Uniteam-gruppen er et internasjonalt konsern med
norske eiere og har hovedkontor i Norge. Selskapet har også kontorer
i Sverige, Kina, Holland og Polen. Forretningsideen er å markedsføre
og selge containerbaserte mobile løsninger over hele verden. Uniteam
International AS og Uniteam AS er datterselskaper under Uniteam Holding
AS. Uniteam-gruppen er Norges største selskap innen salg og utleie
av containere og moduler. Datterselskapet Scandinavian Shelter Systems
AS (3S) i Grimstad har produsert forsvarsrelaterte containere.
Forsvaret har fra tidlig på 1990-tallet i flere
omganger handlet containere til ulike formål av Uniteam-gruppen.
Uniteam International AS og Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO) innledet i 2003 forhandlinger om levering av kommandoplasscontainere
til FLO. I 2002 hadde Uniteam International AS levert tilsvarende
containere etter å ha vunnet en offentlig anbudskonkurranse. FLO
hadde behov for flere containere. Uniteam International AS sendte
tilbud på forespørselen 10. oktober 2003. Kontrakt mellom Uniteam
International AS og Forsvarsdepartementet ble inngått 12. mai 2004.
Det har i ettertid vist seg at partene har ulik
oppfatning av kontraktssituasjonen. Forsvarsdepartementet mener
det var snakk om en eneleverandørsituasjon, der kontrakten ble inngått
uten anbudskonkurranse, mens Uniteam International AS oppfattet
det som en åpen anbudsrunde.
Det fremgår av en pressemelding publisert av Forsvarsdepartementet
7. mai 2007:
"Etter en granskning av forholdet mellom firmaet
Uniteam Internasjonal AS og Forsvaret har Forsvarsdepartementet
innlevert anmeldelse mot firmaet, samt to enkeltpersoner tilknyttet
dette selskapet.
En gruppe ledet av sorenskriver
Nils Dalseide har stått for granskingen. Undersøkelser har avdekket
at firmaet kan ha overfakturert Forsvaret med et betydelig millionbeløp.
Mens
etterforskningen pågår ønsker ikke Forsvarsdepartementet å kommentere
saken."
Kongen i statsråd oppnevnte 6. januar 2006 et granskingsutvalg
for IKT-kontrakter i Forsvaret ledet av sorenskriver Nils Dalseide
(Dalseide I). Utvalget leverte sin rapport til forsvarsministeren
16. juni 2006.
Høsten 2006 oppnevnte Forsvarsdepartementet en
granskingsgruppe (Dalseide II) ledet av sorenskriver Nils Dalseide
for å fullføre de gjenstående oppgavene innenfor mandatet til Dalseide
I.
Dalseide II leverte sin rapport til departementet 15. mai
2007. Rapporten bekreftet og forsterket de funn som ble gjort i
Dalseide I-undersøkelsene.
Dalseide II vurderte ikke om det forelå straffbarhetsbetingelser.
Det var således ikke nødvendig å vurdere om de subjektive vilkår
for straff på individnivå forelå, men kun om det forelå straffbare
handlinger, som angitt i mandatet.
Økokrim ba 26. juni 2007 om å få oversendt Dalseide
II-rapporten. Forsvarsdepartementet oversendte rapporten i brev
av 6. juli 2007.
7. februar 2008 publiserte Forsvarsdepartementet
hovedfunn i Dalseide-rapportene. Det fremgår:
"Rapporten fra Granskingsutvalget for IKT-kontrakter
i Forsvaret (Dalseide I), jf. kap. 2.1 er en offentlig rapport.
Den oppfølgende rapporten, Dalseide II, er derimot ikke offentlig,
og er i tillegg undergitt begrensninger i medhold av Beskyttelsesinstruksen.
Dalseide II-rapporten ble utformet som et organinternt dokument,
som grunnlag for videre arbeid i departementet. Rapporten inneholder
i vesentlig grad sensitiv informasjon som er underlagt lovbestemt taushetsplikt,
både av hensyn til enkeltpersoner og av hensyn til de selskapene
som er omtalt i rapporten. Forsvarsdepartementet har likevel laget
en kort, aggregert versjon av rapporten som vi offentliggjør, da
dette kan gjøres uten at de hensyn som begrunner taushetskravet
undergraves."
Forsvarsdepartementet uttaler følgende om Uniteam
International AS:
"Det er i Dalseide II videre avdekket at Uniteam International
AS kan ba begått grovt bedrageri mot Forsvaret i forbindelse med
en større containerleveranse. Forholdet er politianmeldt til Romerike
politidistrikt, med den følge at sentrale personer i selskapet har
fått status som siktet. Forholdet er ennå ikke påtalemessig avgjort. I
denne saken vil Forsvaret kunne ha grunnlag for å kreve et vesentlig
millionbeløp tilbakebetalt fra Uniteam International AS. Det er
ikke avdekket fordelsoverføringer til forsvarsansatte fra Uniteam
International AS."
Det fremgikk videre at Forsvarsdepartementet på
bakgrunn av regelbrudd og uetisk atferd ville ha et ikke-normalisert
forhold til Uniteam International AS.
I en pressemelding publisert 1. oktober 2008
vedrørende normalisering av forholdet til ulike leverandører fremgår
det blant annet at Forsvarsdepartementet fortløpende vurderer en eventuell
normalisering av forholdet til Uniteam-gruppen og at departementet
vil være åpen for et normalisert forretningsforhold til selskapet
dersom grunnlaget for dette skulle vise seg å være til stede.
I møte mellom Uniteams ledelse og Forsvarsdepartementet
19. desember 2008 fastholdt departementet det ikke-normaliserte
forholdet.
De to personene i Uniteam International AS som ble
anmeldt av Forsvardepartementet 11. april 2007, har fortsatt status
som siktet. Selskapet Uniteam International AS, er imidlertid ikke
siktet i saken. Saken er under etterforskning ved Romerike politidistrikt,
og det er ikke tatt ut tiltale.
Uniteam har som en konsekvens av anmeldelsen ikke
lenger kunnet inngå kontrakter med Forsvaret. Dette har også fått
konsekvenser internasjonalt, ved at selskapet indirekte har blitt utelukket
fra internasjonale anbudskonkurranser.
Ved enkelte anskaffelser i NATO-regi kreves det
at myndighetene i vedkommende selskaps hjemland rutinemessig utferdiger
en "Nomination and Declaration of Eligility", for selskaper som
ønsker anbudsdokumenter i den aktuelle anskaffelse. I denne forbindelse
har Forsvarsdepartementet informert anskaffende organisasjon eller
NATO-medlemsland om det ikke-normaliserte forretningsforholdet til
Uniteam-gruppen.
Morselskapet Scandinavian Shelter Systems AS begjærte
opphør i Moss tingrett 18. september 2008. Den 23. september 2008
ble det ved Aust-Agder tingrett begjært oppbud og konkurs i boet til
produksjonsselskapet Scandinavian Shelter Systems Grimstad AS (3S),
som har produsert forsvarsrelaterte containere. Som følge av konkursen,
mistet 38 fast ansatte jobben.
Selskapet 3S ble omfattet av det ikke-normaliserte
forholdet og utestengt for leveranser i forbindelse med anmeldelsen
av Uniteam International AS. Den ene av de to som ble anmeldt i saken
hadde kjøpt selskapet i desember 2006, og hans tilknytning var som
eier.
Forskrift om offentlige anskaffelser fastsatt
ved kgl.res. 7. april 2006 med hjemmel i lov 16. juli 1999 nr. 69
om offentlige anskaffelser § 11 første ledd, har som formål å bidra
til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv
ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessig
likebehandling. Forskriften skal også bidra til at det offentlige
opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til
at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.
Forskriftens § 20-12 omhandler avvisning på grunn
av forhold ved leveransen. Bestemmelsens andre ledd omhandler situasjoner
der oppdragsgiver kan avvise leverandører.
Det følger av § 20-12 (2) bokstav d at oppdragsgiver kan avvise
leverandører som:
"i sitt yrke har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser
mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje".
Når det gjelder "kan-regelen", gir forskriften
ingen nærmere føringer verken om hvilke forsømmelser det kan være
snakk om, hvilket dokumentasjonskrav som skal gjelde, hvilke personer
som med sine forsømmelser pådrar foretaket avvisning eller hva som
skal til for å endre leverandørens negative status.
Forskriftens § 20-12 første ledd, regulerer
situasjoner der oppdragsgiver skal avvise
leverandører. Etter § 20 -12 (1) bokstav e, skal oppdragsgiver avvise
en leverandør som
"oppdragsgiver kjenner til er rettskraftig dømt for
deltakelse i kriminell organisasjon eller for korrupsjon, bedrageri
eller hvitvasking av penger, og hvor ikke allmenne hensyn gjør det nødvendig
å inngå kontrakt med leverandøren."
I denne situasjonen har oppdragsgiver en avvisningsplikt.
De to avvisningsbestemmelsene i § 20-12 har
et noe overlappende virkeområde, men det skal mindre til før oppdragsgiver
har en rett, men ikke en plikt til å avvise en leverandør.
Det følger av Fornyings- og administrasjonsdepartementets
veileder til reglene om offentlige anskaffelser at der oppdragsgiver
har en avvisningsrett, er det i utgangspunktet opp til oppdragsivers
skjønn å avgjøre om en leverandør skal avvises. Oppdragsgivers skjønn
er imidlertid ikke ubegrenset.
Det fremgår:
"Dersom leverandøren har gjort seg skyldig i alvorlige
forsømmelser mot faglige og etiske krav, kan leverandøren avvises,
jf. §§ 11-10 annet ledd bokstav d, og 20-12 annet ledd bokstav d. Dette
gjelder også der leverandørens underleverandører har gjort seg skyldig
i dette.
Det er ikke krav om at det må foreligge rettskraftig
dom, men det må foreligge objektive bevis for slike brudd. Det er
ikke tilstrekkelig at oppdragsgiver har mistanke om slike forhold.
Brudd
på en profesjons etiske retningslinjer og straffebestemmelser vil
omfattes. Forsømmelsen må være av vesentlig betydning ("alvorlige brudd")
og være relevant for den konkrete anskaffelsen, jf forholdsmessighetsprinsippet
i kapittel 5.1.2.
Ved avvisning på grunn av brudd
mot etiske standarder skal det foretas en proporsjonalitetsvurdering
hvor en blant annet tar hensyn til hvor alvorlig forseelsen er,
tiltak leverandøren har gjort for å unngå nye forseelser, om det
er en engangsforseelse eller gjentatte brudd og hvor lenge det er
siden bruddet skjedde."
Forskriften om offentlige anskaffelser implementerer
EU-direktiv 2004/18 og § 20-12 tilsvarer direktivets artikkel 45.
Anskaffelsesregelverket for Forsvarssektoren (ARF)
har likelydende bestemmelser som forskriften om offentlige anskaffelser
med hensyn til når oppdragsgiver kan avvise leverandører.
Med hjemmel i lov om offentlige anskaffelser, § 7
a, ble det ved kgl.res. 15. november 2002 vedtatt å opprette et
rådgivende organ for løsning av tvister og rettigheter og plikter
etter lov om offentlige anskaffelser og forskrifter hjemlet i loven.
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) trådte i funksjon
1. januar 2003.
Klagenemnda består av et sekretariat og en nemnd
på til sammen 10 medlemmer. Nemnda er oppnevnt av regjeringen og
består av dels uavhengige advokater og dels jurister hentet fra domstolene
og universitetene. Sekretariatet er administrativt underlagt Konkurransetilsynet
og faglig underlagt klagenemnda.
Nemndas virksomhet er regulert i forskrift om klagenemnd
for offentlige anskaffelser, fastsatt 15. november 2002. Etter formålsbestemmelsen skal
nemnda være et rådgivende organ som skal behandle klager om brudd
på lov om offentlige anskaffelser og forskrifter gitt med hjemmel
i denne.
Uttalelsene fra nemnda er rådgivende, men det forventes
at de vil bli lagt til grunn i de aller fleste tilfeller.
En avgjørelse fra 2006, KOFA-2006-153, gjelder
§ 8-12 (2) d i forskriften om offentlige anskaffelser av 15. juni
2001. § 8-12 annet ledd bokstav d har samme ordlyd som § 20-12 annet ledd
bokstav d i forskriften om offentlige anskaffelser av 7. april 2006.
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) var innklaget av selskapet Ikon
AS. Innklagede gjennomførte en begrenset anbudskonkurranse for innkjøp
av konsulenttjenester. Etter kontraktstildeling, men før kontraktsinngåelse,
avviste innklagede valgte leverandør som følge av brudd på § 8-12
(2) d. Klagenemnda fant at valgte leverandør i dette tilfellet kunne
identifiseres med daglig leders (og største aksjonærs) handlinger
og at dette dannet grunnlag for avvisning fra den aktuelle konkurransen.
Daglig leder var også i denne saken gransket
av Dalseide-utvalget. På bakgrunn av funn i rapporten fra Dalseide-utvalget,
fant Forsvaret at daglig leder hadde gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser
mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje. Vedkommende arbeidet
som innleid konsulent i Forsvaret fra sommeren 1996 og ut 2005.
I perioden fra og med april 1997 til og med september 2005 var han
daglig leder i Ikon. Ved gjennomgang av Forsvarets regnskaper samt
regnskapene til Ikon AS og Siemens Business services AS (SBS) fant
Dalseide-utvalget at selskapet Ikon hadde fakturert for konsulentbistand
både til Forsvaret og til SBS i forbindelse med FISBasis-prosjektet.
Det ble også ansett som bransjeetisk uakseptabelt at vedkommende
deltok i omfattende reiser og arrangementer betalt av Siemens.
"Kan-regelen" er lite belyst i doms- og nemndspraksis.
Det foreligger ikke noen høyesterettspraksis
om avvisning på grunn av brudd på etiske bransjenormer.
Komiteen stilte i brev av 3. desember 2008 spørsmål
til forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vedrørende Uniteam
International AS og forholdet til Forsvarsdepartementet.
18. desember 2008 mottok komiteen svarbrev fra
statsråden. På spørsmål om hvorfor det ikke allerede var tatt ut
tiltale hvis det var slik at Forsvarsdepartementet satt på bevis
for at det har foregått overfakturering og andre ulovligheter i forbindelse
med Uniteams salg av kommandoplass-containere til Forsvaret, viste
statsråden til at det er påtalemyndigheten som avgjør tiltalespørsmålet
i en straffesak og at departementet derfor ikke fant det riktig
å kommentere en sak som er under etterforskning ved Romerike politidistrikt.
På komiteens spørsmål om forsvarsministeren kan
rettferdiggjøre sin handlemåte som sannsynligvis vil føre til tap
av mange arbeidsplasser, uttaler statsråden:
"Det er viktig at innkjøp til Forsvaret skjer på
en måte som vekker tillit i samfunnet. Siden slike innkjøp innebærer
store verdioverføringer, er det også av stor betydning at aktiviteten
skjer på en etisk og ryddig måte."
Statsråden viser til at det rettslige utgangspunktet
for avvisning i anledning saken er forskift om offentlige anskaffelser
§ 20-12 (2) bokstav d. Bestemmelsen innebærer at innkjøperen kan
avvise leverandører som har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser
mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje. En innkjøper kan tilsvarende
unnlate å avvise en leverandør før det foreligger en rettskraftig
dom. Dersom en leverandør er rettskraftig straffedømt for nærmere bestemte
lovbrudd, har innkjøperen også en plikt til å avvise. Statsråden
henviser også til en avgjørelse fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser
(KOFA sak 2006/153) der nemnda slår fast at der det er tette bånd
mellom en leverandør og fysiske eller juridiske personer som rammes
av avvisningsbestemmelsen, må identifikasjon med den fysiske eller
juridiske personen kunne skje.
Statsråden uttaler videre:
"Det er uheldig hvis det ikke-normaliserte forholdet
får konsekvenser for den enkelte arbeidstaker som ikke har vært
implisert i forholdene i de berørte selskapene. Ansvaret for slike konsekvenser
hviler imidlertid på selskapets ledelse. Jeg ser det som svært viktig
at Forsvarsdepartementet reagerer på alvorlige forhold som avdekkes,
både i kraft av å være kunde av Uniteam-gruppen, og ikke minst i
kraft av å være en av de største statlige anskaffelsesaktørene. Med
det ansvaret som følger forvaltningen av milliarder av kroner fra
fellesskapets midler følger det også en klar forpliktelse til å
handle ut fra etiske og samfunnsbærende normer – og en tilsvarende
forpliktelse til å reagere når man mener at disse normene er brutt."
Komiteen stilte videre spørsmål om statsråden hadde
oppfordret NATO-land til å boikotte bedriften 3S i Grimstad. Statsråden
svarte at det ikke medførte riktighet at NATO-land har blitt oppfordret
til å boikotte bedriften 3S i Grimstad. Det fremgår videre:
"Ved enkelte anskaffelser i NATO-regi kreves det
at myndighetene i vedkommende selskaps hjemland rutinemessig utferdiger
en såkalt Nomination and Declaration of Eligibility,
for selskaper som ønsker anbudsdokumenter i den aktuelle anskaffelse.
Forsvarsdepartementet har i denne forbindelse informert anskaffende
organisasjon eller NATO-medlemsland om departementets ikke-normaliserte
forretningsforhold til Uniteam-gruppen."
I brev av 20. januar 2009 sendte komiteen oppfølgende
spørsmål til statsråden. Komiteen viste til at Uniteam etter snart
to år med et såkalt "ikke-normalisert forhold" til Forsvarsdepartementet
og utestengelse fra et enekundemarked kan være såpass svekket ved
inngangen til den generelle økonomiske krisen at gruppen ikke kan
unngå en konkurs. Komiteen spurte om Forsvarsdepartementet hadde
vurdert om det ville være til statens beste og i tråd med Regjeringens kamp
for lavest mulig arbeidsledighet å risikere konkurs før skyldspørsmålet
er avgjort.
Statsråden svarte i brev av 5. februar 2009.
Det fremgår blant annet:
"Innledningsvis finner jeg grunn til å presisere
at det ikke finnes noe "enekundemarked" for Uniteam. Det norske
forsvaret er ikke firmaets eneste kunde."
Statsråden understreker at det er uheldig hvis
det ikke-normaliserte forholdet får konsekvenser for den enkelte
arbeidstaker som ikke har vært implisert i forholdene i de berørte
selskapene.
Statsråden viser i svarbrevet til at det ikke
kreves domfellelse i forhold til straffeloven for å kunne avvise
en leverandør etter anskaffelsesreglementet. Det vises videre til
at Uniteam har en rettslig mulighet til å bringe saken inn for Klageorganet for
offentlige anskaffelser (KOFA) dersom de mener at de blir avvist
fra anbudskonkurranser på sviktende grunnlag.
Statsråden viser også til at det finnes omfattende, skriftlig,
konkret og objektivt materiale som indikerer at det kan ha funnet
sted alvorlig økonomisk kriminalitet i denne saken og at dette materialet
er oversendt påtalemyndigheten.
På spørsmål om Forsvarsdepartementet kan opplyse
om andre NATO-land faktisk avviser potensielle leverandører i enekundemarkedet
som markedet for forsvarsmateriell er, før tiltale er tatt ut og
dom er falt, svarer statsråden at det norske regelverket i stor
grad hviler på EF-retten, og at EU-landene i det vesentlige har
de samme avvisningsregler som i Norge, herunder også avvisningsregler
som hjemler avvisning før det foreligger rettskaftig dom i en straffesak.
Det fremgår at departementet ikke har opplysninger om hvordan andre
NATO-land praktiserer avvisningsbestemmelser i offentlige anskaffelser og
at det vil kreve et omfattende undersøkelsesarbeid å frembringe
en slik oversikt.
I brev av 24. mars 2009 stiller kontroll- og
konstitusjonskomiteen nye spørsmål til forsvarsministeren. Komiteen
viser til forskrift om offentlige anskaffelser § 20-12 om avvisning
på grunn av forhold ved en leveranse og ber om å få opplyst hvilke
"objektive bevis" som foreligger i saken, jf. krav i Fornyings-
og administrasjonsdepartementets veileder til reglene om offentlige
anskaffelser. Komiteen viser videre til veilederens omtale av at
det skal foretas en proporsjonalitetsvurdering og ber om å få tilsendt
den proporsjonalitetsvurderingen som er foretatt i saken.
Komiteen ber også om å få frigitt og oversendt den
delen av Dalseide II-rapporten som omhandler Uniteam.
I svarbrev av 7. april 2009 skriver statsråden:
"Komiteen ber om å få opplyst hvilke "objektive bevis"
som foreligger i den aktuelle saken. Departementet mener Uniteam
International har gitt uriktige opplysninger til Forsvarets logistikkorganisasjon
vedrørende kostnadene fra underleverandører. Uniteam International
har ved dette oppnådd en urettmessig høy fortjeneste på den aktuelle
containerleveransen, da de har brutt Forsvarets regler om profittbegrensninger
når man er i en eneleverandørsituasjon. Dette regelverket hadde
Uniteam International forpliktet seg til å overholde."
Statsråden viser til at disse forholdene kan
dokumenteres og at departementet vil komme tilbake med en nærmere
redegjørelse, herunder oversende dokumentasjon. Statsråden skriver
videre at dette skjer på bakgrunn av at Forsvarsdepartementet har
fått samtykke fra påtalemyndigheten til å fremlegge bevis i sakens
anledning, jf. brev fra Oslo statsadvokatembeter av 10. mars 2009.
Når det gjelder spørsmålet om proporsjonalitetsvurdering,
viser statsråden til at det er lagt vekt på at det foreligger et
grovt kontraktsbrudd, som etter departementets oppfatning innebærer
et klart brudd på den lojalitetsplikt som oppstilles i kontraktsforhold.
Det er vektlagt at de grovt klanderverdige handlingene er foretatt
av sentrale eiere i selskapet som også har sentrale administrative
funksjoner. Til tross for at disse handlingene har påført Forsvaret
tap i ti-millionersklassen, har ikke Uniteam tatt initiativ til
å gjøre opp for seg. Forsvarsdepartementet antar at Uniteam Internationals
handlemåte kan rammes av straffelovens bedrageribestemmelser.
Det fremgår at Forsvarsdepartementet i en normaliseringsprosess
blant annet vil vektlegge om det skjer grunnleggende endringer i
eierskapsstrukturen i Uniteam-gruppen, og om selskapet gjør opp
for seg økonomisk.
I et nytt brev til komiteen datert 28. april
2009 har statsråden redegjort nærmere for sentrale sider ved saken.
Det fremgår:
"Uniteam International AS (Uniteam) mottok i september
2003 invitasjon fra Forsvaret om å gi tilbud på kommandoplasscontainere
av typen enkel uttrekkbar (2i1) og dobbel uttrekkbar (3i1). Anskaffelsesprosedyre
var forhandlet kjøp/direkte anskaffelse i henhold til Bestemmelser
vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF). BAF oppstiller begrensninger
for hvor stor fortjeneste leverandører i en eneleverandørsituasjon
kan ta på kontrakter med Forsvaret. Alminnelige vilkår for kostnadskontroll
(blankett 5005, okt 1996) baserer seg på reglene i BAF. Vilkårene
fulgte som vedlegg til forespørselen, og inngår som en del av kontraktsvilkårene."
Det fremgår videre at Uniteam International
AS (Uniteam) sendte tilbud på forespørselen 10. oktober 2003. Tilbudet
var signert av Harald Engh, og totalprisen var 129 879 949 kroner.
Forsvaret gjennomførte en kostnadsanalyse av Uniteams
tilbud i oktober og november 2003. Uniteam oversendte 29. oktober
flere blanketter som var signert av Tommy Engh.
Kontrakt mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet
ble inngått 12. mai 2004.
Statsråden viser til at det etter Dalseide II-rapporten
var grunn til å anta at Uniteam kunne ha overfakturert Forsvaret
med et betydelig antall millioner kroner på en måte som kunne anses som
bedrageri etter straffelovens regler. Det fremgår:
"Departementet anmeldte forholdet til Romerike politidistrikt
10. april 2007. Bakgrunnen er dokumenter som viser at Uniteam innhentet
to sett innkjøpspriser fra sine vesentligste underleverandører.
Kun de tilbudene og kontraktene som viste høyest innkjøpspris ble
fremlagt for Forsvaret som dokumentasjon på Uniteams forventede
innkjøpspriser."
Statsråden viser til at det er funnet to "identiske" kontrakter
mellom Uniteam og den polske underleverandøren Anga Spolka z.o.o.
vedrørende containertypen 3i1. Det vises videre til at departementet
er kjent med en "identisk" kontrakt mellom Uniteam og Anga vedrørende
leveranser av 3i1 containere datert 7. oktober 2003 signert av Harald
Engh hvor total innkjøpspris er 1/3 av prisen i kontrakten datert
22. oktober 2003. Kontraktene har samme kontraktsnummer og henviser
til de samme daterte tekniske spesifikasjonene. Departementet er
kjent med kopi av fakturaer som viser at Uniteams faktiske innkjøpspris
på containere fra Anga er i henhold til kontrakten av 7. oktober
2003 med tilleggsavtaler.
Statsråden viser til at Uniteam i sitt tilbud
til Forsvaret opplyste at containerskallet til containertypen 2i1
ville bli kjøpt fra selskapet Unistar Shelter Systems i Kina, men
at det var Anga som faktisk leverte containerskallene på 2i1 containerne
til Uniteam. Det fremgår at departementet er kjent med en kontrakt
mellom Uniteam og Anga vedrørende leveranser av 2i1 containere datert
7. oktober 2003. Innkjøpsprisen er etter denne kontrakten 1/3 av
prisen i tilbudet fra Unistar. På bakgrunn av ovennevnte og øvrig
dokumentasjon mener departementet det er grunn til å anta at Uniteam
kan ha overfakturert Forsvaret med et betydelig antall millioner
kroner.
Det fremgår videre:
"Departementets øvrige grunnlag for avvisning av
Uniteam er Rapport til Forsvarsdepartementet vedrørende mulig overfakturering
av Forsvaret i forbindelse med leveranser av kommandoplasscontainere
fra selskapet Uniteam International AS av 1. oktober 2008. Rapporten
er utarbeidet av Advokatfirmaet G-Partner AS."
Komiteen mottok 30. april 2009 kopi av Uniteam
Holding AS brev til forsvarsministeren av samme dato, der selskapet
kommenterer fremstillingen i forsvarsministerens brev til komiteen
av 28. april 2009. Uniteam Holding AS skriver at Forsvarsdepartementet
(FD) har forhåndsdømt Uniteam og dets eiere. Det fremgår:
"Det er ingen lov eller forskrift som pålegger FD å
stenge Uniteam ute fra leveranser selv om siktelse er tatt ut. De
forskrifter FD i denne sammenheng har vist til, kan etter omstendighetene generelt
sett gi FD en rett, men ikke en plikt til å avvise tilbydere. Etterforskning
fra påtalemyndighetens side har foregått i mer enn to år, uten at
det pr. dags dato er tatt ut tiltale. Det synes derfor tydelig at
saken ikke er så enkel og klar som FD gir uttrykk for."
Selskapet viser videre til at FD gjør gjeldende
at anskaffelsesprosedyren for anbudet i september 2003 var forhandlet
kjøp, men at anbudspapirene som Uniteam måtte laste ned fra Internett
ikke sier noe om dette. Det fremgår videre:
"Hvis det er riktig som forsvarsministeren hevder
at det var en eneleverandørsituasjon hvorfor:
1. måtte Uniteam laste ned anbudet fra
Internett? Hadde det ikke vært riktigere å sendte dette direkte
til Uniteam?
2. oversatte Forsvaret alle anbudspapirer
til engelsk og anbudet kunne leveres på både engelsk og norsk? Var
ikke dette nettopp for å ta høyde for at enkelte potensielle leverandører
var utenlandske?
3. opplyses det ingen steder i anbudspapirene
at dette er en eneleverandør situasjon hvor kun en begrenset fortjeneste
er lovlig?
4. refererer anbudspapirene og etterfølgende
korrespondanse mellom FLO og Uniteam mange steder til leverandørene
i flertall? Dette skulle vel ikke FLO ha gjort om det kun hadde
Uniteam som eneste potensielle leverandør, slik de hevder?
5. krevet FLO at anbudet måtte pakkes inn
i nøytral innpakking når det ble sendt inn, slik at de som åpnet
ikke kunne identifisere hvem anbudet kom fra, før de åpnet det?
6. forsto ingen av de som arbeidet med
anbudet i Uniteam at dette var en eneleverandør avtale?
7. måtte og faktisk svarte Uniteam på anbudsforespørselen
med en fastpris og ikke med en oppgitt fortjeneste? Kostnadene på
de enkelte av elementene i leveransen fulgte med som vedlegg til
tilbudet fra Uniteam. Disse var samsvarende med anbudet som ble
vunnet året før.
De ansatte i Uniteam,
som var ansvarlig for innsendelsen av anbudet til forsvaret, hadde
ingen tidligere erfaring med utfylling av skjema 5301 som først
ble presentert i slutten av oktober. Uniteams ansatte oppfattet
dette som en proforma øvelse for at forsvarets anskaffelsesreglement
skulle overholdes. Denne øvelsen var viktig for forsvaret ikke for
Uniteam, som følge av at det var FLO som desperat ønsket en ekstremt
rask levering av utstyret.
Det var aldri, ALDRI, noen
snakk om at Uniteam skulle redusere sine priser i forbindelse med
utfyllingen av skjema 5301. Slik Uniteams ansatte oppfattet det,
skulle man spesifisere prisene sine på en annen måte enn i anbudet
ved at man delte opp prisen i direkte materialkostnader, direkte
lønn, kalkulatoriske renter med mer, men at totalprisen lå fast."
Det vises videre til at tidsfristen for å levere skjemaet
var svært kort, bare 4 dager. Det vises også til at risikoen med
prosjektet fra Uniteams side ble oppfattet som høy. Forsvaret stilte
mer enn 400 krav som Uniteam måtte bekrefte at de overholdt.
Uniteam viser i brevet blant annet til en betydelig
kommersiell risiko ved at produktene ble innkjøpt i en annen valuta
enn de ble solgt for og usikre kostnadselementer med hensyn til
råmaterialpriser på stål, aluminium og energi.
Det fremgår at da man "shaked hands" 20. oktober
2003, ble dette fra Uniteams side oppfattet som en bestilling og
at det kun var den formelle bestillingen med de siste underskriftene som
skulle gjøres. Uniteam hadde da startet produksjonen av containere
og Forsvaret forsikret at endelig underskrift kun var dager borte. Den
endelige signaturen kom først på plass 12. mai 2004, 7 måneder senere.
Det fremgår videre:
"Måten man fra Uniteams side tok høyde for risiko
og avkastningskrav var at man fikk de største underleverandørene
til å inkludere slike risikoer i sine priser. Dette gjaldt Anga
i Polen og enkelte store norske underleverandører. Dette er forklaringen
på at Uniteam presenterte kontrakter med høye priser fra underleverandører
til forsvaret. En søkte ikke å oppnå høyere fortjeneste, men en
ønsket å sikre seg den fortjenesten en mente forsvaret hadde godtatt
for dette prosjektet. Tilsvarende fortjeneste var allerede akseptert
av forsvaret ved leveransen i 2002, hvor Uniteam var betydelig rimeligere
enn alle andre konkurrenter. Risikoen måtte prises slik, fordi forsvarets
skjema ikke var tilpasset den virkelighet Uniteam faktisk levde
i. Uniteam forsøkte på denne måten å hjelpe forsvaret til å få det
de ønsket innen de frister som var nødvendige for forsvaret. Norske
forsvarsstyrker hadde sterkt behov for dette utstyret i forhold
til skarpe operasjoner utenlands.
Når det gjelder
leveransen fra Unistar spesifikt så var kontraktsrevisjonen informert
om at Uniteam eide 50 % av selskapet og at vi hadde sendt to kommandoplass
spesialister til Kina fra Norge og en fra Polen for å kunne produsere denne
kontrakten. Fabrikken måtte bygges opp fra grunnen og arbeiderne
måtte læres opp. Dette var grunnen til at de kalkulerte enhetene
fra Unistar ble veldig dyre. Nå viste det seg senere at Unistar
ikke klarte å oppnå den kvaliteten vi og det norske forsvaret krevde,
slik at produksjonen ble flyttet til Polen. Polsk produksjon ble
billigere enn den planlagte produksjonen, men slik vi forsto kontrakten
mellom forsvaret og Uniteam var det Uniteams risiko at kostnader
endret seg etter at kontrakten var signert. "
Det fremgår at Uniteam er av den oppfatning
at det var klart for FLO at Uniteam kunne ha samme margin som i
forrige anbudskonkonkurranse.
Uniteam mener det faller på sin egen urimelighet at
Uniteam reelt hadde forpliktet seg til kun å tjene 0,26 pst., slik
FD hevder, på en kontrakt med bruttoverdi ca. 122 mill. kroner,
men likevel skulle være forpliktet til å refundere opp til 10 pst.
ved eventuelle forsinkelser.
Uniteam er videre av den oppfatning at dersom FDs
tolkning og anmeldelse legges til grunn, er kontrakten inngått på
uriktige og bristende forutsetninger fra Uniteams side.
Uniteam skriver avslutningsvis:
"FD har valgt en flerårig konflikt hvor de har fremtvunget
oppsigelser og nedleggelser av en av Europas fremste og Norges eneste
containerfabrikk, 3S, hvor 38 fast ansatte i Grimstad mistet jobben.
Dette selv om selskapet overhodet ikke hadde annen tilknytning til
Uniteam enn at det fikk en eier som var siktet og anmeldt av FD. Boikott
av 3S fra FD's side ble innledet før 3S ble kjøpt av Uniteam.
FD
har gjennom sin informasjonspolitikk erklært skriftlig til Nato
og andre lands innkjøpsorganisasjoner at de har utestengt Uniteam gruppen
for leveranser til Forsvaret, uten samtidig å opplyse at selskapet
ikke er utestengt av andre departementer.
Denne saken
som handler om forståelse av dokumenter, frister og fortjenstemarginer
skulle og burde vært løst ved forhandlinger, jfr. Kontraktens § 22."
Ved brev av 7. mai 2009 oversendte forsvarsministeren
et dokument til komiteen. Det fremgår:
"Som ledd i oppfølgingen av høringen i sak Forholdet
mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet 4. mai d.å. oversendes vedlagt
brev fra Uniteam til daværende statsråd datert 9. februar 2004.
I brevet opplyser konserndirektør Harald Engh at Uniteam er eneleverandør
i forbindelse med den aktuelle anskaffelsen."
Det følger av det vedlagte brevet fra Uniteam
AS til daværende statsråd datert 9. februar 2004:
"Nærmere 200 ansatte og engasjerte i inn- og utland
er involvert i en eneleverandøravtale med FLO om leveranse av nye
kommandoplasser til nasjonale og utenlandsoperasjoner. Kontrakten er
ferdig forhandlet og ligger til godkjennelse i FD. …"
Uniteam Holding AS har i brev til komiteen av 12. mai
2009 kommentert brevet av 9. februar 2004. Det fremgår:
"Eneleverandør i dette brevet har tatt ut fra en annen
sammenheng enn som kontraktsbeskrivelse. Brevet skal sees i sammenheng
med at forsvarsdepartementet gjennomførte inntektsstopp og at Uniteam
var den eneste som kunne levere kommandoplasser som de hadde i full
produksjon og som Forsvaret trengte til skarpe oppdrag umiddelbart.
I
samme brev bekrefter Uniteam at dette var en proforma avtale med
ordlyden: "vi var informert om at saken forhåndssondert hos FD,
og at den endelige godkjenning for øvrig var en formalitet"."
Komiteen sendte 11. mai 2009 brev til statsråden,
der det ble bedt om dokumentasjon på følgende opplysning i statsråden
i brev av 28. april 2009 til kontroll- og konstitusjonskomiteen:
"Anskaffelsesprosedyre var forhandlet kjøp/direkte
anskaffelse i henhold til Bestemmelser vedrørende anskaffelser til
Forsvaret (BAF)."
Det fremgår:
"Komiteen ber om å få dokumentasjon for denne opplysningen,
i og med at Uniteam International AS viser til at de ble invitert
til å delta i et åpent anbud i forespørsel nr. 5015952, kommandoplasscontainere,
datert 15. september 2003. Uniteam International viser videre til
at anbudsforespørselen måtte lastes ned fra nettet og at den bestod
av en betydelig detaljert dokumentasjon hvor ordet "tilbydere" var
nevnt flere steder.
Komiteen ber således om dokumentasjon
for Forsvarsdepartementets påstand i brevet av 28. april d.å., gjentatt
under komiteens høring 4. mai, om at inngåelsen av kontrakten var
et forhandlet kjøp/direkte anskaffelse."
Den 15. mai 2009 mottok komiteen et nytt brev fra
statsråden. Det fremgår at hensikten med brevet er å klargjøre enkelte
forhold som ble tatt opp under høringen 4. mai 2009. Statsråden
omtaler blant annet den merkantile prosessen. Det fremgår at anskaffelsen
av kommandoplasscontainere i henhold til forespørsel av 15. september 2003,
ble foretatt etter daværende Bestemmelser for anskaffelser i Forsvaret
(BAF). Anskaffelsen var omfattet av EØS-avtalens art. 123 og derigjennom
unntatt fra lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Bakgrunnen
for dette var at kommandoplasscontainerne var å anse som krigsmateriell.
Det fremgår videre:
"I brev fra Uniteam Holding AS til meg (med kopi
til komiteen) av 30. april 2009 fremkommer det en påstand om at
den aktuelle anskaffelsen av kommandoplasscontainere startet som en
konkurranse, og deretter gikk over til å bli en direkteanskaffelse
(eneleverandørsituasjon), uten at Uniteam forstod dette. Som en
konsekvens av dette skal selskapet heller ikke ha forstått at det
forelå et krav om kostnadskontroll og at det var et krav om at virksomheten
måtte legge frem dokumentasjon for reelle kostnader. Komiteen har
også i brev av 11. mai 2009 bedt om å få dokumentert følgende opplysning
fra mitt brev til komiteen av 28. april s.å.: "Anskaffelsesprosedyre
var forhandlet kjøp/direkte anskaffelse i henhold til Bestemmelser
vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF).""
Statsråden viser til at dette fremkommer i forespørselen
av 15. september 2003.
Statsråden understreker at det er konkrete forskjeller
i de to forespørselsdokumentene i henholdsvis 2002 og 2003 som viser
at Uniteam var i en eneleverandørsituasjon i 2003, dvs. at man stod
overfor en direkteanskaffelse. Blant annet var brevet av 15. september
2003 stilet direkte til Uniteam International, samt at "Uniteam
International" var oppført som "Leverandøren" i det kontraktsutkastet
som var vedlagt forespørselen. Slik departementet oppfatter det,
viser også dokumentert korrespondanse før forespørselen ble sendt
og møtereferater i etterkant, at Uniteam forstod at man ville være
i en eneleverandørsituasjon.
Det fremgår:
"Oppsummert mener jeg at Uniteam klart burde ha forstått
at selskapet var eneleverandør av kommandoplasscontainerne til Forsvaret. Likeledes
hvilke følger dette hadde. Forholdet ble for øvrig også bekreftet
av selskapet i brev av 9. februar 2004 til daværende statsråd, der
det to ganger fremgår at selskapet er i en slik situasjon, og at
man bl.a. har vært gjennom "kontraktsrevisjoner.""
Statsråden omtaler også kontraktens ordlyd og understreker
at det i den aktuelle saken ikke er kontrakten som er omstridt i
seg selv, men prosessen som har ledet til kontraktsinngåelse. Etter statsrådens
oppfatning er det grundig dokumentert at Uniteam har gitt uriktige
opplysninger som har hatt betydning for kontraktsinngåelsen og at
en slik forretningspraksis utgjør grunnlaget for avvisning av selskapet,
både etter forskrift om offentlige anskaffelser og anskaffelsesregelverket
for Forsvaret.
Statsråden viser videre til at Uniteam under høringen
fremholdt at kommandoplasscontainerne selskapet vant konkurransen
med i 2002, var sammenliknbare med den aktuelle anskaffelsen i 2004.
Etter Forsvarsdepartementets oppfatning er dette ikke riktig. Statsråden
har i brev til FLO bedt om redegjørelse for forskjellen mellom de
ulike containertypene og relevansen av en eventuell prissammenlikning.
Det fremgår:
"Som det går frem av brevet, har FLO vurdert type
containere, deres funksjonalitet og konstruksjon, antall, forholdet
til kontrakter og kontraktstidspunkter, samt kravspesifikasjoner.
På denne bakgrunn er det FLOs oppfatning at containerne ikke kan
sammenliknes direkte. Det er også FLOs vurdering at prisen på de
først leverte containerne (2002-kontrakten) ikke uten videre kan
benyttes som grunnlag for sammenlikning med senere leveranser."
Statsråden uttaler videre:
"Etter min oppfatning har imidlertid spørsmålet om
tidligere levering av containere fra Uniteam ikke innvirkning på
hva denne saken dreier seg om. Som jeg også fremhevet under høringen,
har Uniteam, etter departementets oppfatning, urettmessig ervervet
en gevinst på leveransen iht. 2004-kontrakten, som langt overstiger
begrensningene i BAF ift. eneleverandørsituasjoner. Dette har selskapet
oppnådd ved å gi uriktige opplysninger til Forsvaret gjennom bruk
av proforma og fiktiv dokumentasjon. Ved å gi slike uriktige opplysninger
om sine reelle kostnader, forledet selskapet derfor Forsvaret til
å inngå en kontrakt på vilkår men ellers ikke ville ha akseptert
i en slik eneleverandørsituasjon."
Statsråden kommenterer også grunnlaget for avvising
av Scandinavian Shelter Systems (3S). På bakgrunn av opplysningen
fra tidligere adm. dir. Torstein Melhus i 3S under høringen om at
Harald Engh kjøpte selskapet fra dets estiske eiere vinteren 2006/2007,
og fordi Forsvarsdepartementet anmeldte Harald Engh til Romerike
politikammer 11. april 2007, mener departementet at det var grunnlag
for avvisning av 3S.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen mottok 18. mai
2009 et nytt brev fra Uniteam Holding AS der de kommenterer Forsvarsdepartementets brev
til komiteen av 15. mai 2009.
Uniteam er uenig med Forsvarsdepartementets tolkning
av egen forespørsel og mener at Forsvaret ikke kan legge til grunn
at Uniteam på det tidspunktet la den samme betydning i disse uttrykkene
som Forsvaret selv gjorde.
Uniteam stiller seg undrende til at forsvarministeren
nå orienterer om at forskrift om offentlige anskaffelser ikke kan
legges til grunn for vurderingen av den merkantile prosessen i den
aktuelle saken.
Det fremgår videre blant annet:
"FD viser til brev fra FLO av 15. september 2003
som er vedlagt kontraktutkast. Det er vanlig at FLO sender ut kontraktsutkast
til aktuelle tilbydere for å vurdere de forskjellige tilbud opp mot
hverandre overført til Forsvarets standard kontrakt. Det betyr ikke
at kontrakten er sendt kun til en. Det er ikke nevnt noe om konstnadskontroll
i dette brevet.
I referater og korrespondanse hos
Uniteam fremkommer det mye om at man regner med å få kontrakten
etc. Men dette kan ikke tas til inntekt for at man visste at man
var i en eneleverandørsituasjon hvor nye særlige bestemmelser kommer inn.
Jeg vil tro at det er ganske vanlig i forbindelse med større forespørsler/anbud/innkjøp,
at det internt hos tilbyderne forekommer en del korrespondanse.
… "
Når det gjelder hvorvidt kommandoplasscontainerne
selskapet vant konkurransen med i 2002, var sammenliknbare med den
aktuelle anskaffelsen i 2004 uttaler Uniteam:
"FD påstår at 2002 og 2004 "3i1"leveransen ikke var
samme type containere. Vi kan dokumentere med fotos, tegninger og
teknisk spesifikasjon at det var den samme type container. Kommandoplassen
ble modifisert etter Forsvarets ønske etter erfaring fra driften
med de første leverte. Det ble levert "3i1" med den første leveransen.
Det foreligger vitneavhør av FLOs representanter og annen dokumentasjon
der det fra forsvarets side kommer klart frem at de ønsket å kjøpe
fra Uniteam for materiallikhet, containere bygget på de samme prinsipper
og at de forventer seg ikke at markedsprisen har endret seg vesentlig
siden leveransen i 2002.
For øvrig; når containerne
skal sammenlignes må vi uansett sammenligne
I brev til komiteen av 20. mai 2009, viser Uniteam
Holding AS til feil informasjon fra statsråden under kontrollhøringen
4. mai når det gjelder forholdet til Siemens AS. Det fremgår:
"Statsråden skilte ikke mellom Fujitsu Siemens AS,
Simens AS og Simens Business Services AS (SBS). De to første er
fullstendige atskilte selskaper, mens SBS er datterselskap av Siemens
AS. Fujitsu Siemens og Siemens AS er begge siktet for fordelsoverføringer,
mens SBS er siktet for overfakturering. Forsvarsdepartementet har
bare opprettet et normalisert forhold til Fujitsu Siemens AS, og
dette selskapet har aldri blitt krevet for noen tilbakebetaling.
SBS AS og Siemens AS har fortsatt et ikke normalisert forhold til
forsvaret selv om det er betalt mer enn 70 millioner for at saken
skulle avsluttes fra forsvarsdepartementets side."
På bakgrunn av dette brevet sendte komiteen 25. mai
2009 brev til administrerende direktør i Siemens AS og ba om eventuelle
kommentarer til forsvarsministerens uttalelser.
I svarbrev fra Siemens AS av 27. mai 2009, vises det
til at statsråden under høringen forklarte at Forsvarsdepartementet
hadde et "normalisert" forhold til Fujitsu Siemens AS, fordi 75
mill. kroner er tilbakebetalt til Forsvaret. Ifølge Siemens AS har
Fujitsu Siemens AS aldri betalt noe som helst tilbake til Forsvaret,
og har heller ikke fått noe slikt krav rettet mot seg. Derimot har Siemens
Business Services AS (SBS AS) betalt 75 mill. kroner til Forsvaret.
Det fremgår:
"Det forholder seg med andre ord slik at de selskaper
som har "gjort opp for seg" ikke har oppnådd
noe normalisert forhold til Forsvaret. Fujitsu AS har derimot fått
erklæring om "normalisering" uten at de har ytet noe som helst. Forsvarsministerens
redegjørelse er på denne bakgrunn sterkt misvisende."
Korrespondansen i saken følger som vedlegg 1–16
til innstillingen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avholdt 4. mai
2009 en åpen kontrollhøring i saken.
De problemstillinger komiteen ønsket å få belyst under
høringen var:
Forsvarsdepartementets
"ikke-normaliserte" forhold til Uniteam innebærer i praksis full boikott
av firmaet både i Norge og i alle NATO-land. Er dette en uforsvarlig
og forhastet reaksjon på et ikke avgjort saksforhold, eller er departementets
handlemåte i samsvar med god forvaltningsskikk?
Bør det settes en tidsbegrensning for et
"ikke-normalisert" forhold?
Hva skal til for at et "ikke-normalisert"
forhold blir normalisert?
Er det hensiktsmessig med et "ikke-normalisert" forhold
som rammer alle ansatte i en bedrift, når noen få i ledelsen blir
tiltalt for kritikkverdige disposisjoner?
Hva er rommet for skjønn i § 20-12 (2)
bokstav d i forskrift om offentlige anskaffelser, der det fremgår
at oppdragsgiver kan avvise leverandører som "i sitt yrke har gjort
seg skyldig i forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende
bransje"?
Følgende ble invitert og møtte til høringen:
Forsvarsminister
Anne-Grete Strøm-Erichsen, med assisterende departementsråd Morten
Tiller og avdelingsdirektør Severin Vikanes som bisittere
Administrerende direktør i Uniteam Holding AS,
Kjell-Ivar Myrvang
Tilsattes representant i Uniteam-gruppen,
Kjell Håfsås
Tidligere administrerende direktør i Scandinavian
Shelter Systems Grimstad AS (3S), Torstein Melhus.
I tillegg inviterte komiteen leder av Klagenemnda
for offentlige anskaffelser (KOFA), advokat Bjørg Ven til høringen.
Ven meddelte i brev til komiteen at hun fant det vanskelig å delta
som en uhildet bidragsyter under høringen, fordi firmaet hun er
partner i hadde oppdrag for Forsvarsdepartementet. Hun anbefalte
isteden medlem av KOFA, professor Kai Krüger, som sa seg villig til
å representere KOFA under høringen.
Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg
til innstillingen.