapssituasjon må kampflyvåpenet også kunne opprettholde en kontinuerlig luftpatrulje over et prioritert område over noe tid.

Den fremtidige kampflystrukturen må opprettholde Forsvarets evne til å levere ild mot overflate- og landmål til støtte for sjø- og landoperasjoner, og som selvstendig kapasitet i offensive luftoperasjoner. Den nye kampflystrukturen med multirollekapasitet må i tillegg ha en evne til å etablere et internasjonalt bidrag av skvadronsstørrelse, i henhold til NATO krav og standarder, samtidig som det nasjonale behovet for luftkontroll og beredskap dekkes."

Disse medlemmer vil understreke at det i ovennevnte dokument ikke på noe punkt fremkommer at Forsvaret gjennom luftforsvaret skal ha autonome kapasiteter til å operere dypt innover fiendtlig sterkt luftovervåket og beskyttet område. Disse medlemmer viser til at et samlet Storting har vektlagt at forsvaret av Norge skal forankres i samarbeid med NATO. Disse medlemmer ser det som naturlig at forsvaret av Norge overfor fiendtlige angrep skal møtes med felles operasjoner i samarbeid med våre allierte. Disse medlemmer ser at det norske forsvar må være i stand til å ivareta norske interesser og å kunne ta kontroll over mindre militære angrep. Disse medlemmer ser nødvendigheten av at kampflyvåpenet innehar multirolle kapasiteter. Disse medlemmer er enig i at norske kampfly må kunne operere med våre allierte. Disse medlemmer mener de norske kampflyene må være tilpasset de oppgaver og utfordringer det norske forsvaret står overfor i de kommende tiår. Disse medlemmer er derfor opptatt av at de kapasiteter kampflyene innehar vil være reelle også i de neste tiårene.

Disse medlemmer vil videre vise til disse utdrag av Konseptuel løsning for prosjekt 7600 Fremtidig kampflykapasitet:

"Overordnede krav:

Det overordnede kravdokumentet sammenfatter betingelsene som skal oppfylles vedgjennomføringen av prosjektet. Alle kravene understøtter de overordnede effektmålene, som igjen henspeiler på samfunnsmålet. Det er definert tre hovedkrav under hvert effektmål. For effektmålet systemeffektivitet, stilles det krav knyttet til stridseffektivitet, levetidskostnader og miljøforhold. Levetidskostnadene skal ses i sammenheng med de forskjellige løsningenes stridseffektivitet. Levetidskostnadene spiller en vesentlig rolle i vurderingen av de løsningene som tilfredsstiller kravene til stridseffektivitet. For effektmålet nasjonale og internasjonale forpliktelser, er det stilt krav knyttet til nasjonalt forsvarsbehov, allianseforpliktelser og flernasjonalt samarbeid. For effektmålet industriell kompetanseheving og verdiskapning, er det stilt krav til at løsningen skal styrke industriens konkurranseevne, styrke næringslivets kunnskaps- og teknologibase, og at løsningen må gi betydelige ringvirkninger til andre sektorer. I arbeidet med alternativanalysen er det vurdert om alternativene sikrer en verdiskapning gjennom norsk industri i en størrelsesorden som tilsvarer investeringen.

Ekstern kvalitetssikring:

Tidligere erfaringer fra en rekke store prosjekter har vist at deler av forutsetningene som lå til grunn for vedtak og igangsetting, ofte ikke i en tilstrekkelig grad ble oppfylt. Dette medførte store overskridelser på kostnadssiden, forsinkelser og lav måloppnåelse. Finansdepartementet etablerte derfor i juni 2000 rammeavtaler med fire fagmiljøer for å foreta eksterne vurderinger av kostnadsoverslag, prosjektgjennomføringsmodell og risikoanalyse av store statlige investeringer med budsjettramme over 500 millioner kroner. De opprinnelige rammeavtalene gikk ut etter å ha blitt forlenget i opsjonsperioden ved årsskiftet 2003-2004. Sommeren 2004 ble det utlyst ny konkurranse om rammeavtaler. I den forbindelse ble ordningen utvidet og omfatter nå to kontrollpunkter:

KS 1: Kvalitetssikring av konseptvalg i tidligfase, det vil si før konsept er valgt (KL)

KS 2: Kvalitetssikring av valgt alternativ før endelig beslutning i Stortinget (FL).

Hensikten med KS 1 er at kvalitetssikreren skal bistå FD og Finansdepartementet (FIN) med å sikre at konseptvalget er gjenstand for reell politisk styring. I siste instans er selve konseptvalget en politisk prosess som Leverandøren ikke skal ha noen rolle i. Leverandørens funksjon er begrenset til å støtte Oppdragsgivers kontrollbehov med den faglige kvalitet på de underliggende dokumenter i beslutningsunderlaget. HolteProsjekt og ECON Analyse har i denne kvalitetssikringen vært leverandører. Arbeidet har blitt gjennomført i perioden juli 2005 til oktober 2006, i tett dialog med oppdragsgiverne i FD og FIN. Det har også vært tett dialog med Forsvarets militære organisasjon (FMO) og FFI.

Overordnet behov – Kampfly for nasjonal trygghet:

Kampflyet har egenskaper som gjør det svært relevant i enhver forsvarsstruktur i overskuelig fremtid og vil bidra til å gi Norge et troverdig forsvar som makter å løse de til enhver tid pålagte oppgaver (St prp nr 1 (2005-2006), s 48). Kampflyet er ved sin betydelige fleksibilitet meget godt egnet til å inngå som et system i et større system, inkludert allierte forband for internasjonale operasjoner. Dette innebærer at kampfly kan benyttes til å løse selvstendige oppdrag med støtte fra andre systemer eller inngå som støtte for andre våpensystemer.

Kampflyet har et meget bredt anvendelsesområde innen hele spekteret av Forsvarets og NATOs oppgaver. Kampflyets hovedbidrag til nasjonal sikkerhet og fellesoperasjoner er;

• Evne til kontroll i luften

• Evne til presisjonslevert ildkraft (effektor)

• Evne til informasjonsinnsamling og å fungere som beslutningstaker.

Kampflyenes oppgaver i et fremtidig forsvar:

Behovet for en fremtidig kampflykapasitet må vurderes opp mot de fremtidige oppgavene og hvilke alternative kapasiteter som anses å være tilgjengelige i dette tidsperspektivet. FFI har gjennomført en studie, der man foretar en slik vurdering. Studien favner oppgaver i fredstid og krise i Norge, krig i Norge og internasjonale lavintensitetskonflikter. For fredstid og krise i Norge, konkluderer studien med at det kun er oppgaver knyttet til politimessig overvåkning som krever bruk av kampfly. Til denne oppgaven vil det ikke være noen alternativer som ikke innebærer bruk av kampfly. Kampfly er godt egnet i egenskap av kort responstid og god sensor, men har dårligere utholdenhet enn bakke- og sjøbaserte overvåkningssystemer. Fremtidige kampfly vil ha en rekke sensorer som gjør flyet i stand til å overvåke sjø- og landområder. Imidlertid er andre plattformer langt bedre egnet til denne oppgaven. Den preventive effekten av å ha kampfly er svært vanskelig å vurdere i denne sammenhengen, men tilstedeværelse og overflyvninger kan ha dempende effekter på tilspissede situasjoner. Kampfly som effektorkomponent mot bakke- og sjømål er i fredstid lite egnet.

For krig i Norge, konkluderer studien med at det til en rekke oppgaver finnes alternative plattformer. Imidlertid kommer man ikke utenom behovet for kampfly i en slik situasjon. I en krigssituasjon er det behov for kampfly for å sikre den nødvendige fleksibiliteten og robustheten en struktur kun basert på bakke- og sjøenheter mangler. Det er kun kampfly som er i stand til å oppnå luftkontroll gjennom utførelse av kontraluftoperasjoner. Luftkontroll er tvingende nødvendig, og de fleste alternative plattformene til kampfly er avhengig av at kampfly kontrollerer luftrommet. Sjø- eller landbaserte luftvernsystemer er sårbare, og det er behov for en utfyllende kampflykapasitet – både for å bidra til redundans og for å øke kompleksiteten for en motstander. En rekke oppgaver kan tilsynelatende virke overlappende mellom kampfly og andre plattformer, men i høyintensitetssituasjoner er de utfyllende. Dette gjelder både for luftromsovervåkning og luftromsnektelse.

En fremtidig kampflykapasitet vil få nye og forbedrede sensorer i tillegg til at informasjonen fra disse blir integrert på en helhetlig måte med flyets avionikk, slik at informasjonen gjøres lettere tilgjengelig for piloten enn det som er tilfelle for dagens F-16. Sammen med utviklingen av elektronisk krigføring (EK) og nye våpen, vil plattformene bli såkalte svingrollekampfly, i stand til å gjøre flere oppgaver i ett og samme tokt. Med vesentlig forbedret presisjon på dagens luft-til-luft missiler, gjenkjenningssystemer og generelt bedret situasjonsforståelse gjennom nettverksbasert forsvar (NbF), er trolig sannsynligheten for at fly vil behøve å engasjere i luftkamp innenfor synsvidde lav sammenliknet med tidligere. Tidligere har det vært vanskelig å engasjere utenfor synsvidde (BVR – Beyond Visual Range) på grunn av to faktorer: Problemer med identifikasjon av egne styrker har ført til frykt for å skyte disse ned, og motmidler for missiler har redusert disses treffsannsynlighet.

Forbedret søkerteknologi på missilene fører til utvikling av motmidler. Dette impliserer at kun de mest ressurssterke aktørene vil være i stand til å ha en BVR-kapasitet (både på middel og motmiddelsiden). Det er sannsynlig at kun nasjoner som satser på "å henge med" på utviklingen vil være i stand til å gjennomføre luftoperasjoner på denne måten. Hvorvidt BVR er fremtiden og "dog fight" hører til historien, gjenstår å se. Det pågår per dags dato en diskusjon rundt BVR-engasjement, der tilhengerne hevder at "dog fight" er noe som henger igjen av historiske årsaker. Kun fremtiden vil med sikkerhet gi svaret på BVR-spørsmålet. I mellomtiden utvikles både BVR-missiler, kortholdsmissiler og ammunisjon til kampflykanonen.

Kampflyet som plattform har integrert en rekke elektroniske krigføringssystemer (EK) for å gi piloten best mulig informasjon og handlingsrom. For ytterligere å forsterke effekten av sensorer og motmidler, har særlig moderne kampfly fusjonert tilgjengelig informasjon for å gi piloten situasjonsforståelse. Fremtidige kampfly vil ha et vesentlig forbedret EK-system relativt til F-16 MLU, og det er trolig at utviklingen vil fortsette også etter 2015. Ytelsesforbedringer innen eksempelvis radarteknologi med innføringen av aktivt elektronisk skannende (AESA) radarer på kampfly, som i kombinasjon med lavsignaturteknologi vil kunne gi så store fortrinn i luft-til-luftkamp i forhold til dagens systemer, at dette i seg selv er nok til å fremtvinge endringer innen andre EK-områder. I tillegg til å være en effektor, har kampfly utviklet seg til å være en viktig sensorbærer. Utviklingen av målsensorer ventes å fortsette både innenfor billedbehandlingen og med bruk av nye teknikker. Innenfor automatisk målgjenkjenning/identifisering og andre billedbehandlingsteknikker, forventes operatørens arbeid å forenkles i forhold til å plukke ut mål. På sensorsiden vil bruk av multispektrale sensorer og laserbaserte systemer gi ytelsesforbedringer.

Signaletterretning, både elektronisk- og kommunikasjonsetterretning, er oppgaver som normalt gjøres fra flere plattformer, også fra kampfly. Norge har hatt en viktig signaletterretningsrolle innen NATO, og vil sannsynligvis fortsatt være en viktig aktør på dette området. Det vil være naturlig om utviklingen går i retning av integrert signaletterretningsfunksjonalitet. Dette vil blant annet kunne gi forbedret jammekapasitet. Elektroniske motmidler er en viktig del av de luftbårne plattformenes selvbeskyttelse, enten det gjelder passive motmidler som stealth eller aktive motmidler som radarjamming. Motmidlene brukes i alle faser av et engasjement, fra å unngå å bli oppdaget og posisjonsbestemt, til i siste instans narre innkommende missiler. Moderne kampfly har en rekke elektroniske motmidler. Utviklingen innen disse områdene går i retning av stadig forbedret signaturetterlikning slik at missiler skal narres etter feil mål.

Stealth er en egen form for passiv EK. Det første stealth-flyet, F117A, ble levert i 1982, men var en godt bevart hemmelighet frem til Pentagon offentliggjorde kapasiteten i 1988. Siden den tid har radartverrsnitt fått økende betydning i luftkamp, og moderne jagerfly konstrueres for å få lav radarrefleksjon i deteksjonsretningen. Utviklingen av stealth har fortsatt, og særlig i de amerikanske flyene har stealth-teknologi blitt utviklet, ved både konstruksjonsmessige forbedringer og ved bruk av materialer med lav radarrefleksjon. Potensialet på dette området er i første rekke en spredning av den teknologien som allerede finnes, men som USA nærmest har enerett på. Med global storsatsning på nanomaterialer og kompositter, kan det tenkes at lavobserverbare materialer blir en større del av fremtidens fly. Det antas også at bruken av stealth-teknologi vil tvinge frem radarer i fremtiden som er effektive mot også denne typen mål. Dette vil i tilfelle begrense den operative nytten av stealth, men sammen med andre motmidler kan likevel egenskapen vise seg å være avgjørende i enkelte situasjoner. En slik utvikling er med på å øke kompleksiteten.

Jagerfly som i utgangspunktet ble designet for å drive defensiv kontraluft har gjennom vekst fått tilført stadig mer effektivt bakkeangrepsutstyr. Siden sent på 1990-tallet har også de største nye kampflyprogrammene flyttet fokus fra luftoverlegenhet til sann multirollekapasitet. Ikke minst gjelder dette Eurofighter, som har hatt en klar dreining fra å være et luftoverlegenhetsfly. Utviklingen av kampfly som leveringsplattform mot bakkemål gjenspeiles også i utviklingen av våpen. Gamle og "dumme" bomber får ettermontert halefinner og GPS-søker for å øke presisjonen og rekkevidden. I fremtiden vil også miniatyrbomber komme på markedet, som Small Diameter Bomb (SDB) i 2007-9, og derved forbedre kampflyenes effektivitet per tokt ytterligere. Evne til å samvirke hurtig med bakkestyrker har blitt demonstrert viktig både for å ta ut oppdukkende mål, til nærstøtteoperasjoner og for strategiske mål identifisert med laserdesignator. Hovedmålsettingen med interoperabilitet er å gi økt effekt både i stridsområdet og i alle ledd av forsynings- og beslutningskjeden. Samvirke mellom luftplattformer og sjø- og landenheter antas å være en styrkemultiplikator. Kampflyet har lenge vært identifisert som effektor i et sensor-shooter-system, der sensoren kan bestå av ulike typer bakke- og sjøenheter med behov for nærstøtte. Det kan dreie seg om patruljer som støter på sterk motstand og trenger assistanse eller det kan være spesialstyrker som leter opp og identifiserer fiendtlige mål. Kampflyets mulighet til presis våpenlevering innenfor korte tidsrom og med høy taktisk forflytningshastighet, har vært verdsatt i de senere års konflikter. I lavintensitetskonflikter, der evnen til å bære relativt stor våpenlast er underordnet, kan kampfly være en kosteffektiv måte å stille med distribuerte effektorkomponenter i nærstøtteoperasjoner.

Kampflykonsultasjoner i Regjeringen:

I det politiske miljøet er det tatt initiativ innad i regjeringen. Regelmessige konsultasjoner finner sted på politisk nivå mellom Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet og Statsministerens kontor (SMK).

"Team New Combat Aircraft Norway"

Det er etablert et "Team New Combat Aircraft Norway". Teamet er forankret i, og styres fra, Forsvarsdepartementet. Det består av et bredt utvalg med representasjon fra både Forsvaret, næringsmyndigheter og industri. Teamet vil ha fokus både på den strategiske og operative delen av kampflyutviklingen. Teamet skal gi koordinert og tydelig samarbeid mellom myndigheter og industri, og opprettholdelse av dialogen mellom deltakerne anses som en kritisk suksessfaktor Teamet ble startet opp primo 2006.

Departementene:

Departementene er regjeringens rådgivende organer innenfor deres enkelte sektorer/områder. De fremmer saker til regjeringen og det er regjeringskollegiet som fatter beslutninger i den enkelte sak.

Finansdepartementet (FIN) planlegger og iverksetter den økonomiske politikken, de samordner arbeidet med statsbudsjettet, sørger for at det offentlige får inn skatter og avgifter og de overvåker og utarbeider regler for finansmarkedene. Alle r-notater som fremlegges skal koordineres med FIN. FIN stiller kravene til de eksterne kvalitetssikrerne i KS 1/2-prosessen."

Disse medlemmer viser til ovennevnte dokument og vil vise til at dette innebærer at kampfly kan benyttes til å løse selvstendige oppdrag med støtte fra andre systemer eller inngå som støtte for andre våpensystemer og ikke til autonome oppdrag slik Regjeringen hevder. Disse medlemmer vil òg vise til at de svenske tilbyderne har hevdet at de har imøtekommet de krav norske myndigheter har fremmet. Disse medlemmer registrerer at det i Regjeringens konklusjon fremkommer at de svenske kapasitetene ikke holder de mål som er fremkommet gjennom RBIen. Dette virker merkelig på disse medlemmer. Disse medlemmer ser av uttalelser fra forsvarsministeren at det har vært etterspurt tilleggsinformasjon fra JAS for å se om kravene kunne tilfredsstilles. Disse medlemmer registrerer også at svenske myndigheter hevder at en slik kommunikasjon ikke har vært foretatt. Disse medlemmer ser det som en selvfølge at norske og svenske myndigheter kommuniserer på en måte som sikrer at all nødvendig informasjon i forbindelse med beregninger av kampflykandidaten fremkommer. Disse medlemmer viser også til at finansdepartementet har vært involvert som koordinator og premissleverandør for de økonomiske konklusjonene som er fremlagt av Regjeringen.

Disse medlemmer ser finansdepartementets rolle som viktig for å sikre at de økonomiske beregningene blir korrekte. Disse medlemmer viser til at finansdepartementet har vært ansvarlig for å sikre at de kvalitetssikrerne har foretatt sine beregninger på korrekt grunnlag. Disse medlemmer er skeptiske til den rollen de eksterne kvalitessikrene har hatt i denne prosessen. Disse medlemmer mener de eksterne kvalitessikrerne har blitt benyttet som utredningsinstitusjon av Regjeringen i denne saken. Disse medlemmer kan ikke se at de eksterne kvalitessikrerne kan ha hatt mulighet og kompetanse til å kunne foreta slike analyser og beregninger, slik Regjeringen har fremholdt.

Disse medlemmer vil videre vise til denne proposisjonens innhold med følgende punkter:

"Krav til ytelse:

Det ble stilt krav til at våpensystemet skal kunne gjennomføre definerte oppdrag (kontraluft, antioverflate, strategiske operasjoner og luftstøtte). Videre ble det stilt krav til rekkevidde, krav til å operere på rullebaner med NATO-standard, krav til å bære og avlevere våpen som er relevant for Norge å anskaffe, krav til videreføring av eksisterende våpen, samt krav til interoperabilitet med nasjonale og NATOs kommando- og kontrollsystemer, og med egne og alliertes styrker og våpensystemer. I dette inngikk også krav til å operere i et nettverksbasert forsvar. Det ble også stilt krav til sensorsystemene for å sikre tilfredsstillende løsning av oppgavene, og til sensorenes evne til å innhente, sammenstille og presentere informasjonsgrunnlaget for beslutningstakeren. I tillegg ble det stilt krav til egenbeskyttelsesevnen gjennom krav til sensorsystemer, våpen og aktive mottiltak og en effektiv kombinasjon mellom disse. Under ytelse inngikk også krav til våpensystemets utviklingspotensiale. Med utviklingspotensiale menes systemets potensiale for å kunne videreutvikles i takt med teknologiutviklingen for øvrig i samfunnet og innenfor militærteknologi, for å opprettholde en relevant kampflykapasitet i hele dens levetid. Det ble lagt stor vekt på kampflykandidatenes evne til å oppfylle disse kravene autonomt, det vil si at oppgavene beskrevet over kan løses av flyet selv, uten at det forutsettes støtte fra andre plattformer eller ressurser.

Militærfaglig vurdering av kandidatene:

Det er gjennomført en militærfaglig vurdering hvor kandidatenes operative og tekniske ytelser ble evaluert, basert på kravene presentert i kapittel 4. Begge kandidatene ble vurdert ut fra kravet om at de skal være multirollefly. Videre er kandidatenes mulighet for fremtidig flernasjonalt samarbeid, og flyenes utviklingsmuligheter i et levetidsperspektiv, vurdert. Resultatene fra dette arbeidet utgjør, sammen med den operative effektivitetsanalysen og den operative effektbaserte analysen, den militærfaglige vurderingen. De to tilbudene vært underlagt svært omfattende kvalitative evalueringer, der all dokumentasjon er vurdert. De to tilbyderne har også blitt stilt en rekke oppfølgingsspørsmål av avklarende karakter. De to kandidatenes oppfyllelse av de operative og tekniske krav har vært analysert basert på nasjonale scenarier utviklet av E-tjenesten og et NATO «Peace keeping- scenario». Dette er de samme scenarier som lå til grunn for Forsvarsstudie 07 og regjeringens arbeid med langtidsproposisjonen for Forsvaret, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). Evalueringen har vært gjennomført i uavhengige grupper innenfor i underkant av 30 ulike fagområder for å unngå påvirkning på det totale evalueringsbildet. Gruppene har bestått av både operativt og teknisk/logistikk-personell. Det har alltid vært minst to, og vanligvis fem til seks, eksperter i selvstendige evalueringsteam som har foretatt vurderingen av tilbudene innenfor hvert fagområde. Siktemålet har vært en objektiv og dokumentert evaluering. Konklusjonen fra den militærfaglige vurderingen er at kandidaten JSF tilfredsstiller kravene til operative og tekniske ytelser. Innenfor noen spesifikke områder tilfredsstiller ikke kandidaten Gripen NG de norske kravene til operativ og teknisk ytelse. Det er spesielt innenfor områdene sensorkapasitet, muligheten for å forbli uoppdaget og elektronisk krigføring at JSF er bedre enn Gripen NG. JSF vurderes til å være bedre enn Gripen NG innenfor alle de fire luftmaktskategoriene nevnt i kapittel 2. Leverandørene har, som del av svarene på Forsvarsdepartementets forespørsel om bindende informasjon, gitt pristilbud på selve flyanskaffelsen (48 fly). Pristilbudet fra Lockheed Martin for JSF var vesentlig lavere enn tilbudet fra SAAB på Gripen NG med sammenlignbar konfigurasjon.

Flernasjonalt samarbeid:

Ut fra en sikkerhetspolitisk vurdering fremstod både Gripen NG og JSF som fullt ut akseptable kandidater, men det enkelte valg ville ha hatt ulike sikkerhetspolitiske implikasjoner. For en liten nasjon som Norge er muligheten for et flernasjonalt samarbeid et viktig forhold ved valg av fremtidige kampfly. Regjeringen vil vektlegge slike samarbeidsmuligheter i det videre arbeidet med kampflyanskaffelsen. Et slikt samarbeid vil omfatte selve anskaffelsen, den logistikkmessige og vedlikeholdmessige siden for driften av flyene, og muligheten for felles operasjoner og fremtidige oppdateringer og videreutvikling av dem.

Industrielle vurderinger:

Regjeringen er opptatt av at en investering i denne størrelsesorden skal gi gode muligheter for norsk industri. De to kandidatene ble fulgt tett opp for å få til et best mulig industrielt utbytte for norsk industri ved et eventuelt kampflykjøp. Den vurderingen som er gjennomført av kandidatenes forslag til industriplaner viser at SAABs industriplan er vesentlig bedre med hensyn til både kvalitet og kvantitet.

Ekstern kvalitetssikring:

Kampflyprosjektet har gjennomgått ekstern kvalitetssikring i henhold til regjeringens retningslinjer om kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter. Ekstern kvalitetssikrer tilrår at den utvidete fremskaffelsesløsningen legges til grunn for det videre arbeidet med kampflyanskaffelsen. De eksterne kvalitetssikrerne utrykker videre i sin hovedkonklusjon at etableringen av de samlede kravene til fremtidig kampflykapasitet og evalueringen av de aktuelle kandidatene er gjennomført på en faglig og etisk forsvarlig måte, som gir tillit til at kandidatvurderingen er i samsvar med Stortingets og regjeringens premisser.

Etikk og åpen konkurranse:

Som i alle andre investeringsprosjekter i Forsvaret, har de etiske retningslinjene også vært sentrale i kampflyprosjektet. En anskaffelse av nye kampfly har mange interessenter, innenfor en rekke områder og med ulike agendaer. Kampflyprosjektet har derfor lagt stor vekt på å gjennomføre en åpen og reell konkurranse om Norges fremtidige kampflykapasitet."

Disse medlemmer har gjennom de dokumenter som har fulgt saken forsøkt å danne seg et bilde av hvorledes beslutningsgrunnlaget til Regjeringen har fremkommet. Disse medlemmer registrerer at de eksterne kvalitetssikrere har fremlagt sin rapport og gjennom denne bifalte Regjeringens valg og konklusjoner. Disse medlemmer vil allikevel trekke frem ett punkt hvor ekstern kvalitetssikrer og Regjeringen ikke har sammenfallende konklusjon.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen fastholder at en anskaffelse av JSF vil koste 18 mrd. kroner. Disse medlemmer finner det lite tilfredsstillende at denne summen bygger på en estimert pris uten en forankring i et reelt tilbud fra amerikanske myndigheter. Disse medlemmer finner det derfor interessant at de eksterne kvalitetssikrerne har kommet frem til beløpsstørrelser som er av en helt annen størrelse. Ekstern kvalitetssikrer viser i sine dokumenter at anskaffelsen av JSF har en forventet kostnad på cirka 50 mrd. kroner, med et usikkerhetsspenn fra 40 mrd. kroner til 60 mrd. kroner. Disse medlemmer finner dette meget interessant sett opp mot Regjeringens beregnede kostnad for JAS/Gripen som utgjør 24 mrd. kroner. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen og de eksterne kvalitessikrerne har vurdert de fremlagte estimater fra JSF, vedrørende pris og kostnads beregninger, dit hen at de er solide nok til å være premiss givende for en konklusjon rundt de økonomiske sidene av anskaffelse og drift av kampflyene. Disse medlemmer undres derfor over hvordan Regjeringen og de eksterne kvalitetssikrere kan mene at statsgaranterte tall vedrørende anskaffelse av JAS/Gripen kan regnes som så usikre som det fremlegges i denne saken.

Disse medlemmer mener Regjeringen i denne saken burde fremlagt en oversikt over de parametre som ligger til grunn for de beregninger som er foretatt i forhold til driftsutgifter og anskaffelseskostnader. Disse medlemmer finner det naturlig at Regjeringen hadde satt de to kandidater opp mot hverandre skjematisk og derigjennom vist hvor de ulike differanser og begrunnelser for verdier hadde fremkommet.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringens valutakursberegninger ikke er forklart i forhold til kostnadsbildet. Disse medlemmer mener det er knyttet stor usikkerhet rundt valutakursene som er benyttet, og ble ikke betrygget av de opplysninger som har fremkommet i media vedrørende dette. Disse medlemmer mener det må klart fremkomme hvilke kurser som er lagt il grunn i beslutningsgrunnlaget, slik at dette ikke blir utsatt for spekulasjon.

Disse medlemmer har gjennom media og direkte kontakt med JAS/Gripen fått et inntrykk av at kommunikasjonen mellom norske og svenske myndigheter ikke har vært tilfredsstillende vedrørende selve valget og oppfølgingen etter Regjeringens kunngjøring. Disse medlemmer oppfatter at svenske myndigheter og JAS/Gripen ikke forstår hvorledes de norske beregningene har vært gjennomført både når det gjelder økonomi og flyteknisk. Disse medlemmer forstår at frustrasjonen bygger på at svenske myndigheter og JAS/Gripen mener at de ikke har fått anledning til å gjennomgå det beregningsgrunnlaget som Regjeringen har benyttet i sine beregninger. I denne sammenheng fremkommer det at de tallberegninger som er foretatt når det gjelder anskaffelse er noe uklar for de svenske tilbyderne. Men det er særlig når det gjelder beregning av livsløpskostnader at frustrasjonen er størst. Disse medlemmer oppfatter at de svenske tilbyderne mener at de norske beregningene bygger på helt feil forutsetninger. Slik disse medlemmer ser det medfører denne uklarheten at det svenske tilbudet fremstår som svært mye dyrere enn hva tilbyderen mener å kunne dokumentere at det er.

Disse medlemmer mener det må gjennomføres en kvalitativ gjennomgang av disse usikkerhetsfaktorene og at representanter fra de ulike tilbyderne må få anledning til å gjennomgå og komplettere de opplysninger og usikkerheter som ligger til grunn for Regjeringens konklusjoner. Disse medlemmer ser det som nødvendig at Regjeringen innleder grundigere utredninger i samarbeid med både JAS/Gripen og JSF for å få et fullstendig kostnadsbilde fremlagt for Stortinget.

Disse medlemmer registrerer at det, i konseptuel løsning for prosjekt 7600 Fremtidig kampflykapasitet, fremkommer at Finansdepartementet stiller kravene til de eksterne kvalitetssikrerne. Disse medlemmer forventer at Finansdepartementet har foretatt kvalitativ kontroll med prosjektets økonomiske sider og at Finansdepartementet har gjennomgått de eksterne kvalitetssikrernes konklusjoner og anbefalinger. Disse medlemmer vil i denne sammenheng henvise til den uklarhet som har fremkommet i media vedrørende Finansdepartementets rolle i denne saken. Slik det har blitt hevdet fra Finansdepartementet i media, har de ikke vært inne i prosessen vedrørende beregninger av kostnader og valutakurser. Dette finner disse medlemmer foruroligende, da det ifølge nevnte dokument er nettopp dette Finansdepartementet skal gjøre. Disse medlemmer oppfatter at denne uklarheten rundt Finansdepartementets rolle bidrar til spekulasjon rundt de eksterne kvalitessikrerne. Slik finansministeren uttalte seg i media fremsto det som om det var de eksterne kvalitessikrerne som hadde ansvaret for de beregninger som var foretatt både kostnadsmessig og i forhold til valutaberegninger. Disse medlemmer finner det lite tilfredsstillende at Regjeringen benytter eksterne sivile aktører som premissleverandør for denne type beregninger og konklusjoner. Disse medlemmer mener saken må gjennomgås i detalj av Finansdepartementet, slik at de økonomiske aspekter er forankret i regjeringssystemet og derved kan fremlegges som informasjon til Stortinget uten at ansvaret legges over på institusjoner utenfor Regjeringen.

I forbindelse med valget av kampfly har flyenes egnethet vært svært sentral. Disse medlemmer er enig i at de militære behovene er essensielle når det gjelder valg av kampfly. Disse medlemmer er opptatt av at Luftforsvaret skal være i stand til å løse de oppgaver de blir pålagt. Disse medlemmer er i denne sammenheng opptatt av at det er den til enhver tid gjeldende forsvarspolitikk som vil være førende for hvilke oppgaver Forsvaret skal kunne løse.

Disse medlemmer vil fokusere på de scenarioer som har vært gjennomført for å etablere de ulike flys egnethet, kapasiteter og kapabiliteter i forhold til de oppgaver luftforsvaret skal være i stand til å løse. I forbindelse med scenarioene ble det i enkelte av disse vektlagt at flyet måtte kunne operere autonomt, og at stealth-egenskaper ble avgjørende for resultatet. Disse medlemmer merker seg at denne egenskapen ikke fremkom som krav i RBIen. Disse medlemmer oppfattet de krav som ble forelagt leverandørene som utfordringer som kunne løses på ulike måter, bare de kunne utføre de gitte oppdrag. Disse medlemmer er derfor overrasket over at den autonome kapasiteten ble så vektlagt i scenarioene. Dette har etter disse medlemmer ingen sammenheng med de prinsipper norsk forsvarspolitikk bygger på vedrørende evne til å nedkjempe mål over fiendtlig territorium. Disse medlemmer ser stealt-egenskaper som nyttige i gitte situasjoner i dagens stridsbilde, men er usikre på hvorvidt en slik egenskap vil være avgjørende de neste tiårene. Disse medlemmer antar at de forsøksradarer og andre detektorer som nå utvikles og testes i blant annet Russland og Kina vil være ferdig utstasjonert i en rekke land innen Norge får levert sine nye kampfly. Disse medlemmer vil derfor advare mot å vektlegge denne type signaldeteksjon som avgjørende for et fremtidig kampfly.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at JSF besto alle de fire testscenarioene og at JAS/Gripen besto kun ett av de fire scenarioene. I denne forbindelse oppfatter disse medlemmer at det fra de svenske tilbydernes side har femkommet undring vedrørende disse resultatene. Disse medlemmer oppfatter at de svenske tilbyderne mener at disse scenarioene har vært gjennomført på sviktende grunnlag, med unntak av det scenarioet som ble gjennomført i Sverige, hvor JAS/Gripen besto testen. Slik disse medlemmer oppfatter situasjonen, har ikke norske myndigheter etterspurt tilstrekkelig informasjon til å kunne utføre de ulike scenarioene. Disse medlemmer oppfatter at det for å kunne foreta slike beregninger, må innhentes essensielle kapasitets- og andre tekniske data fra produsenten, for å få et tilstrekkelig grunnlag til testene. Disse medlemmer ser derfor med bekymring på de resultater som har fremkommet gjennom scenarioene. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjennomføre denne type scenarioer i tett dialog med tilbyderne, slik at grunnlaget og resultatet ikke kan være omtvistelig etter gjennomføring. Disse medlemmer finner det underlig at Regjeringen har gjennomført disse scenarioene uten å innhente relevant informasjon fra de svenske tilbyderne.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringens beslutningsgrunnlag og scenarioer bygger på scenarioer hentet fra Forsvarsstudie 07 (FS 07). Disse medlemmer finner dette merkelig, da FS 07 ikke er et dokument som er fremlagt for Stortinget. Dette studiet er ikke retningsgivende for de beslutninger som fattes i Stortinget. Der er således ikke naturlig å benytte eventuelle tenkte scenarier i en slik studie som premissleverandør for beslutninger som skal fattes i Stortinget vedrørende kampflyanskaffelse. Disse medlemmer viser og til de dokumenter det vises til i denne proposisjonen og vil understreke at de i disse dokumenter ikke fremkommer noe sted at Luftforsvaret skal være i stand til å løse autonome oppdrag av den art som er beskrevet i scenariogrunnlaget til Regjeringen.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en bredere forsvarspolitisk debatt dersom Forsvarets oppgaver og kapasiteter skal endres i forbindelse med kampflyanskaffelsen. Disse medlemmer ser klare sikkerhetspolitiske konsekvenser ved en dreining av Forsvarets kapasiteter til å innebære en kampflykapasitet som skal kunne operere autonomt innover sterkt luftovervåket og beskyttet fiendtlig område. Disse medlemmer mener en slik kapasitet vil medføre store konsekvenser for resten av Forsvaret og at de sikkerhetspolitiske konsekvenser vil kunne ha virkning også utenfor Norge. Disse medlemmer ønsker at norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk skal forankres i et bredt Storting med vekt på fortsatt alliansesamarbeid og gode relasjoner til våre naboer.

Disse medlemmer ønsker å sende denne proposisjonen tilbake til Regjeringen for en grundigere behandling og fremmer derfor følgende forslag:

"St.prp. nr. 36 (2008–2009) Nye kampfly til Forsvaret sendes tilbake til Regjeringen som bes om å presentere et langt bedre, grundigere gjennomarbeidet og mer forsvarlig beslutningsgrunnlag for Stortinget, hvor de to alternativene er vurdert mot hverandre kostnadsmessig og militært."

2.4 Merknader fra Høyre

Komiteens medlem fra Høyre viser til sine merknader, og gir sin tilslutning til at det innledes en forhandlingsprosess med Lockheed Martin og amerikanske myndigheter for anskaffelse av nye kampfly av typen F-35 Lightning II, og at dette finner sted i tråd med de forslag Regjeringen fremmer. Dette medlem understreker at reelt valg av kandidat foretas nå. Norge stod igjen med to kandidater i sluttvurderingen, og den ene velges nå bort som uaktuell.

Dette medlem vil i det følgende gi enkelte merknader knyttet til forhold rundt anskaffelsesprosessen.

Dette medlem mener at anskaffelsesprosessen og bakgrunnen for beslutningen om valg av kandidat i for stor grad har vært lukket og utilgjengelig, også for Stortinget. Dette medlem finner dette uheldig. Gitt sakens betydelige økonomiske og politiske konsekvenser, den offentlige oppmerksomhet rundt saken og viktigheten for Forsvaret ville Regjeringen, etter dette medlems oppfatning, vært tjent med å legge frem bakgrunnen for beslutningen på en ryddigere og mer fyllestgjørende måte enn det ble gjort i St. prp. nr. 36 (2008–2009). Dette medlem vil vise til at det er Regjeringens ansvar gjennom proposisjonen å legge frem all nødvendig og relevant informasjon for Stortinget som grunnlag for Stortingets beslutninger.

Dette medlem viser til at forsvarskomiteen har kunnet avhjelpe manglene i proposisjonen ved å innhente omfattende bakgrunnsmateriale, foreta studiereiser, stille spørsmål og avholde høring. Dette medlem mener at komiteen derfor har kunnet danne seg et tilstrekkelig bilde av saken. Men det er ikke tilfredsstillende at Regjeringen ikke har gitt offentligheten et bedre grunnlag for å vurdere saken og dette medlem har merket seg at misforståelser i den offentlige debatt hadde vært unngått om informasjonen hadde vært mer fyllestgjørende. Dette medlem vil vise til vedlagte svar på skriftlige spørsmål og til referat fra høringen som nødvendig for å supplere fremstillingen i proposisjonen.

Dette medlem vil peke på at dette føyer seg inn i et bilde av at Regjeringen generelt gir for lite informasjon om viktige forsvarsspørsmål, jf. flertallets merknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og dette medlems merknader i Budsjettinnstilling nr. 7 (2008–2009), og vil be Forsvarsdepartementet finne egnede måter å fremme større åpenhet rundt departementets og Forsvarets virksomhet. Forsvarssektoren er nå i en situasjon hvor større åpenhet og innsikt, både for Stortinget og offentligheten, er nødvendig for å skape økt forståelse for status og utfordringer i sektoren.

Dette medlem vil ellers vise til flertallets merknader ovenfor, vedrørende forholdet til svenske myndigheter. Dette medlem vil bemerke at Regjeringens offentliggjøring av beslutningen om valg av kampfly og kommunikasjonen med svenske myndigheter angående beslutningen fremstår som svært mangelfull og uheldig. Anskaffelsesprosessen og konkurransen mellom de to tilbyderne hadde frem til avslutningen blitt oppfattet som formelt korrekt og ryddig, mens Regjeringens håndtering av selve offentliggjøringen bidro til å forsterke misforståelser om kandidatene og øke kontroversene rundt beslutningsgrunnlaget for valget i det offentlige rom. Dette medlem anser at Regjeringen hadde vært tjent med å møte svenske myndigheters legitime forventning om ryddig, klar og tilstrekkelig tidlig informasjon om beslutningen, og ser dessverre at hvordan beslutningen ble offentliggjort i sluttfasen, neppe har vært til gagn for det videre nordiske samarbeidet.

Dette medlem viser til debatten om usikkerheten knyttet til prisen på de to alternativene. Dette medlem vil imidlertid understreke at prisen ikke er en avgjørende faktor når det kun er én kandidat som oppfyller de fagmilitære og operative krav.

Dette medlem anser det også som sannsynlig at andre allierte konkluderer med å anskaffe JSF. Det betyr at antallet fly som produseres og som skal bære oppgraderingsprogrammer og eventuelt samarbeid om vedlikehold blir vesentlig høyere for JSF enn for JAS/Gripen. Det ville etter dette medlems oppfatning vært økonomisk lite hensiktsmessig for Norge å være den største bruker av en høyteknologisk kapasitet som kampfly, særlig sett i sammenheng med den betydelige andelen av kostnader knyttet til oppgradering, vedlikehold og utvikling man da ville måtte bære. Dette medlem anser videre det store antall som vil bli produsert av JSF som en understrekning av at flyet vil forbli en relevant kapasitet gjennom hele dets levetid. Dette medlem er derfor enig med statsråden når hun under høringen pekte på at det er:

"åpenbart at oppgraderingsmiljøet hos den som har flest fly, flest kunder, er enklere, og da er det flere å dele på."

Dette medlem viser til at Forsvaret generelt er i en presset økonomisk situasjon, og er i tvil om dagens budsjettramme gjør at vi får det optimale ut av dagens begrensede forsvarsstruktur. Dette medlem vil påpeke at når man foretar en så stor investering som her foreslås, må også driftsnivået fastsettes slik at man får optimal nytte av investeringen. Dette medlem er meget bekymret over dagens drifts- og aktivitetsnivå i Forsvaret og viser til flertallets merknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), mindretallets merknader i Innst. S. nr. 229 (2008–2009), jf. Dokument nr. 3:6 (2008–2009), Riksrevisjonens undersøkelse av omstillingen i Forsvaret, og dette medlems merknader i Budsjettinnstilling nr. 7 (2008–2009), hvor dagens mangler på drifts- og aktivitetssiden påpekes. Dette medlem påpeker at budsjettene i dag gir et helt utilstrekkelig grunnlag for Stortinget til å ta en selvstendig vurdering av driften av Forsvaret, og finner dette meget utilfredsstillende.

Dette medlem anser at de økonomiske konsekvensene av anskaffelsen av kampfly, både i form av anskaffelses- og levetidskostnader, nødvendiggjør at saken vurderes i perspektiv av inneværende og fremtidige langtidsplaner for Forsvaret og de økonomiske forutsetningene for disse. Uavhengig av selve anskaffelseskostnaden, som skal dekkes utenfor rammen, vil dette medlem påpeke at driftskostnadene man kan forvente ved en optimal drift av et nytt og moderne kampflyvåpen vil være en betydelig utfordring innenfor dagens budsjettramme. Dette medlem viser i den forbindelse særlig til flertallets merknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), og vil understreke at dette medlem anser at den vedtatte forsvarsstrukturen allerede er underfinansiert med de vedtatt budsjettrammer, og frykter at strukturen ikke vil kunne realiseres med en operativ evne som forutsatt. Anskaffelsen av nye kampfly aktualiserer etter dette medlems oppfatning derfor nødvendigheten av en gjennomgang og styrking av forsvarsbudsjettets nødvendige utvikling og størrelse.

Dette medlem viser til flertallets merknader om at begge kandidater er akseptable ut fra en sikkerhetspolitisk vurdering. Dette medlem vil imidlertid legge til at det valg som nå foretas klart styrker de tosidige forbindelser mellom Norge og USA. Dette medlem vil også vise til at Luftforsvaret gjennom en årrekke har hatt et meget positivt utbytte av sitt nære samarbeid med U.S. Air Force og at det nå legges til rette for at dette samarbeidet kan videreføres og videreutvikles.