Brev fra Siemens AS til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 27. mai 2009

Siemens AS har med interesse lest referatet fra den åpne høringen med statsråd Strøm Eriksen 4. mai 2009. Den informasjonen som gis knyttet til Siemens AS er i overraskende grad uriktig.

Statsråden forklarer at Forsvarsdepartementet har "normalisert" forholdet til Fujitsu Siemens AS, fordi 75 millioner kroner er tilbakebetalt til Forsvaret.

Fujitsu Siemens AS har aldri betalt noe som helst tilbake til Forsvaret, og har heller ikke fått noe slikt krav rettet mot seg. Oss bekjent har det ikke vært fremsatt noen påstand om overfakturering mot Fujitsu Siemens AS.

Fujitsu Siemens var tidligere eiet 50 % av Siemens AG, München. Siemens AS har ikke hatt noen eierandel i Fujitsu Siemens og selskapet har pr i dag intet med Siemens AS å gjøre. Selskapet heter nå Fujitsu AS.

SBS AS (Siemens Business Services AS) har derimot betalt 75 millioner kroner til Forsvaret, etter at Dalseide-utvalget hevdet i sin rapport at SBS hadde overfakturert Forsvaret.

Denne betalingen skjedde etter et ganske bastant press fra Dalseide-utvalget ved utvalgets leder Dalseide, og ble gjort, fordi det ble gitt et klart inntrykk av at dette ville føre til at saken ville avsluttes med dette og at Forsvaret ville normalisere forholdet til Siemens AS og SBS AS.

Denne forutsetningen ble brutt og SBS AS er siktet for grovt bedrageri mot Forsvaret. Saken er ennå ikke berammet.

Siemens AS skal møte i retten 8. til 19. juni i år tiltalt for korrupsjon i forbindelse med en golftur til Alicante med deltakere fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet.

Det forholder seg med andre ord slik at de selskaper som har "gjort opp for seg" ikke har oppnådd noe normalisert forhold til Forsvaret. Fujitsu AS har derimot fått erklæring om "normalisering" uten at de har ytet noe som helst. Forsvarsministerens redegjørelse er på denne bakgrunn sterkt misvisende.

Førøvrig skal bemerkes at statsråden tar det til inntekt for kvaliteten på Dalseide-utvalgets arbeid at SBS tilbakebetalte det beløpet som Dalseide-utvalget hadde kommet frem til. Denne slutningen er uholdbar.

SBS betalte det krevde beløpet i tillit til at saken skulle legges død og at forholdet mellom partene skulle fortsette som normalt. Når dette ikke skjedde, men rapporten ble oversendt Økokrim og forelegg ble utferdiget av Økokrim i samsvar med Dalseide-utvalgets beregninger, har SBS sett det som nødvendig å gå inn i beregningene som er gjort vedrørende overfakturering. Denne gjennomgangen viser at Dalseide-utvalgets beregninger er beheftet med faktiske feil og en kontraktsforståelse som etter vår oppfatning må være uriktig. Tilbakebetalingen kan på ingen måte tolkes som en aksept av Dalseides beregninger og slett ikke som noen skylderkjennelse.

Dette vil bli gjenstand for rettslig prøving, når straffesaken mot SBS AS på et senere tidspunkt skal behandles for retten.

Siemens AS ønsker også å knytte noen bemerkninger til den etterforskningsmetoden som Forsvarsministeren har initiert i denne saken, og som det ble stilt spørsmål om fra representanten Foss.

Det er ikke uvanlig at politiet og den siktede har ulike oppfatninger av et saksforhold. Det som imidlertid er forholdet i denne saken er at konklusjonene synes å være trukket før politiets uavhengige etterforskning ble iverksatt. Dette har sammenheng med den metoden som har vært brukt for å undersøke saken, og sammenblandingen av ansvarsforhold. Den kritikk som ligger implisitt i spørsmålene fra representanten Foss slutter Siemens AS seg til.

Det er rimelig at et departement vil tilrettelegge et materiale for politiet i forbindelse med en anmeldelse av mulige straffbare handlinger. I dette tilfellet har det imidlertid skjedd en "etterforskning" forut for departementets anmeldelse. Undersøkelsene har bestått i å samle og analysere dokumenter, avhøre mulige vitner og mistenkte og det er trukket konklusjoner på grunnlag av dette materialet.

Prinsippielt sett er dette samme arbeid som utføres av politiet i en etterforskning, men uten den kompetanse og metodebruk som eksklusivt ligger hos politiet. En undersøkelse utenfor politiet har ingen lovbestemt plikt til å ivareta grunnleggende rettssikkerhetsgarantier. Politiet svarer til syvende og sist overfor Riksadvokaten for sin etterforskning. De private granskere svarer ikke overfor noen.

Denne prinsippielle tilnærming er nødvendig for å forstå hvorfor etterforskningen i denne saken har vært uryddig.

Politiet mottok et materiale fra Forsvarsdepartementet og flere private aktører benyttet av Forsvarsdepartementet, bl. a. G-Partner. Politiets oppgave ble derfor å vurdere holdbarheten av en allerede gjennomført granskning. Det normale utgangspunktet for politiet er å selv undersøke de faktiske forhold og deretter selv trekke sine egne konklusjoner.

Siemens AS beklager at denne etterforskningsmetoden ikke ble benyttet ved undersøkelsen av våre forhold.

Bruk av en slik etterforskningsmetode er uheldig, uansett utfallet av straffesaken. Domstolen skal nå avgjøre om Siemens AS og SBS AS har begått straffbare handlinger og eventuelt i hvilket omfang. Vi hadde foretrukket at en slik vurdering hadde skjedd på grunnlag av en uavhengig etterforskning foretatt av politiet, og politiet alene.